Redigerer Kleomenes I

{{Infoboks biografi}}
'''Kleomenes''' ([[gresk]] ''Κλεομένης'', død ca. [[490 f.Kr.]]) var konge i [[Sparta]] som sønn av Anaxandridas II av det agidiske kongehuset og hans andre kone, og dermed halvbror til den senere kong [[Leonidas]], som også var hans svigersønn, ettersom Leonidas giftet seg med Kleomenes' eneste kjente barn, datteren Gorgo.<ref>[https://www.worldhistory.org/Gorgo_of_Sparta/ «Gorgo», ''worldhistory.org]</ref> Kleomenes er hovedsakelig kjent fra skrifter av [[Herodot]] og den langt senere [[Pausanias]].<ref>[https://www.thecollector.com/cleomenes-i-sparta-king/ «Cleomenes», ''thecollector.com]</ref>

Dorieus som døde i 510 f.Kr,<ref>[https://www.livius.org/articles/person/dorieus/ «Dorieus», ''livius.org]</ref> var sønn av Anaxandridas' første kone og hadde derfor bedre arverett til tronen enn Kleomenes, som likevel etterfulgte sin far på Spartas trone rundt 520 f.Kr.

[[Alkmaionidene]] som var forvist fra [[Athen]], ba i 510 f.Kr. Spartas konge om hjelp til å frata [[Hippias]] makten over Athen. Hippias var sønn av [[Peisistratos]] og [[tyrann]] i Athen. Alkmaionidene var ledet av [[Kleisthenes]] som klarte å bestikke [[oraklet i Delfi]] til å påvirke spartanerne til å hjelpe dem. Kleomenes gikk til krig mot Hippias, men det første angrepet på Athen mislyktes. Neste angrep ble ledet av Kleomenes  personlig, der han [[beleiring|beleiret]] Hippias og hans tilhengere på [[Akropolis, Athen|Akropolis]]. 

Hippias overga seg først da noen av hans slektninger ble tatt som [[gissel|gisler]] av spartanerne. For athenerne var det nokså pinlig at det ikke var deres egne forfedre som forviste den siste tyrann i Athen, men en fremmed hær - attpåtil fra Sparta.<ref>[https://www.thecollector.com/cleomenes-i-sparta-king/ «Cleomenes», ''thecollector.com]</ref> 

Kleisthenes og Isagoras kjempet så om kontrollen i Athen. Kleomenes støttet Isagoras, og styrken hans tvang Kleisthenes og alkmaionidene til å gå i eksil for andre gang. Kleomenes oppløste ''boule'' (et administrativt råd som på slutten av 500-tallet f.Kr. var opprettet i bystatene [[Korinth]], [[Argos]], Athen, [[Khios]] og [[Kyrene]]<ref>[https://www.britannica.com/topic/boule-ancient-Greek-council «boule», ''Britannica]</ref>), et råd som i Athen var satt sammen av Kleisthenes med 500 medlemmer. Kleomenes okkuperte i 508-07 f.Kr. Akropolis, men athenerne tvang ham ut av byen. Året etter samlet han en hær for å få innsatt Isagoras som tyrann, og inntok  [[Attika (landskap)|Attika]]. Men [[Korinth|korintherne]] nektet å hjelpe ham ved et angrep på Athen, så invasjonen slo feil. Han innså at et [[demokrati]]sk Athen truet Spartas herredømme i Hellas, og forsøkte å samle en hær for å gjeninnsette Hippias som tyrann, men Spartas allierte nektet å hjelpe.

Da perserne invaderte [[Hellas]] etter å ha slått ned opprøret i 494 f.Kr., så mange greske bystater ingen annen utvei enn å underkaste seg. Blant disse var [[Aegina]], en øy utenfor Athen, og derfor forsøkte Kleomenes å arrestere de viktigste [[kollaboratør]]ene der. Men aeginerne ville ikke utlevere sine egne, og den andre spartanske kongen, hans egen halvbror [[Demaratos]], forsøkte også å undergrave hans forsøk. 

Kleomenes innså at han måtte fjerne Demaratos, og besluttet å trekke brorens arverett i tvil. Perialla som da var [[pythia]] ved oraklet i Delfi, fikk spørsmål om Demaratos virkelig var spartanerkongens biologiske sønn. Det lyktes for Kleomenes å vinne for seg en viss Kobon som i sin tur presset Perialla til å gi et orakelsvar som var ufordelaktig for Demaratos. Han tapte dermed sin arverett til [[kongedømme]]t Sparta og slo seg i stedet sammen med [[Dareios I av Persia|perserkongen Darios I]]; men bedraget ble avslørt, Kobon forvist, og Perialla måtte fratre som orakel.<ref>Bernhard Kytzler: ''Frauen der Antike'' (s. 128-29), forlaget Patmos, 2001, ISBN 3-491-69043-9</ref> 

Kleomenes erstattet Demaratos med sin annen halvbror Leotykidas II som satt på Spartas trone 491–76 f.Kr. Sammen fikk de overtalt folk på Aegina til å utlevere gisler. Kleomenes klarte dermed å tvinge en [[dorere|dorisk]] befolkning som var medlem av [[det peloponnesiske forbund]], til å utlevere sine egne borgere som gisler til fordel for Athen, trolig Spartas verste rival, og byen som to ganger hadde forårsaket Kleomenes' største fiaskoer som konge - tilbaketrekningen fra Athen i 508/07 f.Kr. og deretter den feilslåtte invasjonen av Attika i 506 f.Kr.<ref>[https://www.thecollector.com/cleomenes-i-sparta-king/ «Cleomenes», ''thecollector.com]</ref> 

Kleomenes' eneste barn var datteren Gorgo, som viste seg særskilt gløgg alt i 8-9-årsalderen, da hun i 499 f.Kr. overhørte en samtale mellom sin far og tyrannen i [[Milet]], [[Aristagoras]], som ba om militær støtte fra Sparta til sine opprørsplaner mot perserne. Kleomenes svarte Aristagoras at forslaget var uhederlig, og ba ham forlate Sparta, men da begynte Aristagoras å friste kongen med bestikkelser. Kleomenes nølte og hørtes ut som om han lot seg friste, da datteren blandet seg i samtalen, normalt en uhørt ting å gjøre for en gresk kvinne i en hvilken som helst alder: «''Pappa, gå heller din vei, ellers vil den fremmede forderve deg.''» Hennes far fulgte rådet, som viste seg klokt, for Athens støtte til [[det joniske opprøret]] var det som utløste persernes angrep på Hellas. Det ble derfor sagt at det var lettere å lure 30&nbsp;000 athenere enn en eneste spartansk småjente. Herodot gjengir en annen historie om Gorgo, da hun gjennomskuet et triks utpønsket av den forviste kong Demaratos som da oppholdt seg ved [[hoff]]et i [[Susa]]. En tom vokstavle forvirret spartanerne da den ble funnet; men Gorgo skjønte hvordan det hang sammen. Den hemmelige meldingen om [[Xerxes I av Persia|perserkongen Xerxes']] plan for en invasjon av Hellas, stod ikke skrevet på vokstavlen; i stedet var [[voks]]laget skrapt vekk, budskapet risset inn i tretavlen under, og voks smurt over dette.<ref>[https://www.spartareconsidered.com/gorgo.html «Gorgo», ''Sparta reconsidered]</ref><ref>Bernhard Kytzler: ''Frauen der Antike'' (s. 74-75), forlaget Patmos, 2001, ISBN 3-491-69043-9</ref>
[[Fil:Telesilla_Lévy-Dhurmer.jpg|thumb|[[Lyriker]]en Telesilla av [[Argos]], slik Levy Dhurmer tenkte seg henne.]]
== Slaget ved Sepeia ==
Kleomenes seiret over [[Argos]] i 494 f.Kr. i slaget ved Sepeia, angivelig etter at oraklet i Delfi hadde lovet ham seier. Argiverne var nervøse, ettersom oraklet skal ha spådd nederlag for både dem og [[Milet]], og søkte tilflukt i en [[hellig lund]] viet til [[Apollon|guden Apollon]]. Ved lureri skal Kleomenes lyktes med å ta livet av rundt 6&nbsp;000 av dem, det største kjente tap av [[hoplitt]]er i ett eneste slag kjent i hele den klassiske perioden. Herodot nevner at før hjemreisen avla Kleomenes besøk i [[Hera]]s helligdom nær [[Mykene]], der han ofret til gudinnen og fikk en tempeltjener pisket for å ha sagt at det var [[blasfemi]] om en utenforstående gjorde noe slikt. Herodot nevner ikke at selve byen ble angrepet, men andre kilder oppgir at noen - Kleomenes eller noen fra hæren hans - var ved [[bymur]]en. [[Plutark]] nevner at i mennenes fravær organiserte en kvinne, [[lyriker]]en Telesilla,<ref>[https://www.worldhistory.org/Telesilla_of_Argos/ «Telesilla av Argos», ''worldhistory.org]</ref> forsvaret av bymuren ved hjelp av unggutter, kvinner, [[slave]]r og oldinger som tok i bruk de våpen de fant egnet; også Herodot ser ut til å kjenne denne overleveringen, for orakelet han siterer, hedrer Argos' kvinner i forbindelse med byens nederlag. Kleomenes' felttog førte til en samfunnsomveltning i Argos, for Herodot forteller at etter slaget ved Sepeia gjorde slavene i Argos opprør og grep makten. [[Aristoteles]] mente at argiverne måtte godta dette. Noe valg hadde de neppe, for Argos fikk ikke fremforhandlet en slik [[fredsavtale]] som de ønsket. Plutark mener at mennene som Herodot beskrev som «slaver» (doûloι), heller var menn fra omlandet (períoιkoι),<ref>[https://www.everand.com/book/579533926/The-Grand-Strategy-of-Classical-Sparta-The-Persian-Challenge períoιkoι; Paul Anthony Rahe: ''The grand strategy of classical Sparta]</ref> og at det store tapet av argivske menn resulterte i at enker og ungjenter i Argos giftet seg med disse i stedet.<ref>[https://weaponsandwarfare.com/2019/10/23/the-battle-of-sepeia/ «Slaget ved Sepeia», ''weaponsandwarfare.com]</ref> 

Da det i tillegg ble avslørt at Kleomenes kvittet seg med sin bror Demaratos ved å bestikke oraklet i Delfi, skal han ha måttet flykte fra Sparta under ''[[damnatio memoriae]]''<ref>Paul Cartledge: ''Sparta and Lakonia'' (s. 130), ISBN 0-415-26276-3</ref> rundt [[490 f.Kr.]], men fikk vende tilbake da han begynte å samle en hær i nærliggende områder. Men ifølge [[Herodot]] ble han på denne tiden sinnssyk, og holdt innesperret på ordre fra sine halvbrødre Leonidas og Kleombrotos. En blodig kniv ble funnet nær ham, samt biter av kjøtt skåret av føttene, hoftene og magen hans. Likevel ble hans død regnet som [[selvmord]]. 

Moderne forskere anser selvmordet som suspekt. Dødsfallet kan like godt ha vært arrangert av Leonidas, som var den neste i arverekken.<ref>[https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783110837629.253/pdf?licenseType=restricted David Harvey: ''Leonidas the Regicide?]</ref> Han ble etterfulgt av Leonidas som var gift med Kleomenes' datter Gorgo.

==Referanser==
<references/>


{{startboks}}
{{Verv | Forgjenger= [[Anaxandridas II]]| Hva= [[Konger av Sparta|Konge av Sparta]]| Startår= ca. 520 f.Kr.| Sluttår= ca. [[490 f.Kr.]]| Etterfølger= [[Leonidas I]]}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Konger av Sparta]]
[[Kategori:Personer fra Sparta]]