Redigerer Klimakvote

En '''klimakvote''' er en tillatelse til å slippe ut ett tonn [[karbondioksid|CO<sub>2</sub>]]. Kvoter setter en markedspris på CO<sub>2</sub>-utslipp. Muligheten for å handle kvoter på tvers av grenser innenfor [[Europa]] skal sikre at reduksjonene skjer der hvor det økonomisk er mest hensiktsmessig.

Med henblikk på å etterleve forpliktelsene i [[Kyoto-avtalen]] vedtok [[EU]]s medlemsland i 2005 å etablere et felles handelssystem til handel med CO<sub>2</sub>-kvoter. Handelen med CO<sub>2</sub>-kvoter skjer innenfor rammene av det europeiske system for handel med utslippsrettigheter. Systemet er kalt European Union Emissions Trading Scheme (ETS). Den første fasen av systemet varte fra 2005 til 2007. I kvotesystemets andre fase, fra 2008, ble tildelingen av kvoter redusert. 

==Klimakvoter i Norge==
I Norge ble det i 2005 innført et nasjonalt kvotesystem. Fra 2008 ble det norske systemet utvidet til å omfatte flere virksomheter. Samme år ble Norge tilsluttet ETS. I perioden 2008 til 2012 er følgende norske bransjer med i kvotesystemet: energianlegg (over 20 MW), raffinering av mineralolje, røsting og sintring av jernmalm, produksjon av støpejern og stål, sement og kalkproduksjon, produksjon av glass, glassfiber og keramiske produkter, treforedling, kunstgjødselproduksjon og offshore petroleumsvirksomhet. Dette utgjør totalt 112 virksomheter, som står for nærmere 40 prosent av de norske utslippene av klimagasser.
Fra 2013 utvides kvotesystemet. Aluminiumsindustrien og ferrolegeringsvirksomheter blir kvotepliktige. Virksomhetene vil måtte levere inn klimakvoter for utslipp av flere klimagasser enn tidligere. I 2013-2020 vil omtrent 50 prosent av de norske klimagassutslippene være omfattes av klimakvotesystemet. 
Det finnes ulike typer kvoter, herunder EUA og CER. EUA er kvoter fra EUs kvotemarked som Norge er en del av. CER er klimakvoter fra prosjekter som skal bidra til å begrense utslippene av klimagasser i utviklingsland. Felles for disse er at hver kvote tilsvarer utslipp av ett tonn CO<sub>2</sub>, og at de er godkjent under Kyoto-avtalen. 

I Norge er det [[Miljødirektoratet]] som kontrollerer at bedriftene i kvotesystemet hvert år leverer inn kvoter tilsvarende sitt utslipp av klimagasser det foregående året. 

===Kritikk===

I desember 2012 sendte NRK to [[Brennpunkt (NRK)|''Brennpunkt'']]-dokumentarfilmer hvor programleder [[Erling Borgen]] viste hvordan Norges regjering og næringsliv har kjøpt kvoter fra et selskap som hugger ned regnskogen, fra damanlegg i Kina som har gjort at mennesker er blitt tvangsflyttet, og fra en fabrikk som forurenser fattige landsbyer I India.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Oppgjørets time|publikasjon=[[NRK]]|url=https://tv.nrk.no/serie/oppgjoerets-time/sesong/1/episode/1|dato=2012-12-04|språk=nb-NO|besøksdato=2022-03-17|sitat=Norsk dokumentarserie om Norges kjøp av klimakvoter.}}</ref>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.vimeo.com/8056081 Video laget av Klima- og forurensningsdirektoratet i samarbeid med Klimaløftet: Klimakvotesystemet]
* [https://web.archive.org/web/20071028080129/https://www.aftenposten.no/nyheter/miljo/article1601380.ece «Klimakvoter er butikk og politikk», artikkel i ''Aftenposten'' 17. januar 2007]
* [https://web.archive.org/web/20070228150114/http://www.pointcarbon.com/ Point Carbon, prissetting av utslippskvoter]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klimapolitikk]]
[[Kategori:Mikroøkonomi]]