Redigerer Klokketårn

[[Fil:Hinna kirkested.jpg|thumb|Klokketårnet ved [[Hinna gravlund]] i Stavanger.{{byline|Jarle Vines}}]]
[[Fil:Fotograf Morten Lauveng Storurmaker Erik Magnus Mørk (8 of 50).jpg|miniatyr|[[Storurmaker]] Erik Magnus Mørk under arbeid i klokketårnet på [[Uranienborg kirke]] i Oslo.]]
Et '''klokketårn''' er et [[tårn]]oppbygg som rommer ei eller flere støpte [[klokke (for å lage lyd)|klokker]] til å ringe med, ofte i forbindelse med mer eller mindre [[religion|religiøse]] [[seremoni]]er, som for eksempel [[gudstjeneste]], [[dåp]], [[konfirmasjon]], [[bryllup]], [[begravelse]] med mer. Klokketårn og [[kirketårn]] er imidlertid ikke det samme, siden et kirketårn er et hvilkensomhelst tårnoppbygg som reises i direkte tilknytning til et kirkebygg, enten det har klokker til å ringe med eller ikke. En klokketårn, på sin side, trenger ikke å ha noen religiøs tilknytning.

I noen tilfeller kan klokketårn ha mekaniske urverk som viser tiden på ei urskive utvendig på tårnet og ringer med klokker til bestemte tider av døgnet, som for eksempel det verdenskjente klokketårnet [[Big Ben]] i [[London]] gjør. Denne typen klokketårnene er gjerne ikke av religiøs karakter. Formen på klokketårn kan variere. Mest vanlig er kvadratisk tårnoppbygg som ender i ei klokkestue med tak over, på [[kirke]]r og lignende ofte også med høy hjelm og spir med kule og [[vindfløy]].

Klokkene sitter gjerne montert i en [[klokkestol]] i et eget lite rom, typisk kalt '''klokkestue''', høyt oppe i klokketårnet. Rommet har gjerne glugger som kan åpnes, såkalte '''lydglugger''', for å slippe ut lyden fra klokkene. Ofte er det lydglugger i alle retninger, men ikke bestandig. [[Tuft kirke]] i [[Hvittingfoss]] har for eksempel lydglugger i kun tre retninger. Klokkene støper for å gi god klang og kalles ofte [[kirkeklokke]]r, fordi nesten alle kirker bruker sånne klokker. Mange [[kirkesamfunn]] har til og med egne folk ansatt for å ringe med klokkene til spesielle begivenheter. Disse ansatte kalles [[klokker]]e, selv om selve ringeprosessen for en stor del har blitt automatisert i våre dager. I kirkene henger det som regel én, to eller tre sånne støpte klokker, men det kan også være flere. I [[Kongsberg kirke]] er klokkestua bestyrket med et klokkespill og har mange flere klokker, noe man også finner i en enda mer avansert variant ved [[Nidarosdomen]]. Også i [[Oslo rådhus]] er det ene tårnet bestyrket med et svært avansert klokkespill, og tårnet har utvendig urskive som viser tiden, på framsiden ut mot havneområdet ved [[Aker brygge]]. Det samme gjelder for [[Bærum rådhus]].

== Se også ==
* [[Klokkestøper]]
* [[Olsen Nauen Klokkestøperi]]
* [[Whitechapel klokkestøperi]]
* [[Beffroi]] 
* [[Klokketårnene i Belgia og Frankrike]]

==Litteratur==
*Ahlstrand, Jan Torsten.; ''Arkitekturtermer''. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkitektoniske former]]
[[Kategori:Tårn]]
[[Kategori:Klokker]]