Redigerer Knebukser

[[Fil:Oppdal and Nord Gudbrandsdals bunad.jpg|thumb|upright|Knebukser og lange strømper er vanlig i mange europeiske [[folkedrakt]]er, blant annet i norske [[bunad|mannsbunader]]. Bildet viser mannsbunad fra nordre [[Gudbrandsdalen]] og kvinnebunad fra [[Oppdal]]]]
'''Knebukser''' er [[bukser]] som rekker ned til like over eller under knærne.

I vestlig drakthistorie har det vært flere typer knebukser. Eksempler er knelange [[brøker]], overdådige [[pludderbukser]], vide [[ridebukser]], [[posebukser|poseforma]] [[eplenikkers]], lette [[nikkers|sportsnikkers]], <!--tynne [[tights]] i form av--> lårlange [[sykkelbukse]]r og side [[bermudashorts]]. I Norge er knebukser også kjent som [[bunad]]sbukser og ski- eller turantrekk.

==Historikk==
===De første buksene===
[[Fil:Knespenne NF.1925-0068AB.jpg|thumb|left|[[Knespenne]]r eller knespretter kom i bruk på knebukser i europeisk motedrakt i siste del av 1600-åra. Bildet viser skinnbukse fra [[Numedal]] i [[Buskerud]] med støpt knespenne i messing. Bredde 3 cm. {{byline|Anne-Lise Reinsfelt / [[Norsk Folkemuseum]], NF.1925-0068AB}}]]
<div style="float:right;clear:right;">[[Fil:Confirmationed1894page324Puk.jpg|thumb|upright|Vitsetegning fra dansk [[vittighetsblad]] [[1894]] viser en [[konfirmasjon|nykonfirmert]] ungdom som tar etter de [[voksne]]s uvaner. [[Gutt|Smågutten]] har knebukser og [[matrosdress]], den selvgode spradebassen bruker [[bukse|langbukser]] og [[skyggelue]] som de store.]]
[[Fil:Skiers in High Park 1925.jpg|thumb|upright|Kvinnelige skigåere i [[Toronto]] i Canada [[1925]] i praktiske fritidsklær, blant annet med [[eplenikkers]] og varme ullstrømper.]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-133-0703-05, Polen, Trupp deutscher Infanterie im Winter.jpg|thumb|upright|[[Wehrmacht|Tysk]] ''[[Unterfeldwebel]]'' i Polen 1941 i [[feltuniform]] med lange knebukser ([[ridebukser]]), skaftestøvler, «[[Stahlhelm|tyskerhjelm]]» og [[MP40 maskinpistol]]. [[NSDAP|Nazistenes]] bruk av ridebukser førte til at de forsvant fra militærmoten etter [[andre verdenskrig]].]]
[[Fil:John Montagu, 4th Earl of Sandwich.jpg|thumb|upright|Trange knebukser (engelsk ''breeches'' og fransk ''culottes'') var typisk europeisk herremote på 1700-tallet. Bildet viser den engelske [[John Montagu (1718)|John Montagu]] [[1783]] iført [[pudderparykk]] og uniforms-inspirert [[rokokko]]drakt med knebukser, silkestrømper, høyhælte spennesko, åpen [[livkjole]] ([[justaucorps]]), sid [[Vest (klesplagg)|vest]] og [[kalvekryss]]. Vanlig hodeplagg var [[trekantet hatt]] av svart filt.]] </div>

De europeiske knebuksene har sitt opphav i de korte og halvlange brøkene som mennene i [[middelalderen]] bar sammen med [[hoser]], det vil [[strømper]] og løse buksebein. Fra 1400-tallet til omkring år 1800 ble strømper og knebukser, som kunne forekomme i ulike varianter, en fast del av den vanlige mannsdrakta, særlig når en skulle kle seg fint og presentabelt. Trange knebukser var særlig typisk for mannsdrakta på [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]]. [[Buksesmekk]]en på disse var en brei klaff eller klapp, et tøystykke som dekket splitten og knapperaden foran og hadde to vannrette knappehull i sidene som ble knappet fast til bukselinninga. Også i norske folkedrakter var klaffebukser vanlig, enten det gjaldt korte knebukser eller langbuker. Slike buksesmekker ble avløst av gylfen i langbuksene omkring 1850. Knebuksene fikk også [[lomme|bukselommer]] i motsetning til tidligere tiders lommeløse plagg.

===''Breeches'' og ''culottes''===
På engelsk blir 1700-tallets populære knebukser ofte kalt ''breeches'', flertallsformen av ''breech'', et ord som kan bety «buksebak» og skal stamme fra det norrøne ''brok''. På fransk blir slike knebukser vanligvis kalt ''culottes'', som også opprinnelig betyr «bakstykke» og som på engelsk også kan bety «bukseskjørt». Den franskdominerte [[fektesport]]en bruker også ''culotte'' om korte fektebukser. Det norske ordet ''nikkers'' er for øvrig lånt fra den amerikanske betegnelsen ''knickers'' for dette plagget. Dette ordet er avledet av ''knickerbockers'', et kallenavn for gammeldagse, hollandske innvandrere i New York som bar slike bukser.

For å understreke inntrykket av sterk leggmuskulatur var det i den europeiske herremoten fra 1500- til inn på 1800-tallet ikke uvanlig å legge inn fyllstoff i de ettersittende strømpene eller bruke spesialforsterkede varianter som ga en muskuløs profil.<ref>[http://books.google.no/books?id=Sz_ooVnLxW0C&pg=PA110&lpg=PA110&dq=false+calves+stockings&source=bl&ots=E_xwB3Ovm7&sig=CrO24Vu8K4ZEbobpYQyidnbe-so&hl=no&sa=X&ei=aJT9UOmUNqmG4ASxr4DgBA&redir_esc=y#v=onepage&q=false%20calves%20stockings&f=false Susan Vincent: ''The Anatomy of Fashion: Dressing the Body from the Renaissance to Today'', side 110-112]</ref> Slike innlegg omtales som ''false calves'' på [[engelsk]] og ''lösvader'' på [[svensk]].<ref>[http://www.popularhistoria.se/artiklar/underkladernas-historia/ Populär historia 2008: ''Underklädernas historia'']</ref>

===Knebuksene blir umoderne===
Under [[den franske revolusjonen]] i [[1789]] kom de forfinede knebuksene til å symbolisere nettopp [[aristokrati]]et og [[overklassen]], og de opprørske franskmennene markerte derfor sine radikale samfunnsreformer i et opprør mot den gammeldagse knebuksemoten. De kalte seg ''[[sansculottes]]'', det vil si «uten knebukser», og valgte isteden å bruke langbukser, som tidligere stort sett hadde vært arbeidsplagg for bønder og sjøfolk, enten de var vide slengbukser eller trange [[pantalonger]]. Selv om den europeiske adelen og konservative besteborgere fortsatte å bruke knebukser til omkring 1820, har langbukser siden vært den vanligste buksetypen for menn. Knebukser fikk imidlertid et visst oppsving som fritidsplagg i [[mellomkrigstida]], blant annet i form av [[eplenikkers]], en [[mote]] som lenge ble beholdt i den engelske golfsporten. Inntil andre verdenskrig var det dessuten vanlig at [[gutt]]er ikke fikk langbukser før de ble [[konfirmasjon|konfirmert]], men brukte knebukser og lange strømper som beinklær.

Tidlig på 1800-tallet ble knebuksene helt erstattet av langbukser, et plagg som siden er blitt vanlig for alle menn.

===Guttebukser, mamelukker, nikkers, ride- og uniformsbukser===
[[Fil:Group of boys working in the Williamston Mill.jpg|thumb|left|Amerikanske arbeidere tidlig på 1900-tallet. Guttene har knebukser, bare bein og [[skyggelue]]r, de voksne [[langbukse]]r, sko og bredbrennede hatter.]]
Da langbuksene kom på 1800-tallet, og det etter hvert ble vanlig med egen drakt for barn, ikke vare voksenklær i liten størrelse, ble korte bukser og lange strømper et plagg forbeholdt gutter. De minste var ofte kledt i kjoleliknende barnekitler, mens litt større fikk knebukser. Guttene fikk vanligvis langbukser og [[dress]] først da de ble [[konfirmert]] og regna som voksne. Denne skikken holdt seg i Norge fram til [[mellomkrigstida]].

Selv om bukser tradisjonelt i Vesten bare har blitt båret av gutter og menn, kom sydde [[Mamelukk (klesplagg)|mamelukker]] i kvinne- og jentemoten på 1800-tallet. Det var [[underbukse]]r med side buksebein der [[blonde]]kanten var synlig under kjolekanten.

Knebukser har fra tid til også vært fritidsplagg for menn; det gjelder for eksempel ridebukser, golfbukser, klatre- og skinikkers.

Fra slutten av 1800-tallet ble knebukser populære som en ny type ride- og uniformsbukser. Buksene hadde et traktformet snitt, var vide og poseformede over lårene, men smalnet fra knærne og et stykke ned på leggen. De ble båret sammen med høye skafte- eller snørestøvler, med [[leggings]], [[gamasjer]] eller [[puttees]] (beinviklinger). Som korte langbukser ble ridebuksene kneppet eller snørt tett til beinet under kneet slik at støvlene dekket nederste del. Slike stramme uniformsbukser kalles ''spidsbukser'' på dansk, mens en litt annen type ettersittende ridebukser kalles [[jodhpurs]] på engelsk og andre språk. Vide knebukser ble brukt av armeer både i og utenfor Europa, blant annet i [[Russland]], [[Japan]] og østeuropeiske land før, under og lenge etter [[første verdenskrig]]. I [[mellomkrigstida]] og under [[andre verdenskrig]] ble imidlertid vide støvlebukser særlig forbundet med «[[brunskjortene]]», det tyske nazistpartiets gatetropper, og [[Wehrmacht|tyske soldater]] generelt. Rytterbukser og lange støvler for fotsoldater ble derfor i mange hærer etter 1945 erstattet av moderne, «angloamerikanske» feltbukser, det vil si posete langbukser, kombinert med lave støvler.

|}
<gallery heights=180 style=font-size:95%>
Fil:Ulrich3mecklenburg.jpg|Den tyske hertugen Ulrich zu Mecklenburg i [[1573]] i knebukser i form av overdådige [[pludderbukser]] der bukseforet velter ut. Buksene var mote på 1500-tallet og ble båret sammen med lange [[hoser]] eller strømper.
Fil:A-voluptuary.jpg|[[James Gillray]]s karikatur av den engelske [[Georg IV av Storbritannia|kronprins Georg, prins av Wales]] som storeter [[1792]] viser tradisjonell [[buksesmekk]] på knebukser. Slike klaffer er beholdt i noen [[bunad]]sbukser («[[klaffebrok|klaffebrøker]]») og tyske [[lederhosen]].
Fil:Dreier Plansje03 1.jpg|«Bonde fra Vinger» tegnet av [[Johan F. L. Dreier]] tidlig på 1800-tallet. Tradisjonelle norske bondedrakter var påvirket av europeisk herremote på 1700-tallet, og knebukser var vanligere enn langbukser.
File:Bundesarchiv Bild 183-1988-0107-503, Major Friedrich Hoßbach (Mitte).jpg|Mellomlange, [[posebukser|poseformede]] ridebukser og høye støvler ble uniformsmote sist på 1800-tallet. Bildet viser major [[Friedrich Hossbach]], Adolf Hitlers adjutant, og [[NSDAP|nazistiske partifeller]] i slike knebukser [[1934]].{{byline|Deutsches Bundesarchiv}}

</gallery>

==I dag==
[[Fil:Escalade crochet talon.jpg|thumb|Knebukser eller [[nikkers]] brukes som turplagg av skiløpere, jegere og fjellvandrere. Ved [[fjellklatring]] beskytter buksene knærne, men er ikke i veien for føttene.]]
Knebukser er beholdt i mange europeiske [[folkedrakt]]er, også i norske [[bunad|herrebunader]], der knebrøkene ofte er laget av tykk [[vadmel]] og utstyrt med klaff foran og skinnlapp i baken.

Knebukser i form av moderne nikkers brukes i dag ellers først og fremst som sportsplagg, for eksempel i fekting og [[ridning]], og til turbruk, både av fjellvandrere, skigåere,  jegere og klatrere. Som [[uniform]]splagg er knebukser tradisjonelt blitt båret av jegertroppene, blant annet av de tyske [[Gebirgsjäger]] som er særlig trent for aksjoner og arbeid i Alpene.

Knebukser har ofte knapper, [[Knespenne|spenner]] eller snøring for å slutte buksebeinet tett inntil beinet like under kneet.

==Se også==
* [[Nikkers]]
* [[Eplenikkers]]
* [[Kortbukser]]
* [[Knespenne]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Cite web|url=http://www.digitaltmuseum.no/search?query=knebukser&search_context=1 |title=DigitaltMuseum: Søk:  'knebukser' |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=21. mai 2012}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bukser]]
[[Kategori:Historiske klær]]