Redigerer Klostergarden (Utstein)

[[Fil:Utstein gard.jpg|thumb|Utstein Gard {{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Utstein gard .2.jpg|thumb|Nærbilde av husene med klosteret i bakgrunnen {{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
'''Klostergarden''' har sitt utspring i '''Utstein Gard''' på Klosterøy i [[Rogaland]], [[Norge]]. [[Utstein kloster]], Norges eneste bevarte middelalderkloster, ligger plassert midt inne på garden.

Anders Schanche Rettedal og hans kone eier og driver Utstein Gard. De overtok garden 1. januar 2012 som ellevte generasjon.

== Historie ==
Navnet Utstein skriver seg opprinnelig fra et lite skjær vest for Klosterøy, hvor garden og klosteret ligger. Utstein opptrer i historiske kilder som kongsgård alt på 800-tallet. Stedet blir omtalt i Snorres saga om Harald Hårfagre; i [[Haraldskvedet|Haraldskvadet]] fortalt av [[Torbjørn Hornkløve]]: «Dei freista den framdjerve, han som flugt deim lærde, herren yvi austmenn, som bur paa Utstein». [[Slaget i Hafrsfjord|Historikerne]] heller mot at Vestlandet var utgangspunkt for rikssamlingen av Norge, datert til 872. 

Bygningene og området har opp igjennom tidene blitt brukt allsidig og har vært både høvdingesete, kongsgård for blant annet [[Harald Hårfagre]], kloster og herregård. Selve klosteret ble oppført rundt år 1200. Klosteret var et maktsentrum og store gardparter over hele Rogaland soknet inn til Utstein. 

Utstein har vært slektsgård siden 1700 (i slekten Frimann, [[Johan Garmann (1717-1768)|Garmann]], Schanche og Rettedal). Klosteret fungerte som våningshus for garden helt frem til 1933. Det er på denne historiske grunnen matproduksjonen fra Utstein Gard skjer i dag.

== Matproduksjon ==
Gården er på 1740 mål, av dette er 400 dyrket areal. Bruket er i aktiv drift med rundt 500 vinterfôrede sau og 1400 slaktegris, inkludert utegående gris, samt 30 ammekyr. Lammene og kyrne beiter i det særegne kulturlandskapet rundt klosteret. Landskapet er preget av mange hundre års beitebruk og at folk har dyrket jorden enda lenger. Åpne flater omkranset av karakteristiske steingjerder har gitt et typisk, historisk kystlandskap.

== Fredet kulturmiljø ==
Garden ble fredet i 1999 under kulturminneloven som Utstein [[kulturmiljø]]. Det fredede området dekker totalt et areal på om lag 2500 dekar og omfatter hele garden, Klostervågen og Fjøløysundet, samt en sone på inntil 220 meter fra land i sjøen utenfor. Formålet med fredingen var å sikre og ivareta det særpregede kulturmiljøet og beitemarkene på Utstein. Det sies i forskriften om fredringen at dette området har særlig nasjonal verdi med de kulturhistoriske, landskaps- og landbruksmessige elementene som gir området særpreg. På garden er det også et gardsutsalg i et renovert sjøhus fra 1850-1859. Sjøhuset ble nominert til EU Mies Award - en pris for samtidsarkitektur - i 2019. 

== Litteratur ==
* Schanche,  Eilert G.: ''[http://slekt1.com/nb/bygdeboker-i-norge-ny?sobi2Task=sobi2Details&catid=387&sobi2Id=4075 Utstein kloster, Livet på den gamle Slektsgården]{{Død lenke|dato=July 2018 |bot=InternetArchiveBot }}'' 1973
* Rennesøy kommune, Rogaland: ''[http://www.lovdata.no/for/lf/mv/xv-19991217-1452.html Forskrift om freding av Utstein kulturmiljø]''
* Utstein Kloster og Klosterøyas historie, Eldbjørg Haug m.fl. 2005. 

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.klostergarden.no Klostergarden]
* [https://web.archive.org/web/20110417121139/http://www.miljostatus.no/no/Tema/Kulturminner/Kulturmiljoer/Fredete-kulturmiljoer/Utstein/Fredningssaken/ Fredningsaken]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Rogaland]]
[[Kategori:Byggverk i Stavanger]]
[[Kategori:Fredede kulturmiljøer]]