Redigerer Kjerraten i Åsa

{{koord|60|07|23|N|10|23|01|E|scale:100000|vis=tittel}}
[[Fil:Kjerratmuseet Åsa.jpg|miniatyr|Kjerratmuseet i Åsa]]
'''Kjerraten i Åsa''' er et [[kulturminne]] i [[Åsa (Norderhov)|Åsa]] i [[Ringerike]] som ble etablert i perioden 1807–1850. [[Kjerrat|Kjerraten]] (fra tysk: ''Kehrrad''; «vendehjul») var et system for å frakte [[tømmer]] opp åssiden ved [[Krokskogen]]. Anlegget kom istand ved at [[Peder Anker]] på [[Bogstad]] ønsket å omgå [[Skatt|tømmertoll]] (en form for skatt) i [[Drammensvassdraget]].

== Etablering ==
[[File:Damtjern 2021.jpg|thumb|Damtjern på Krokskogen var en del av systemet.]]
Kjerraten ble anlagt av Peder Anker (1749–1824) på Bogstad, som eide store skogarealer i Land og [[Valdres]]. Ankers skoger oppstrøms fra Ringerike kunne årlig gi 4&nbsp;000 «[[tylft|tylvter]] saugtømmer».<ref name=Bjornstad/> På denne tiden var Ankers store skoger i [[Nordmarka]] og på Krokskogen sterkt uthogd på grunn av jernverksdriften, og Anker ønsket mer tømmer til sagene ved [[Lysakerelva]]. Tømmeret ble [[tømmerfløting|fløtet]] ned elver og trukket i «flåter» over [[Randsfjorden]] og [[Sperillen]]. På Tyrifjorden ble tømmeret sortert og slept gjennom [[Kroksund]] og inn [[Steinsfjorden (Buskerud)|Steinsfjorden]] (fra 1837 med dampbåten «Kong Ring»).<ref name=":2" /><ref name=":0" /> 

Anker trengte en løsning til å frakte tømmer fra Steinsfjorden i Åsa opp til [[Damtjern (Ringerike)|Damtjern]] og [[Storflåtan]] på [[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]] for videre fløtning ned [[Sørkedalselva|Sørkedalsvassdraget]] til [[Bogstadvannet]]. På denne måten unngikk han tømmertoll i Drammen og fikk i stedet tømmeret til egne sagbruk i Sørkedalsvassdraget. Det kunne ta to til tre år fra tømmeret ble felt til det var fremme ved sagbruket.<ref name="Christensen" /> 

Åsaelva hadde nok vannføring til å drive Kjerraten inntil 8-10 uker på forsommeren og kanskje 1-2 uker om høsten. Damtjern ble senere tatt i bruk som magasin for [[Åsa kraftstasjon|kraftverk i Åsa]] (Ringerikes første kraftverk) og vannføringen i elven er mindre enn da kjerraten var i drift.<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Holtvedt, Reidar | utgivelsesår = 1977 | tittel = Krokskogen | isbn = 8205105103 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110738022 | side = }}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Holtvedt, Reidar | utgivelsesår = 1977 | tittel = Krokskogen | isbn = 8205105103 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110738022 | side = }} </ref> Det ble ansett som uoverkommelig å frakte tømmeret opp den bratte åsen med hester. Åsen ved Steinsfjorden danner [[vannskille]] mellom Drammensvassdraget og Sørkedalsvassdraget. I Sørkedalsvassdraget hadde Anker oppført 14 [[demning]]er av stein som tømmeret passerte på vei nedover.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Hopstock, Carsten | utgivelsesår = 1997 | tittel = Bogstad: et storgods gjennom 300 år | isbn = 8276831664 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Boksenteret/Bogstad stiftelse | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070803017 | side = }}</ref>

== Utforming==
[[Fil:Kjerraten i Åsa Hjulhus nr 5.JPG|thumb|Hjulhus nr 5 med vannrenne (bak til venstre), [[vannhjul]] (under tak) og rullebane (i forgrunnen), rekonstruksjon ved foreningen kjerratmuseet.]]
Anlegget virker ved at tømmeret ble fortløpende huket inn på en løpende kjetting som ble trukket av et av de 12 [[vannhjul]]ene. Ved hvert vannhjul var det en vendeplass der stokkene ble hektet over til neste kjettingsløyfe. Til sammen hadde kjerraten en høydeforskjell på 389&nbsp;meter over en totallengde på {{nowrap|3 900}}&nbsp;meter (lengden trukket av vannhjul skal ha vært {{nowrap|2 825}}&nbsp;m<ref name="Bjornstad" />), og stokkene brukte ca. 3&nbsp;timer gjennom kjerraten. Samlet kapasitet var på ca. 240&nbsp;stokker i døgnet, eller en stokk hvert sjette minutt. Kjerraten hadde en hastighet på omkring 1&nbsp;km/t. Vannrennene gikk over vannhjulet, og på vannhjulets aksling var det et hjul med pigger som trakk kjettingen. Rullebanene hadde to «etasjer»; på den øvre gikk stokkene og kjettingen, på den nedre gikk kjettingen i retur.<ref name="Bjornstad" /> Kjettingen var laget på [[Bærums Verk (bedrift)|Bærums Verk]], og veide til sammen 180&nbsp;tonn.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090708132|tittel=Ringerike: by- og bygdeleksikon|forfatter=Borgen, Per Otto|forlag=Forlaget for by- og bygdehistorie|isbn=8291649065|utgivelsessted=Drammen|side=|utgivelsesår=2000}} </ref>

Vannhjulene hadde en diameter på 7,5 meter, og var 1,8 meter brede. Akslingene var omkring 4 meter lange, med en diameter på 60 cm, og var satt sammen av fire tilhogde granstokker. Jernet ble smurt med tre[[tjære]], [[tran]] og [[grønnsåpe]]. Det har blitt anslått at en gjennomsnittlig tømmerstokk trukket av kjerraten veide omkring 1000 kg.<ref name="Christensen" /> Det var vann nok til full drift inntil åtte til ti uker om våren, og et par uker om høsten. Et vanlig år fraktet kjerraten opp til 20&nbsp;000 tømmerstokker.<ref name="Christensen" /> Kjerraten krevde omtrent 100 mann i arbeid når den var i full drift.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Hopstock, Carsten  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Bogstad: et storgods gjennom 300 år | isbn = 8276831664 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Boksenteret/Bogstad stiftelse | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070803017 | side = }} </ref>

Den såkalte «tolver'n», øverst ved [[Storflåtan]], var det siste hjulet i kjerraten, men der var tilgangen på vann ofte for liten til å kunne frakte tømmeret opp fra Damtjern. Dette strekket ble derfor erstattet med en skinnegang på sviller, der tømmeret ble fraktet videre på vogner trukket av hester. Skinnegangen besto av planker på høykant (om lag 15 x 20 cm) med 1 x 8 cm jernbeslag. Svillene var av tømmer som var nedgravd av hensyn til hestene. Hjulene var av [[støpejern]]; relativt små og med flenser. Skinnegangen var 1 meter bred og hadde egne vogner. Vognene kunne ikke snus, og hadde derfor drag i begge ender.<ref name="Christensen" /> På det meste var 16 hester og 16 mann i arbeid, og 14000-18000 tonn tømmer ble fraktet i løpet av en sesong. Dette var trolig Norges første hestejernbane. Restene av «tolver'n» finnes fortsatt i Vassendvika ved Storflåtan.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok | forfatter = Huseby, Eva  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Nordmarksliv: en beretning fra Storflåtan | isbn = 8279810021 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Topografisk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015060808057 | side = }} </ref><ref name=":1" />

==Anlegg==
Det kostet ca. {{nowrap|33 000}} [[riksdaler]] å bygge anlegget. Den svenske ingeniøren [[Samuel Bagge]], som var i tjeneste hos Anker fra 1804, regnes som konstruktør av anlegget. Bagge hadde arbeidet med blant annet ved [[Trollhätte kanal]] og kom i kontakt med Anker i forbindelse med planer om kanal mellom [[Øyeren]] og [[Oslo|Christiania]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090106076|tittel=Kjerraten i Åsa|etternavn=Bjørnstad|fornavn=O. Chr.|forlag=Bjørn Ringstrøms antikvariat|side=|utgivelsesår=1984}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011607122|tittel=Krokskogen i gamle dager|forfatter=Christophersen, H.O.|forlag=Grøndahl|isbn=8250403851|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1981}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090606101|tittel=På vei inn i unionen|etternavn=Frydenlund|fornavn=Bård|forlag=Bogstad gårds venneforening|isbn=8299389380|side=|utgivelsesår=2005}}</ref> Ankers fullmektig [[Johan Jørgen Krohn (offiser)|Johan Jørgen Krohn]] medvirket delvis ved organisering av arbeidet og stikking av trasé. Nyere undersøkelser tyder på at Hans Thon fra [[Modum]] var den virkelige anleggslederen, mens Bagge ikke kom før anlegget var i drift.<ref>{{Kilde www|url=https://www.xn--asbjrnsenselskapet-j4b.no/for-medlemmer|tittel=En vårkveld på Krokskogen med Asbjørnsenselskapet|utgiver=Asbjørnsenselskapet|år=2010|besøksdato=6. juni 2024|sitat=[Arve Frydenlund] har forsket mye i gamle papirer de siste årene, og en oppsiktsvekkende nyhet var at det ikke var svensken Samuel Bagge som sto bak byggingen, slik det har vært opplest og vedtatt i all tid. Bagge kom ikke inn før anlegget var i drift, og den som skal ha æren heter Hans Henrik Thon.}}</ref>

Arbeidsstyrken ved anlegget var så stor at det ble startet landhandel på stedet mens arbeidet pågikk. Anker begynte trolig planleggingen i 1803.<ref name="Bjornstad">Bjørnstad, O.Chr.(1944): ''Kjerraten i Åsa''. Oslo: Halvorsens bokhandel.</ref><ref name="Frydenlund">Frydenlund, Bård (2009): ''Stormannen Peder Anker. En biografi.'' Oslo: Aschehoug, s. 116-117.</ref> Anlegget skal ha kostet {{formatnum:80000}} riksdaler.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Bjørlien, Ole Helmer Engelien | utgivelsesår = 1994 | tittel = Boka om Land | isbn = 8291525005 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cammermeyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248099 | side = }}</ref> Innsparingen ved å føre tømmeret over åsen skal årlig ha vært på opp mot {{formatnum:15000}} riksdaler.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Fryjordet, Torgeir  | utgivelsesår = 1992 | tittel = Skogforhold, skogbruk og skogadministrasjon fram til 1850 | isbn = 8299262402 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Landbruksdepartementet : Direktoratet for statens skoger | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017061307027 | side = }}</ref>

Kjerratens rullebaner ble satt på steinfundamenter med noen få meters avstand, til sammen omkring 1000 fundamenter. Omkring 400 mann, mange av dem svenske, arbeidet på det meste med anlegg av kjerraten.<ref name=Christensen>Christensen, Trygve (1997): ''Sørkedalsvassdraget og Sørkedalen. Fra kjerraten i Åsa til sagene ved Lysakerelva - vannveien fra Tyrifjord til Oslofjord.'' Oslo: T. Christensen.</ref>

== Eiere ==
Da Anker ble statsminister i Stockholm tok svigersønnen [[Herman Wedel-Jarlsberg]] (1779–1840) over driften. Hans enke [[Karen Wedel-Jarlsberg]] (1789–1849) overtok i 1840. I 1848 ble skogene i Land og Valdres solgt ut av familien, og kjerraten gikk ut av drift (revet ifølge Christensen).<ref name="Christensen" /><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248099|tittel=Boka om Land|forfatter=Bjørlien, Ole Helmer Engelien|forlag=Cammermeyer|isbn=8291525005|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1994}}</ref>

== Historisk perspektiv ==
Kjerraten ble i sin tid regnet som en av de største ingeniørbragder i Norge.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015060808057|tittel=Nordmarksliv: en beretning fra Storflåtan|forfatter=Huseby, Eva|forlag=Topografisk|isbn=8279810021|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2000}} </ref><ref name=":1" /> Ifølge [[Bård Frydenlund]]s biografi om Peder Anker, var kjerraten i Åsa et system for tømmertransport det ikke fantes maken til på den tiden.<ref name="Frydenlund" /> Det er bevart bare små rester av det opprinnelige anlegget. Deler av anlegget er restaurert eller rekonstruert, og vedlikeholdes av en støtteforening. [[Norsk Skogbruksmuseum]] laget i 1980 en 7 meter lang modell av kjerraten.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090708132|tittel=Ringerike: by- og bygdeleksikon|forfatter=Borgen, Per Otto|forlag=Forlaget for by- og bygdehistorie|isbn=8291649065|utgivelsessted=Drammen|side=|utgivelsesår=2000}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248099|tittel=Boka om Land|forfatter=Bjørlien, Ole Helmer Engelien|forlag=Cammermeyer|isbn=8291525005|utgivelsessted=Oslo|side=371|utgivelsesår=1994}}</ref> [[Peter Christen Asbjørnsen]] omtaler kjerraten i «En sommernatt på Krokskogen». En samtidig detaljert beskrivelse finnes i ''Tidsskrift for norsk Personalhistorie'' utgitt av [[Bernt Moe]].<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011607122|tittel=Krokskogen i gamle dager: en antologi|forfatter=Christophersen, H.O.|forlag=Grøndahl|isbn=8250403851|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1981}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030400098|tittel=Prinsessen som ingen kunne målbinde og andre eventyr|forfatter=Asbjørnsen, P.Chr.|forlag=Gyldendal|isbn=8205229953|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>

== Kjerratmuseet ==
Den 1. juli 2006 ble det åpnet et eget [[museum]] kalt Kjerratmuseet.<ref>{{Kilde www|url=https://kjerraten.no/historikk/|tittel=Historikk|besøksdato=2022-05-11|språk=en-US|verk=kjerraten.no|forlag=Foreningen Kjerratmuseet}}</ref> På museet vises blant annet en 13 meter lang terrengmodell av kjerrattraseèn samt en modell av et hjulhus i målestokk 1:10. Hjulhus nr. 5 lenger oppe langs vassdraget er en rekonstruksjon i opprinnelig størrelse.

Museet forvaltes av Foreningen Kjerratmuseet på frivillig basis. Foreningen har også etablert en nettside med informasjon om Kjerraten og museet.

==Kart==
[[Fil:Kjerraten i Aasa.jpg|center|thumb|600px|Kart som viser de elleve kjerratene som var i drift. Den tolvte ble bygget, men grunnet for lite vann til driften ble den erstattet av en hestebane.]]

==Se også==
* [[Jonsrud (Vegårdsfjerdingen)|Jonsrud i Åsa]]
* [[Jernbane#Norsk_jernbanehistorie|Hestebanen]] er regnet som Norges første jernbane.
*[[Åsa kraftstasjon]]

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* ''Kjerraten i Åsa'' av Ole Christian Bjørnstad, Halvorsens bokhandel (1944)
* ''Kjerraten i Åsa'' av Arve Frydenlund, Årbok nr. 9 Norsk skogbruksmuseum (1981)
* ''Stormannen Peder Anker. En biografi'' av Bård Frydenlund, (2009)

== Eksterne lenker ==
* [http://www.nrk.no/programmer/radioarkiv/verdt_a_vite/4328391.html Kjerraten i Åsa (NRK P2, 29.11.2004]
* [http://kjerraten.no/ Foreningen Kjerratmuseet]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner i Norge]]
[[Kategori:Tømmerfløting]]
[[Kategori:Norderhov]]
[[Kategori:Næringsliv i Ringerike]]
[[Kategori:Kulturminner i Ringerike]]
[[Kategori:Byggverk i Ringerike]]
[[Kategori:Nedlagte jernbanestrekninger i Norge]]