Redigerer Kjernekjemi

[[File:CERN-aerial.jpg|thumb|CERN-senteret i Sveits/Frankrike er ett av verdens største sentre for forskning på atomkjerner. Her drives også kjernekjemisk forskning]]'''Kjernekjemi''' er den delen av [[kjemi]]en som handler om kjemiske aspekter ved [[radioaktivitet]] og andre fenomener som berører [[atomkjerne]]r. Kjernekjemien kan deles inn i tre hovedområder: [[radiokjemi]], [[strålingskjemi]] og [[isotopkjemi]].

==Radiokjemi==
'''Radiokjemien''' utnytter egenskaper hos radioaktive [[isotop]]er for å studere kjemiske prosesser. Her følger noen eksempler på radiokjemiske teknikker og deres anvendelse:
* Bestemmelse av utbyttet ved en bestemt [[kjemisk reaksjon]] gjennom merking av en av [[reaktant]]ene med en radioaktiv isotop og siden sammenlikne radioaktiviteten som registreres i produktene med den som fantes i reaktanten.
* Studier av [[reaksjonsmekanisme]]r og reaksjonsveier i [[biokjemi]]. Her er det ofte snakk om kompliserte kjeder av reaksjoner, og ved å merke et [[metabolisme|metabolsk]] aktivt stoff med en radioaktiv isotop og siden måle radioaktiviteten i aktuelle sluttprodukter og mellomprodukter kan en fastlegge hvilke reaksjoner som skjer og hvor de skjer. Denne teknikken  – ofte kalt [[tracing-teknikk]] – brukes mye for å undersøke omsetning og nedbrytning av [[legemidler]] i kroppen – enten direkte [[in vivo]] eller [[in vitro]].
* Studier av [[grunnstoff]]enes [[kretsløp]] i naturen. Her er det oftest snakk om å benytte seg av naturlig forekommende radioaktive isotoper, dannet i atmosfæren ved [[kosmisk stråling]]. Slike studier er blant annet utgangspunkt for [[karbondatering]] og [[isotopgeokjemi]]. Det sistnevnte fagfeltet kan gi verdifulle opplysninger om jordas historie og om dannelse av viktige ressurser som kull, olje og naturgass, men også om miljøproblemer som global oppvarming.

== Strålingskjemi==
[[Fil:Otto_Hahn_und_Lise_Meitner.jpg|thumb|[[Otto Hahn]] og [[Lise Meitner]] var de første til å gjennomføre en kjernespaltning ]]'''Strålingskjemien''' studerer hvordan ulike stoffer, materialer og biokjemiske systemer påvirkes kjemisk av [[ioniserende stråling]]. Et viktig område innenfor strålingskjemien er studier av strålingens virkning på levende [[celle]]r. Eksempler på anvendelse av strålingskjemi finner vi blant annet på disse feltene:
* Bruk av [[radiofarmaka]] ved behandling av [[kreft]]. For å kunne velge riktig stoff og dosere det riktig, kreves grundige forstudier av stoffenes vandring i organismen, deres biokjemiske omsetning og av deres virkning på ulike celletyper.
* [[Sterilisering]] av matvarer og utstyr ved bestråling. På grunn av usikkerheten omkring hvilke skadelige reaksjonsprodukter som kan oppstå, er det strenge restriksjoner på strålebehandling av [[næringsmiddel|næringsmidler]], men det er tillatt for eksempel på krydder.
* Utarbeidelse av medisinsk beredskap mot stråleskader ved ukontrollerte utslipp av radioaktive stoffer for eksempel ved reaktoruhell.

== Isotopkjemi==
'''Isotopkjemien''' handler om de kjemiske forskjellene mellom ulike [[isotoper]] av ett og samme grunnstoff. Generelt oppfører de ulike isotopene av et grunnstoff seg svært likt kjemisk. Men det vil blant annet på grunn av atomenes masseforskjell, være små forskjeller i for eksempel reaksjonshastigheter. Isotopeffektene er størst for de letteste grunnstoffene. Her står [[hydrogen]] i en særstilling, idet et atom av isotopen [[deuterium]] er om lag dobbelt så tungt som ett av den vanligste isotopen [[protium]]. Dette gjenspeiler seg i egenskapene til [[tungtvann]], som inneholder deuterium, i forhold vanlig vann. Selv om masseforskjellen prosentvis er meget lavere for disse to utgavene av vann enn den er for det rene grunnstoffet, er den tilstrekkelig til å gi seg utslag i kokepunktet, slik at de to typene vann kan atskilles ved [[destillering]]. Et alternativ til kjemisk [[separasjon]] av tungtvann fra vanlig vann er [[sentrifugering]].

==Kjemiske strålingsdetektorer==
Også ved deteksjon av radioaktiv stråling kan kjemiske metoder anvendes. Et eksempel er den såkalte [[Frickedetektor]]en, som baserer seg på kjemisk [[oksidasjon]] av Fe<sup>2+</sup> til Fe<sup>3+</sup>. 

== Kilder ==
* {{SNL}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjemi]]
[[Kategori:Kjernefysikk]]