Redigerer Klatremus

{{Taksoboks
| bilde=Rötelmaus I.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=klatremus
| vitenskapsnavn=''Myodes glareolus''<ref name="MSW3">[http://www.bucknell.edu/msw3/browse.asp?id=13000307 Mammal Species of the World, 3rd edition (MSW3)] Slektsnavnet skiftet til ''Myodes''</ref><ref name="ANB">[http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Hjem.aspx Artsdatabanken: Artsnavnebasen] Slektsnavnet skiftet til ''Myodes''</ref>
| autor=[[Johann Christian Daniel von Schreber|Schreber]]
| autorår=[[1780]]
| synonymer=[''Clethrionomys glareolus'']
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Gnagere]]
| familia = [[Hamsterfamilien]]
| genus = ''[[Myodes]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=løv-, bar- og blandings[[skog]], også i buskrike områder uten [[Tre|trær]]
| kart=Mapa Myodes glareolus.png}}

'''Klatremus''' (''Myodes glareolus'') tilhører de såkalte korthalemusene. Med en hale som er bare halvparten av kroppslengden, skilles den lett fra de langhalede [[skogmus]]ene og [[husmus]]a. [[Pels]]fargen på ryggen er tydelig rødbrun, og det skiller den fra den gråbrune [[markmus]]a og dennes slektning [[fjellmarkmus]]a. Klatremusas nærmeste slektninger i Norge er [[rødmus]] og [[gråsidemus]], som også er rødbrune på ryggen. Rødmus og klatremus kan skilles på at den førstnevnte er litt rødere og har kortere (omtrent en tredel av kroppslengden) og tettere behåret hale. De to artene har dessuten «delt landet mellom seg», og finnes derfor ikke ofte i samme område. Gråsidemusa skilles fra klatremus på at også den har kortere hale, dessuten har den mer rent grå kroppssider og er litt større. For en sikker artsbestemmelse kan man også studere forskjeller i [[Tann|tennene]].

Den finnes i det meste av [[Norge]] så langt nord som [[Rana]] og [[Salten]] i [[Nordland]].
Klatremusa er en [[art]] med stor forkjærlighet for [[skog]], men er i Sør-Norge funnet så høyt som 1400 [[moh.]] Den er en god klatrer og finner mye av føden i [[Tre|trær]]. Den spiser for det meste plantekost, og i stor grad spesielt næringsrike plantedeler som [[frø]], knopper, [[nøtt]]er og [[bær]]. Den spiser også «grøntfor» som [[gress]], løv og [[mose]], dessuten [[sopp]] og røtter. Om vinteren spiser den gjerne skjegglav som vokser på trær, dessuten kan den gnage [[bark]]. I motsetning til bl.a. den bakkelevende markmusa kan den gjøre dette flere meter oppe i trærne. Klatremusa spiser også litt [[insekter]] og andre smådyr.

Spisespor etter klatremusa kan være tomme [[hasselnøtt]]skall med et lite hull omkranset av gnagemerker, og [[kongle]]r hvor skjellene er gnagd av nesten helt ut til tuppen (ligner på [[ekorn]]spiste kongler).

Hunnene blir kjønnsmodne når de er litt over en måned gamle. De får to til fire kull i løpet av sommerhalvåret, og tre til åtte unger pr. kull er vanlig. Kull med ti unger er også registrert. Bestanden varierer sterkt med en syklus på tre til fire år, såkalte [[smågnagersvingninger]]. I år med store bestander («museår») reduseres ungeproduksjonen, bl.a. ved at forplantningssesongen blir kortere. De voksne hunnene okkuperer et eget [[territorium]] som de forsvarer mot andre voksne hunner.

Størrelsen på de enkelte dyrenes leveområde varierer bl.a. med bestandstettheten og næringstilgangen. Leveområder fra 500 til 7000 kvadratmeter er registrert. Om vinteren kan klatremusa komme inn i [[hus]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070110080608/http://www.zoologi.no/patlas/pat_kart.htm Pattedyratlas (Norsk Zoologisk Forening)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gnagere]]
[[Kategori:Livskraftige arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Asias gnagere]]
[[Kategori:Europas gnagere]]
[[Kategori:Russlands pattedyr]]
[[Kategori:Tyrkias pattedyr]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1780]]
[[Kategori:Takson navngitt av Johann Christian Daniel von Schreber]]