Redigerer Klostergata 8 (Moss)

{{Infoboks bygning
| adresse=Klostergata 8
| kommune=Moss
| bygget=1850
| formål=Bolig
| etasjer=3
}}
'''Klostergata 8''' er en bolig i [[Klostergata (Moss)|Klostergata]] i [[Moss]]. Huset ble brukt som [[slakterbolig]] på 1800- og 1900-tallet. Huset er vernet etter [[plan- og bygningsloven]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/231636|tittel=Kulturminnesøk|besøksdato=2019-09-24|etternavn=Kulturminnesøk|språk=nb|verk=www.kulturminnesok.no}}</ref> Huset ble bygget rundt 1850-tallet og ligger ved siden av [[Klostergata 8A (Moss)]] som ble trolig bygget rundt 1930-tallet. Dette bekreftes av den [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalistiske arkitekturen]]. Adressene ble adskilt i 1960 <ref>Arkivverket Østfold fylke, Moss Grunnboksblad (1935-1993)</ref>.

== Historie om Klostergata ==
Klostergata var en del av [[riksvei 1]] fra Oslo mot Svinesund fram til 1957<ref>{{Kilde www|url=https://www.riksvei.no/riksvei1.htm|tittel=Riksvei 1|besøksdato=2019-09-24|verk=www.riksvei.no}}</ref>. På grunn av riksveien var gaten et viktig handelsområde for reisende og kjøpmenn, men før de fikk komme inn i gaten måtte de innom et konsumpsjonshus for å betale konsumpsjonsskatt. Konsumpsjonshuset ble beslaglagt i 1928 <ref>https://www.mosshistorielag.no/images/Strandsitteren/pdf/ss2018nr1.pdf</ref>. 

Etter 1882 skiftet gaten navn fra "Radet" til "Klostergaden". Noen år senere ble navnet på gaten fornorsket til "Klostergaten", og i 1907 fikk gaten modernisert navnet til "Klostergata"<ref>Vogt, Jørgen Herman (1946) ''Fra småbylivet i mos''. s. 167–69.</ref> <ref>Vogt, Jørgen Herman (1970). ''Moss som den var''. s. 96–97.</ref>. På samme tid hadde [[Industrialiseringen i Norge|industrialiseringen]] begynt å ta form i Norge<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/teknologi-og-okonomi/1504-norge-blir-et-industriland.html|tittel=Norge blir et industriland - Norgeshistorie|besøksdato=2019-09-24|fornavn=Om|etternavn=Norgeshistorie.no|fornavn2=konservering og historie (IAKH) ved UiO|etternavn2=Institutt for arkeologi|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no}}</ref>. Befolkningsveksten førte til en ressurskrise, som gjorde at folk flyttet fra gård til byen for å skaffe seg jobb. Dette kalles for [[urbanisering]]. Klasseskillene ble enda tydeligere, og en kunne lett se forskjellen mellom en fabrikkeier og [[industriarbeider]]. I tillegg dukket det opp flere [[Handverker|håndverkere]] på grunn av handelspolitikken som Stortinget vedtok i 1850. Dette gjorde at hvem som helst kunne bli en håndverker.<ref>{{Kilde bok|tittel=Historie Vg 3|etternavn=Libæk, Stenersen, Sveen & Aastad|fornavn=Ivar, Øivind, Asle & Svein A.|utgiver=Cappelen|år=2008|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=53|sider=|kapittel=2|sitat=}}</ref> Behovet for håndverkere var stort, nettopp fordi arbeidsplassene trengte folk som kunne reparere maskiner i tillegg til at skadene etter brannen var store. Klostergaten ble kalt for en håndverksgate, fordi det bodde så mange håndverkere der. Noen av håndverkene i byen var blant annet slaktermester som G.A Pedersen og Martinius Andresen var. I tillegg var [[Peterson (firma)|Cellulosen, Peterson]] et populært arbeidssted for cellulosearbeiderne i gaten<ref>https://www.mosshistorielag.no/images/Strandsitteren/pdf/ss2018nr1.pdf</ref>.

Fram til bybrannen i 1881<ref>https://www.mosshistorielag.no/images/Strandsitteren/pdf/ss2018nr1.pdf</ref> var det et stort antall gårder i Klostergaten. Det foregikk en bybrann i 1858 også, men det var ikke like destruktiv. En av konsekvensene fra bybrannen var innføringen av [[murtvang]]<ref>https://www.mosshistorielag.no/images/Strandsitteren/pdf/ss2018nr1.pdf</ref>, hvor folk ble tvunget til å bygge hus i mur dersom det skulle oppstå en brann igjen. De nye murhusene ble kalt "herskapshus" og var både effektive og eksklusive. Det var fortsatt akseptabelt å bygge trehus utenfor murtvangsområdet, men disse husene var ikke like effektive og eksklusive<ref>https://www.mosshistorielag.no/images/Strandsitteren/pdf/ss2018nr1.pdf</ref>.  

== Byggestil ==
Klostergata 8 er en bygning i [[Klassisistisk arkitektur|klassisistisk]] stil<ref>Østfold fylkes Billedarkiv (2000.014-174)</ref>, som ble bygd omtrent i 1850. Byggestilen er [[empire]], og på den stilestetiske siden har den veldig lite [[Dekorasjon|dekor]] og betegnes som ren. Som den empiriske stilen viser, er dette huset bygd og eid av vanlig beboere.

Bygningsformen er lav, den inneholder firefagsvindu hvor det er mulig å åpne opp alle fire vinduer<ref>Østfold fylkes Billedarkiv (2000.014-174)</ref>, og med et [[saltak]] som har profileringer ut og inn i lista langs taklista. Dette er et kjennetegn på [[Klassisistisk arkitektur|klassisistisk]] arkitektur.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stavanger.kommune.no/bolig-og-bygg/byantikvaren/hvilken-stil-er-mitt-hus/|tittel=Hvilken stil er mitt hus? {{!}} Stavanger kommune|besøksdato=2019-09-23|etternavn=Oppdatert: 16.05.2018|språk=no|verk=www.stavanger.kommune.no}}</ref> På siden av taket er veggen bygget opp høyere, grunnen til dette er antakelig murtvang som ble innført i de sentrale delene av byen Moss, for å hindre flere store bybranner etter de i 1858 og i 1881.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mosshistorielag.no/strandsitteren/artikler/687-klostergata-som-en-handsverksgate-i-1891|tittel=Klostergata som en «håndsverksgate» i 1891.|besøksdato=2019-09-23|verk=www.mosshistorielag.no}}</ref>

Huset er en klassisk murbygning, som har en [[murpuss]] på utsiden og bunnen. Denne er lagd av stein. Under første etasje er det en kjeller, og på steinbunnen fantes det opprinnelig små vinduer<ref>Østfold fylkes Billedarkiv (2000.014-174)</ref>. Vinduene er [http://kunsthistorie.com/fagwiki/Bue kurvhankbue]-formet, en klassisk form fra den empiriske stilen. Man kan se at de har vart siden bygningen ble bygget, fordi det ikke er noe endringer på pussen.

== Beboere ==
Det var mange som bodde i Klostergata 8. Begge husene på tomten hadde flere [[Leilighet|leiligheter]]<ref>{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/83129/11?indexing=|tittel=Skanna materiale: SAO, Norges brannkasse, branntakster Moss, F/Fa/L0016: Branntakstprotokoll, 1932-1942 - Skanna arkiver - Arkivverket|besøksdato=2019-09-22|verk=media.digitalarkivet.no}}</ref>, og derfor mange beboere samtidig. Den første eieren av huset var Martinius Andresen (f. 1840, Moss)<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053252006057|tittel=001 Martinius Andresen - 0413 Klostergate 8 - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1885 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet|besøksdato=2019-09-10|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref>. Han var én av byens to slaktere, og senere også slaktermester. Ifølge Folketellingene i 1885 og 1910<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036336009593|tittel=001 Martinius Andresen - 01 - 0015 Klostergate 8 - 009 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet|besøksdato=2019-09-10|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref> eide Andresen huset i hvert fall mellom årene 1885 og 1910. Han solgte eiendommen videre til G.A. Pedersen i 1911 for kr. 14&nbsp;000,-. Den nye eieren var også slakter, og drev en slakterforretning i Kongens gate 33a<ref>{{Kilde bok|tittel=Moss bys historie (1880-1990)|etternavn=Ringdal|fornavn=N.J.|utgiver=Engers boktrykkeri A/S|år=1994|isbn=|utgivelsessted=Otta|side=104|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>.

Da han døde i 1953, tok hans kone Johanne Pedersen over huset. Et skjøte fra 23. desember 1959 viser at enken solgte det videre til Gudrun Vadla som bodde i Skoggata 14 for 80&nbsp;000,-<ref>Arkivverket Østfold fylke, Moss Grunnboksblad (1935-1993)</ref>.

Andre beboere i Klostergata 8:

* Maren Andreasdatter (f.1847) var tjenestepike<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053252006066|tittel=010 Maren Andreasdatter - 0413 Klostergate 8 - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1885 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet|besøksdato=2019-09-27|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref>
* Bertran Julius Johansen (f. 1853) var skomager<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053252006075|tittel=019 Bertran Julius Johansen - 0413 Klostergate 8 - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1885 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet|besøksdato=2019-09-27|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref>
* Josefine Amalie Hansdatter (f. 1856) var vaskekone<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053252006082|tittel=026 Josefine Amalie Hansdatter - 0413 Klostergate 8 - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1885 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet|besøksdato=2019-09-27|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref>
* Harald Andresen (f. 23.01.1876) var betjener i Colonial-butikken<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036336009594|tittel=002 Harald Andresen - 01 - 0015 Klostergate 8 - 009 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet|besøksdato=2019-09-27|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref>
* Caroline Olsen (f. 30.08.1858) var husbestyrerinne<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036336009595|tittel=003 Caroline Olsen - 01 - 0015 Klostergate 8 - 009 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet|besøksdato=2019-09-27|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref>

== Se også ==
* [[Klostergata 8A (Moss)]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Moss]]
[[Kategori:Kulturminner i Moss]]
[[Kategori:Klostergata (Moss)]]