Redigerer Kjerrat

[[Fil:Kjerraten_i_Åsa_Hjulhus_nr_5.JPG|miniatyr|[[Kjerraten i Åsa]] i Nordmarka ble anlagt fra 1807, og ble åpnet som museum i 2006.]]
[[Fil:Kjerraten ved Brekke sagbruk 1.jpg|mini|Kjerraten ved Brekke sagbruk, Brekkedammen i  Akerselva, Oslo. {{byline|[[Inger Munch]], 1929 (ant.)}} Oslo Museum, Byhistorisk samling]]
En '''kjerrat''' (fra tysk: ''Kehrrad'', vendehjul) er en vanndrevet heisinnretning eller transportbånd. Kjerrater kjennes både som transportinnretninger for tømmer (kan også være andre gjenstander enn tømmer), og som et reversibelt vannhjul til drift av heiseinnretninger benyttet ved gruvedrift.<ref name=":0">{{SNL|kjerrat}}</ref>

Den eldste kjente dokumentasjon på en kjerrat stammer fra et bergverk i [[Ungarn]] i 1439. I [[Georgius Agricola|Agricola]] sitt verk ''De Re Metallica'' fra 1556 er det første gang den blir beskrevet i en lærebok om bergverksdrift.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.bergverkshistorie.no/Read.aspx?Name=Kjerrat|tittel=Kjerrat|besøksdato=2022-05-11|forfattere=Per R. Mikkelsen, Cand.philol., Prosjektansvarlig|verk=www.bergverkshistorie.no|forlag=Bergverkshistorie}}</ref>

== Tømmertransport ==
[[Fil:Kjerrat.jpg|miniatyr|Kjerrat ved [[Norsk Sagbruksmuseum]], [[Namsos]]]]
Et [[vannhjul]] driver en endeløs [[Kjettingdrevet båt|kjetting]] som går rundt. Kjettingen følger [[Tømmerrenne|tømmerrennen]] (banen) hvor tømmeret skal transporteres og er utstyrt med kroker som fester seg til tømmeret og drar det frem. Tømmeret ble på denne måten heist ved hjelp av en skråttliggende renne eller fraktet i horisontale renner.

Innretningen ble benyttet til å frakte tømmeret opp fra elvene til [[sagbruk]] eller [[Papirindustri|papirfabrikker]] eller isteden for [[tømmerfløting]] der dette ikke var egnet.<ref name=":0" /><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kjerrat|tittel=Kjerrat|besøksdato=2022-05-11|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

Betegnelsen brukes også om horisontalt, langsgående matebord (transportbånd) for tømmerstokker i sagbruk.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Produksjon av skurlast | isbn = 8291018421 | utgivelsessted = Lillestrøm | forlag = Stiftelsen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021504024 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Sagmaskiner: fagbok treindustri | isbn = 8291018251 | utgivelsessted = Lillestrøm | forlag = Stiftelsen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091600095 | side = }}</ref>

== Bergverksdrift ==
[[Fil:Kehrrad.png|miniatyr|Kjerrat for gruvedrift]]
Et reversibelt vannhjul til drift av heiseinnretninger for stein. Det kunne være et vannhjul med to skovlerader (i hver sin retning). Ved å snu retningen kunne man heise kurvene opp og ned i [[Sjakt|sjakten]], det var også nødvendig med et godt bremsesystem. 

Innretningen ble benyttet ved bergverk for å heise [[malm]] og stein opp fra gruvene.<ref name=":0" /><ref name=":2" /> En kjerrat kunne erstatte to [[Hestevandring|hestevandringer]].<ref name=":1" />

En kjerrat bygget på Kongsberg i 1870 angis å ha heiste fra 342 meters dybde med en hastighet på 1 meter i sekundet.<ref name=":1" />

== Kjerrater i Norge ==
===Skogbruk===
Det har vært flere kjerrater i Norge i forbindelse med tømmerfløting, sagbruk og papirfabrikker.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Eldre innretninger i vassdrag | isbn = 8241000847 | utgivelsessted = Oslo | forlag = NVE | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010080508250 | side = }}</ref> 

[[Kjerraten i Åsa|Kjerrat-anlegget i Åsa]] var den største med 12 vannhjul og spesielt for denne var at mange kjerrater var koblet sammen over en lang strekning.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nedrelid, Tove  | utgivelsesår = 2014 | tittel = Kanalforvaltningen rundt 1814 - del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet : grunnlovsjubileet 2014 | isbn = 9788241009792 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges vassdrags- og energidirektorat | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018082307023 | side = }}</ref> Anlegget var bygget for å transportere tømmer fra [[Steinsfjorden (Buskerud)|Steinsfjorden]] opp åsen til Damtjern og Storflåtan på [[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]] for videre fløtning ned [[Sørkedalselva|Sørkedalsvassdraget]] til [[Bogstadvannet]]. Totalt hadde kjerraten en høydeforskjell på 389 meter over en totallengde på 3 900 meter. Kjerraten hadde en hastighet på omkring 1 km/t og samlet kapasitet var på ca. 240 stokker i døgnet, eller en stokk hvert sjette minutt. Vannrennene gikk over vannhjulet og på vannhjulets aksling var det et hjul med pigger som trakk kjettingen. Rullebanene hadde to «etasjer», på den øvre gikk stokkene og kjettingen, på den nedre gikk kjettingen i retur. Kjettingen var laget på Bærum Verk og veide til sammen 180 tonn. Bakgrunnen for anlegget var mangel på tømmer i Nordmarka og på Krokskogen etter sterk hogst. [[Peder Anker]] ønsket å frakte tømmer fra skogeiendommene sine i [[Etnedal]] og langs [[Begna]] til sagbrukene ved [[Lysakerelva]].<ref>{{Kilde www|url=https://kjerraten.no/kjerraten-i-asa/fakta/|tittel=Fakta|besøksdato=2022-05-11|språk=en-US|verk=kjerraten.no|forlag=Foreningen Kjerratmuseet}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Christensen, Trygve (1940-) | utgivelsesår = 1997 | tittel = Sørkedalsvassdraget og Sørkedalen: fra kjerraten i Åsa til sagene ved Lysakerelva - vannveien fra Tyrifjord til Oslofjord | isbn = 8299291615 | utgivelsessted = Oslo | forlag = T. Christensen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070603034 | side = }}</ref> 

[[Kjerraten i Buvika]] var en del av transportsystemet for å frakte tømmer fra [[Mangenvassdraget]] til [[Haldenvassdraget]]. I forbindelse med [[Otteidkanalen|Otteidkanalen,]] som ble bygget for å frakte tømmer fra svenske [[Store Le]], til [[Øymarksjøen]], ble det bygget dampdrevne kjerrater som hjalp til med transporten.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kanalmuseet.no/kjerrat/|tittel=Kjerrat|besøksdato=2022-05-11|dato=2020-06-23|språk=nb-NO|forlag=Stiftelsen Ørje Brug|arkiv-dato=2022-05-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220525071429/https://www.kanalmuseet.no/kjerrat/|url-status=yes}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wiig, Jan | utgivelsesår = 1979 | tittel = Engebret Soots kanalanlegg fra Mangen til Setten | utgivelsessted = [Eidskog] | forlag = Eidskog kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052708139 | side = }}</ref> På [[Spillum Dampsag & Høvleri]] var det også en kjerrat, den er nå en del av [[Norsk Sagbruksmuseum]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.riksantikvaren.no/siste-nytt/pressemeldinger/riksantikvaren-freder-sagbruk-i-namsos/|tittel=Pressemelding: Riksantikvaren freder sagbruk i Namsos|besøksdato=2022-05-11|dato=2021-06-11|språk=nb-NO|forlag=Riksantikvaren}}</ref>

I [[Kaldvellelva]] var det tre kjerrater oppført på 1890-tallet ved Sliberifossen, Årdalsstemmen og Kaldvellstemmen. Kjerraten ved Kaldvellstemmen ble drevet med turbin, de to andre med vannhjul der vannet ble ført i renne på undersiden av hjulet. En kjetting med pigger hektet seg fast i tømmeret og trakk stokkene langs en renne ved fossen.Rennene var rundt 30 m lange, 1 m brede og 40 cm høye. Kjerraten ved Kaldvellstemmen var i bruk til 1955.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Stikselvvassdraget og Kaldvell: natur og kulturhistorie, vandring langs Kaldvellelva | isbn = 8291342032 | utgivelsessted = [Arendal] | forlag = Økomuseum Skagerrak | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110108024 | side = }}</ref>

[[Engebret Soot]] anla i 1837 en vanndrevet kjerrat over Otteid mellom [[Store Le]] og [[Øymarksjøen]]. Opprinnelig hadde Soot brukt hester til å kjøre tømmer over Otteid, deretter satte han opp en kjerrat drevet okser.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Andresen, Bjørn | utgivelsesår = 1987 | tittel = "Gubben mot strømmen": Engebret Soot & Soot-kanalen | utgivelsessted = Skotterud | forlag = [B. Andresen] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060408042 | side = }}</ref>

Ved Borregaard i Sarpsborg ble fløtet tømmer tatt opp fra Glomma med en kjerrat til kappsaga. I 1908 ble det satt opp en kran til erstatning for kjerraten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hultengreen, Harald | utgivelsesår = 1993 | tittel = Sarpsborg som forsvant | isbn = 8299196825 | utgivelsessted = [Sarpsborg] | forlag = Hugin forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102708121 | side = }}</ref>

===Bergverk===
Innen [[Gruvedrift|bergverksdriften]] fikk [[Kvikne kobberverk|Kvikne]] landets første kjerrat i 1710 (brukt til heising av stein) og dette var trolig første gang vannkraft ble brukt på denne måten i bergverk i Norge (på Kongsberg ble vannhjul brukt til lensing fra 1644). [[Kongsberg Sølvverk|Kongsberg]] fikk sin første kjerrat i 1727, [[Løkken Verk|Løkken]] rundt 1745, [[Folldal Gruver|Folldal]] rundt 1750 og [[Røros Kobberverk|Røros]] i 1765.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Bjørn Ivar | utgivelsesår = 1992 | tittel = Malmbergverk i Norge: historikk og kulturminnevern | isbn = 8299101980 | utgivelsessted = Kongsberg | forlag = Norsk bergverksmuseum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009100600020 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/kjerraten/|tittel=Kjerraten {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2022-05-11|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjestland, Truls | utgivelsesår = 1996 | tittel = Nordgruvfeltet ved Røros - Falkbergets rike | utgivelsessted = [Røros] | forlag = Olavsgruvas venner | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070108126 | side = }}</ref> [[Selbu]] kobberverk hadde kjerrat fra 1802, en privat blygruve på [[Eiker]] og et lite gullverk på [[Eidsvoll Verk|Eidsvold]] hadde kjerrater.

== Kjerratmuseet ==
Kjerratmuseet som ble åpnet i 2006 ligger i [[Åsa (Norderhov)|Åsa]]. Her står det blant annet en 13 meter lang terrengmodell av kjerrattraseèn i Åsa, samt en modell av et hjulhus i målestokk 1:10. Hjulhus nr. 5 lenger oppe langs vassdraget er en rekonstruksjon i opprinnelig størrelse. Museet forvaltes av Foreningen Kjerratmuseet på frivillig basis.<ref>{{Kilde www|url=https://kjerraten.no/kjerratmuseet/|tittel=Kjerratmuseet|besøksdato=2022-05-11|språk=|verk=kjerraten.no|forlag=Foreningen Kjerratmuseet}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Vannkraft]]
[[Kategori:Sagbruk]]
[[Kategori:Tømmerfløting]]
[[Kategori:Gruvedrift]]
{{gode nye}}
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*