Redigerer Kjemisk forbindelse

[[Fil:3D model hydrogen bonds in water.svg|thumb|Et [[vann]]molekyl er et eksempel på en kjemisk sammensetning, det består av to deler [[hydrogen]] og en del [[oksygen]].]]
En '''kjemisk forbindelse''' er en ren [[kjemisk substans]] som består av to eller flere ulike [[Grunnstoff|kjemiske elementer]]<ref>Brown, Theodore L.; LeMay, H. Eugene; Bursten, Bruce E.; Murphy, Catherine J.; Woodward, Patrick (2009): [https://www.savvas.com/index.cfm?locator=PS34Du ''Chemistry: The Central Science''], AP Edition (11. utg.), Paramus, NJ: Savvas Learning Company, ISBN 0-13-236489-1. s. 5–6</ref><ref>Hill, John W.; Petrucci, Ralph H.; McCreary, Terry W.; Perry, Scott S. (2005): ''General Chemistry'' (4. utg.), Paramus, NJ: Savvas Learning Company, ISBN 978-0-13-140283-6. s. 6</ref> som kan bli separert til enklere substanser ved [[Kjemisk reaksjon|kjemiske reaksjoner]].<ref>Wilbraham, Antony; Matta, Michael; Staley, Dennis; Waterman, Edward (2002): ''Chemistry'' (1. utg.), Paramus, NJ: Savvas Learning Company, ISBN 0-13-251210-6. s. 36</ref> Kjemiske forbindelser dannes når to eller flere ulike [[atomer]] [[Kjemisk binding|binder]] seg sammen og blir til ett. Atomene binder seg sammen til [[molekyl]]er og ioneforbindelser. Eksempler på slike kjemiske forbindelser er: [[hydrogenklorid]] (HCl), [[natriumklorid]] (NaCl), [[polyvinylklorid]] (PVC). En kjemisk forbindelse har helt andre egenskaper enn de grunnstoffene den kan være dannet av.

Kjemiske sammensetninger har en unik og definert [[kjemisk struktur]]; de består av et bestemt antall atomer<ref>Whitten, Kenneth W.; Davis, Raymond E.; Peck, M. Larry (2000): ''General Chemistry'' (6. utg.), Fort Worth, TX: Saunders College Publishing/Harcourt College Publishers, ISBN 978-0-03-072373-5. s. 15</ref> som er holdt sammen i en definert romlig anordning av [[Kjemisk binding|kjemiske forbindelser]]. Kjemiske bindinger kan være molekylære forbindelser holdt sammen av [[kovalent binding]], [[Salt (kjemisk forbindelse)|salter]] holdes sammen av [[Ionebinding|ioniske]] sammensetninger, intermetallisk forbindelser holdes sammen av [[Metallbinding|metalliske sammensetninger]], eller [[Kompleks (kjemi)|komplekser]] holdt sammen av sideordnede kovalente forbindelser. [[Grunnstoff]]er er ikke betraktet som kjemiske forbindelser, selv om de består av molekyler som kan inneholde flerfoldige atomer av et enkelt element (eksempelvis H2, S8, etc),<ref>Halal, John (2008): [http://www.wadsworthmedia.com/marketing/sample_chapters/156253629X_ch08.pdf «Chapter 8: General Chemistry»] (PDF) i: ''Milady's Hair Structure and Chemistry Simplified'' (5. utg.), Milady Publishing, ISBN 1-4283-3558-7. s. 96–98</ref> noe som er kalt for [[diatomisk molekyl|diatomiske]] molekyler eller [[Molekyl|fleratomige molekyler]].

== Åtteregelen ==
Kjemiske forbindelser blir i noen tilfeller dannet av «[[oktettregelen]]». Åtteregelen er at alle atomene vil ha 8 elektroner i ytterste skall, slik at de blir fullkommen. Unntaket er [[litium]], det vil kvitte seg med det ytterste elektronet for å få fullt skall innerst der det kun kan være 2 elektron.
 
== Elektronpar ==
Stoffene i hovedgruppe 1 og 2 vil lett reagere med hverandre, etter som at de utligner hverandre på [[elektronpar]]. Dette kalles elektronpar-binding. Stoffene har 1 til 4 felles [[elektron]] som går i bane i begge atomenes ytre skall.

== Bindinger ==
Man har forskjellige typer av kjemiske bindinger; [[metallbinding]], [[ionebinding]] og [[Kovalente bindinger|kovalent binding]].

* Metallbindinger: Periodesystemet kan deles mellom metaller og ikke-metaller. Metallbindinger oppstår mellom metallatomer, eksempelvis [[kobber]] (Cu), [[jern]] (Fe), [[sølv]] (Ag).

* Ionebindinger: Et ion får man når et atom gir fra seg et eller flere elektroner eller når et atom mottar et eller flere elektroner. Et atom som gir fra seg elektroner får en positiv ladning ([[ioneladning]]), og et [[atom]] som mottar elektroner får en negativ ladning (ioneladning). Størrelsen på denne ladningen er avhengig av hvor mange elektroner som blir avgitt/mottatt. Ioneforbindelser skjer mellom metaller og ikke-metaller. Et eksempel på en ioneforbindelse er [[natrium]] Na som reagerer med [[klor]] Cl. Natrium-atomet har et elektron i ytterste skall, når dette elektronet blir avgitt går natrium-atomet over til å bli et positivt natrium-ion, Na<sup>+</sup>. Klor-atomet har sju elektroner i ytterste skall og tar derfor imot dette elektronet, klor-atomet får nå åtte elektroner i ytterste skall og går over til å bli et negativt klor-ion, Cl<sup>-</sup>. Nå har man et positivt og et negativt ion, disse har en tiltrekning på hverandre og danner altså det som kalles en ionebinding, Na<sup>+</sup>Cl<sup>-</sup>, som er et [[salt]].
* Kovalente bindinger: Når to eller flere ikke-metalliske atomer danner en forbindelse der de deler på elektroner får man det som kalles en kovalent binding, også kalt elektron-par-binding. Man har f. eks. vannmolekylet der to hydrogen-atomer H og et oksygen-atom O inngår. Oksygen-atomet har seks elektroner i ytterste skall, mens hydrogen-atomene har et elektron hver. Når da disse tre atomene danner en forbindelse forestiller vi oss at de deler alle elektronene (tilsammen åtte), men man får ikke en fullstendig overføring av elektroner til et av atomene slik man får i en ioneforbindelse. Derav navnet ''elektron-par-binding''. Kovalentebindinger/elektron-par-bindinger danner det man kaller [[molekyl]]er.  

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjemiske forbindelser| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]