Redigerer Kjemisk våpen

[[Image:Poison gas attack.jpg|thumb|right|400px|Giftgass brukt i angrep under [[Giftgass i første verdenskrig|første verdenskrig]]; Tyskerne tok i bruk giftig gass som milititært våpen under første verdenskrig den 22. april 1915 under angrepet på [[Vestfronten (første verdenskrig)#Gasskrig|Ypres]]. De første angrepene tyskerne gjorde var med kun å stille opp gassbeholdere, ta av lokket og la vinden blåse gassen mot fienden. Dette ble gjort slik for å utnytte et smutthull i [[Haagkonvensjonen]] som forbød prosjektiler fylt med gass; tyskerne argumenterte med at de ikke brukte slike prosjektiler når gassen ble spredt av vinden.<ref>{{Cite book
 | first=Jonathan B. | last=Tucker | year=2006
 | title=War of Nerves: Chemical Warfare from World War I to Al-Queda
 | url=https://archive.org/details/warofnerveschemi00tuck | publisher=Pantheon Books | isbn=0-375-42229-3 }}</ref>
]]

Et '''kjemisk våpen''' er et våpen som bruker giftige kjemikalier for å forårsake død eller skade på mennesker, som en del av [[kjemisk krigføring]]. Kjemiske våpen er klassifisert som [[masseødeleggelsesvåpen]], og de er ikke det samme som [[biologisk krigføring|biologiske våpen]], [[kjernefysiske våpen]] eller [[Utarmet uran|radiologiske våpen]]. Kjemiske våpen kan bli mye spredt i gass-, væske- eller fast form og kan lett bringe skade på  andre enn de tiltenkte målene. [[Nervegass]], [[tåregass]] og [[pepperspray]] er tre eksempler fra nyere tid på giftige gasser brukt som kjemiske våpen.

Kjemiske våpen ble for alvor brukt i stort omfang under [[første verdenskrig]],  hvor effekten av [[sennepsgass]], [[fosgen-gass]] og andre giftige gasser forårsaket pusteproblemer, blindhet, lemlestelse og død.

== Typer kjemiske våpen ==
Kjemiske stridsmidler klassifiseres etter hvilke effekter de har på mennesker.

[[Fil:Sarin test rabbit.jpg|thumb|upright|[[Tamkanin#Kaniner som fors.C3.B8ksdyr|Kanin]] brukt som sikkerhetssjekk for å avdekke eventuelle lekasjer av saringass i produksjonsanlegget Rocky Mountain Arsenal i [[USA]], 1970]]
=== Nervegasser ===
De farligste av disse er [[nervegass]]ene [[tabun]] (GA), [[sarin]] (GB), [[soman]] (GD) og [[VX]], som virker inn på [[nervesystem]]et ved at det binder seg til [[acetylcholinesterase]] og hemmer dette [[enzym]]et. Dette fører til at [[neurotransmittor]]en acetylcholin ikke brytes ned, og [[synapse]]n får en stadig strøm av impulser. Den rammede får pusteproblemer, [[krampe]]r, brekninger og andre lammende problemer.

=== Hudstridsmidler ===
Det finnes også kjemiske gasser som reagerer ved hudkontakt og forårsaker byller/sår, disse kalles hudstridsmidler. Eksempler er forbindelser av [[sennepsgass]] (HD) og [[lewisite]], som er mindre giftige enn nervegassene. Alle disse kjemiske våpnene er væsker ved normal romtemperatur, men blir gassform når de frislippes under krigsbruk. Hudskadene vil i starten ligne på brannsår, og etterhvert kan det oppstå blemmer.

===Kvelegasser===
Kvelegasser er dødelige stridsmidler som kun virker gjennom [[åndedrett]]et. De kan i store konsentrasjoner gi skader på [[lunge]]r og luftveier. De viktigste forbindelsene i denne gruppen er [[fosgen]], [[defosgen]] og [[klorpikrin]].

===Blodgasser===
[[Blod]]gasser som blir tatt opp i kroppen virker på [[celle]]nes evne til å ta opp og omsette [[oksygen]]. De to viktigste forbindelsene er [[blåsyre]] og [[klorcyan]].

===Andre===
De to siste gruppene er irriterende gasser som [[CS-gass]] og ulike [[psykokjemi]]ske forbindelser. Det finnes også gasser og kjemiske substanser basert på plantemateriale, som [[pepperspray]]. Dette er normalt ikke regnet for kjemiske våpen i internasjonal forstand, men reguleres under vanlig nasjonal våpenlovgivning.

== Arbeid mot kjemiske våpen ==
[[Kjemivåpenkonvensjonen]] fra [[1993]] er det et juridisk bindende, verdensomspennende forbud mot produksjon, lagring og bruk av kjemiske våpen og kjemiske substanser som lett kan omgjøres til slike våpen. Til tross for denne konvensjonen finnes det fremdeles store lagre av kjemiske stridsmidler, som regel begrunnet som bare en forholdsregel.

=== Før andre verdenskrig ===
[[Image:British 55th Division gas casualties 10 April 1918.jpg|thumb|right|400px|Britiske soldater som har blitt blindet av tåregass under [[første verdenskrig]].]]
[[Fil:CWC Participation.svg|thumb|400px|{{legend|#00aa00|[[Ratifisering|Ratifiserte]]}}{{legend|#008000|Tilsluttet i ettertid}}{{legend|#eeee00|Undertegnet, men ikke ratifisert}}{{legend|#ff1111|Ikke undertegnet}}]]
[[Folkerett]]en har forbudt bruk av kjemiske våpen siden 1899, under [[Haag-konvensjonene av 1899 og 1907|Haagkonvensjonen]]: Artikkel 23 i som vedrører krigføring på land beskriver spesifikt at det er forbudt å bruke "gift og forgiftede våpen"<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Hague_II_%281899%29#Article_23 Konvensjonsteksten som Wikikilde.]</ref>. Det var også inngått en egen avtale som stadfestet at skulle det bli krig mellom de land som hadde undertegnet, ville partene avholde seg fra å bruke prosjektiler som hadde til hensikt å spre kvelende eller skadelige gasser.<ref>(July 29, 1899). <span class="plainlinks">[http://avalon.law.yale.edu/19th_century/dec99-02.asp Laws of War: Declaration on the Use of Projectiles the Object of Which is the Diffusion of Asphyxiating or Deleterious Gases]</span>. yale.edu.</ref>

[[Genèveprotokollen]] av 1925 (må ikke forveksles med [[Genèvekonvensjonene]]) kom i stad i stor grad som en reaksjon på giftgassbruken under første verdenskrig. Dens offisielle tittel er ''Protocol for the Prohibition of the Use in War of Asphyxiating, Poisonous or other Gases, and of Bacteriological Methods of Warfare'', og er en internasjonal avtale som forbyr bruk av kjemiske og [[biologisk krigføring|biologiske våpen]]. Den ble undertegnet i [[Genève]] 17. juni 1925 og trådte i kraft 8. februar 1928. 133 nasjoner er oppført som statlige parter i protokollen.<ref>[http://archives.sipri.org/contents/expcon/cbwarfare/cbw_research_doc/cbw_historical/cbw-hist-geneva-res.html Geneva Protocol reservations: Project on Chemical and Biological Warfare]   {{Wayback|url=http://archives.sipri.org/contents/expcon/cbwarfare/cbw_research_doc/cbw_historical/cbw-hist-geneva-res.html |date=20130906181240 }}. sipri.org.</ref> Denne avtalen fastslår at kjemiske og biologiske våpen er ''med rette fordømt av den generelle oppfatning i den siviliserte verden''.

=== Nyere avtaler ===
[[Kjemivåpenkonvensjonen]] er den siste internasjonale avtale som er inngått for å bedre kontroll med kjemiske våpen med status som [[folkerett]]. Dens offisielle navn er ''Convention on the Prohibition of the Development, Production, Stockpiling and Use of Chemical Weapons and on their Destruction''. Avtalen forbyr produksjon, lagring og bruk av kjemiske våpen. Den administreres av [[Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen]], (OPCW), som er en uavhengig organisasjon basert i den Nederlandske byen [[Haag]].<ref>[http://treaties.un.org/Pages/ViewDetails.aspx?src=TREATY&mtdsg_no=XXVI-3&chapter=26&lang=en Status as at: 07-11-2010 01:48:46 EDT, Chapter XXVI, Disarmament] {{Wayback|url=http://treaties.un.org/Pages/ViewDetails.aspx?src=TREATY&mtdsg_no=XXVI-3&chapter=26&lang=en |date=20150407202014 }}. un.org.</ref>. OPCW skal overse at vilkårene i kjemivåpenkonvensjonen håndheves av de 188 underskriverne, som representerer 98% av verdens befolkning.<ref>[http://www.opcw.org/ Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons (home page)]. Nettsidene til OPCW, besøkt 14. mars 2014.</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.opcw.org/about-opcw/member-states/status-of-participation-in-the-cwc/ |tittel=OPCW sine nettsider om medlemsstatene og forskjellig statistikk. Besøkt 14. mars 2014. |besøksdato=2014-03-14 |arkiv-dato=2014-03-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140311090320/http://www.opcw.org/about-opcw/member-states/status-of-participation-in-the-cwc/ |url-status=død }}</ref>

== Kjemiske våpen i Skagerrak ==
{{utdypende artikkel|Kjemiske stridsmidler i Skagerrak}}
Etter [[andre verdenskrig]] ble det behov for å fjerne store mengder med kjemiske våpen som tyskerne hadde i beredskap for [[kjemisk krigføring]], blant annet [[sennepsgass]], [[sarin]], [[tabun]], [[fosgen]] og [[lewisitt]]. Det ble bestemt av de allierte at det beste var å senke denne [[ammunisjon]]en i [[hav]]et, og store mengder ble lastet på skip som ble senket utenfor [[Sverige]], [[Danmark]] og [[Norge]] i [[1945]] og [[1946]]. Det anslås at mengden av kjemisk stridsmidler er på 168&nbsp;000 [[tonn]]. Skagerrak er det dokumentert senket 36 skip, uten at det er kjent om det er kjemiske stridsmidler i alle. Dumpingen ble godkjent av norske myndigheter.

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Krigføring]]
[[Kategori:Masseødeleggelsesvåpen]]
[[Kategori:Kjemiske våpen| ]]

<!-- Interwiki -->