Redigerer Kjeringholmen (Stavanger)

[[Fil:Pottemakerstranden.JPG|thumb|200px|Kartutsnitt som viser Kjerringholmen i 1860. Som kartet viser hadde Kjeringholmen i 1860 landforbindelse. Illustreret Nyhedsblad, 1860. Kartet blir større ved å klikke på det.<br />{{byline|Arne Kvitrud, 2008}}]]
'''Kjeringholmen''' (også skrevet '''Kjerringholmen''') i [[Stavanger]] var en holme i det som nå regnes til [[Østervåg]] i Stavanger sentrum. Den lå mellom Børevigå og vågen med navnet Østervåg.

== Etmyologi ==
Gatenavnkomitéen på 1860-tallet bestemte at stedsnavnet skal skrives med én r. Begrunnelsen er at navnet kommer fra [[tjære]], og at stedet ble brukt til blant annet tjærebreiing av båter.<ref name="erlingjensen.net">Erling Jensen: Kjeringholmen - http://erlingjensen.net/Sted/Kjeringholmen.html {{Wayback|url=http://erlingjensen.net/Sted/Kjeringholmen.html |date=20180418031806 }}.</ref>

[[Mandius Berntsen]] mente at holmen har sitt navn etter et lite [[skjær]] som het ''Kjeringå'', og lå utenfor den nordvestre odden av holmen ved Børevigå. Det var så lavt at det ble overflødd ved flo sjø, og er nå innebygd i holmen.<ref>Berntsen, 1939, side 132 - delvis med henvisning til Ludvig Solheim.</ref>

En annen teori er at ei kjerring eide holmen.<ref name="erlingjensen.net"/>

Kjerring var også en vanlig betegnelse på skjær.<ref>Erling Jensen: Kjeringholmen - http://erlingjensen.net/Sted/.html{{død lenke|dato=mai 2018 |bot=InternetArchiveBot }}.</ref>

== Historikk ==
Holmen var i [[middelalderen]] eid av kongen, sammen med resten av denne delen av byen.<ref>Arne Kvitrud: Stavangers middelaldergeografi : betraktninger om kongens gård og odelskirke i Stavanger, Ætt og heim – lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2013</ref>

Kjerringholmen omtales første gang i Ulrik Fredrik Aagaards bykart fra 1726.<ref name="Berntsen, 1939, side 132">Berntsen, 1939, side 132.</ref> Holmen lå ubrukt til 1753 da Johannes Olsen Dale tok til å bygge sjøhus her.<ref>Arne Kvitrud:: Sammendrag av skjøter og andre dokumenter om eiendommer fra Stavanger 1750-1799, Stavanger, 2012 - http://kvitrud.no/1750-1799-skjoter.htm skriver: 24.2.1755 forklarte Johannes Olsen Dale i retten at han hadde festeseddel fra 1753 på Kjerringholmen. Holmen på 13 sjællandske alen, var ryddet for stein og gjort bekvem for å sette opp påstående naust. Han kunne ikke tåle mer den årlige avgiften på 16 skilling. Det ble opplyst at Holmen hadde ligget øde og ubebygd inntil Dale fikk festet den.</ref> Mellom holmen og land var det så grunt at ingen [[færingsbåter]] kunne passere.{{tr}}

På 1780–tallet ble holmen kjøpt av [[handelshus]]et Ploug & Sundt som hadde ankringsplass og [[skipsverft]] her. Handelshuset sysselsatte mer enn 50 personer. Flere store [[seilskip]] ble bygd på verftet, blant annet Imperator som av mange ble regnet som Nordens vakreste seilskute.<ref name="erlingjensen.net"/>

Det første skipet som gikk av stabelen fra Kjeringholmen var [[brigg]]en Henricha Maria som ble bygd i 1782. Det siste skipet som ble bygd var [[skonnert]]briggen Norden i 1880.<ref name="erlingjensen.net"/> Den største var [[rigg]]en «Favoritten» fra 1848. På 1850-tallet ble det fortatt nye utfyllinger som ga plass til to kaier og et [[skipsverft]].

På 1880-tallet ble Kjerringholmen brukte som importhavn for [[korn]] og [[kull]]. Det var også et tollvakthus i 1870-1880-årene.<ref name="Berntsen, 1939, side 132"/>

I 1900 ble det kommunale slakteranlegget bygd her, og ble tatt i bruk i 1902.<ref name="erlingjensen.net"/><ref name="Berntsen, 1939, side 132"/> I første omgang var det slakt av [[sau]]. I 1908 ble [[slakteri]]et utvidet. Et eget eksport–slakteri ble også oppført i 1933. I slutten av 1960–årene ble virksomheten flyttet til [[Forus]].<ref name="erlingjensen.net"/>

I 1912 startet ferjetrafikken til [[Buøy]] og Nyhavn fra [[Breigata|Breialmenningen]] ved østsiden av Kjeringholmen. I 1954 ble det bygd ferjestø for [[bilferje]] til Buøy. Kjeringholmen ble forbundet med Steinkarkaien i 1975, og samme år ble det kystterminal her.<ref name="erlingjensen.net"/>

Kjeringholmen er fra 1999 tilholdsstedet for [[Oljemuseet]], med spisestedet [[Bølgen & Moi]]. I 2008 ble [[Geoparken]] utenfor Oljemuseet åpnet. Holmen har også vært benyttet til [[tivoli]] og konserter.

== Noter==
<references/>

== Referanser ==
* Henriksen Chr.: Stavanger i svunne dager, Dreyer forlag, 1975.
* [[Mandius Berntsen]]: Stedsnavn i Stavanger by og nærmeste omegn, 1939, side 132.
* Erling Jensen: Kjeringholmen - https://www.erlingjensen.net/kjeringholmen/.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Plasser i Stavanger]]
[[Kategori:Stavangers geografi]]