Redigerer Klagesang ved graven

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''«Klagesang ved graven»''' er en [[skillingsvise]] fra begynnelsen av 1800-tallet. Typisk av sin tid åpner den glad og optimistisk, og ender tragisk. Visa er innspilt på ''[[Frem fra Glemselen kap. 9]]'' med [[Rita Engebretsen]] og [[Helge Borglund]].

==Teksten==
#Si holder du av meg han spurte så stilt,<br />ja lød det atter så kjærlig og mildt.<br />Og rosene duftet, småfuglene sang,<br />og solstråler lekte på sommergrønn vang.
#Si holder du av meg han spørger igjen,<br />ja, lød det atter, min elskede venn.<br />Da lo han av glede den vårdagen ut,<br />og kjærlig han favnet sin rødmende brud.
#Da kornet var høstet da lå hun i muld,<br />dekket av roser og høstsolens gull.<br />Alene ved graven han klaget og gret,<br />han ønsket å dele sin elskedes fred.
#Da fór det forbi ham en susende vind,<br />den hvisket så ømt i hans sorgfulle sinn:<br />Der gives et gjensyn bak himmelens sky,<br />hvor glede og lykke kan møtes på ny.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skillingsviser]]