Redigerer Klementin

{{Taksoboks
| bilde=Clementine Israel.jpg
| bildetekst=Det finnes tre typer klementiner: steinløse klementiner, klementiner (maksimum ti steiner), og ''Monreal'' (mer enn 10 steiner).<ref name="fruitinfo">{{cite web|title=Clementines | website=Fruits info.com | access-date=15. mars 2018 | url=https://www.fruitsinfo.com/clementines.htm}}</ref>
| norsknavn=Klementin 
| vitenskapsnavn=''Citrus reticulata var. nobilis'' 
| overgrupper=[[sitrusfrukt]], <br />[[rutefamilien]], <br />[[Sapindales]]}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=Ingen naturlig utbredelse da den er framavlet og dyrket 
| habitat=Terrestrisk}}

'''Klementin''' er en sort innen småsitrusgruppen. Den er veldig lik [[appelsin]] i en liten utgave.

== Opprinnelse ==
[[Fil:MISSERGHIN_PENSIONNAT_DES_PERES_BLANCS_1958_01_BATIMENTS_ADMINISTRATIFS.JPG|thumb|Barnehjemmet i Misserghin.]]
Opprinnelsen til klementinen er omdiskutert. Moderne DNA-analyser kan tyde på at klementinen er en krysning av [[mandarin (frukt)|mandarin]] (''Citrus reticulata'') og  appelsin (''Citrus sinensis''). Appelsinen er i sin tur igjen en krysning av mandarin og [[pomelo]] (''Citrus maxima'').<ref>Store norske leksikon: [https://snl.no/klementiner ''Klementiner'']</ref>

En annen historie, som forsåvidt kan være forenlig med det ovenstående, er at trappistmunken [[Clément Rodier|Frère Clément]] (Clément Rodier), en fransk katolsk ordensbror med virke nær [[Oran]] i [[Algerie]], og som var gartner ved et hjem for foreldreløse barn i [[Misserghin]] i perioden [[1890]]–[[1902]], var den som dyrket den første klementinen; uansett var han den som gjorde den kjent. Den franske botanikeren [[Louis Charles Trabut]] besøkte Rodier i 1902. Han mente klementinen var en krysning mellom mandarin og [[pomerans]] (''Citrus x aurantium''), og foreslo navnet ''Clementine'' etter Rodier. Trabut beskrev krysningen vitenskapelig i [[1902]].<ref>{{cite web|last= Trabut| first= J. L. | title=L'hybridation des Citrus: une nouvelle tangérine "la Clémentine" | journal=Revue Horticole | volume=74 | pages=232–234 | year=1902 | url=https://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=hvd.32044103106902;view=1up;seq=274}}</ref><ref>{{cite journal| last1= Bretó | first1=M. P. | last2=Ruiz | first2=C. |last3=Pina | first3=J.A. | last4=Asíns |first4=M.J. | title=The Diversification of ''Citrus clementina'' Hort. ex Tan., a Vegetatively Propagated Crop Species | journal=Molecular Phylogenetics and Evolution | volume=21 | issue=2 | pages=285–293 | year=2001 | doi=10.1006/mpev.2001.1008| pmid=11697922 }}</ref><ref>{{cite book| title=Citrus: a history | url=https://archive.org/details/isbn_9780226470283 | url-access=registration | last=Laszlo | first=Pierre | year=2007 |publisher=University of Chicago Press | pages=[https://archive.org/details/isbn_9780226470283/page/23 23–24]}}</ref>   

Muligens var frukten allerede kjent i Kina. Sitat fra James Saunt: ''«Some authorities believe it is virtually identical to the variety known as the Canton mandarin widely grown in [[Guangxi]] and [[Guangdong]] Provinces in China»''.<ref>Saunt, James (1. januar 2000). ''Citrus Varieties of the World'' (2 utg.). Sinclair International Business Resources. ISBN 978-1-872960-01-2. </ref> Men disse er sannsynligvis snarere distinkte mandarinhybrider,<ref name="smithsonian">{{cite web|title=Your Guide to Everyone's Favorite Winter Citrus: Clementines| url= https://www.smithsonianmag.com/arts-culture/winter-citrus-clementines-180958196 | first= Dan |last= Nosowitz |website= smithsonianmag.com| publisher= Smithsonian Institution |date=23. februar 2016 |access-date=15. mars 2018}}</ref> og genomisk analyse av klementinen har påvist at den er fromkommet ved en krysning mellom en søtappelsin (''Citrus × sinensis'') og den mediterreanske willowleafmandarin (''Citrus × deliciosa''), noe som er konsistent med at klementinen har et algerisk opphav.

Klementinen er en flattrykt [[frukt]], med tynt oransjefarget skall. Den finnes i mange varianter av klementinen, men det er stort sett bare spesialister som klarer å se forskjell på disse, og alle sortene blir pakket og eksportert som klementiner.

De første variantene man fant i [[Spania]] heter Marisol og Oroval. Hovedsorten i [[Marokko]] har navnet Fina. Den var også den viktigste i Spania tidligere, hvor den har blitt erstattet av varianten Clemenules, som gir frukt med bedre størrelse.[[Fil:Clementines whole, peeled, half and sectioned.jpg|thumb|]]

== Bruksområde ==
Klementinen spises ofte uten noe tilbehør, og er svært populær rundt juletider. Den kan også presses til saft, den er fin i sauser og sorbeter, samt i fruktsalater og som pynt. Fordi klementinen er søt, er det ikke nødvendig å tilsette mye [[sukker]] når den brukes i matlaging.

== Oppbevaring ==
Den beste lagringstemperaturen for klementinen er 5-10 °C.

== Næringsinnhold ==
Klementinen er rik på [[C-vitamin]], men inneholder ikke like mye som f.eks. [[appelsin]]er. Klementinen inneholder også noe [[A-vitamin]], [[folat]] og [[Mineral_(ernæring)|mineraler]].

== Klementinen i Norge ==

=== En populær frukt ===
Klementinen kom til [[Norge]] i [[1963]]. Landet importerer ca. 20 000 tonn{{Når}} av sitrusfrukten, og det aller meste av dette rundt [[jul]]etider. Nordmenn spiser ca. 5 kg per person i året{{Når}} av denne sitrusfrukten. Betegnelsen «mandarin» blir i dagligtale ofte brukt om både klementiner og mandariner.

=== Klementinsesongen ===
Spanske, marokkanske, korsikanske og [[Sør-Afrika|sørafrikanske]] produsenter har gjort det mulig å få klementiner året rundt. I Norge blir klementinene vanligvis kjøpt fra Spania og Marokko i perioden oktober–februar, men finnes også i handel resten av året.

=== Forveksling med mandarinen ===
Det er fortsatt mange som feilaktig bruker betegnelsen mandarin, selv om den ekte mandarinen ble borte fra det norske markedet på 1990-tallet. En fjerdedel av nordmenn tror fortsatt de spiser mandarin, viser en undersøkelse i 2011.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.7921545 Nei, dette er ikke mandariner], NRK Østfold, 19.12.2011</ref>

* Klementinen er søtere enn mandarinen.
* Klementinen har, i motsetning til mandarinen, vanligvis ikke steiner.
* Klementinen er en krysning mellom mandarin og pomerans eller appelsin.
* Mandarinen er lettere å skrelle enn klementinen. Skallet er tykkere og sitter løsere.
* Mandarinen kommer opprinnelig fra det sørlige [[Kina]], men har siden blitt spredd av mennesker.

== Steiner ==
Klementiner er dyrket frem til å ikke ha steiner. En sort fra Marokko heter «W. Murcott Afourer». Blomster fra slike [[Tre|trær]] trenger ikke bier til å pollinere dem. Tvert om er biene ikke ønsket, da de kan ta med seg [[pollen]] fra andre sitrusfrukter med steiner – som mandarin – og føre til at det blir steiner i klementinene. Men også uten bier kan stein forekomme i noen frukt. I California har dette ført til strid mellom birøkterne og klementindyrkerne; de sistnevnte ønsker en sone rundt sine trær hvor det ikke er lov til å sette opp bikuber. 

I nyere tid har man utsatt grener for [[ioniserende stråling]], og deretter podet de bestrålte grenene på trær. Dette fører til at kromosomene blir rearrangert og fruktene blir sterile – det vil si at de dannes uten steiner, også med bier i nærheten. Denne metoden brukes i hele verden. I California prøver man å dyrke frem sorter med tre par kromosomer (triploid), istedenfor vanlige diploide planter, for å unngå steinene.

Flertallet av klementindyrkere definerer steinløse klementiner slik: Maksimal 15 frukt per 100 med steiner. Mange klementindyrkere synes det er for strengt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Growers Yearn to Be Free of Mandarin Seeds|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2007/03/14/dining/14seed.html|besøksdato=2016-12-30|etternavn=Karp|fornavn=David|dato=2007-03-14|issn=0362-4331}}</ref>

== Se også ==
* [[Appelsin]]
* [[Mandarin (frukt)|Mandarin]]
* [[Tangerin]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sitrusfrukt]]
[[Kategori:Rutefamilien]]
[[Kategori:Julemat]]