Redigerer
Klytaimnestra
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks gud |navn= Klytaimnestra |bilde= Clytemnestra1.jpg |bildetekst= Klytaimnestra etter drapet,<br /> maleri av John Collier, 1882 |trossystem=[[Gresk mytologi]] |religionssenter=[[Antikkens Hellas]] |originaltnavn= Κλυταιμνήστρα |foreldre= [[Tyndareos]] og [[Leda]] |søsken= [[Dioskurene|Kastor]], [[Helena]], [[Dioskurene|Polydevkes]] |make= [[Agamemnon]], [[Aigisthos]] |barn= [[Ifigeneia]], [[Krysotemis]], [[Elektra]], [[Orestes (mytologi)|Orestes]] |aspekt= |bosted= [[Mykene]], [[Argos]] |symboler= |tekster= [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]<br />[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]<br />[[Sofokles]]<br />[[Aiskylos]]<br />[[Evripides]] |andremytologier= }} '''Klytaimnestra''' ([[gresk]]: Κλυταιμνήστρα) var i henhold til [[gresk mytologi]] hustru av [[Agamemnon]], hersker av oldtidskongedømmet i [[Mykene]] og/eller [[Argos]]. I dramatrilogien [[Orestien|''Oresteia'']] av [[Aiskylos]] ble hun framstilt som en ''[[femme fatale]]'' (dødelig kvinne) som myrdet sin ektemann Agamemnon og den synske [[Kassandra]] som han hadde tatt som krigsbytte og frille etter [[Trojakrigen]] mens hun selv hadde en elsker i ektemannens fetter og fiende [[Aigisthos]]. I [[Homer]]s epos ''[[Odysseen]]'' er hennes rolle i Agamemnons død langt mer uklar og hennes figur er betydelig mer dempet. == Etymologi == Navnformen Κλυταιμνήστρα (''Klytaimnēstra'') er tradisjonelt framstilt som «berømt for hennes beilere». Imidlertid er denne formen en senere feillesning motivert av en feilaktig [[etymologi]]sk forbindelse med verbet μνάoμαι, «å beile».<ref name="etymonline">[http://www.etymonline.com/index.php?term=Clytaemnestra «Clytaemnestra»], ''Online Etymology Dictonary''</ref> Den opprinnelige navnformen er antatt å ha vært Κλυταιμήστρα (''Klytaimēstra''), uten ''-mn-'', og den moderne formen med ''-mn-'' opptrer ikke før på den midtre [[Østromerriket|bysantinske]] perioden.<ref name="Loebs">«Oresteia», Loebs utgave ved Alan Sommerstein, innledning, s. x, 2008.</ref> [[Aiskylos]] i en del ordspill på med navnet hennes synes å anta en etymologisk forbindelse med verbet μήδoμαι, «plan, tenke ut». Det andre elementet i navnet, ''mēstra'', er vanlig i en rekke navn som eksempelvis Diomedes, Nikomedes, og Ganymedes. Det er uttrykker ganske sikkert meningen «å være oppmerksom», «å skaffe», «å tenke ut», som går tilbake til [[urindoeuropeisk]]e rotord ''*men-'', «å tenke».<ref name="etymonline" /> Fra dette rotordet kommer en rekke greske ord, ''metron'', «å måle», ''medomai'', «å være opptatt av», ''mestor'', «rådgiver», og videre. Navnet Klytaimnestra kan således ha hatt betydningen «god rådgiver».<ref>[https://web.archive.org/web/20171107134848/http://www.metrum.org/measures/palamedes.htm Palamedes: Name] (Internet Archive)</ref> == Bakgrunn == Klytaimnestra var datter av [[Tyndareos]], konge av [[Sparta]], og [[Leda]]. I henhold til myten hadde [[Zevs]] kommet til Leda i form av en [[svane]], forført henne og gjort henne gravid. Leda frambrakte fire barn fra to egg: [[Dioskurene|Kastor]] og Klytaimnestra i det ene egget, og [[Helena]] og [[Dioskurene|Polydevkes]] i det andre. Således hadde Kastor og Klytaimnestra Tyndareos som far, mens Helena og Polydevkes hadde Zevs som far.<ref>[http://www.mythindex.com/greek-mythology/T/Tyndareus.html «Tyndareus»], ''Greek Myth Index''</ref> Agamemnon og hans bror [[Menelaos]] måtte gå i landflyktighet etter å ha drept en halvbror, og de dro til Sparta og ble tatt imot av Tyndareos. De fikk til sist gifte seg med kongens døtre: Agamemnon giftet seg med Klytaimnestra og Menelaos giftet seg med Helena. I en senere versjon, i dramatikeren [[Evripides]]' tragedie ''Ifigenia i Aulis'',<ref>[http://www.ancient-literature.com/greece_euripides_iphigenia_aulis.html «Euripides - Iphigenia at Aulis»], ''Classical Literatur''</ref> var Klytaimnestras første ektemann [[Tantalos (sønn av Broteas)|Tantalos]] (ikke til å forveksles med sin mer kjente bestefar [[Tantalos|av samme navn]])<ref>[http://www.mythindex.com/greek-mythology/T/Tantalus.html «Tantalus»], ''Greek Myth Index''</ref>, en konge av en by i [[Lydia]]. Agamemnon drepte Tantalos og hans nyfødte sønn, og tok deretter Klytaimnestra til hustru med makt.<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Beskrivelse av Hellas'', ii. 18. § 2, sammenlign iii. 22. § 4</ref> == Mytologi == [[Fil:Pierre-Narcisse Guérin - Clytemnestra and Agamemnon - WGA10974.jpg|thumb|left|''Mordet på Agamemnon'', maleri av Pierre-Narcisse Guérin, 1817.]] [[Fil:Klytaimnestra Erinyes Louvre Cp710.jpg|thumb|right|Klytaimnestra forsøker å vekke hevngudinnene mens Apollon renser sønnen, rødfigurmaleri 480–470 f.Kr., [[Louvre]] (Cp 710)]] Etter at [[Helena]] ble forført av [[Paris (mytologi)|Paris]] og tatt til [[Troja]], ba hennes ektemann [[Menelaos]] sin bror Agamemnon om hjelp til å få henne tilbake. Dette er fortellingen som danner grunnlaget for [[Homer]]s epos ''[[Iliaden]]''. De greske styrkene samlet seg i havnebyen Aulis. Mangel på vind forhindret at flåten kunne seile ut. Via en sammensvergelse som involverte både guder og varsler, kunne presten [[Kalkhas]] slå fast at vindene ville først bli medgjørlige om Agamemnon ofret sin datter [[Ifigeneia]] til gudinnen [[Artemis]]. Agamemnon overtalte Klytaimnestra til å sende datteren til havnebyen ved hjelp av løgn: hun trodde hun måtte giftes bort til helten [[Akilles]]. Da Ifigeneia kom til Aulis ble hun ofret og vindretningen endret seg. Den greske flåten seilte ut mot Troja. Da Klytaimnestra fikk vite om hva som hadde skjedd, sørget hun tungt over datteren. Trojakrigen varte i ti år. I løpet av Agamemnons lange fravær innledet Klytaimnestra en kjærlighetsaffære med [[Aigisthos]], fetter og fiende av ektemannen. Om hun ble forført eller innledet frivillig affæren er ulikt fortalt i henhold til de respektive forfatterne av myten. Sammen begynte de å planlegge hvordan de skulle få drept Agamemnon. Klytaimnestra var rasende over at han hadde drept datteren Ifigeneia i Aulis. Aigisthos hadde sett sin far [[Thyestes]] bli forrådt av Agamemnons far [[Atrevs]], og han selv hadde blitt avlet med det for øya å sørge for at hevnen ble utført.<ref>[http://www.mythindex.com/greek-mythology/A/Atreus.html «Atreus»], ''Greek Myth Index''</ref> I de eldre versjonene av fortellingen ble Agamemnon myrdet av Aigisthos rett etter at han kom tilbake fra Troja. I noen senere versjoner får han hjelp av Klytaimnestra eller hun begår selve drapet selv i sitt hjem. Den best kjente versjon er den til dramatikeren [[Aiskhylos]]: Agammemnon har kommet til sitt palass med sitt krigsbytte og frille, [[Kassandra]] fra Troja. Han ble ønsket velkommen av Klytaimnestra og gikk inn til seiersfesten mens Kassandra ble værende i stridsvognen. Klytaimnestra ventet til han var i badet, og deretter kastet et nett over ham og i denne fellen stakk hun ham ned. Vred over at Agamemnon hadde tatt med seg Kassandra hjem er blitt oppført som den andre årsak til at Klytaimnestra hadde nag mot ektemannen. Da Kassandra var synsk visste hun at hun var kommet til Mykene for å dø, og Klytaimnestra og Aigisthos sørget for at spådommen gikk i oppfyllelse.<ref>''Greske tragediar'', oversatt med innledning av Eirik Vandvik, Det Norske Samlaget, 1975. Handlingen til drapet er i det første dramaet, ''Agamemnon'', s. 7-57</ref> Etter mordene erstattet Aigisthos den døde Agamemnon som konge og hersket i sju år med Klytaimnestra som dronning. I en del tradisjoner fikk de tre barn: sønnen [[Aletes (mytologi)|Aletes]], og døtrene Erigone og Helena. Etter disse sju årene kom Klytaimnestras sønn [[Orestes (mytologi)|Orestes]] med Agamemnon tilbake, og i en sammensvergelse med søsteren [[Elektra]] fikk de drept moren sammen med Helena som var et barn. Derimot vokste Aletes og Erigone i [[Mykene]], men da Aletes var blitt voksen rekker han ikke å ta hevn ved at Orestes drepte halvbroren og tok tronen. == I kunsten == * Klytaimnestra er en av de fremste figurene i [[Aiskhylos]]' dramatrilogi ''[[Orestien|Oresteia]]'', og er sentral i handlingen i alle tre dramaene. Hun myrder Agamemnon i det første stykket, og ble selv myrdet i det andre, og hennes død fører til rettssaken til Orestes hvor han frikjennes for moderdrap av en jury av [[Athene]] og 11 athenere i det siste stykket. * [[Sofokles]] skrev dramaet [[Elektra (Sofokles)|Elektra]] om drapet på Agamemnon og hevnen fra Orestes og Elektra * [[Evripides]] skrev også et drama ved navn [[Elektra (Evripides)|Elektra]] omtrent på samme tid som Sofokles (rundt 410 f.Kr) * Klytaimnestra har en rolle i [[Richard Strauss]]' opera Elektra (1909) * Den amerikanske koreografen for moderne dans, Martha Graham, skapte en ballett for to timer kalt ''Clytemnestra'' (1958) * Dramatikeren og skuespilleren [[Corey Allen]] har omformet Aiskhylos' første verk og døpte det om til ''Clytemnestra''.<ref>[http://www.nytimes.com/2010/07/01/arts/01allen.html?_r=0 «Corey Allen, Actor and Director, Dies at 75»], ''New York Times''</ref> * Fortellingen har også blitt adoptert som opera; sørafrikanske [[Cromwell Everson]] skrev den første opera på [[afrikaans]], ''Klutaimnestra'', i [[1967]]. Den var i fire akter og hadde premiere den 7. november 1967 i [[Worcester (Western Cape)]] i [[Sør-Afrika]]. * [[Rhian Samuel]] komponerte i 1994 stykke for stemme og ensemble som tilpasset Aiskhylos' verk fra Klytaimnestras synsvinkel. * [[John Eaton]] komponerte en opera i en akt kalt ''The Cry of Clytemnestra'' som gjenfortalte handlingene som konkluderte med hennes drap på Agamemnon. * Klytaimnestra er også en figur i [[Jean-Paul Sartre]]s drama fra 1943, ''Les Mouches'' (Fluene). == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [http://www.rwaag.org/clytem Clytemnestra; The Role of Women in the Art of Ancient Greece] {{Wayback|url=http://www.rwaag.org/clytem |date=20141110212353 }} {{Gresk mytologi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Greske mytologiske kvinner]] [[Kategori:Den trojanske krig]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Gresk mytologi
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks gud
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:InfoboxImage
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon