Redigerer
Klimaendring
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{hattnotis|Denne artikkelen handler mest om fortidens klimaendringer. Klimaendringer kan også referere til [[global oppvarming]] som er endringer forårsaket av menneskelige påvirkninger.}} [[Fil:Climate change-en.svg|lang=sv|miniatyr|Forskjellige faktorer som gir klimaendringer. {{byline|William Crochot}}]] '''Klimaendringer''' er forandringer i den [[Sannsynlighetsfordeling|statistiske fordelingen]] av [[vær (meteorologi)|værmønstre]] når denne forandringen varer i en lengre periode, det vil si fra noen tiår til millioner av år. Endringene kan henvise til forandringer i gjennomsnittlige værforhold, eller en tidsvariasjon av vær rundt langsiktige gjennomsnittsforhold, for eksempel flere eller færre [[ekstremvær]]hendelser. Klimaendringene er forårsaket av faktorer som [[wikt:biotiske|biotiske]] prosesser, variasjoner i [[solstråling|solinnstråling]] mot jorden, [[platetektonikk]], og [[vulkan]]utbrudd. Menneskelige aktiviteter har også blitt identifisert som viktige årsaker til det siste århundrets klimaendringer, ofte referert til som [[global oppvarming]]. Dette har sin årsak i utslipp av [[klimagass]]er som [[karbondioksid]] fra forbrenning av [[fossilt brensel]]. Vitenskapelige undersøkelser har blitt gjort for å forstå fortiden og fremtidens [[klima]] ved hjelp av [[Klimaproxy|observasjoner]] og teoretiske modeller. Klimamålinger strekker seg langt tilbake i jordens fortid, og har blitt bygget opp basert på geologiske bevis fra [[borehull]], [[temperatur]]profiler basert på [[iskjerneprøve]]r, observasjoner av [[Flora (botanikk)|flora]] og [[fauna]], glasiale og [[periglasial]]e prosesser, isotopanalyser og andre analyser av sedimentlag, og registreringer av fortidens havnivå. Nyere data er skaffet tilveie ved instrumentelle målinger. [[Global klimamodell|Globale klimamodeller]] basert på [[geofysikk]], brukes ofte i teoretiske tilnærminger for å sammenligne med fortidens klimadata, og gjøre prognoser for fremtidige endringer. Dessuten brukes modellene for å finne sammenheng mellom årsaker og virkninger i klimaendringene. == Terminologi == Den mest generelle definisjonen av klimaendringer er at det er snakk om endringer i statistiske egenskaper, hovedsakelig [[gjennomsnitt]] og [[standardavvik]],<ref> {{cite web | title = Forståelse og tilskrive klimaendringer | arbeid = Bidrag av Working Group I til den fjerde hovedrapport fra FNs klimapanel, 2007 | publisher = Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) | år = 2007 | editor1-last = Solomon | editor1 første = S. | editor2 først = D. | editor2-siste = Qin | editor3 først = M. | editor3-siste = Manning | editor4 først = Z. | editor4-siste = Chen | editor5 først = M. | editor5-siste = Marquis | editor6 først = K. B. | editor6-siste = Averyt | editor7 først = M. | editor7-siste = Tignor | editor8 først = H. L. | editor8-siste = Miller | url = https://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9s9-1.html}}</ref> for klimasystemet når det betraktes over lang tid og uansett årsak.<ref>{{cite web |title=Ordliste - Climate Change |arbeid=Education Center. & Nbsp; - Arctic klimatologi og meteorologi |publisher=Senteret står National Snow and Ice data Center |url=http://nsidc.org/arcticmet/glossary/climate_change.html |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100118201820/http://nsidc.org/arcticmet/glossary/climate_change.html |archivedate=2010-01-18 }}{{Kilde www |url=http://nsidc.org/arcticmet/glossary/climate_change.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-02-28 |arkiv-dato=2010-01-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100118201820/http://nsidc.org/arcticmet/glossary/climate_change.html |url-status=yes }};[Http://www.ipcc.ch/ipccreports/tar/wg1/518.htm Ordliste] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/ipccreports/tar/wg1/518.htm |date=20180307135344 }}, i {{Harvnb | IPCC TAR WG1 | 2001}}.</ref> Følgelig vil svingninger over perioder kortere enn noen tiår, som for eksempel forårsaket av [[El Niño]], ikke representerer klimaendringer. Begrepet brukes noen ganger til å referere spesifikt til klimaendringer forårsaket av menneskelig aktivitet, i motsetning til klimaendringer som har sin årsak i naturlige prosesser.<ref>{{cite web|date=21. mars 1994 |title=The United Nations Framework Convention on Climate Change |url=http://unfccc.int/essential_background/convention/background/items/1349.php |quote=''Klimaendringer'' betyr en endring av klimaet som er knyttet direkte eller indirekte til menneskelig aktivitet som endrer sammensetningen av den globale atmosfære, og som kommer i tillegg til naturlig klimavariasjoner observert over sammenlignbare tidsperioder. |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100430010553/http://unfccc.int/essential_background/convention/background/items/1349.php |archivedate=2010-04-30 }}</ref> I denne forstand, og spesielt i sammenheng med miljøpolitikk, har begrepet klimaendringer blitt synonymt med ''[[antropogen]]'' global oppvarming. I vitenskapelige tidsskrifter refererer global oppvarming til temperaturøkninger på jordoverflaten, mens klimaendringer omfatter global oppvarming og alt annet som blir påvirket av øker nivået av [[klimagass]]er.<ref>{{cite web |title=What's in a Name? Global Warming vs. Climate Change |publisher=NASA |url=http://www.nasa.gov/topics/earth/features/climate_by_any_other_name.html |accessdate=23. juli 2011 |archive-date=2010-08-09 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100809221926/http://www.nasa.gov/topics/earth/features/climate_by_any_other_name.html |url-status=yes }}</ref> På norsk brukes ofte ordet «klimaendring» for å beskrive forskjellen i klimaet på lengre sikt, mens «klimavariasjoner» betegner korte tidsskalaer.<ref>{{snl|klimaendringer}}</ref> Et beslektet begrep er «klimatisk endring» som ble foreslått av 1966 [[Verdens meteorologiorganisasjon|World Meteorological Organization]] (WMO). Begrepet «klimatisk endring» skulle omfatte alle former for klimavariabilitet på tidsskalaer lenger enn ti år, uavhengig av årsak. «Endring» var gitt og «klimatisk» ble anvendt som et adjektiv for å beskrive en slik endring (i motsetning til politisk eller økonomisk endring). Når det så ble innsett at menneskelig aktivitet hadde et potensial til drastisk å kunne endre klimaet, ble begrepet «klimaendring» erstattet av «klimatisk endring» som det dominerende uttrykket for å reflektere en menneskeskapt årsak. Klimaendringene ble innlemmet i tittelen på [[FNs klimapanel]] (IPCC) og [[Klimakonvensjonen|FNs rammekonvensjon om klimaendring]] (UNFCCC). «Klimaendringer», brukt som et substantiv, ble et problem i stedet for teknisk beskrivelse av skiftende vær.<ref>{{cite book |last=Hulme |first=Mike |year=2016 |title=Concept of Climate Change, in: The International Encyclopedia of Geography |publisher=Wiley-Blackwell/Association of American Geographers (AAG) |url=https://www.academia.edu/10358797/Climate_change_concept_of_ |accessdate=16. mai 2016}}</ref> == Årsaker == Jordens klima har alltid vært under endring. Det er, og har vært, flere fysiske årsaker til dette, kjent som ''[[klimapådriv]]'', og oftest har det vært flere mekanismer som virker samtidig. Disse kan gjerne virke mot hverandre, eller de virker i samme retning, slik at de forsterker den samlede virkningen. Dermed blir klimaet en kombinasjon av en forutsigbar respons på en påvirkning og uforutsigbare innslag av ulike årsaker av en ikke-lineær, kaotisk karakter. Klimavariasjoner og klimapådrag kan deles inn i forskjellige kategorier, for eksempel naturlige- og menneskeskapte. Disse virker gjerne samtidig.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Er det noen tvil om menneskeskapte klimaendringer? | publikasjon=Naturen | doi=10.18261/issn.1504-3118-2018-04-02 | url=https://www.idunn.no/natur/2018/04/er_det_noen_tvil_om_menneskeskapte_klimaendringer | dato = 24. oktober 2018 | fornavn=Øyvind | etternavn=Nordli | etternavn2=Hygen | fornavn2=Hans Olav | etternavn3=Benestad | fornavn3=Rasmus | serie=04 | språk=no-NO | bind=142 | sider=136–143 | issn=1504-3118 | besøksdato=25. juli 2019}}</ref> Et eksempel på et klimapådriv er intensiteten av solstrålingen eller klimagassers påvirkning av jordens strålingsbalanse, kjent som ''[[strålingspådriv]]''. === Mange mekanismer for klimapådriv === {{Utdypende artikkel|Klimapådriv}} På en bred skala er hastigheten som [[energi]] blir mottatt fra [[solen]] til jorden og hastigheten som den tapes til verdensrommet, bestemmende for likevektstemperaturen og klimaet på jorden. Denne energien blir fordelt rundt om på kloden av vind, havstrømmer og andre mekanismer som påvirker klimaet i ulike regioner. Faktorer som kan forme klimaet kalles ''[[klimapådriv]]'' eller mekanismer for pådriv.<ref name=Smith2013>{{cite book |last=Smith |first=Ralph C. |year=2013 |title=Uncertainty Quantification: Theory, Implementation, and Applications |series=Computational Science and Engineering |publisher=SIAM |isbn=1611973228 |volume=12 |page=23 |url=https://books.google.com/books?id=Tc1GAgAAQBAJ&pg=PA23}}</ref> Disse består av prosesser som variasjoner i [[solstråling]], variasjoner i jordens bane, variasjoner i ''[[albedo]]'' eller [[refleksjon (fysikk)|refleksjon]] forårsaket av landjorden, atmosfære og hav, videre kan [[fjellkjedefolding]] spille en rolle, samt [[kontinentaldrift]], i tillegg til endringer i konsentrasjon av klimagasser. Om pådrivet skyldes endringer av jordens strålingsbalanse kalles dette for [[strålingspådriv]]. Det finnes en rekke [[tilbakekobling]]er i klimasystemet som enten kan forsterke eller redusere det innledende pådrivet. Noen deler av klimasystemet slik som hav og iskapper, responderer sakte på klimapådriv, mens andre reagere raskere. Det er også økologisk terskler som om de overskrides kan gi raske endringer. Tilbakekoblingsmekanismer kan være enten intern eller ytre. Interne pådriv er naturlige prosesser i klimasystemet i seg selv, som for eksempel den [[termohaline sirkulasjonen]]. Eksterne pådriv kan være enten naturlig, det være seg endringer i innstrålingen av solenergi, jordens bane, vulkanutbrudd, eller menneskeskapte som økte utslipp av klimagasser og støv. Om den første mekanismen for pådriv er intern eller ekstern, kan responsen til klimasystemet være rask. For eksempel en plutselig avkjøling på grunn av luftbåret [[vulkansk aske]] som reflektere sollys vil være rask, men for eksempel [[termisk ekspansjon]] på grunn av oppvarming av havvann vil være langsom. Pådriv kan også være en kombinasjon, som for eksempel en plutselig tap av albedo i [[Nordishavet]] på grunn av smeltet [[sjøis]], etterfulgt av mer gradvis termisk ekspansjon av vannet. Derfor kan klimasystemet respondere brått, men full respons på grunn av pådriv vil kanskje ikke bli fullt utviklet før det går flere hundre år eller enda lenger tid. === Interne mekanismer for pådriv === Forskere definerer generelt de fem komponentene i jordens klimasystem til å omfatte [[Jordens atmosfære|atmosfæren]], [[hydrosfære]]n, [[kryosfæren]], [[litosfære]]n (begrenset til overflatejord, bergarter og sedimenter), og [[biosfære]]n.<ref>{{cite web |year=2011 |title=Glossary |publisher=NASA Earth Observatory |url=http://earthobservatory.nasa.gov/Glossary/index.php?mode=alpha&seg=b&segend=d |accessdate=8. juli 2011 |quote=Climate System: The five physical components (atmosphere, hydrosphere, cryosphere, lithosphere, and biosphere) that are responsible for the climate and its variations.}}</ref> Naturlige endringer i klimasystemet (''indre pådriv'') resultere i ''interne klimavariasjoner''.<ref>{{cite web |author=IPCC |authorlink=Intergovernmental Panel on Climate Change |year=2007 |title=What are Climate Change and Climate Variability? |publisher=[[Intergovernmental Panel on Climate Change|IPCC]] |url=https://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9s9-1.html}}</ref> Eksempler er endret artsutbredelse og endringer i sirkulasjonen mellom hav og atmosfære. ==== Variasjoner mellom hav og atmosfære ==== [[File:Ecinfigtwo.jpg|mini|[[Den tiårige svingingen i Stillehavet]] 1925-2010.]] Havet og atmosfæren kan arbeide sammen slik at det spontant gir interne klimavariasjoner som kan vedvare i mange år til tiår av gangen.<ref>{{cite journal |last1=Brown |first1=Patrick T. |last2=Li |first2=Wenhong |last3=Cordero |first3=Eugene C. |last4=Mauget |first4=Steven A. |date=2015-04-21 |title=Comparing the model-simulated global warming signal to observations using empirical estimates of unforced noise |journal=Scientific Reports |issn=2045-2322 |url=http://www.nature.com/articles/srep09957 |doi=10.1038/srep09957 |pmc=4404682 |pmid=25898351 |volume=5|pages=9957 }}</ref><ref>{{cite journal |last=Hasselmann |first=K. |date=1976-12-01 |title=Stochastic climate models Part I. Theory |journal=Tellus |issn=2153-3490 |doi=10.1111/j.2153-3490.1976.tb00696.x |volume=28 |issue=6 |pages=473–485 |url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.2153-3490.1976.tb00696.x/abstract}}</ref> Eksempler på denne type variasjoner er [[El Niño]], den [[den tiårige svingingen i Stillehavet]] og [[Nordatlantisk oscillasjon|den atlantiske multidekadiske svingningen]]. Disse variasjonene kan påvirke den globale gjennomsnittlige overflatetemperaturen ved å omfordele varme mellom dyphavet og atmosfæren<ref>{{cite journal |last1=Meehl |first1=Gerald A. |last2=Hu |first2=Aixue |last3=Arblaster |first3=Julie M. |last4=Fasullo |first4=John |last5=Trenberth |first5=Kevin E. |date=2013-04-08 |title=Externally Forced and Internally Generated Decadal Climate Variability Associated with the Interdecadal Pacific Oscillation |url=http://journals.ametsoc.org/doi/abs/10.1175/JCLI-D-12-00548.1 |journal=Journal of Climate |issn=0894-8755 |doi=10.1175/JCLI-D-12-00548.1 |volume=26 |issue=18 |pages=7298–7310}}</ref><ref>{{cite journal |last1=England |first1=Matthew H. |last2=McGregor |first2=Shayne |last3=Spence |first3=Paul |last4=Meehl |first4=Gerald A. |last5=Timmermann |first5=Axel |last6=Cai |first6=Wenju |last7=Gupta |first7=Alex Sen |last8=McPhaden |first8=Michael J. |last9=Purich |first9=Ariaan |date=2014-03-01 |title=Recent intensification of wind-driven circulation in the Pacific and the ongoing warming hiatus |journal=Nature Climate Change |issn=1758-678X |doi=10.1038/nclimate2106 |volume=4 |issue=3 |pages=222–227|url=http://www.nature.com/nclimate/journal/v4/n3/full/nclimate2106.html}}</ref> og/eller å endre forholdet mellom skyder, vanndamp og havis, noe som kan påvirke det [[Jordens strålingsbalanse| totale energibudsjett på jorden]].<ref>{{cite journal |last1=Brown |first1=Patrick T. |last2=Li |first2=Wenhong |last3=Li |first3=Laifang |last4=Ming |first4=Yi |date=2014-07-28 |title=Top-of-atmosphere radiative contribution to unforced decadal global temperature variability in climate models |journal=Geophysical Research Letters |issn=1944-8007 |doi=10.1002/2014GL060625 |volume=41 |issue=14 |pages=2014GL060625 |url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/2014GL060625/abstract}}</ref><ref>{{cite journal |last1=Palmer |first1=M. D. |last2=McNeall |first2=D. J. |date=2014-01-01 |title=Internal variability of Earth's energy budget simulated by CMIP5 climate models |journal=Environmental Research Letters |issn=1748-9326 |doi=10.1088/1748-9326/9/3/034016 |volume=9 |issue=3 |pages=034016 |url=http://stacks.iop.org/1748-9326/9/i=3/a=034016}}</ref> Disse sirkulasjonene kan generere variasjon på tidsskalaer på hundrevis av år på grunn av at havet har en masse som er flere hundrer ganger større enn atmosfæren, i tillegg til høy [[Volumetrisk varmekapasitet|termisk treghet]]. For eksempel vil endringer i havets prosesser som den termohaline sirkulasjonen spille en nøkkelrolle i å omfordele varmen i verdenshavene. På grunn av lange tidsskalaer for denne sirkulasjonen er havtemperaturen i dypet fremdeles under påvirkning av [[den lille istid]],<ref>Kirk Bryan, Geophysical Fluid Dynamics Laboratory. [http://www.gfdl.noaa.gov/bibliography/related_files/kb8602.pdf?PHPSESSID=3ce1d32ab89d5b593b86c95ce91614df Man's Great Geophysical Experiment]. U.S. [[National Oceanic and Atmospheric Administration]].</ref> som skjedde mellom 1600 og 1800. [[Fil:Ocean circulation conveyor belt.jpg|mini|En skjematisk av den [[termohalin sirkulasjon|termohaline sirkulasjonen]]. For flere titalls millioner av år siden dannet kontinentalplate bevegelsen et land fritt gap rundt Antarktis, slik at [[sørishavsstrømmen]] oppstod og som holder det varme vannet bort fra Antarktis.]] ==== Livet på jorden ==== Livet på jorden påvirker klimaet gjennom [[Karbonkretsløpet|karbon-]] og [[vannets kretsløp]], samt gjennom mekanismer som albedo, [[evapotranspirasjon]], [[Sky|skydannelse]] og [[forvitring]].<ref>{{cite journal |last1=Spracklen |first1=D. V. |last2=Bonn |first2=B. |last3=Carslaw |first3=K. S. |year=2008 |title=Boreal forests, aerosols and the impacts on clouds and climate |journal=Philosophical Transactions of the Royal Society A: Mathematical, Physical and Engineering Sciences |doi=10.1098/rsta.2008.0201 |pmid=18826917 |bibcode=2008RSPTA.366.4613S |volume=366 |issue=1885 |pages=4613–26 |ref=harv}}</ref><ref>{{cite journal |last1=Christner |first1=B. C. |last2=Morris |first2=C. E. |last3=Foreman |first3=C. M. |last4=Cai |first4=R. |last5=Sands |first5=D. C. |year=2008 |title=Ubiquity of Biological Ice Nucleators in Snowfall |journal=Science |doi=10.1126/science.1149757 |pmid=18309078 |bibcode=2008Sci...319.1214C |volume=319 |issue=5867 |pages=1214 |ref=harv}}</ref><ref>{{cite journal |last1=Schwartzman |first1=David W. |last2=Volk |first2=Tyler |year=1989 |title=Biotic enhancement of weathering and the habitability of Earth |journal=Nature |bibcode=1989Natur.340..457S |doi=10.1038/340457a0 |volume=340 |issue=6233 |pages=457–460 |ref=harv}}</ref> Eksempler på hvordan livet kan ha påvirket fortidens klima er: * [[Istid]] ble utløst for 2,3 milliarder år siden på grunn av utviklingen av [[fotosyntese]]n som ga høyt innhold av fritt oksygen, men som utarmet atmosfærens innhold av drivhusgassen CO<sup>2</sup>.<ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1073/pnas.0504878102 |title=The Paleoproterozoic snowball Earth: A climate disaster triggered by the evolution of oxygenic photosynthesis |year=2005 |last1=Kopp |first1=R. E. |last2=Kirschvink |first2=J. L. |last3=Hilburn |first3=I. A. |last4=Nash |first4=C. Z. |journal=Proceedings of the National Academy of Sciences |volume=102 |issue=32 |pages=11131–6 |pmid=16061801 |pmc=1183582|bibcode = 2005PNAS..10211131K }}</ref><ref>{{cite journal |ref= harv |doi=10.1126/science.1071184 |title= Life and the Evolution of Earths Atmosphere |year=2002 |last1= Kasting |first1=J. F. |journal= Science |volume=296 |issue=5570 |pages= 1066–8 |pmid=12004117 |last2=Siefert |first2=JL|bibcode = 2002Sci...296.1066K }}</ref> * En annen istid oppstod for 300 millioner år siden innledet av langvarig begravelse av ''[[Lignin|nedbrytingsbestandig]]'' ''[[detritus]]'' av ''vaskulære'' landplanter (opprette en [[karbonsluk]] og skapte på lang sikt [[kull]]).<ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1126/science.271.5252.1105 |title= Middle to Late Paleozoic Atmospheric CO2 Levels from Soil Carbonate and Organic Matter |year=1996 |last1=Mora |first1=C. I. |last2=Driese |first2=S. G. |last3=Colarusso |first3=L. A. |journal=Science |volume=271 |issue=5252 |pages=1105–1107 |bibcode= 1996Sci...271.1105M}}</ref><ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1073/pnas.96.20.10955 |title=Atmospheric oxygen over Phanerozoic time |year=1999 |last1=Berner |first1=R. A. |journal=Proceedings of the National Academy of Sciences |volume=96 |issue=20 |pages= 10955–7 |pmid=10500106 |pmc=34224|bibcode = 1999PNAS...9610955B }}</ref> * Opphør av [[paleocen-eocen-termalmaksimumet]] for 55 millioner år siden på grunn av oppblomstrende marint [[planteplankton]].<ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1038/35025035 |year=2000 |last1=Bains |first1=Santo |last2=Norris |first2=Richard D. |last3=Corfield |first3=Richard M. |last4=Faul |first4=Kristina L. |journal=Nature |volume=407 |issue=6801 |pages=171–4 |pmid=11001051 |title=Termination of global warmth at the Palaeocene/Eocene boundary through productivity feedback|bibcode = 2000Natur.407..171B }}</ref><ref name=Zachos1999>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1080/11035890001221188 |title=An assessment of the biogeochemical feedback response to the climatic and chemical perturbations of the LPTM |year= 2000 |last1=Zachos |first1= J. C. |last2= Dickens |first2=G. R. |journal= GFF |volume=122 |pages=188–189}}</ref> * Reversering av global oppvarming for 49 millioner år siden på grunn av [[azolla-hendelsen]], som var en oppblomstring av en type bregner som trives i ferskvann. Hendelsen varte i 800 000 år og fant sted [[Nordishavet]].<ref>{{cite journal |doi=10.1111/j.1472-4669.2009.00195.x |title=The Eocene Arctic Azolla bloom: Environmental conditions, productivity and carbon drawdown |year=2009 |last1=Speelman |first1=E. N. |last2=Van Kempen |first2=M. M. L. |last3=Barke |first3=J. |last4=Brinkhuis |first4=H. |last5=Reichart |first5=G. J. |last6=Smolders |first6=A. J. P. |last7=Roelofs |first7=J. G. M. |last8=Sangiorgi |first8=F. |last9=De Leeuw |first9=J. W. |last10=Lotter |first10=A. F. |last11=Sinninghe Damsté |first11=J. S. |journal=Geobiology |volume=7 |issue=2 |pages=155–70 |pmid=19323694}}</ref><ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1038/nature04692 |title=Episodic fresh surface waters in the Eocene Arctic Ocean |year=2006 |last1=Brinkhuis |first1=Henk |last2=Schouten |first2=Stefan |last3=Collinson |first3=Margaret E. |last4=Sluijs |first4=Appy |last5=Sinninghe Damsté |first5=Jaap S. Sinninghe |last6=Dickens |first6=Gerald R. |last7=Huber |first7=Matthew |last8=Cronin |first8=Thomas M. |last9=Onodera |first9=Jonaotaro |last10=Takahashi |first10=Kozo |last11=Bujak |first11=Jonathan P. |last12=Stein |first12=Ruediger |last13=Van Der Burgh |first13=Johan |last14=Eldrett |first14=James S. |last15=Harding |first15=Ian C. |last16=Lotter |first16=André F. |last17=Sangiorgi |first17=Francesca |last18=Van Konijnenburg-Van Cittert |first18=Han van Konijnenburg-van |last19=De Leeuw |first19=Jan W. |last20=Matthiessen |first20=Jens |last21=Backman |first21=Jan |last22=Moran |first22=Kathryn |last23=Expedition 302 |journal=Nature |volume=441 |issue=7093 |pages=606–9 |pmid=16752440 |first23=Scientists|bibcode = 2006Natur.441..606B }}</ref> * [[Global nedkjøling]] i løpet av de siste 40 millioner år drevet av utvidelsen av [[gresslette]]r ([[tundra]] og [[steppe]]) på bekostning av skog. Gressmerker og tundra tok dermed opp karbon fra atmosfæren, reduserte bakkens [[transpirasjon]] og ga økt albedo, altså at baken ga fra seg mindre fuktighet og mer av sollyset ble reflektert.<ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1086/320791 |title=Cenozoic Expansion of Grasslands and Climatic Cooling |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-geology_2001-07_109_4/page/407 |year=2001 |last1=Retallack |first1=Gregory J. |journal=The Journal of Geology |volume=109 |issue=4 |pages=407–426 |bibcode=2001JG....109..407R}}</ref><ref>{{cite journal |doi=10.1130/0091-7613(1997)025<0039:MTPVCA>2.3.CO;2 |title= Miocene to present vegetation changes: A possible piece of the Cenozoic cooling puzzle |url=https://archive.org/details/sim_geology_1997-01_25_1/page/39 |year=1997 |last1=Dutton |first1=Jan F. |last2=Barron |first2=Eric J. |journal=Geology |volume=25 |pages=39|bibcode = 1997Geo....25...39D }}</ref> === Eksterne mekanismer for pådriv === {{multiple image|direction=vertical|width=220| footer = |image1=MilankovitchCyclesOrbitandCores.png|caption1= Milanković-syklusene 800 000 år bakover i tid og 800 000 år fromover|image2=Vostok Petit data.svg||caption2= Variasjoner i innhold av [[Karbondioksid|CO<sub>2</sub>]], temperatur og støv fra [[iskjerneprøve]]r fra [[Vostok (forskningsstasjon)|Vostok]] i løpet av de siste 450 000 årene.}} ==== Banevariasjoner ==== {{Utdypende artikkel|Milanković-syklusene}} Svake variasjoner i jordens bane vil føre til endringer i den sesongmessige fordelingen av sollys som når jordoverflaten, og hvordan lyset blir fordelt over kloden. Det er svært lite endring i arealgjennomsnittet for registrert årlig gjennomsnittlig solstråling, men det kan være sterke endringer med hensyn på fordelingen rent geografisk og sesongmessig. De tre typer banevariasjoner er variasjoner i jordens ''[[Baneeksentrisitet|eksentrisitet]]'', endringer i [[Aksehelning|hellingsvinkelen til jordens rotasjonsakse]] og ''[[presesjon]]'' av jordens akse. Disse variasjonene satt sammen gir ''[[Milanković-syklusene]]'' som har en stor innvirkning på jordens klima, blant annet tilskrives de korrelasjon til [[istid]]ene og [[mellomistid]]er,<ref name="msu milankovitch">{{cite web|url=http://www.homepage.montana.edu/~geol445/hyperglac/time1/milankov.htm|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110716144130/http://www.homepage.montana.edu/~geol445/hyperglac/time1/milankov.htm|archivedate=2011-07-16|title=Milankovitch Cycles and Glaciation|accessdate=2. april 2009|publisher=University of Montana|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2011-08-06|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110716144130/http://www.homepage.montana.edu/~geol445/hyperglac/time1/milankov.htm|arkivdato=2011-07-16|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.homepage.montana.edu/~geol445/hyperglac/time1/milankov.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-02-28 |arkiv-dato=2011-08-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110806021244/http://www.homepage.montana.edu/~geol445/hyperglac/time1/milankov.htm |url-status=yes }}</ref> med utbredelse og tilbaketrekkingen av [[Sahara]],<ref name="msu milankovitch" /> og utseende til geologisk lagoppbygging.<ref>{{cite journal |doi=10.1111/j.1365-3121.1989.tb00403.x|title=A Milankovitch scale for Cenomanian time|url=https://archive.org/details/sim_terra-nova_1989_1_5/page/420|year=1989|author=Gale, Andrew S. |journal=Terra Nova |volume=1|pages=420–425|issue=5|ref=harv}}</ref><ref>{{cite web|title=Same forces as today caused climate changes 1.4 billion years ago|url=http://www.sdu.dk/en/Om_SDU/Fakulteterne/Naturvidenskab/Nyheder/2015_03_10_climate_cycles|website=sdu.dk|publisher=University of Denmark.|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150312163250/http://www.sdu.dk/en/Om_SDU/Fakulteterne/Naturvidenskab/Nyheder/2015_03_10_climate_cycles|archivedate=2015-03-12|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-03-12|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150312163250/http://www.sdu.dk/en/Om_SDU/Fakulteterne/Naturvidenskab/Nyheder/2015_03_10_climate_cycles|arkivdato=2015-03-12|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.sdu.dk/en/Om_SDU/Fakulteterne/Naturvidenskab/Nyheder/2015_03_10_climate_cycles |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-02-28 |arkiv-dato=2015-03-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150312163250/http://www.sdu.dk/en/Om_SDU/Fakulteterne/Naturvidenskab/Nyheder/2015_03_10_climate_cycles |url-status=unfit }}</ref> [[FNs klimapanel]] (IPCC) beskriver at Milanković-syklusene har drevet istidsyklusene, innholdet av CO<sub>2</sub> etterfulgt av temperaturendringer ''«med et etterslep på noen hundre år,»'' dette som en tilbakekobling til forsterket temperaturendring.<ref>[http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/faq-6-1.html FAQ 6.1: What Caused the Ice Ages and Other Important Climate Changes Before the Industrial Era?] in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}.</ref> Havdypet har en forsinkelsestid for endret temperatur på grunn av stor termisk treghet. På grunn av temperaturforandring i sjøvann, endres oppløseligheten av CO<sub>2</sub> i havet, samt andre faktorer som påvirker utveksling av CO<sub>2</sub> mellom luft og sjø.<ref>[http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch6s6-4.html Box 6.2: What Caused the Low Atmospheric Carbon Dioxide Concentrations During Glacial Times?] in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}} .</ref> ==== Solens strålingspådriv ==== [[Fil:Solar Activity Proxies.png|mini|Variasjoner i solaktivitet i løpet av de siste århundrene basert på observasjoner av [[solflekksyklusen]] og [[beryllium]][[isotoper]]. Perioden med usedvanlig få solflekker på slutten av 1600-tallet er kjent som [[Maunder minimum]].]] [[Solen]] er den dominerende kilden til [[energi]] overført til Jorden. Andre kilder er [[geotermisk energi]] fra jordens kjerne, og varmen fra nedbrytning av radioaktive forbindelser. Både lange og kortsiktige variasjoner i solens intensitet er kjent for å påvirke det globale klimaet. For tre til fire milliarder år siden slapp solen ut bare 70 % så mye stråling som det gjør i dag. Hvis atmosfæresammensetningen hadde vært den samme som i dag, skulle ikke flytende vann ha eksistert på jorden. Imidlertid finnes det bevis for tilstedeværelse av vann på jorden i tidlige stadier, i [[hadeikum]]<ref name="Marty, B. 2006 421">{{cite journal|doi=10.2138/rmg.2006.62.18|title=Water in the Early Earth|year=2006|author=Marty, B.|journal=Reviews in Mineralogy and Geochemistry|volume=62|pages=421–450|ref=harv}}</ref><ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1126/science.1110873 |title=Zircon Thermometer Reveals Minimum Melting Conditions on Earliest Earth |year=2005 |last1=Watson |first1=E. B. |journal=Science |volume=308 |issue=5723 |pages=841–4 |pmid=15879213 |last2=Harrison |first2=TM|bibcode = 2005Sci...308..841W }}</ref> og [[arkeikum]],<ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1130/0091-7613(1994)022<1067:SWIISL>2.3.CO;2 |title=Surface-water influx in shallow-level Archean lode-gold deposits in Western, Australia |url=https://archive.org/details/sim_geology_1994-12_22_12/page/1067 |year=1994 |last1=Hagemann |first1=Steffen G. |last2=Gebre-Mariam |first2=Musie |last3=Groves |first3=David I. |journal=Geology |volume=22 |issue=12 |pages=1067|bibcode = 1994Geo....22.1067H }}</ref><ref name="Marty, B. 2006 421"/> noe som leder mot det såkalte ''[[Svak-ung-sol-paradokset]]''.<ref name="Sagan1972">{{cite book | last = Sagan | first = C. |author2=G. Mullen | title = Earth and Mars: Evolution of Atmospheres and Surface Temperatures | year = 1972| url = http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/177/4043/52?ck=nck}}</ref> Hypotetiske forklaringer på dette paradokset er at det har eksistert en helt annerledes atmosfære, med mye høyere konsentrasjoner av drivhusgasser enn det som eksisterer i dag.<ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1126/science.276.5316.1217 |title=The Early Faint Sun Paradox: Organic Shielding of Ultraviolet-Labile Greenhouse Gases |year=1997 |last1=Sagan |first1=C. |journal=Science |volume=276 |issue=5316 |pages=1217–21 |pmid=11536805 |last2=Chyba |first2=C|bibcode = 1997Sci...276.1217S }}</ref> Over de neste om lag 4 milliard år har energiutstrålingen fra solen økt og atmosfærens sammensetning har blitt endret. Den såkalte ''[[oksygenkatastrofen]]'', altså at det oppstod stor konsentrasjon av oksygen i atmosfæren for rundt 2,4 milliarder år siden, var den mest bemerkelsesverdige endring som inntraff. I løpet av de neste 5 milliarder år vil solens endelige død inntreffe ved at den blir en [[rød kjempe]], for deretter å bli en [[hvit dverg]], noe som vil ha stor innvirkning på klimaet. Fasen som rød gigant vil muligens avslutte alt liv på jorden som skulle ha overlevd til den tid. Solens energiproduksjon har også [[Solflekksyklusen|variasjoner]] på kortere tidsskalaer, som den elleveårlige solsyklusen<ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1038/351042a0 |title=The Sun's luminosity over a complete solar cycle |year=1991 |last1=Willson |first1=Richard C. |last2=Hudson |first2=Hugh S. |journal=Nature |volume=351 |issue=6321 |pages=42–44 |bibcode=1991Natur.351...42W}}</ref> og [[modulasjon]]er med lengre varighet.<ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1029/2002GL016038 |title=Secular total solar irradiance trend during solar cycles 21–23 |year=2003 |last1=Willson |first1=Richard C. |journal=Geophysical Research Letters |volume=30 |issue=5 |pages=n/a |bibcode=2003GeoRL..30.1199W}}</ref> Solens intensitetsvariasjoner kan muligens tilskrives Wolf-, [[Spörer Minimum|Spörer]]- og [[Maunder minimum]] og anses for å ha hatt påvirkninger som har utløse den lille istid,<ref>{{cite book |chapter=Solar Irradiance Changes and the Relatively Recent Climate |chapterurl=http://books.nap.edu/openbook.php?record_id=4778&page=36 |title=Solar influences on global change |publisher=National Academy Press |location=Washington, D.C |year=1994 |page=36 |isbn=0-309-05148-7 |url=http://books.nap.edu/openbook.php?record_id=4778&page=R1}}</ref> og noen av oppvarmingen på jorden som er observert fra 1900 til 1950. Den sykliske naturen til solens energiproduksjon er ennå ikke fullt ut forstått, endringen er svært langsomme og endrer seg etter som solen blir eldre. Forskning viser at variasjoner i solenergien har hatt effekter på jordens klima som Maunder-minimum i årene 1645-1715, deler av den lille istid 1550-1850 som var preget av relativ kjøling vær og større utbredelse av isbreer enn århundrene før og etter.<ref name="Little Ice Age definition">{{cite web| publisher=[[NASA]] Earth Observatory |title=Glossary I-M|url=http://earthobservatory.nasa.gov/Glossary/?mode=alpha&seg=l&segend=n |accessdate=28. februar 2011}}</ref><ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1034/j.1600-0889.2000.d01-7.x |title=Solar irradiance during the last 1200 years based on cosmogenic nuclides |year=2000 |last1=Bard |first1=Edouard |last2=Raisbeck |first2=Grant |last3=Yiou |first3=Françoise |last4=Jouzel |first4=Jean |journal=Tellus B |volume=52 |issue=3 |pages=985–992|bibcode = 2000TellB..52..985B }}</ref> Noen studier peker mot solstrålingen øker ved syklisk solflekkaktivitet som igjen påvirker den globale oppvarmingen. Dermed kan klimaet bli påvirket av summen av alle effekter (variasjoner i solaktiviteten, menneskeskapt strålingspådriv, samt andre faktorer).<ref name="Little Ice Age definition"/><ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1034/j.1600-0889.2000.d01-7.x |title=Solar irradiance during the last 1200 years based on cosmogenic nuclides |year=2000 |last1=Bard |first1=Edouard |last2=Raisbeck |first2=Grant |last3=Yiou |first3=Françoise |last4=Jouzel |first4=Jean |journal=Tellus B |volume=52 |issue=3 |pages=985–992|bibcode = 2000TellB..52..985B }}</ref> En studie fra 2010 antyder ''«at effekten av solens variasjoner på temperaturen i hele atmosfæren kan være i strid med gjeldende forventninger»''.<ref>{{Cite journal| issn = 0028-0836| volume = 467| issue = 7316| pages = 696–9| last = Haigh| first = Joanna D.| author2 = Ann R. Winning| author3 = Ralf Toumi| author4 = Jerald W. Harder| title = An influence of solar spectral variations on radiative forcing of climate| journal = Nature| date = 2010-10-07| doi = 10.1038/nature09426| quote = Currently there is insufficient observational evidence to validate the spectral variations observed by SIM, or to fully characterize other solar cycles, but our findings raise the possibility that the effects of solar variability on temperature throughout the atmosphere may be contrary to current expectations.| pmid = 20930841 | bibcode=2010Natur.467..696H| ref = harv}}</ref> I en pressemelding i august 2011 annonserte [[CERN]] utgivelsen i [[Nature]] av de første resultatene fra sin CLOUD-eksperiment. <ref>{{cite journal|author1=Jasper Kirkby |title=CERN’s CLOUD experiment provides unprecedented insight into cloud formation |journal=Nature |doi=10.1038/news.2011.504 |pages= |year=2011 |url=http://press.cern/press-releases/2011/08/cerns-cloud-experiment-provides-unprecedented-insight-cloud-formation |display-authors=1 |author2=<Please add first missing authors to populate metadata.> |ref=harv }}</ref> Resultatene indikerer at ionisering av kosmisk stråling i betydelig grad forsterker aerosoldannelse i nærvær av svovelsyre og vann, men i den nedre atmosfære hvor ammoniakk også er nødvendig er dette allikevel ikke tilstrekkelig til å gjøre rede for aerosoldannelse, og ytterligere stoffer må derfor være involvert. Det neste trinnet er å finne ut mer om disse stoffene, for eksempel om de er av naturlig eller har opprinnelse fra menneskelig aktivitet. ==== Vulkansk påvirkning==== [[File:Msu 1978-2010.jpg|mini|Atmosfærisk temperatur i årene 1979-2010 målt ved satellitter med mikrobølgedeteksjon drevet av [[NASA]]. Grafene viser temperaturpåvirkning av [[aerosoler]] i atmosfæren etter store vulkanutbrudd ([[El Chichón]] og [[Pinatubo]]). Her er El Niño en separat hendelse med utspring i havstrømninger.]] [[Vulkan]]utbrudd anses å være store nok til å påvirke jordens klima på en tidsskala på mer enn ett år, om de injiserer mer enn 100 000 tonn med [[svoveldioksid|SO<sub>2 </sub>]] i [[stratosfæren]].<ref name = "2004miles">{{cite journal| last1 = Miles | first1 = M. G.| last2 = Grainger | first2 = R. G.| last3 = Highwood | first3 = E. J.| title = The significance of volcanic eruption strength and frequency for climate| journal = Quarterly Journal of the RoyalMeteorological Society| date = 2004| volume = 130 | pages = 2361–2376| issue = 602| doi = 10.1256/qj.30.60 | url = http://dx.doi.org/10.1256/qj.30.60| format = pdf| doi-broken-date = 2017-01-16}}</ref> Dette skyldes de optiske egenskapene til SO<sub>2</sub> og sulfataerosoler som sterkt absorberer eller sprer solstråling, noe som skaper et globalt lag av [[svovelsyre]]dis.<ref>{{cite web| title =Volcanic Gases and Climate Change Overview | url=http://volcanoes.usgs.gov/hazards/gas/climate.php| website = usgs.gov| publisher = USGS | accessdate = 31. juli 2014}}</ref> I gjennomsnitt vil slike utbrudd forekommer flere ganger per århundre, og føre til avkjøling ved delvis å blokkere innstråling av sollys til jordoverflaten. Varigheten av dette kan være noen år. Utbruddet av [[Pinatubo]] i 1991, som var det nest største utbruddet på 1900-tallet, påvirket klimaet betydelig slik at den globale temperaturen sank med 0,5 °C i opptil tre år.<ref>{{cite web|url=http://pubs.usgs.gov/fs/1997/fs113-97/|title=The Cataclysmic 1991 Eruption of Mount Pinatubo, Philippines|last=Diggles|first=Michael|date=28. februar 2005|work=U.S. Geological Survey Fact Sheet 113-97|publisher=[[United States Geological Survey]]|accessdate=8. oktober 2009}}</ref><ref>{{cite web| last1 = Diggles | first1 = Michael| title = The Cataclysmic 1991 Eruption of Mount Pinatubo, Philippines | url=http://pubs.usgs.gov/fs/1997/fs113-97/| website = usgs.gov| accessdate = 31. juli 2014}}</ref> Dermed oppstod en nedkjøling over store deler av jorden med redusert overflatetemperaturer i 1991-1993. Dette tilsvarende en reduksjon i netto solinstråling på 4 watt per kvadratmeter.<ref name = "nasa">{{cite web| last1 = Newhall | first1 = Chris| title = The Atmospheric Impact of the 1991 Mount Pinatubo Eruption| url = http://pubs.usgs.gov/pinatubo/self/| website = usgs.gov | publisher = USGS| accessdate = 31. juli 2014}}</ref> Utbruddet av [[Tambora]] i 1815 forårsaket det såkalte [[året uten sommer]].<ref>{{cite journal|doi=10.1191/0309133303pp379ra |title=Climatic, environmental and human consequences of the largest known historic eruption: Tambora volcano (Indonesia) 1815 |url=https://archive.org/details/sim_progress-in-physical-geography_2003-06_27_2/page/230 |year=2003 |last1=Oppenheimer|first1=Clive |journal=Progress in Physical Geography|volume=27|pages=230–259|issue=2|ref=harv}}</ref> Mye større utbrudd enn dette, kjent som [[supervulkan]]er, kan ha forekommet noen få ganger med 50-100 millioner års mellomrom. Disse kan i jordens fortid ha forårsaket global oppvarming og [[masseutryddelse]]r.<ref>{{cite journal|doi=10.1016/S0012-8252(00)00037-4 |title=Large igneous provinces and mass extinctions |url=https://archive.org/details/sim_earth-science-reviews_2001-03_53_1-2_0/page/1 |year=2001 |last1=Wignall|first1=P |journal=Earth-Science Reviews |volume=53 |pages=1–33 |bibcode=2001ESRv...53....1W |ref=harv}}</ref> Små utbrudd med injeksjoner av mindre enn 0,1 [[Tonn|Mt]] svoveldioksid i stratosfæren påvirker atmosfæren bare i begrenset grad, ettersom temperaturendringene som oppstår uansett er sammenlignbare med naturlig variasjoner. Men fordi mindre utbrudd skjer med mye større hyppighet har de allikevel en betydelig innvirkning på jordens atmosfære.<ref name = "2004miles" /><ref name = "1997graf">{{cite journal| last1 = Graf | first1 = H.-F.| last2 = Feichter | first2 = J.| last3 = Langmann | first3 = B.| title = Volcanic sulphur emissions: Estiamtes of source strength and its contribution to the global sulphate distribution| journal = Journal of Geophysical Research: Atmospheres| date = 1997| volume = 102 | pages = 10727–10738| doi =10.1029/96JD03265| url = http://dx.doi.org/10.1029/96JD03265| format = pdf | bibcode=1997JGR...10210727G}}</ref> Seismisk overvåking har til hensikt å kartlegge nåværende og fremtidige trender i vulkansk aktivitet, og en forsøker å utvikle varslingssystemer. I klimamodellene prøver en å studere de fysiske mekanismer og tilbakekoblingsmekanismer av vulkansk pådriv.<ref>{{cite web| title = IPCC Fourth Assessment Report: Climate Change 2007| url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9s9-6-2-2.html| website = ipcc.ch | accessdate = 31. juli 2014}}</ref> Vulkaner er også en del av den utvidede karbonkretsløpet. Dette kretsløpet har svært lang (geologisk) tidsperiode, der vulkansk aktivitet fører til utslipp av karbondioksid fra jordskorpen og mantelen, samt at kretsløpet motvirker opptak av sedimentære bergarter og andre geologiske karbondioksidsluk. US Geological Surveys anslag er at vulkanske utslipp er på et mye lavere nivå enn virkningene av dagens menneskelige aktiviteter som genererer 100-300 ganger så mye karbondioksid som det som slippes ut av vulkaner.<ref>{{cite web|url=http://volcanoes.usgs.gov/Hazards/What/VolGas/volgas.html|title=Volcanic Gases and Their Effects|accessdate=21. januar 2008|date=2006-01-10|publisher=U.S. Department of the Interior|archive-date=2013-08-01|archive-url=https://web.archive.org/web/20130801120440/http://volcanoes.usgs.govvolcanoes.usgs.gov/|url-status=yes}}</ref> En gjennomgang av publiserte studier viser at årlige vulkanske utslipp av karbondioksid, inkludert bidrag fra midthavsryggene, vulkanske øybuer, og enkelt vulkaner, bare tilsvarer tre til fem dager av de menneskeskapte utslippene. Den årlige mengden på grunn av menneskelig aktivitet kan være større enn mengden fra selv utslipp fra en supervulkan, den siste av disse var [[Toba]]utbruddet i Indonesia for 74 000 år siden.<ref name="www.agu.org">{{cite web |title=Human Activities Emit Way More Carbon Dioxide Than Do Volcanoes |url=http://www.agu.org/news/press/pr_archives/2011/2011-22.shtml |publisher=American Geophysical Union |date=14. juni 2011 |accessdate=20. juni 2011 |archive-date=2013-05-09 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130509191429/http://www.agu.org/news/press/pr_archives/2011/2011-22.shtml |url-status=yes }}</ref> FNs klimapanel definerer eksplisitt vulkanisme som et ekstern påtrykk mot klimasystemet.<ref>[http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/annexes.html Annexes], in {{Harvnb|IPCC AR4 SYR|2007}}.</ref> ==== Platetektonikk ==== {{Hoved|Platetektonikk}} [[Fil:Pangea animation 03.gif|mini|Animasjon som viser kontinentaldrift de siste 150 millioner år.]] I løpet av millioner av år beveger de tektoniske plater seg, noe som fører til rekonfigurering av globale land- og havområder, samt at det skaper jordens topografi. Dette kan påvirke både globale og lokale mønstre i klima og atmosfære-havsirkulasjon.<ref>{{Cite journal| year =1999| title = Paleoaltimetry incorporating atmospheric physics and botanical estimates of paleoclimate| url =https://archive.org/details/sim_geological-society-of-america-bulletin_1999-04_111_4/page/497| journal = Geological Society of America Bulletin| volume = 111| pages = 497–511| issue = 4 | doi = 10.1130/0016-7606(1999)111<0497:PIAPAB>2.3.CO;2| first4 = K. A.| last2 = Wolfe | first1 = C. E.| last3 = Molnar | first2 = J. A.| first3 = P. .| last4 = Emanuel| last1 = Forest|bibcode = 1999GSAB..111..497F }}</ref> Plasseringen av kontinentene bestemmer formen til havene og påvirker derfor mønstrene for havsirkulasjonen. Plasseringen av hav på jordkulen er viktige for omfanget av overføring av varme og fuktighet over hele verden, og vil derfor bestemme det globale klimaet. Et nylig eksempel på tektonisk innvirkning på havsirkulasjonen er dannelsen av [[Panamaeidet]] for cirka 5 millioner år siden, som direkte førte til stopp i utveksling av vann mellom [[Atlanterhavet]] og [[Stillehavet]]. Dette fikk sterkt innvirkning på [[Grensestrøm|havets dynamikk]] med [[Golfstrømmen]] som konsekvens, og kan ha ført til at den nordlige halvkule har et isdekke.<ref>{{cite web |url=http://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/NewImages/images.php3?img_id=16401 |title=Panama: Isthmus that Changed the World |accessdate=1. juli 2008 |publisher=[[NASA]] Earth Observatory |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070802015424/http://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/NewImages/images.php3?img_id=16401 |archivedate=2. august 2007 |df=dmy }} {{Kilde www |url=http://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/NewImages/images.php3?img_id=16401 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-02-28 |arkiv-dato=2007-08-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070802015424/http://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/NewImages/images.php3?img_id=16401 |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite journal|url=http://www.whoi.edu/oceanus/viewArticle.do?id=2508|title=How the Isthmus of Panama Put Ice in the Arctic|first=Gerald H.|last=Haug |first2=Lloyd D. |last2=Keigwin |date=22. mars 2004|journal=Oceanus |volume=42 |issue=2 |publisher=Woods Hole Oceanographic Institution |accessdate=1. oktober 2013}}</ref> Under [[Karbon (geologi)|karbon]] for cirka 300 til 360 millioner år siden kan platetektonikk ha utløst storstilt lagring av karbon og økt dannelsen av breedannelse.<ref>{{cite journal|title=Isotope stratigraphy of the European Carboniferous: proxy signals for ocean chemistry, climate and tectonics|date=1999-09-30|volume=161|issue=1–3|doi=10.1016/S0009-2541(99)00084-4|pages=127–163|first=Peter |last=Bruckschen|first2=Susanne |last2=Oesmanna|first3=Ján |last3=Veizer |ref=harv |journal=Chemical Geology}}</ref> De geologiske bevisene peker mot et «megamonsunt-sirkulasjonsmønster» som varte i perioden der [[superkontinent]]et [[Pangea]] eksisterte, og klimamodellering tyder på at eksistensen av superkontinentet bidro til etablering av monsunvinder.<ref>{{cite journal|first=Judith T. |last=Parrish|title=Climate of the Supercontinent Pangea|journal=Chemical Geology|year=1993|volume=101|pages=215–233 |doi=10.1086/648217|issue=2|publisher=The University of Chicago Press|jstor=30081148|ref=harv|bibcode = 1993JG....101..215P }}</ref> Størrelsen på kontinentene er også viktig for klimaet. På grunn av den stabiliserende virkning som havene har på temperaturen, er de årlige temperaturvariasjoner generelt lavere i kystområder enn de er i innlandet. Et større superkontinent vil derfor ha større område der klimaet er sterkt sesongstyrt, enn om det var flere mindre kontinenter eller [[øy]]er. ==== Kometer ==== Et [[komet]]nedslag på jorden av en komet på enn 1 km i diameter vil kunne gjøre stor skade for livet på jorden. I aller første omgang på grunn av glødende partikler fra kometen som slynges inn i atmosfæren. På grunn av dette vil store branner oppstå på landjorden, i neste omgang vil jordens atmosfære bli fylt av tykt støv, som stenger mye av sollyset ute. Resultatet vil bli mye som en [[atomvinter]], med en måned uten sollys og lave temperaturer. Etterpå vil det oppstå store endringer av atmosfæren som vil gi svært endrede klimaforhold i meget lang tid. Blant annet på grunn av skader på ozonlaget, frigjøring av store mengder svovelholdig støv, samt dannelse av nitrogen- og karbonoksid. Større kometer vil gjøre enda større skader. Forskere er uenig om det var en komet eller [[asteroide]] som traff jorden for 65 millioner år siden, [[Kritt-paleogen-utryddelsen|utryddet dinosaurene]] og andre livsformer, blant annet på grunn av klimaendring.<ref>{{Kilde www | forfatter=David Morrison | url=https://www.scientificamerican.com/article/what-would-be-the-environ/ | tittel=What would be the environmental effects if the earth collided with a large comet? For instance, what would the climate be like afterward, and what forms of life would be most likely to survive? | besøksdato= 27. februar 2017 | utgiver=Scientific American | arkiv_url= |arkivdato = }}</ref> Kometnedslag hendte mye hyppigere i jordens tidligere tider, og er mer usannsynlig nå. ==== Menneskelig påvirkninger ==== {{Hoved|Global oppvarming}} [[Fil:Mauna Loa CO2 monthly mean concentration NO.svg|mini|Økning i atmosfærisk CO<sub>2</sub>-innhold siden 1958.]] Menneskelige aktiviteter som påvirker klimaet blir kalt ''antropogene faktorer''. Den [[Vitenskapelig vurdering av klimaendringer|vitenskapelige konsensus om klimaendringer]] er «at klimaet endrer seg, og at disse endringene i stor grad er forårsaket av menneskelig aktivitet,»<ref>{{Cite book |publisher=The National Academies Press |isbn=0-309-14588-0 |last=America's Climate Choices: Panel on Advancing the Science of Climate Change; National Research Council |title=Advancing the Science of Climate Change |location=Washington, D.C. |year=2010 |url=http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=12782 |quote=(p1) ... there is a strong, credible body of evidence, based on multiple lines of research, documenting that climate is changing and that these changes are in large part caused by human activities. While much remains to be learned, the core phenomenon, scientific questions, and hypotheses have been examined thoroughly and have stood firm in the face of serious scientific debate and careful evaluation of alternative explanations. * * * (pp. 21–22) Some scientific conclusions or theories have been so thoroughly examined and tested, and supported by so many independent observations and results, that their likelihood of subsequently being found to be wrong is vanishingly small. Such conclusions and theories are then regarded as settled facts. This is the case for the conclusions that the Earth system is warming and that much of this warming is very likely due to human activities. |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140529161102/http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=12782 |archivedate=2014-05-29 }}</ref><ref>{{Cite book|publisher=The National Academies Press |isbn=0-309-14588-0 |last=America's Climate Choices: Panel on Advancing the Science of Climate Change; National Research Council |title=Advancing the Science of Climate Change |location=Washington, D.C. |year=2010 |url=http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=12782 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140529161102/http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=12782 |archivedate=2014-05-29 }}</ref> og at de «i stor grad er irreversible».<ref>{{cite journal| publisher = Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America| title = Irreversible climate change due to carbon dioxide emissions| author1 = Susan Solomon| author2 = Gian-Kasper Plattner| author3 = Reto Knutti| author4 = Pierre Friedlingstein| year = 2009| url = http://www.pnas.org/content/early/2009/01/28/0812721106.full.pdf+html| pmid = 19179281| doi = 10.1073/pnas.0812721106| volume = 106| issue = 6| pages = 1704–9| pmc = 2632717| journal = Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America| bibcode = 2009PNAS..106.1704S| ref = harv| accessdate = 2017-02-28| archivedate = 2020-02-26| archiveurl = https://web.archive.org/web/20200226070749/http://www.pnas.org/content/early/2009/01/28/0812721106.full.pdf+html}}</ref> {{sitat|''Vitenskapen har gjort enorme fremskritt med å forstå klimaendringene og deres årsaker, og begynner å bidra til å utvikle en sterk forståelse av nåværende og potensielle konsekvenser som vil påvirke mennesker i dag og i de kommende tiår. Denne forståelsen er viktig fordi det gir beslutningstakere mulighet til å plassere klimaendringene i sammenheng med andre store utfordringer nasjonalt og verden. Det er fortsatt noe usikkerhet, og det vil det alltid være med å forstå et komplekst system som jordens klima. Likevel er det en sterk og troverdig mengde bevis, basert på flere angrepsvinkler innenfor forskningen som dokumenterer at klimaet er i endring, og at disse endringene i stor grad er forårsaket av menneskelig aktivitet. Selv om mye gjenstår å bli forstått, har kjernen av fenomet, vitenskapelige spørsmål, og hypoteser blitt undersøkt grundig, og har stått fast i møte med seriøs vitenskapelig debatt og omfattende vurdering av alternative forklaringer''|. United States National Research Council, ''Advancing Science of Climate Change''}} Den størst bekymringen knyttet til de antropogene faktorene er økningen i CO<sub>2</sub>-nivået. Økningen er et resultat av utslipp fra forbrenning av [[fossilt brensel|fossilt materiale]], og i mindre grad av [[aerosol]]er (partikler i atmosfæren) og CO<sub>2</sub>-utslipp ved [[sement]]produksjon. Andre faktorer som endret arealbruk, [[ozonhull]], husdyrhold<ref name="Steinfeld2006">{{cite book | last = Steinfeld | first = H. |author2=P. Gerber |author3=T. Wassenaar |author4=V. Castel |author5=M. Rosales |author6=C. de Haan | title = Livestock's long shadow | year = 2006 | url = http://www.fao.org/docrep/010/a0701e/a0701e00.HTM}}</ref> og [[avskoging]], har også betydning, både hver for seg og i samspill med andre faktorer.<ref name="NYT-20151128">{{cite news |author=The Editorial Board |title=What the Paris Climate Meeting Must Do |url=http://www.nytimes.com/2015/11/29/opinion/sunday/what-the-paris-climate-meeting-must-do.html |date=28. november 2015 |work=[[New York Times]] |accessdate=28. november 2015 }}</ref> == Fysiske bevis == [[Fil:16-008-NASA-2015RecordWarmGlobalYearSince1880-20160120.png|mini|Global temperatur anomalier for 2015 sammenlignet med 1951-1980 som baselinje. I 2015 var det [[global oppvarming|varmeste året]] som noen gang er målt av [[NASA]]/[[NOAA]] med start i 1880. Det har siden blitt overgått av 2016.<ref name="NASA-20160120">{{cite web |last1=Brown |first1=Dwayne |last2=Cabbage |first2=Michael |last3=McCarthy |first3=Leslie |last4=Norton |first4=Karen |title=NASA, NOAA Analyses Reveal Record-Shattering Global Warm Temperatures in 2015 |url=http://www.nasa.gov/press-release/nasa-noaa-analyses-reveal-record-shattering-global-warm-temperatures-in-2015 |date=20. januar 2016 |work=[[NASA]] |accessdate=21. januar 2016 }}</ref>]] [[Fil:NSFmonsoonsandclimatesince200AD.jpg|mini|Sammenligninger mellom asiatiske [[Monsun]]er fra 200 [[Kristi fødsel|f.Kr.]] til 2000 (plassert i bakgrunnen), temperatur på den nordlige halvkule, utbredelse av alpine isbreer, samt noen milepæler for menneskets historie. Kurvene er satt sammen av en amerikanske National Science Foundation.]] [[Fil:NASAarctic temp trends rt.jpg|mini|Arktiske temperaturanomalier over en 100-års periode estimert av [[NASA]]. Typisk høye månedlige variasjoner kan sees, mens langsiktige gjennomsnittlige trender er markert med linjer.]] Klimaendringene er kartlagt ved en sammenstilling av mange ulike kilder som kan brukes til å rekonstruere tidligere tiders klima. Jordens overflatetemperatur er målt siden 1700-tallet, med et tilstrekkelig omfattende målenett til å kunne angi et globalt middel siden av 1800-tallet. For tidligere perioder er de fleste av bevisene indirekte klimatiske endringer som utledes fra endringer i [[klimaproxy]], indikatorer som gjenspeiler klima, for eksempel sedimentkjerner, iskjerner,<ref>{{cite journal | last1 = Petit | first1 = J. R. | title = Climate and atmospheric history of the past 420,000 years from the Vostok ice core, Antarctica | journal = [[Nature (journal)|Nature]] | volume = 399 | pages = 429–436 | date = 1999-06-03 | doi = 10.1038/20859 | issue = 1 | first2 = J. |last2=Jouzel | first3 = D. |last3=Raynaud | first4 = N. I. |last4=Barkov | first5 = J.-M. |last5=Barnola | first6 = I. |last6=Basile | first7 = M. |last7=Bender | first8 = J. |last8=Chappellaz | first9 = M. |last9=Davis | first10 = G. |last10=Delaygue | first11 = M. |last11=Delmotte | first12 = V. M. |last12=Kotlyakov | first13 = M. |last13=Legrand | first14 = V. Y. |last14=Lipenkov | first15 = C. |last15=Lorius | first16 = C. |last16=Ritz | first17 = E. |last17=Saltzman | ref = harv | bibcode=1999Natur.399..429P}}</ref> [[dendrokronologi]], [[havnivå]]endring og [[glasiologi]]. === Temperaturmålinger og proxy === De [[instrumentelle måleseriene]] fra værstasjoner på bakken ble supplert med et globalt nett av [[radiosonde]]stasjoner fra midten av 1900-tallet, og fra 1970-tallet med globale satellittdata. Forholdstallet mellom <sup>18</sup>O og <sup>16</sup>O i kalsitt og [[iskjerneprøve]]r benyttes for å utlede havtemperaturen i fjern fortid. Dette har igjen sammenheng med ''[[oksygenisotop-forholdssykluser]]'' og er et eksempel på en metode for temperaturproxy. === Historiske og arkeologiske bevis === Klimaendringer i fortiden kan oppdages ved tilsvarende endringer i bosetning og landbruksmønstre.<ref name=Demenocal01>{{Cite journal |first1=P. B. |title=Cultural Responses to Climate Change During the Late Holocene |url=http://www.ldeo.columbia.edu/~peter/Resources/Publications/deMenocal.2001.pdf |last1=Demenocal |journal=[[Science (journal)|Science]] |volume=292 |pages=667–673 |year=2001 |doi=10.1126/science.1059827 |pmid=11303088 |issue=5517 |bibcode=2001Sci...292..667D |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20081217162859/http://www.ldeo.columbia.edu/~peter/Resources/Publications/deMenocal.2001.pdf |archivedate=2008-12-17 }} {{Kilde www |url=http://www.ldeo.columbia.edu/~peter/Resources/Publications/deMenocal.2001.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-02-28 |arkiv-dato=2008-12-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081217162859/http://www.ldeo.columbia.edu/~peter/Resources/Publications/deMenocal.2001.pdf |url-status=yes }}</ref> [[Arkeologi]]ske bevis, [[Muntlig tradisjon|muntlige overleveringer]] og historiske dokumenter kan gi innsikt i endringer i klimaet. Blant annet har historiske klimaendringer har vært knyttet til sammenbruddet av ulike sivilisasjoner.<ref name=Demenocal01/> === Isbreer === [[Fil:Glacier Mass Balance.png|mini|Tykkelsen av verdens isbreer har i gjennomsnitt gått ned de siste 50 årene.]] [[Isbre]]er regnes blant de mest følsomme indikatorer på klimaendringer.<ref name="Seiz2007">{{cite book |last=Seiz |first=G. |author2=N. Foppa |title=The activities of the World Glacier Monitoring Service (WGMS) |year=2007 |url=http://www.meteoswiss.admin.ch/web/en/climate/climate_international/gcos/inventory/wgms.Par.0008.DownloadFile.tmp/gcosreportwgmse.pdf |accessdate=21. juni 2009 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090325100331/http://www.meteoswiss.admin.ch/web/en/climate/climate_international/gcos/inventory/wgms.Par.0008.DownloadFile.tmp/gcosreportwgmse.pdf |archivedate=25. mars 2009 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-06-21 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090325100331/http://www.meteoswiss.admin.ch/web/en/climate/climate_international/gcos/inventory/wgms.Par.0008.DownloadFile.tmp/gcosreportwgmse.pdf |arkivdato=2009-03-25 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.meteoswiss.admin.ch/web/en/climate/climate_international/gcos/inventory/wgms.Par.0008.DownloadFile.tmp/gcosreportwgmse.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-02-28 |arkiv-dato=2009-02-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090225094503/http://www.meteoswiss.admin.ch/web/en/climate/climate_international/gcos/inventory/wgms.Par.0008.DownloadFile.tmp/gcosreportwgmse.pdf |url-status=yes }}</ref> Størrelsen av breene bestemmes av en [[massebalanse]] mellom tilvekst ved snø og avgang ved smelting. Med høyere temperaturer vil isbreer trekke seg tilbake med mindre nedbørøkningen i form av snø er like stor som den ekstra smeltingen. Det motsatte er også tilfelle. Vekst og tilbaketrekning av breer skyldes både naturlige endringer og ytre påvirkninger. Variasjon i temperatur, nedbør, englasial- og subglasial hydrologi kan påvirke utviklingen av en isbre kraftig i en bestemt sesong. For at isbreers utbredelse skal knyttes til klimaet må det lages et gjennomsnitt på et tiår eller enda lengre tid, og/eller at forholdene undersøkes på mange individuelle isbreer. Dette fordi en må jevne ut den lokale kortvarige variasjonen. Kartlegging av alle verdens isbreer har blitt gjort siden 1970-årene, i første omgang i hovedsak basert på flyfoto og kart, men nå kan en stole mer på satellitter. Denne oversikten inneholder mer enn 100 000 isbreer som tilsammen dekker et areal på cirka 240 000 km², og foreløpige beregninger viser at den gjenværende isdekket er rundt 445 000 km². The World Glacier Monitoring Service samler inn data årlig for isbresmelting og breenes massebalanse. Fra disse dataene kan en se at isbreer over hele verden har krympet betydelig, med kraftig tilbaketrekning i 1940-årene, stabil tilstand eller vekst i 1920-årene og senere i 1970-årene, men at de igjen begynte å trekke seg tilbake fra midten av 1980-årene fram til i dag.<ref name="Zemp2008">{{cite book |last=Zemp |first=M. |author2=I.Roer |author3=A.Kääb |author4=M.Hoelzle |author5=F.Paul |author6=W. Haeberli |title=United Nations Environment Programme – Global Glacier Changes: facts and figures |format=PDF |year=2008 |url=http://www.grid.unep.ch/glaciers/pdfs/summary.pdf |accessdate=21. juni 2009 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090325100332/http://www.grid.unep.ch/glaciers/pdfs/summary.pdf |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.grid.unep.ch/glaciers/pdfs/summary.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-02-28 |arkiv-dato=2009-03-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090325100332/http://www.grid.unep.ch/glaciers/pdfs/summary.pdf |url-status=yes }}</ref> === Istider === De største klimaendringene som har skjedd siden slutten av [[pliocen]], for cirka 3 millioner år siden, er syklene av [[istid]]er og [[mellomistid]]er. Den nåværende perioden med mellomistid ([[holocen]]) har vart i cirka 11 700 år<ref name="ICS2008">{{cite web|url=http://www.stratigraphy.org/column.php?id=Chart/Time%20Scale|title=International Stratigraphic Chart|year=2008|publisher=International Commission on Stratigraphy|accessdate=3. oktober 2011|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20111015042711/http://www.stratigraphy.org/column.php?id=Chart%2FTime%20Scale|archivedate=2011-10-15}}</ref> Endringene er et resultat av [[Milanković-syklusene|jordens banevariasjoner]], endringer av utbredelsen av innlandsis, i samspill med betydelige havnivåendringer. Plutselige endringer som i [[yngre dryas]], illustrerer hvordan glasiale variasjoner også kan påvirke klimaet uten at jordbanen er årsaken. Snøballteorien er en hypotese om at jorden fire ganger før [[kambrium]], det vil si for mer enn 542 millioner år siden, har vært fullstendig dekket av is. På engelsk brukes betegnelsen snøballjorden (Snowball Earth). Noe som bygger opp om teorien er funn i morenebergarter ([[tillitt]]). En mener at i disse periodene har eneste liv på jorden vært spesielle miljøer under isen på havbunnen og ved vulkaner. Mellom periodene har øvrige livsformer utdød.<ref>{{snl|Snøballteorien|Snøballteorien}}</ref> Forskerne er imidlertid enige om at det i jorden har opplved mange [[istider]], der store regioner har vært dekket av tykke iskapper. Mellom disse periodene med global nedkjøling har det vært [[mellomistid]]er. Overgangen mellom disse er sykliske, men med variable tider mellom endringene. === Kjente istider === [[Fil: GlaciationsinEarthExistancelicenced annotated.jpg|mini|Tidslinje for istider vist i blått.]] Det har vært minst fem store [[istid]]er i jordens historie, disse er kjent som [[Huronistiden]], [[Kryogenium]], [[Andes-Sahara-istiden]], [[Karooistiden]], og den siste [[kvartæristiden]]. Mellom disse epokene synes jorden å ha vært isfri selv på høye breddegrader.<ref>{{cite journal |author=Lockwood, J.G. |title=The Antarctic Ice-Sheet: Regulator of Global Climates?: Review |journal=The Geographical Journal |volume=145 |issue=3 |pages=469–471 |date= november 1979 |jstor=633219 |doi=10.2307/633219 |last2=van Zinderen-Bakker |first2=E. M.}}</ref><ref>{{cite book |url=https://books.google.com/?id=ihny39BvVhIC&pg=PA289 |title=Evaporites: sediments, resources and hydrocarbons |first=John K. |last=Warren |publisher=Birkhäuser |year=2006 |isbn=978-3-540-26011-0 |page=289}}</ref><ref name=UT>{{Kilde www | forfatter= Williams, Matt | url= https://www.universetoday.com/74714/what-is-an-ice-age/ | tittel= What is an Ice Age? | besøksdato= 2. april 2019 | utgiver= Universe Today | arkiv_url= | dato = 3. januar 2017 }}</ref> [[Fil:EisrandlagenNorddeutschland.png|mini|Isalderkart over Nord-Tyskland og dets nordlige naboer. Rød: Maksimumgrense for [[Weichselian]] iskall; gul: [[Saale isbreising|Saale]] isbre på maksimum (Drenthe scenen); blå: [[Anglian isbreeding|Elster]] iskall maksimal isbreeding.]] ==== Huronistiden ==== Huronistiden var en periode for rundt 2,4 til 2,1 milliarder år siden i den tidlige fasen av [[proterozoikum]]. Nord og nordøst for [[Lake Huron]], som strekker seg fra Sault Ste, er en flere hundre kilometer lang geologisk formasjon kalt Huronian Supergroup. Lignende beviser for denne istiden er paleoproterozoiske islagsavsetninger i [[Michigan]] og [[Australia|Vest-Australia]]. Denne istiden kan ha vært forårsaket av reduksjon av atmosfærisk [[metan]], en [[klimagass]], under [[oksygenkatastrofen]].<ref>{{Cite journal| last=Kopp| first=Robert|date=14. juni 2005|title=The Paleoproterozoic snowball Earth: A climate disaster triggered by the evolution of oxygenic photosynthesis |journal=PNAS |volume=102 |issue=32 |pages=11131–6| doi=10.1073/pnas.0504878102 |pmid=16061801| pmc=1183582| bibcode=2005PNAS..10211131K}}</ref><ref name=UT/> En annen teori er at global nedkjøling startet på grunn av en 250 millioner år lang periode uten vulkansk aktivitet. Dette ga redusert nivå av CO<sub>2</sub> i atmosfæren, og dermed redusert drivhuseffekt.<ref name=MM>{{Kilde www | forfatter= Marshall, Michael | url= https://www.newscientist.com/article/dn18949-the-history-of-ice-on-earth/ | tittel= The history of ice on Earth | besøksdato= 2. april 2019 | utgiver= NewScientist | arkiv_url= | dato = 24. mai 2010 }}</ref> ==== Kryogenium ==== Den neste veldokumenterte istiden, Kryogenium, var sannsynligvis den alvorligste de siste milliarder årene og skjedde fra 720 til 630 millioner år siden. Denne kan ha formet en såkalt ''snøballjord'' hvor isbreer fra polene strakk seg helt ned til ekvator,<ref>{{cite journal |vauthors=Hyde WT, Crowley TJ, Baum SK, Peltier WR |author-link4=William Richard Peltier |title=Neoproterozoic 'snowball Earth' simulations with a coupled climate/ice-sheet model |journal=Nature |volume=405 |issue=6785 |pages=425–9 |date=mai 2000 |pmid=10839531 |doi=10.1038/35013005 |url=http://www.meteo.mcgill.ca/~tremblay/Courses/ATOC530/Hyde.et.al.Nature.2000.pdf |bibcode=2000Natur.405..425H }}</ref> En hypotese er at istiden startet på grunn av dannelse av liv i form av organiser med én, eller muligens flere celler. Da disse døde la de seg på sjøbunnen og forårsaket reduksjon av CO<sub>2</sub> i atmosfæren, noe som reduserte drivhuseffekten og ga nedkjøing.<ref name=MM/> Epoken ble muligens avsluttet ved akkumulering av [[klimagass]]er, som for eksempel CO<sub>2</sub> produsert av vulkaner. Tilstedeværelsen av is på kontinentene og pakkis på havene vil hemme både [[forvitring]] av [[silikat]] og [[fotosyntese]], som er de to store kilder for opptak av CO<sub>2</sub> i den epoken jorden er inne i nå.<ref>{{cite web |author=Chris Clowes |date=2003 |url=http://www.palaeos.com/Proterozoic/Neoproterozoic/Cryogenian/Snowballs.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090615181543/http://www.palaeos.com/Proterozoic/Neoproterozoic/Cryogenian/Snowballs.html |archivedate=15. juni 2009 |title="Snowball" Scenarios of the Cryogenian |work=Paleos: Life through deep time }} {{Kilde www |url=http://www.palaeos.com/Proterozoic/Neoproterozoic/Cryogenian/Snowballs.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-05-02 |arkiv-dato=2009-06-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090615181543/http://www.palaeos.com/Proterozoic/Neoproterozoic/Cryogenian/Snowballs.html |url-status=unfit }}</ref> Dannelse av klimagasser skapte dermed en drivhuseffekt som avsluttet istiden.<ref name=UT/> Det har blitt foreslått at slutten av denne istiden var ansvarlig for den etterfølgende [[Ediacara]] og [[den kambriske eksplosjon]], selv om denne modellen er ny og kontroversiell. ==== Andes-Sahara-istiden ==== Andean-Sahara-istiden for 460 til 420 millioner år siden, i periodene fra tidlig [[ordovicium]] og [[silur]]. Beviser for denne perioden er geologiske prøver fra fjellkjeden [[Tassili n'Ajjer]] i den vestlige delen av Sahara, derav navnet på istiden. Det finnes også korrelerte geologiske prøver fra Andesfjellene i Sør-Amerika og andre steder.<ref name=UT/> [[Fil:Five Myr Climate Change.svg|mini|Data fra sedimentprøver viser de fluktuerende sekvenser av isbreer og mellomistide i løpet de siste millioner år.]] ==== Karooistiden ==== Utviklingen av planteliv på landjord skjedde ved starten av [[Devon (geologi)|devon]] og førte til en langvarig økning i oksygen-nivået og reduksjon av CO<sub>2</sub>-konsentrasjonen i atmosfæren. Dette resulterte i en global nedkjøling og neste istid, kjent som Karooistiden, for mellom 360 og 260 millioner år siden. Beviser for at denne istiden fant sted er sedimenter i regionen [[Karoo]] i Sør-Afrika, med korrelerte funn i Argentina.<ref>{{Cite journal |last=Montañez |first=Isabel P. |last2=Poulsen| first2=Christopher J.|date=2013-05-30|title=The Late Paleozoic Ice Age: An Evolving Paradigm|journal=Annual Review of Earth and Planetary Sciences |language=en |volume=41 |issue=1 |pages=629–656 |doi=10.1146/annurev.earth.031208.100118|issn=0084-6597}}"The late Paleozoic icehouse was the longest-lived ice age of the Phanerozoic, and its demise constitutes the only recorded turnover to a greenhouse state."</ref><ref name=UT/> Det finnes noen beviser for at det i denne perioden var istider som kom og gikk.<ref name=MM/> ==== Pleistocene- og kvartær-istidene ==== [[Kvartær]] startet for 2,58 millioner år siden, og det var i denne periode at dannelsen isbreer på den nordlige halvkule begynte. Disse istidene er kjent som pleistocene- og kvartær-istidene. Siden da har jorden gjennomløpt sykluser av istider med isbreer som strakte seg ut, og trakk seg tilbake med tidsskalaer på 40 000 og 100 000 år. Disse kalles istider og mellomistider. Jorden er for tiden i en mellomistid, der den siste istiden ble avsluttet for rundt 10 000 år siden. Alt som er igjen av de store kontinentale [[isbre]]ene er [[Grønlandsisen]], isen over [[Antarktis]] og mindre isbreer, som på [[Baffin Island]].<ref name=UT/><ref>{{snl|istid|istid}}</ref> Definisjonen på kvartær-istiden er dannelsen av den arktiske iskappe. [[Den antarktiske innlandsisen]] begynte sin dannelse tidligere, for om lag 34 millioner år siden, i midten av [[kenozoikum]]. Begrepet [[kenozoiske istid]] brukes for å inkludere denne tidlige fasen.<ref name="UHCL">University of Houston-Clear Lake - Disasters Class Notes - Chapter 12: Climate Change sce.uhcl.edu/Pitts/disastersclassnotes/chapter_12_Climate_Change.doc</ref> [[Paleoklimatologi|Paleoklimatologene]] mener at det for 110 000 og 15 000 år siden var flere perioder med nedkjøling og oppvarming på den nordlige halvkule. Disse hendelsene kalles [[Dansgaard-Oeschger-hendelse]]r, oppkalt etter [[Willi Dansgaard]] og [[Hans Oeschger]]. Kunnskapen om dette har en fra iskjerneprøver fra [[Grønlandsisen]] samt sedimentprøver fra Atlanterhavet. Karakteristisk for disse hendelsene er at en oppvarming på 10 °C skjer over noen tiår, etterfulgt av et årtusen med gradvis redusert temperatur.{{sfn|Grønås|2011|p=351–352}} Samtidig med oppvarming på den nordlige halvkule skjedde en nedkjøling på den sørlige, mens det motsatte inntraff ved nedkjøling på den nordlige halvkule.{{sfn|Grønås|2011|p=355}} Den norske klimaforskeren Morten Hald har sammen med kolleger gjort undersøkelser av fortidens klima basert på sedimenter i [[Andforden]] i Troms. Ut fra dette har en funnet at temperaturen om sommeren for rundt {{nowrap|13 000}} år siden var på cirka 8 °C, noe lavere enn i dag. På denne tiden var [[Weichsel (glasial)|den siste istiden]] på hell. Mye av isdekket over dagens Skandinavia smeltet, således var fjordene og kysten isfrie. Resten av Europa hadde temperaturer som i dag. Så kom det en nedkjøling for rundt 12 800 år siden, med temperaturer ved havnivå ved Andfjorden på rundt 3 °C. Dette førte til at innlandsisen igjen vokste. Enda en gang kom en oppvarming for rundt 11 800 år siden, da temperaturen økte til 10 °C på kort tid. Nye sterke variasjoner fulgte de neste 300 årene, der temperaturen varierte i intervallet 2–10 °C. For cirka 11 500 år siden stabiliserte klimaet seg, og disse ustabilitetene opphørte.{{sfn|Grønås|2011|p=351–352}} Isbreer etterlater [[morene]]r som inneholder et vell av materiale, blant annet organisk materiale, kvarts og kalium som kan brukes for å datere periodene der en isbre vokste og trakk seg tilbake. Tilsvarende kan [[tefrokronologi]] brukes til å analyser områder der breen har trukket seg tilbake. Her kan tilstedeværelse av jord eller vulkansk [[tefra]] benyttes for å fastslå årstall for når denne deponeringen inntraff. === Tap av den arktisk havisen === Reduksjonen av den arktiske havisen i omfang og tykkelse i løpet av de siste tiårene er ytterligere bevis for raske klimaendringer.<ref>[http://climate.nasa.gov/evidence/ NASA Global Climate Change "Climate Change: How do we know?"],</ref> Havis er frosset havvann som flyter på havoverflaten. Den dekker millioner av km² i polområdene. Utbredelsen varierer med årstidene. I Arktis vil noe av sjøisen bli igjen hvert eneste år, mens nesten all sjøis i [[Sørishavet]] smelter bort og dannes på nytt hvert år. Satellittobservasjoner viser at havisen i Arktis nå er avtagende med en hastighet på 13,3 % per tiår, i forhold til gjennomsnittet i årene 1981-2010.<ref>{{cite web|last1=Shaftel|first1=Holly|title=Arctic Sea Ice Minimum|url=http://climate.nasa.gov/vital-signs/arctic-sea-ice/|website=NASA Global Climate Change|publisher=Earth Science Communications Team at NASA's Jet Propulsion Laboratory|accessdate=21. juni 2015}}</ref> === Vegetasjonen === [[Fil:Plant Productivity in a Warming World.ogv|mini|Denne filmen oppsummerer hvordan klimaendringene og økte karbondioksidnivåer i atmosfæren har påvirket planteveksten.]] Endring av type, fordeling og dekning av vegetasjon kan oppstå på grunn en endring i klimaet. Noen endringer i klima kan føre til økt nedbør og varme, noe som resulterer i økt plantevekst og påfølgende lagring av luftbåren CO<sub>2</sub>. En gradvis økning av temperaturen i en region vil føre til tidligere blomstring og modning, noe som gir en endring i livssyklusene for andre organismer. Motsatt vil kaldere klima føre til at plantenes sykluser henge etter.<ref>{{cite web |last=Kinver |first=Mark |date=2011-11-15 |title=UK trees' fruit ripening '18 days earlier' |publisher=Bbc.co.uk |url=http://www.bbc.co.uk/news/science-environment-15721263 |accessdate=1. november 2012}}</ref> Større, raskere eller mer radikale endringer, kan imidlertid under visse omstendigheter føre til stress på vegetasjon, rask plante tap og [[Ørkenspredning|forørkning]].<ref name="SahneyBentonFalconLang 2010RainforestCollapse">{{cite journal |last1=Sahney |first1=S. |last2=Benton |first2=M. J. |last3=Falcon-Lang |first3=H. J. |year=2010 |title=Rainforest collapse triggered Pennsylvanian tetrapod diversification in Euramerica |journal=Geology |doi=10.1130/G31182.1 |bibcode=2010Geo....38.1079S |volume=38 |issue=12 |pages=1079–1082 |ref=harv |url=http://www.academia.edu/368820/Rainforest_collapse_triggered_Pennsylvanian_tetrapod_diversification_in_Euramerica |format=PDF |url-status=live |accessdate=27. november 2013}}</ref><ref>{{cite journal |last1=Bachelet |first1=D. |last2=Neilson |first2=R. |last3=Lenihan |first3=J. M. |last4=Drapek |first4=R. J. |year=2001 |title=Climate Change Effects on Vegetation Distribution and Carbon Budget in the United States |journal=Ecosystems |doi=10.1007/s10021-001-0002-7 |volume=4 |issue=3 |pages=164–185 |ref=harv}}</ref> Et eksempel på dette skjedde under kollapset av regnskogen i karbon, en utrydding som skjedde for 300 millioner år siden. På denne tiden dekket store regnskoger ekvatorregionene i Europa og Amerika. Klimaendringene ødela disse tropiske regnskogene, det oppstod en fragmentering av habitatene i isolerte «øyer» og forårsaket utryddelse av mange plante- og dyrearter.<ref name="SahneyBentonFalconLang 2010RainforestCollapse"/> Selv om dette er et felt med mange usikkerheter, er det forventet at i løpet av de neste 50 årene vil klimaendringene få innvirkning på mangfoldet av arter av trær, dermed vil det kunne skje en endring av fordelingen av treslag og sammensetningen av skog. Mangfold av skogens artsressurser gjør at potensialet for en art (eller en populasjon) til å tilpasse seg klimaendringer, samt fremtidige utfordringer som temperaturendringer, tørke, skadedyr, sykdommer og skogbrann. Imidlertid er ikke artene naturlig i stand til å tilpasse seg tempoet som klimaet endrer seg med, dermed vil økende temperaturer mest sannsynlig legge til rette for spredning av skadedyr og sykdommer, noe som skaper en ekstra trussel mot tær og livsformene som har sitt tilholdssted her.<ref>{{cite journal|last1=Konert, M.; Fady, B.; Gömöry, D.; A'Hara, S.; Wolter,F; Ducci, F.; Koskela,J.; Bozzano,M.; Maaten, T. & Kowalczyk, J.|title=Use and Transfer of forest reproductive material in Europe in the context of climate change|journal=European Forest Genetic Resources Programme|url=http://www.euforgen.org/fileadmin/templates/euforgen.org/upload/Publications/Thematic_publications/EUFORGEN_FRM_use_transfer.pdf}}</ref> For å hindre disse problemene kan menneskelige inngrep avhjelpe utviklingen, for eksempel ved overføring av arter fra et sted til et annet.<ref>{{cite journal|last1=Koskela, J.; Buck, A.; Teissier du Cros, E.|title=Climate change and forest genetic diversity - Implications for sustainable forest management in Europe|journal=European Forest Genetic Resources Programme|url=http://www.euforgen.org/fileadmin/templates/euforgen.org/upload/Publications/Thematic_publications/EUFORGEN_FGR_and_Climate_change_web.pdf}}</ref> === Pollenanalyse === [[Pollenanalyse]] er studiet av moderne og fossilt [[pollen]] og [[Spore (formering)|sporer]]. Dette brukes til å utlede den geografiske fordelingen av plantearter, som varierer under ulike klimaforhold. Forskjellige grupper av planter har pollen med karakteristiske former og overflatestrukturer, og siden den ytre overflate av pollen er sammensatt av et meget elastisk materiale, motstår de forråtnelse. Endringer i type av pollen som finnes i ulike lag av sedimenter i innsjøer, myrer, eller elvedeltaer indikerer endringer i plantesamfunn. Disse endringene er ofte et tegn på et klima i endring.<ref>{{cite journal |last1=Langdon |first1=PG |last2=Barber |first2=KE |last3=Lomas-Clarke |first3=SH |last4=Lomas-Clarke<!--Previously Morriss--> |first4=S. H. |date=August 2004 |title=Reconstructing climate and environmental change in northern England through chironomid and pollen analyses: evidence from Talkin Tarn, Cumbria |journal=Journal of Paleolimnology |doi=10.1023/B:JOPL.0000029433.85764.a5 |volume=32 |issue=2 |pages=197–213 | ref = harv}}</ref><ref>{{cite journal | last = Birks | first = HH | title = The importance of plant macrofossils in the reconstruction of Lateglacial vegetation and climate: examples from Scotland, western Norway, and Minnesota, USA | journal = Quaternary Science Reviews | volume = 22 | issue = 5–7 | pages = 453–473 |date=mars 2003 | doi = 10.1016/S0277-3791(02)00248-2|bibcode = 2003QSRv...22..453B | ref = harv }}</ref> Som et eksempel har pollenanalyse blitt brukt til å spore endringer av vegetasjonsmønstre gjennom kvartære istider<ref>{{cite journal |last1=Miyoshi |first1=N |title=Palynology of a 250-m core from Lake Biwa: a 430,000-year record of glacial–interglacial vegetation change in Japan |journal=Review of Palaeobotany and Palynology |volume=104 |pages=267–283 |year=1999 |doi=10.1016/S0034-6667(98)00058-X |issue=3–4 |last2=Fujiki |first2=Toshiyuki |last3=Morita |first3=Yoshimune |ref=harv}}</ref> og spesielt siden [[siste istids maksimum]].<ref>{{cite journal |first=I. Colin |last=Prentice |author2=Bartlein, Patrick J|author3=Webb, Thompson|title=Vegetation and Climate Change in Eastern North America Since the Last Glacial Maximum |url=https://archive.org/details/sim_ecology_1991-12_72_6/page/2038 |journal=Ecology |volume=72 |issue=6 |pages=2038–2056 |year=1991 |doi=10.2307/1941558 |jstor=1941558 |ref=harv}}</ref> === Skydekke og nedbør === [[Fil:Aridity ice age vs early holocene vs modern.jpg|mini|''Øverst:'' [[Arid]]istidsklima </br> ''Midt:'' [[Atlantikum]], varm og våt klima </br> ''Nederst:'' Potensiell vegetasjonsutbredelse i dagens klima uten menneskelig inngripen i form av landbruk.<ref name=ORNL_paleoclimate>Adams J.M. & Faure H. (1997) (eds.), QEN members. [http://www.esd.ornl.gov/projects/qen/nerc.html Review and Atlas of Palaeovegetation: Preliminary land ecosystem maps of the world since the Last Glacial Maximum] {{Wayback|url=http://www.esd.ornl.gov/projects/qen/nerc.html |date=20080116122058 }}. Oak Ridge National Laboratory, TN, USA.</ref>]] Fortidens [[nedbør]] kan estimeres i moderne tid på grunn av det globale nettverket av nedbørsmålere. Dekningen med målinger over hav og avsidesliggende områder er relativt sparsom, men ved å benytte [[interpolasjon]], har satellitter gitt data for skyer og nedbør siden 1970-årene.<ref name = IJC_precip>{{cite journal |author=New, M., Todd, M., Hulme, M. and Jones, P. |title=Review: Precipitation measurements and trends in the twentieth century |url=https://archive.org/details/sim_international-journal-of-climatology_2001-12_21_15/page/1889 |journal=International Journal of Climatology |volume=21 |issue=15 |pages=1889–1922 |doi=10.1002/joc.680 |date=desember 2001 |bibcode = 2001IJCli..21.1889N |ref=harv }}</ref> Kvantifisering av klimatisk variasjon av nedbør i tidligere århundrer og epoker er mindre komplett, men tilnærmes ved proksydata i form av marine sedimenter, iskjerner, [[stalagmitt]]er fra huler og årringer fra trær.<ref>{{cite journal |author=Dominic, F., Burns, S.J., Neff, U., Mudulsee, M., Mangina, A. and Matter, A. |title=Palaeoclimatic interpretation of high-resolution oxygen isotope profiles derived from annually laminated speleothems from Southern Oman |journal=Quaternary Science Reviews |volume=23 |issue=7–8 |pages=935–945 |doi=10.1016/j.quascirev.2003.06.019 |date=April 2004 |bibcode = 2004QSRv...23..935F |ref=harv }}</ref> I juli 2016 publiserte forskere tegn på økt skydekke i polarområdene,<ref>http://www.nature.com/nature/journal/vaop/ncurrent/full/nature18273.html</ref> som tidligere var forutsakt av klimamodellene.<ref>http://www.nature.com/news/clouds-get-high-on-climate-change-1.20230</ref> Klimatologiske temperaturer påvirker i vesentlig grad skydekke og nedbør. For eksempel i løpet av siste istids maksimum for 18 000 år siden, var den termisk-drevne [[fordampning]]en fra havene og inn på kontinentene lav, noe som forårsaker store områder med ekstrem ørken, også såkalt ''[[polarørken]]er'' (kalde områder, men med lite skydekke og nedbør).<ref name = ORNL_paleoclimate/> I kontrast til dette, var verdens klima våtere og med mer skydekke enn i dag nær begynnelsen av den varme atlantikum-perioden for 8000 år siden.<ref name = ORNL_paleoclimate/> Estimert global nedbør over landområder har økt med cirka 2 % i løpet av 1900-tallet, selv om den beregnede trenden varierer om ulike tidsendepunkter velges. Beregningen er igjen kompliseres av El Niño-oscillasjonen. I tillegg kommer andre svingninger som større global nedbør over land i 1950 og 1970, enn det som kom senere 1980- og 1990-årene, til tross for den positive utviklingen i løpet av århundret samlet.<ref name = IJC_precip/><ref name = USGS_watercycletrend>{{cite journal |author=Huntington, T.G. (U.S. Geological Survey) |title=Evidence for intensification of the global water cycle: Review and synthesis |journal=Journal of Hydrology |volume=319 |issue=1–4 |pages=83–95 |doi=10.1016/j.jhydrol.2005.07.003 |date=mars 2006 |bibcode = 2006JHyd..319...83H |ref=harv }}</ref><ref>{{cite journal |author1=Smith, T. M. |author2=Yin, X. |author3=Gruber, A. |title=Variations in annual global precipitation (1979–2004), based on the Global Precipitation Climatology Project 2.5° analysis |journal=Geophysical Research Letters |volume=33 |issue=6 |doi=10.1029/2005GL025393 |year= 2006 |bibcode=2006GeoRL..3306705S |ref= harv}}</ref> Dessuten er det obeservert en svak generell økning i global avrenning via elver, samt gjennomsnittlig jordfuktighet.<ref name = USGS_watercycletrend/> === Dendroklimatologi === [[Dendroklimatologi]] er analyse av [[dendrokronologi|vekstmønstre for årringer]] for å avgjøre tidligere klimavariasjoner.<ref>{{Cite book | title = Dendroclimatology : progress and prospect | year = 2010 | publisher = Springer | location = New York | isbn = 978-1-4020-4010-8 | pages = }} </ref> Brede og tykke årringer indikerer en fruktbar, vannrik vekstperiode, mens tynne, smale ringer indikerer en tid med lavere nedbør og ikke ideelle vekstforhold for treet. === Iskjerneanalyser=== Analyse av isen i en kjerne boret ut fra en [[innlandsis]] som den antarktiske innlandsisen, kan brukes til å vise en sammenheng mellom temperatur og globale havnivåvariasjoner. Luften som en gang ble fanget i bobler i isen kan også avsløre CO<sub>2</sub>-variasjoner i atmosfæren i en fjern fortid, lenge før moderne miljøpåvirkninger gjorde seg gjeldende. Studiet av disse iskjernene har påvist betydelige endringer i CO<sub>2</sub>-konsentrasjonen over mange årtusener, og fortsetter å gi verdifull informasjon om forskjellene mellom gamle og moderne atmosfæriske forhold. === Dyr === Rester av [[biller]] er vanlig i ferskvann og landsedimenter. Ulike arter av biller har tendens til å forekomme under forskjellige klimatiske betingelser. Gitt at billeartenes genetiske sammensetningen ikke har endret seg vesentlig de siste årtusener, kan kunnskap om nåværende klimatiske betingelser for utbredelsen av de ulike artene brukes. Forekomst og omfang av døde biller i sedimenter kan si noe om klimatiske forhold i fortiden.<ref name=Coope1999>{{cite journal | last = Coope | first = G.R. | title = Temperature gradients in northern Europe during the last glacial—Holocene transition(14–9 14 C kyr BP) interpreted from coleopteran assemblages | journal = [Journal of Quaternary Science | volume = 13 | issue = 5 | pages = 419–433 | date = 1999-05-04 | doi = 10.1002/(SICI)1099-1417(1998090)13:5<419::AID-JQS410>3.0.CO;2-D | author2 = Lemdahl, G.; Lowe, J.J.; Walkling, A.|bibcode = 1998JQS....13..419C | ref = harv }}</ref> På samme måte har den store mengden av historiske fiskearter funnet å være en indikator for sammenheng med observerte klimatiske forhold.<ref>FAO Fisheries Technical Paper. No. 410. Rome, FAO. 2001. [http://www.fao.org/docrep/005/y2787e/y2787e02.pdf Climate Change and Long-Term Fluctuations of Commercial Catches]. United Nations Food and Agriculture Organization.</ref> Endringer i [[primærproduksjon]]en av [[autotrofi]]e organismer i havet kan påvirke marine næringskjeder.<ref>{{cite journal |author=Brown, C. J., Fulton, E. A., Hobday, A. J., Matear, R. J., Possingham, H. P., Bulman, C., Christensen, V., Forrest, R. E., Gehrke, P. C., Gribble, N. A., Griffiths, S. P., Lozano-Montes, H., Martin, J. M., Metcalf, S., Okey, T. A., Watson, R. and Richardson, A. J.|title=Effects of climate-driven primary production change on marine food webs: Implications for fisheries and conservation |journal=Global Change Biology |volume=16 |issue=4 |pages=1194–1212 |doi=10.1111/j.1365-2486.2009.02046.x |date=April 2010 |ref=harv}}</ref> Analyser av [[foraminifera]] i sedimentkjerner kan brukes på tilsvarende måte.<ref name = "Zachos et al.">{{Cite journal|title = Trends, Rhythms, and Aberrations in Global Climate, 65 Ma to Present|year = 2001|last= Zachos|first=J.C.|author2=Pagani, M. |author3=Sloan, L. |author4=Thomas, E. |author5=Billups, K. |journal = Science|volume = 292|pages =686–693|doi = 10.1126/science.1059412|pmid = 11326091|issue = 5517|bibcode=2001Sci...292..686Z}}</ref> === Endret havnivå === [[File:Trends in global average absolute sea level, 1880-2013.png|mini|Endring av globalt havnivå fra 1880 til 2013.]] Global [[havnivåøkning]] i det siste århundret har blitt beregnet ved hjelp av tidevannsmålinger samlet inn over lang tid fra mange stasjoner. Nylig har [[høydemåler|høydemålinger]] i kombinasjon med nøyaktige satellittbaner gitt en forbedret måling av de globale havnivåendringene.<ref>{{cite web|url=http://sealevel.colorado.edu/documents.php|title=Sea Level Change|publisher=University of Colorado at Boulder|accessdate=21. juli 2009|archiveurl=https://web.archive.org/web/20090219163602/http://sealevel.colorado.edu/documents.php|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://sealevel.colorado.edu/documents.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-02-28 |arkiv-dato=2009-02-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090219163602/http://sealevel.colorado.edu/documents.php |url-status=yes }}</ref> For å bestemme havnivået før det ble foretatt instrumentelle målinger har forskere datert [[korallrev]] som vokser nær overflaten av havet, kystnære sedimenter, marine terrasser, [[ooid]]er i [[kalkstein]], og landnære arkeologiske levninger. De dominerende dateringsmetoder som brukes er [[Uran-thorium-datering|uranserier]] og [[karbondatering]]. [[Kosmogenisk radionuklidedatering]] blir noen ganger brukt til å datere terrasser som har gjennomgått et relativt fall av havnivået. På begynnelsen av pliocen var den globale temperaturen 1-2 °C varmere enn dagens temperaturer, men havnivået var 15-25 meter høyere enn i dag.<ref>{{cite web |last=Hansen |first=James |title=Science Briefs: Earth's Climate History |url=http://www.giss.nasa.gov/research/briefs/hansen_15/ |publisher=NASA GISS |accessdate=25. april 2013 |archive-date=2019-09-29 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190929185259/http://www.giss.nasa.gov/research/briefs/hansen_15/ |url-status=yes }}</ref> == Klimaendringer de siste 1000 år == Rekonstruksjon av temperaturen på den nordlige halvkule de siste tusen år er basert på proksydata bestående av årringsanalyser, iskjerneprøver, sedimentprøver, og historiske nedtegnelser. Det ser ut til at temperaturen har vært noe høyere mellom 1050 og 1330 enn fra 1400 til 1900. Spesielt viser nedtegnelser at det i Vest- og Sentral-Europa har vært spesielt varmt i tiden rundt 1300. Fra Island har en nedtegnelser som indikerer milde temperaturer opp til slutten av 1100-tallet. I denne perioden skjedde også vikingenes kolonisering av Grønland og inuitenes bosetning på Ellesmereøya i canadiske Arktis.<ref name=Barry362>[[#Barry og Chorley|Barry og Chorley: ''Atmosphere, weather and climate'' side 362.]]</ref> [[File:The Frozen Thames 1677.jpg|thumb|''The Frozen Thames''. Islagt [[Themsen]] malt i 1677 av Abraham Hondius, ikke noe vanlig fenomen i moderne tid.]] Harde vintre fulgte fra 1450 til 1700; den lille istid. I denne tidsperioden var det stor utbredelse av is i Arktisk og utbredelse av isbreer opp til et maksimum uten sidestykke siden istiden. Den kaldeste perioden av den lille istiden på den nordlige halvkule var fra årene 1570 til 1730.<ref name=Barry362/> Analyser av temperaturer de siste 500 år tyder på fluktuasjoner over tre forskjellige tidsintervaller: En svingning på 15–35 år med spenn fra topp til bunnverdier på 0,3 ºC, den andre svingningen på 50–100 år med en amplitude på 1,0 ºC over Nord-Atlanteren, og den tredje global svingning på 100–400 år med temperaturforskjell på 0,75°C. Den første har sammenheng med El Niño – sørlig oscillasjon og Pacific–North American teleconnection pattern (PNA){{efn|Ukjent om norsk term finnes}}, den andre skyldes svingninger i den thermosaline sirkulasjonen og den tredje synes å ha sammenheng med atmosfærens dynamikk.<ref name=Barry362/> I tiden etter den lille istiden foreligger det instrumentmålinger fra både Europa og USA. Disse viser at en varmere periode begynte fra rundt 1850 eller tidligere.<ref name=Barry362/> Den gjennomsnittlige globale overflatetemperaturen (land og hav) viser at temperaturen var 1,09 °C høyere i perioden 2010–2012 enn i førindustriell tid, basert på flere uavhengig produserte datasett.<ref>{{kilde www|utgiver=FNs Klimapanel |tittel=Climate Change 2021: The Physical Science Basis, IPCC Sixth Assessment Report, Summary for Policy Makers (WGI AR6 SPM)| url=https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/downloads/report/IPCC_AR6_WGI_SPM.pdf|format=PDF|side=5|år=2021}}</ref> Trenden var minst i tropene og mest markant i kyststrøk på høye breddegrader med mye skyer. Vintertemperaturene ble mest påvirket i disse sistnevnte områdene. Denne temperaturøkningen har ikke vært jevn, og kan deles inn i fire perioder:<ref name=Barry362/> :* 1881–1920 der det var gjennomsnittlig årlig svinging med 0,4 ºC som høyeste verdi, men ingen konsistent trend.<ref name=Barry362/> :* 1920–1945 der det skjedde en temperaturøkning på gjennomsnittlig 0,4 ºC.<ref name=Barry362/> :* 1945–rundt 1970 med svingninger mellom ytterpunkter mindre enn 0,4 ºC. I denne perioden skjedde det en liten gjennomsnittlig nedkjøling på den nordlige halvkule, mens den sørlige halvkule hadde en nokså konstant temperatur. Sibir, østlige arktiske deler av Canada opplevde i perioder lavere vintertemperaturer,<ref name=Barry362/> mens det var en vestlige deler av USA og Øst-Europa og Japan.<ref name=Barry363>[[#Barry og Chorley|Barry og Chorley: ''Atmosphere, weather and climate'' side 363.]]</ref> :* Rundt 1970–2000 med en markert global oppvarming på rundt 0,5 ºC,<ref name=Barry363/> med unntak for det nordlige og sørlige Stillehavet, Nord-Atlanteren, Europa, Amazonas og Antarktis hvor det oppstod en nedkjøling.<ref name=Barry365>[[#Barry og Chorley|Barry og Chorley: ''Atmosphere, weather and climate'' side 365.]]</ref> De observerte klimaendringene de siste århundrene er ikke fullt ut forstått. Det finnes mange forklaringer, og sannsynligvis er det også flere enn én faktor som har spilt inn. Noen faktorer er naturlige, andre menneskeskapte, og spesielt aerosoler kan ha begge årsaker.{{Klargjør}} Klimaendringer de første 30 årene av 1900-tallet ser ut til å være drevet av kraftigere global vindsirkulasjon. Det oppstod en kraftig økning i styrken til vestavindene over Nord-Atlanteren, det samme med de nordøstlige passatvindene, sommermonsunene i Sør-Asia og vestavindene på den sørlige halvkule.<ref name=Barry368>[[#Barry og Chorley|Barry og Chorley: ''Atmosphere, weather and climate'' side 368.]]</ref> [[File:Climate Change Attribution.png|mini|Sammenligning mellom global temperatur modelert (brun) og målt (svart) øverst for hele 1900-tallet. Nederst vses vises modelering av temperaturuvrikling om det bare tas hensyn til sulfat aerosoler (rosa), vulkanutbrudd (grønn), ozone (turkis), variasjon i solintensitet (rød) og drivhusgasser.{{byline|Robert A. Rohde}}]] Markerte klimaendringer har skjedd i Nord-Atlanteren i forbindelse med den positive fase av den [[nordatlantisk oscillasjon]]. Denne var for det meste negativ mellom 1930 og 1970, men returnerte etter 1980 til den hovedsakelig positive fasen (som ga sterkere vestlige luftstrømmer), som også dominert de to første tiårene av 1900-tallet. Vintrene 1995 til 1996 og 1996 til 1997 avbrøt imidlertid en serie av milde vintre i Nord-Europa.<ref name=Barry368/> Årsaken til disse klimaendringene kan finnes i energiblansen for klimasystemet bestående av jorden og atmosfæren, som får sin energi fra solen. Det finnes indikasjoner på at solen har svigniner som gir rundt 0,5 % variasjon for den innkommende solenergien. Spesielt kan store utslipp av energirike partikler og ultrafiolett stråling oppstå ved kortvarige [[solstorm]]er. Solsykluser kan forklare en svingning i jordens lufttemperatur på rundt 0,1 °C.<ref name=Barry368/> En tror også at endrigner av atmosfæresammensetningen kan ha spilt en rolle, spesielt at redusert vulkansk aktivitet etter 1914 kan ha spilt en rolle for global oppvarming tidlig på 1900-tallet. Senere vulkanutbrudd som El Chichon i mars 1982 og Mount Pinatubo i juni 1991 gå økt interesse for å undersøke dette. Imidlertid er dette fremdeles dårlig forstått, spesielt fordi det foreligger få godt observerte tilfeller. På samme måte er bidraget fra aerosoler også kompleks og ikke noe en har sikker kunnskap om.<ref>[[#Barry og Chorley|Barry og Chorley: ''Atmosphere, weather and climate'' side 370.]]</ref> Fra 1951 til 2010 mener FNs klimapanelt at det er veldig sannsynlig (90–100 %) at mer enn halvparten av den observerte globale gjennomsnittlige overflate temperaturøkningen skyldes menneskeskapt økning av drivhisgasser i atmosfæren. Det er sannsynlig (66–100 %) at drivhusgassene har bidrat med 0,5–1,3 °C av temperaturøkningen og at andre menneskeskapte på påtrykk har bidrat med -0,6–0,1 °C. Videre er det sannsynlig at bidrag fra naturlige påtrykk vært -0,1–0,1 °C og fra interne variasjoner i klimasystemet -0,1–0,1 °C Summen av disse har gitt den observerte oppvarmingen i perioden på 0,6 °C.<ref>[[#Stocker|Stocker et al: ''Fifth Assessment Report'' side 869.]]</ref> == Se også == * [[Geologisk tidsskala]] * [[Antropocen]] * [[Den varme perioden i middelalderen]] == Noter == {{løpenummer|lower-alpha}} <references group="lower-alpha"/> == Referanser == <references /> == Litteratur == * {{Cite book |year = 2001 |author = IPCC TAR WG1 |author-link = IPCC |title = Climate Change 2001: The Scientific Basis |series = Contribution of Working Group I to the [[IPCC Third Assessment Report|Third Assessment Report]] of the Intergovernmental Panel on Climate Change |editor = Houghton, J.T. |editor2 = Ding, Y. |editor3 = Griggs, D.J. |editor4 = Noguer, M. |editor5 = van der Linden, P.J. |editor6 = Dai, X. |editor7 = Maskell, K. |editor8 = Johnson, C.A. |publisher = Cambridge University Press |url = http://www.grida.no/publications/other/ipcc%5Ftar/?src=/climate/ipcc_tar/wg1/index.htm |isbn = 0-521-80767-0 |ref = harv |url-status = død |archiveurl = https://web.archive.org/web/20160330214626/http://grida.no/publications/other/ipcc_tar/?src=%2Fclimate%2Fipcc_tar%2Fwg1%2Findex.htm |archivedate = 2016-03-30 |tittel = Arkivert kopi |besøksdato = 2017-10-25 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20160330214626/http://grida.no/publications/other/ipcc_tar/?src=%2Fclimate%2Fipcc_tar%2Fwg1%2Findex.htm |arkivdato = 2016-03-30 |url-status = død }} {{Wayback|url=http://www.grida.no/publications/other/ipcc%5Ftar/?src=%2Fclimate%2Fipcc_tar%2Fwg1%2Findex.htm |date=20160330214626 }}. * {{Cite book | year = 2007 | author = IPCC AR4 WG1 | author-link = IPCC | title = Climate Change 2007: The Physical Science Basis | series = Contribution of Working Group I to the [[IPCC Fourth Assessment Report|Fourth Assessment Report]] of the Intergovernmental Panel on Climate Change | editor = Solomon, S. |editor2=Qin, D. |editor3=Manning, M. |editor4=Chen, Z. |editor5=Marquis, M. |editor6=Averyt, K.B. |editor7=Tignor, M. |editor8= Miller, H.L. | publisher = Cambridge University Press | url = http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/contents.html | isbn = 978-0-521-88009-1 |ref =harv }}. * {{Cite book | year = 2007 | author = IPCC AR4 SYR | author-link = IPCC | title = Climate Change 2007: Synthesis Report | series = Contribution of Working Groups I, II and III to the [[IPCC Fourth Assessment Report|Fourth Assessment Report]] of the Intergovernmental Panel on Climate Change | editor = Core Writing Team |editor2=Pachauri, R.K |editor3=Reisinger, A. | publisher = IPCC | url= http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/contents.html | isbn = 92-9169-122-4 |ref =harv }}. * {{Kilde bok |ref = Stocker et al. |forfatter = Thomas F. Stocker, Dahe Qin, Gian-Kasper Plattner, Melinda M.B. Tignor, Simon K. Allen, Judith Boschung, Alexander Nauels, Yu Xia, Vincent Bex og Pauline M. Midgley |tittel = Climate Change 2013, The Physical Science Basis – Working Group I. Contribution to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change |artikkel = |utgivelsesår = 2013 |forlag = Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA |isbn = 978-1-107-66182-0 |doi = 10.1017/CBO9781107415324 |url = http://danida.vnu.edu.vn/cpis/files/Books/Atmospheric%20Science%20-%20An%20Introductory%20Survey%20-%20J.%20Wallace,%20P.%20Hobbs%20(Elsevier,%202006)%20WW.pdf |besøksdato = 2017-09-17 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20170825232519/http://danida.vnu.edu.vn/cpis/files/Books/Atmospheric%20Science%20-%20An%20Introductory%20Survey%20-%20J.%20Wallace,%20P.%20Hobbs%20(Elsevier,%202006)%20WW.pdf |arkivdato = 2017-08-25 |url-status = død }} * {{Kilde bok | ref= Barry og Chorley | forfatter= Barry, Roger G. og Chorley, Richard J. | tittel= Atmosphere, weather and climate | utgave = åttende | utgivelsesår= 2003 | forlag= Routledge, London, Storbritannia | isbn=0-203-44051-X | doi = | url= }} * {{kilde bok | tittel=Hvordan klimaet kan endres – en innføring | forfatter=Grønås, Sigbjørn | forlag=Geofysisk nstitutt, [[Universitetet i Bergen]] | utgivelsesår= 2011 | utgave = | url = https://bora.uib.no/handle/1956/5913 | sted= Bergen | isbn=}} == Eksterne lenker == {{wikiquote}} {{Commons category|Climate change}} * {{dmoz|Science/Environment/Climate_Change|Climate Change}} * [http://www.sourcewatch.org/index.php?title=Climate_change:_Resources Climate Change Resources] from SourceWatch * [http://www.ncdc.noaa.gov/indicators/ Global Climate Change Indicators] from [[NOAA]] * [http://climate.nasa.gov/ Global Climate Change] from [[NASA]] (US) * [http://www.jpl.nasa.gov/news/news.php?feature=6701 Global Carbon Dioxide Circulation] ([[NASA]]; 13 December 2016) * [http://www.oceanmotion.org/html/impact/climate-variability.htm Ocean Motion: Satellites Record Weakening North Atlantic Current] * [http://www.ipcc.ch/ Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC)] * [http://ourworld.unu.edu/en/cop15-filmfestival/ United Nations University's 'Our World 2' Indigenous voices on climate change films] * [http://www.un.org/wcm/content/site/climatechange/pages/gateway/the-science Gateway to the United Nations Systems Work on Climate Change – The Science] * [http://www.euforgen.org/forest-genetic-resources/climate-change/ Climate change and forest genetic resources]. * [http://www.un.org/wcm/content/site/climatechange/pages/gateway/mitigation Gateway to the United Nations Systems Work on Climate Change – Mitigation] * [http://www.HistoricalClimatology.com HistoricalClimatology.com] * [http://www.climatehistorynetwork.com Climate History Network] * [http://www.ucsusa.org/global_warming#.WFVRJHC1yLx Confronting the Realities of Climate Change] Union of Concerned Scientists * [http://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/2053019616688022 Equation: Human Impact on Climate Change (2017)] & [http://e360.yale.edu/digest/scientists-find-equation-to-demonstrate-impact-of-human-activity-on-climate-change Yale University] *[https://www.idunn.no/natur/2018/04/er_det_noen_tvil_om_menneskeskapte_klimaendringer Er det noen tvil om menneskeskapte klimaendringer?] Naturen04 / 2018 (Volum 142) *[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/ Miljøstatus i Norge: Klima] *[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/globale-klimaendringer/ Miljøstatus i Norge: Globale klimaendringer] *[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/klimaendringer-i-norge/ Miljøstatus i Norge: Klimaendringer i Norge] {{Autoritetsdata}} {{Klimaendringer og global oppvarming}} [[Kategori:Klimaendringer]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Klimaendring
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Commons category
(
rediger
)
Mal:Commonscat
(
rediger
)
Mal:Dmoz
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flere bilder
(
rediger
)
Mal:Harvnb
(
rediger
)
Mal:Hattnotis
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Hoved
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Klargjør
(
rediger
)
Mal:Klimaendringer og global oppvarming
(
rediger
)
Mal:Løpenummer
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Multiple image
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:Sfn
(
rediger
)
Mal:Sister-inline
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Snl
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Store norske leksikon
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikiquote
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Footnotes
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list/data
(
rediger
)
Modul:Footnotes/whitelist
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Multiple image
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon