Redigerer Klimapolitikk

[[Fil:Climate camp drax.jpg|thumb|Britisk kampanjegruppe «Camp for Climate Action» ved [[Drax kraftverk]], 2006. Kraftstasjonen er den største i Storbritannia og slapp totalt ut ca. 22 300 000 tonn med [[karbondioksid|CO<sub>2</sub>]] i 2008.<ref>[http://ec.europa.eu/environment/climat/emission/pdf/public_citl_apr2008.xls EU – liste over CO<sub>2</sub>-utslipp per installasjon], [[Europakommisjonen]]</ref>]]

'''Klimapolitikk''' er politiske tiltak for å motvirke menneskeskapte [[klimaendring]]er, særlig [[global oppvarming]], samt redusere skadevirkningene av slike endringer. I henhold til [[Norges regjering|den norske regjering]] er «klimaendringene er en av vår tids største politiske utfordringer. Alle land må bidra med reduksjoner i utslippene for å begrense de menneskeskapte klimaendringene.»<ref name="Regjeringen"> [[Regjeringen.no]]: [http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/stoltenberg-ii/de_store_oppgavene/ansvar-for-klima.html?id=446708 ''Forpliktende klimapolitikk'']</ref> Klimapolitikk involverer ikke bare politiske avgjørelser på lokal og nasjonalt plan, men også forskningsaktivitet, korporativ lobbyvirksomhet, finansiering og kampanjer av og fra interesseorganisasjoner som miljøorganisasjoner og blant annet olje- og kullindustrien,<ref>Vidal, John (30. mars 2010): [http://www.guardian.co.uk/environment/2010/mar/30/us-oil-donated-millions-climate-sceptics «US oil company donated millions to climate sceptic groups, says Greenpeace»], ''[[The Guardian]]''</ref> som har til hensikt å påvirke politiske beslutninger og lovgivning verden over. Dette har på sin side ført til politisk debatt om det [[vitenskap]]elige grunnlaget for global oppvarming og menneskeskapte klimaendringer. For [[Norge]] har den norske regjeringen slått fast at Norge vil være et foregangsland i miljøpolitikken og derfor arbeide for en mer omfattende og ambisiøs internasjonal [[Klimakonvensjonen|klimaavtale]] som skal etterfølge [[Kyotoavtalen]].<ref name="Regjeringen"/>

I sin enkelhet betegner klimapolitikk aktiviteter og tiltak på politisk plan, som har som mål å få registrert og dokumentert en eventuell global oppvarming og tempoet denne skjer i. I tillegg finne ut hva som skjer med klimaet, da menneskeskapt aktivitet gir bidrag til at jordens gjennomsnittstemperatur stiger med noen grader celsius. Dessuten ved rimelig grad av politikerkonsensus anbefale målsettinger som kan minske den menneskeskapte påvirkningen.

Det viktigste vitenskapelige grunnlaget for internasjonal klimapolitikk er rapportene fra [[FNs klimapanel]]. Klimapanelet består av forskere som har klima som spesialitet. Det forventes å komme fram til resultater og anbefalinger som kan brukes til å utforme praktiske tiltak. Per 2010 har en konstatert at  CO<sub>2</sub>-utslippene gir grunn til bekymring, og bør møtes med dempende tiltak. Det er utformet modeller og statistikker som viser scenarier om hva som kan skje hvis utslippene fortsetter i økende tempo.

I den internasjonal klimapolitikken er det følgelig lagt stor innsats i å forhandle om forpliktende avtaler mellom stater.Ett av virkemidlene er handel med CO<sub>2</sub>-kvoter også kalt [[klimakvoter]]. 

[[Fil:Norges CO2-utslipp.png|thumb|360px|Årlige norske utslipp av [[karbondioksid]] etter opphav. Utslippsmengden er angitt i megatonn karbon per år. Se [[:Bilde:CO2-src.png|her]] for en tilsvarende oversikt over de globale CO<sub>2</sub>-utslippene.]]På nasjonalt plan har klimapolitikken for det meste handlet om hvordan de internasjonale målene om reduksjon av [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>)- og [[Klorfluorkarbon|KFK]]-utslipp kan oppnås.
Et sentralt tema her er erstatning av [[fossilt brensel]] i [[industri]], [[transport]] og husholdninger med [[fornybar energi|fornybare energikilder]] og [[ENØK|energiøkonomisering]]. I mindre grad er fjerning av CO<sub>2</sub> og en bedre forvaltning av karbonressurser i form av petroleum og skog satt i sammenheng med klimapolitikk.

Det fins flere holdninger i klimapolitikken.

Den mest utbredte holdningen i Europa er at utslippene av drivhusgasser, fremfor alt [[karbondioksid]], bør reduseres for å unngå en for sterk oppvarming av jordens klima.{{tr}}
Enkelte lands regjeringer &ndash; samt enkelte politiske grupperinger i mange land &ndash; går derimot inn for en passiv klimapolitikk, dvs. at de ikke vil sette i verk noen klimapolitiske tiltak. Dette gjelder i første rekke USA, med støtte spesielt fra Saudi-Arabia.{{tr}}

Ifølge klimaforskeres beregninger innebærer en manglende klimapolitikk at ødeleggelser og tap av menneskeliv som følge av blant annet mer ustabilitet i [[vær (meteorologi)|været]] og stigende [[havnivå]] vil øke dramatisk i løpet av de nærmeste tiårene.{{tr}}

==Referanser==
<references></references>

== Se også ==
*[[NOU_2000:_1|NOU 2000: 1 «Et kvotesystem for klimagasser»]]
*[[NOU 2006:18, Lavutslippsutvalget]]
{{Autoritetsdata}}
{{Klimaendringer_og_global_oppvarming}}

[[Kategori:Klimapolitikk| ]]
[[Kategori:Klimaendringer]]