Redigerer Kjemisk reaksjon

[[Fil:Hydrochloric acid ammonia.jpg|thumb|250 px|[[Ammoniakk]] som reagerer med [[saltsyre]] er en [[eksoterm reaksjon|eksoterm]] [[syre]]/[[base]]-reaksjon.]]

En '''kjemisk reaksjon''' er en prosess hvor ett eller flere [[Kjemisk substans|stoff]] reagerer og danner en eller flere nye [[kjemisk forbindelse|forbindelser]]. Stoffene som reagerer kalles [[reaktant]]er, og stoffene som dannes kalles [[reaksjonsprodukt]]er.

Kjemiske reaksjoner kjennetegnes ved at det foregår en [[kjemisk endring]] av stoffene som inngår i reaksjonen. Is som [[Smelting|smelter]] og blir til [[vann]] i [[væske]]form, er ikke en kjemisk reaksjon. Det er vannmolekyler (H<sub>2</sub>O) både før og etter smeltingen. Vannet har ikke gjennomgått noen kjemisk endring.

== Historie ==
[[Fil:David - Portrait of Monsieur Lavoisier (cropped).jpg|thumb|[[Antoine Lavoisier]] utviklet teorien om at forbrenning var restultat av en kjemisk reaksjon med oksygen]]
Kjemiske reaksjoner som forbrenning i [[ild]], [[Fermentering|gjæring]] og reduksjon av malm til metaller har vært kjent siden antikken. Tidlige teorier om transformasjon av materialer ble utviklet av greske filosofer, for eksempel [[Elementene|elementteorien]] av [[Empedokles]] om at alle stoffer er sammensatt av de fire grunnelementene - ild, vann, luft og jord. I middelalderen ble kjemiske transformasjoner studert av [[alkymi]]ster. De forsøkte å gjøre [[bly]] om til [[gull]], og de ekesperimenterte blant annet med reaksjoner mellom bly og bly-legeringer og [[svovel]].<ref>{{Cite journal|last1=Weyer|first1=Jost|title=Neuere Interpretationsmglichkeiten der Alchemie|volume=7|pages=177|journal=Chemie in unserer Zeit|language=tysk|year=1973|doi=10.1002/ciuz.19730070604|issue=6}}</ref> 

Produksjonen av kjemiske stoffer som normalt ikke forekommer i naturen har lenge vært forsøkt, som syntesen mellom [[svovelsyre]] og [[salpetersyre]] som tilskrives den kontroversielle alkymisten [[Geber|Jabir Ibn Hayyān]]. Prosessen involverte oppvarming av sulfat- og nitratmineraler som [[Blåstein|kobbersulfat]], [[alun]] og [[Kaliumnitrat|salpeter]]. I det 17. århundre produserte [[Johann Rudolph Glauber]] [[saltsyre]] og [[natriumsulfat]] ved å reagere svovelsyre og [[natriumklorid]]. Med utviklingen av [[blykammerprosessen]] i 1746 og [[Leblanc-prosessen]], som muliggjorde storskala produksjon av henholdsvis svovelsyre og [[natriumkarbonat]], ble kjemiske reaksjoner implementert inn i industrien. Videre optimalisering av svovelsyreteknologi resulterte i [[kontaktprosessen]] i 1880<ref>Leonard J. Friedman & Samantha J. Friedman [http://www.aiche-cf.org/Clearwater/2008/Paper2/8.2.7.pdf The History of the Contact Sulfuric Acid Process], Acid Engineering & Consulting, Inc. Boca Raton, Florida</ref>, og i 1909-1910 ble [[Haberprosessen]] utviklet for [[ammoniakk]]syntese.<ref>John E. Lesch [http://books.google.com/books?id=VJIztvolC8cC&pg=PA170 The German chemical industry in the twentieth century], Springer, 2000, ISBN 0-7923-6487-2 p. 170</ref>

Fra det 16. århundre forsøkte forskere som [[Johann Baptist van Helmont]], [[Robert Boyle]] og [[Isaac Newton]] å etablere teorier om eksperimentelt observerte kjemiske transformasjoner. Den [[flogiston]]teorien ble foreslått i 1667 av [[Johann Joachim Becher]]. Det postulerte eksistensen av en ild-lignende element kalt "flogiston", som var lagret i brennbare objekter og frigjort ved [[forbrenning]]. Dette viste seg å være feil i 1785 da [[Antoine Lavoisier]] fant den riktige forklaringen på forbrenning som en reaksjon med oksygen fra lufta.<ref>Brock, William H. [http://books.google.com/books?id=AJ-c8py7t6gC&pg=PA459 ''Viewegs Geschichte der Chemie''] {{Språkikon|tysk}} . Vieweg, Braunschweig 1997, ISBN 3-540-67033-5, s 34-55</ref>

[[Joseph Louis Gay-Lussac]] fant i 1808 at gasser alltid reagerte i en viss sammenheng med hverandre. Basert på denne ideen og atomteorien av [[John Dalton]] utviklet [[Joseph Prousts]] hadde utviklet [[loven om konstante proporsjoner]], som senere resulterte i begrepene [[støkiometri]] og [[kjemisk ligning]].<ref>Brock, s. 104-107</ref>

Når det gjelder [[organisk kjemi]] ble det lenge ment at forbindelsene innhentet fra levende organismer var for komplisert til å kunne framstilles [[Kjemisk syntese|syntetisk]]. [[Vitalisme]] var navnet på en posisjon som hevdet at organisk materiale inneholdt en "vital kraft" som skilte det fra uorganiske materialer. Denne posisjonen blei imidlertid tilbakevist da [[Friedrich Wöhler]] i 1828 framstilte [[urea]] syntetisk fra uorganiske materialer. Andre kjemikere som brakte store bidrag til organisk kjemi inkluderer [[Alexander William Williamson]] med sin syntesegass av [[eter (kjemi)|eter]]e og [[Christopher Kelk Ingold]], som blant mange funn etablerte mekanismer for [[substitusjonsreaksjon]]er.

== Ulike typer kjemiske reaksjoner ==
Kjemiske reaksjoner kan foregå på mange ulike måter, og det er vanlig å klassifisere dem i ulike typer. Mange reaksjoner vil overlappe flere av reaksjonstypene. Noen vanlige reaksjonstyper er
* [[redoksreaksjon|redoksreaksjoner]]
* [[syre-base-reaksjon]]
* [[fellingsreaksjon]]
* [[kompleksdanninger]]
* [[hydrolyse]]
* [[dehydratisering]]
* [[polymerisering]]
* [[kondensasjonsreaksjon|kondensasjonsreaksjoner]]

== Reaksjonsligninger ==
{{Hoved|Ligning (kjemi)}}
En kjemisk reaksjon beskrives gjerne i en såkalt ''reaksjonsligning'' som illustrerer reaksjonen grafisk. [[Kjemisk symbol|Kjemiske symboler]] brukes for å angi hvilke stoffer som inngår i reaksjonen, og [[støkiometri]]ske [[koeffisient]]er foran symbolene angir forholdene mellom stoffene i reaksjonen.

Et eksempel på en reaksjonsligning er [[hydrogen]]gass (H<sub>2</sub>) som reagerer med [[oksygen]] (O<sub>2</sub>), og danner vann (H<sub>2</sub>O) i væskeform. Denne reaksjonen skrives slik:
:2H<sub>2</sub> + O<sub>2</sub> → 2H<sub>2</sub>O

Pilen i ligningene (→) kan leses som "''går til''". På venstre side av pilen står reaktantene, og på høyre side står produktene. Når det er piler i begge retninger, angir det at reaksjonen er enten [[reversibel reaksjon|reversibel]] (⇆) eller i [[kjemisk likevekt]] (⇌).

Ligningen er balansert med såkalte [[støkiometri]]ske koeffisienter. Disse angir hvor mange molekyler av hvert stoff som inngår i reaksjonen. 
[[Fil:Baeyer-Villiger-Oxidation-V1.svg|thumb|left|750px|Et eksempel på organisk reaksjon: [[Oksidasjon]] av [[keton]]er til [[ester]]e med syre]]
{{Clear}}
== Kjemisk likevekt og reaksjonshastighet ==
I de fleste reaksjoner vil reaksjonsproduktene samtidig brytes ned og gå tilbake til utgangsstoffene, og det vil etter en tid oppstå likevekt mellom [[reaksjonshastighet]]ene begge veier. Reaksjonshastigheten er til enhver tid avhengig av konsentrasjonen av de ulike stoffene samt [[trykk]] og [[temperatur]]. Dette kalles [[kjemisk likevekt|likevektsreaksjoner]], og beskrives i [[kjemisk ligning|reaksjonsformler]] etter [[Brønsted|Brønsted-Lowry]]-prinsippet. I tillegg vil en [[katalysator]] påvirke reaksjonshastigheten i større eller mindre grad, men vil ikke påvirke selve likevekten.

Alle reaksjoner skjer hurtigere ved høyere temperatur, men likevekten kan da være forskjøvet mot utgangsstoff til ulempe for produktutbyttet. I [[industri]]elle kjemiske prosesser er reaksjonsbetingelsene (konsentrasjon, trykk, temperatur) oftest justert til et kompromiss mellom hastighet og utbytte.

== Eksoterme og endoterme reaksjoner ==
I noen kjemiske reaksjoner blir [[energi]] utviklet og avgis som [[varme]]. I andre reaksjoner må energi tilføres utenfra for at reaksjonen skal skje. Begge typer reaksjoner kan være [[spontan reaksjon|spontane]], avhengig av trykk og temperatur.

En reaksjon som utvikler energi kalles for en [[eksoterm reaksjon]]. Et eksempel på dette ser vi når vi tenner på et [[magnesium]]band. Bandet brenner med en intens hvit flamme og gir fra seg energi. 
:2Mg + O<sub>2</sub> → 2MgO + energi

En reaksjon som krever energi for at den skal gå, kalles for en [[endoterm reaksjon]]. Dersom for eksempel [[nitrogen]] og [[oksygen]] skal reagere med hverandre, må det tilføres energi. Reaksjonen er endoterm. 
:N<sub>2</sub> + O<sub>2</sub> + energi → 2NO

== Hverdagseksempler ==
* '''Raske reaksjoner:'''
** Fargeendring i [[te]] ved tilsetting av [[sitron]].
** Sprengning med [[sprengstoff]].
** Biler som drives med en [[forbrenningsmotor]].
** [[Fyrverkeri]].

* '''Langsomme reaksjoner:'''
** Spiker som [[rust]]er.
** [[Hår]] som vokser.
** [[Maling]] som tørker.
** [[Papir]] som gulner.
** [[Lim]] som herder.

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjemiske reaksjoner| ]]