Redigerer Klinga

{{koord|64|24|33|N|11|28|41|E|type:city|vis=tittel}}
[[Fil:Bangsund1.jpg|miniatyr|Tettstedet [[Bangsund]] var administrasjonssenter i Klinga kommune.]]
'''Klinga''' er en tidligere [[kommune]] i tidligere [[Nord-Trøndelag]], etablert i 1891 ved utskilling fra [[Vemundvik]]. Den er siden 1964 en del av [[Namsos]] kommune.

Vemundvik kommune ble opprettet ved innføring av formannskapslovene i 1837. I 1846 ble Namsos utskilt, og i 1891 ble Klinga utskilt som egen kommune.<ref name="DJ">Dag Juvkam [http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf ''Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen''] Statistisk sentralbyrå, 1999. (Rapport 99/13). ISBN 82-537-4684-9</ref> Grensen mellom Vemundvik og Klinga er [[Namsen]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1958 | forfatter = Haakon Storøy | artikkel = Klinga |tittel = Norges bebyggelse : Nordlige seksjon Herredsbindet for Nord-Trøndelag Nordre del | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk faglitteratur | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224040 | side = 512 }} </ref> [[Bangsund]] var administrasjonssted i kommunen. Klinga, [[Vemundvik]], [[Namsos]], deler av [[Otterøy]] og Finnangerodden i [[Fosnes]] ble fra [[1964]] slått sammen til Namsos kommune.<ref name="DJ"/> 

== Folk og areal ==
[[Fil:Klinga kirke januar 2018 02.jpg|miniatyr|[[Klinga kirke]].]]
Klinga hadde et areal på 353 km²<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Krekling, Sigurd (1903-1975) | utgivelsesår = 1965 | tittel = Klinga kommune: 1891-1963 | utgivelsessted = Namsos | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081508263 | side = }}</ref>

I 1891 var det 1&nbsp;099 innbyggere i Klinga. Ved tellingen i [[1946]] hadde folkemengden økt til 2&nbsp;143, og ved siste telling (1960) før sammenslutningen til storkommunen Namsos, var folketallet på 2&nbsp;143. 

I [[1960]] var de dominerende næringer industri, jordbruk og skogbruk. Mange hadde fortsatt sitt arbeid i trelastindustrien på [[Bangdalsbruket]], [[Spillumsbruket]] og sagbrukene i Namsos. Men selv om Klinga i hovedsak var en jord- og skogbrukskommune, var det mange ansatte også i bygg- og anlegg, varehandel og transport. Mange hadde sitt arbeid i nabokommunen Namsos.

== Kommunehistorie ==
Sitt første møte holdt Klinga herredsstyre på skolestedet Klingenberg. I [[1896]] ble den nye kirkestua ved Klinga kirke tatt i bruk som møtested. Kommunale kontorer var ofte hjemme hos de enkelte tillits- og tjenestemenn, og derfor spredt over hele bygda. I [[1920]] blir det innredet et par kontorer i kommunens brygge på Bangsund. Den ble solgt i [[1949]], og pengene gikk til ny aldersheim. 

En ominnredet offisers- og kjøkkenbrakke som tyskerne hadde etterlatt seg på Bangsund, ble tatt i bruk som nytt kontorlokale. Denne var i bruk resten av kommunens levetid. Kommunen hadde i sin 72-årige historie 10 ordførere. Den første var Halvdan Romstad. Den siste var Alf Derås. 

Det var 6 skolekretser i Klinga for småskolen. Det var Spillum, Klingen, Bangdalen, Selnes, Bangsund og Fjær. Småskolen var i den første tiden omgangsskole. Storskolen besto av en krets for hele kommunen med fast skolested på Klingenberg. Etter hvert ble det også faste skolesteder i småskolen. Spillum krets fikk sitt skolehus omkring 1900. Det var Spillumsbrukets gamle forsamlingslokale som ble kjøpt og flyttet. Bangsund fikk sitt skolehus i 1902. Fjær fikk eget skolehus like etter. Bangdalen fulgte i 1917. 

Bedre kommunikasjonsmuligheter og endrede elevtall førte etter hvert til sentralisering. I 1924 var det to skolekretser for storskolen, Klingenberg og Bangsund. Før og etter andre verdenskrig var det stor strid om det fortsatt skulle være to skolekretser og to sentrale skolesteder. Aktuelle steder var Spillum og Bangsund. Striden gikk fram til 1953 da departementet bestemte at alle kretser i Klinga skulle sammenslås til en krets. Spørsmålet om skolested sto fortsatt åpent. Stedsvalget var det også stor strid om og ble først avgjort i 1954. Bangsund ble valgt. Ny sentralskole ble bygget og den ble innviet i 1959. Bangsund er fortsatt sentralskole for Klinga etter sammenslåingen til storkommunen Namsos.

==Kommunikasjon==
I 1891 var forbindelsen til nabokommunene meget dårlig. Sørover til Namdalseid manglet vegforbindelse. Det samme gjaldt forbindelsen til Namsos. Båtforbindelse var eneste mulighet. I Lyngenfjorden var det mulig båtforbindelse mellom Rødhammer i [[Namdalseid]], Bangsund og Namsos. Til [[Overhalla]] var det også elendig vegforbindelse. Utbyggingen av hovedveier gjennom bygda gikk tregt, og først i 1908 ble det bygget bruer over ferjestedene på Bangsund over [[Bongna]] og Bangsundstrømmen. I 1922 kom så den viktige [[Namsbrua]] slik at trafikken mellom Namsos og Klinga kunne skje uavhengig av den usikre ferjeforbindelsen ved Strømhylla. I [[1928]] tok staten over vegvedlikeholdet på hovedvegene og etter hvert ble vegforbindelsen sørover til Namdalseid og østover til Overhalla bedre. Det måtte forøvrig konsesjon til for å kjøre bil på kommunale veger. I [[1919]] hadde bare Bangdalsbruket og Marius Arntsen slik tillatelse. Først i [[1933]] ble det gitt alminnelig tillatelse til rutebiltrafikk på sørsiden av [[Namsen]].

== Se også ==
* [[Liste over ordførere i Klinga]]
* [[Klinga kirke]] fra 1866

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Namsos' historie]]
[[Kategori:Tidligere kommuner i Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Bygder og grender i Trøndelag]]
[[Kategori:Norske kommuner etablert i 1891]]
[[Kategori:Kommuner opphørt i 1964]]
[[Kategori:Bosetninger i Namsos]]