Redigerer Kjell Aartun

{{Infoboks biografi}}
'''Kjell Aartun''' (1925–2023) var en norsk [[teolog]] og [[filolog]]. Han var [[statsstipendiat]] i [[semittisk språk]]- og kulturvitenskap fra 1983. Aartun var kjent for forskning på flere semittiske språk, ikke minst doktorgraden og flere andre arbeider om [[ugarittisk]], samt arbeider innen [[arabisk|gammelarabisk]] og [[Hebraisk|gammelhebraisk]]. Fra 1990-tallet har han også blitt kjent for flere kontroversielle runetolkninger og teorier om semittiske folkevandringer til Norge, som har blitt beskrevet som [[pseudovitenskap]]elige av norske forskningsmiljøer.

Han er bestefar til sangerinnen [[Susanne Sundfør]]<ref>intervju med Sundfør i VG, 10.03.2007</ref>.

== Biografi ==
Aartun ble født på [[Bjergøy]] på [[Sjernarøyane|Sjernarøy]] som nummer åtte i en søskenflokk på ni på gården Skjelsnes, der de drev med grønnsaker, kyr, sau og gris.

17 år gammel begynte han på Jæren folkehøyskole på Klepp og året etter på Rogaland landsgymnas på Bryne. Tyskerne tok en del av skolen til militærforlegning og han fortsatte på Voss offentlige landsgymnas i latinklassen. Interesse for språk ble vekket her og han leste latin, gresk og tysk. I 1947 ble han immatrikulert ved [[Universitetet i Oslo]] og tok embetseksamen i teologi (1954), gresk bifag (1956) og magistergrad i semittiske språk. Så fulgte studier av babylonsk-assyrisk, ugarittisk, hebraisk, arameisk, arabisk og etiopisk språk og kultur. Han fikk studentstipend fra Israel (1951) ved [[Det hebraiske universitetet i Jerusalem|det hebraiske universitetet i Jerusalem]].

Tilbake på [[Universitetet i Oslo]] startet hans aktive forskertid under professor [[Harris Birkeland]] med studier av den bestemte artikkel på arameisk, konsentrert rundt verbets to hovedformer. Han var universitetsstipendiat (1956–1961), forskningsstipendiat og universitetslektor i semittisk og styrer av semittisk institutt (1962–1965). Etter utgivelse av ''Zur Frage altarabischer Tempora'' på tysk fikk han et dosentstipend ved Freie Universität i Berlin (1965–1968). Han ble utvalgt som taler på årsfesten i Bonn for 6000 stipendiater fra hele verden.

Etter hans lærer [[Harris Birkeland]]s uventede bortgang i 1961 opphørte Aartuns stilling i Oslo og han fikk ansettelse som lektor og senere førsteamanuensis i kristendomskunnskap på Stavanger lærerhøgskole (1969–1983). På kveldstid fortsatte han med ugarittiske studier. I 1982 mottok han Rogaland Akademis pris for forskning innenfor semittisk språkvitenskap.

Under innvilget dosentstipend ved [[Det hebraiske universitetet i Jerusalem|det hebraiske universitet i Jerusalem]] (1971 og 1974) ferdiggjorde han boken ''Die Partikeln des Ugaritischen Teil I'', utgitt med støtte fra tysk forskningsråd. Han fikk også innvilget permisjon fra lærerhøgskolen som dosent i semittiske språk ved [[Lunds universitet|Lunds universitet]] i Skåne (1976–1978). Her fikk han ferdiggjort ''Teil II''. Han skrev en rekke vitenskapelige artikler, holdt 17 internasjonale foredrag og ble i 1978 [[dr.philos.]] ved [[Universitetet i Oslo]].

== Teorier innen runologi og minoisk kultur ==
På begynnelsen av 1990-tallet utga Aartun en rekke bøker innen runologi og [[minoisk kultur]] som ble oppfattet som kontroversielle. I korthet går hans teorier ut på at alle [[runestein|runeinskripsjoner]] fra [[vikingtid]] og eldre, slik som i [[Osebergfunnet]], er skrevet på et [[semittisk]] språk, delvis med [[hieroglyf]]er og [[Linear A]]-tegn,<ref>Jarnæs, J (1999): ''Før Kongsberg ble til'', Kronos Media, ISBN 82-995158-0-7</ref> og at innholdet er sterkt erotiske tekster som refererer seg til en [[orient]]alsk fruktbarhetskultus.<ref>Aartun, K (1994): ''Runer i kulturhistorisk sammenheng: En fruktharhetskultisk tradisjon''. [[Pax forlag]], Oslo. ISBN 82-530-1677-8</ref> Ut fra dette mener han at [[Norge]] ble befolket av [[semitter|semittiske stammer]] i 2000 f.Kr, og at disse ble så dominerende at språk og kultur var semittisk fram til språket ble erstattet av [[norrønt språk|norrønt]] rundt år 800 e.Kr, uten å etterlate seg spor. [[Urnordisk]] språk (som delvis er rekonstruert ved hjelp av runesteinene) har følgelig aldri eksistert.<ref>Aartun, K. (2004): ''Et forskerliv i Janteland''. Kolofon, Oslo ISBN 978-82-300-0222-3 . [https://archive.today/20070626120400/https://secure.kolofon.no/searchdetails.aspx?pid=1964&docid=99 Sammendrag av boka]</ref>  Videre mener han at også den eldre [[Minoisk kultur|minoiske kulturen]] var semittisk,<ref>Aartun, K (1992): ''Die Minoische Schrift'', Band I. Harrassowitz Verlag, Wiesbaden</ref> og at han har løst to av skriftforskningens største mysterier,<ref>Robinson, A. (1995): ''The Story of Writing'', Thames and Hudson, London</ref> [[Linear A]] og [[Faistos-diskosen]].<ref>Aartun, K (1997): ''Die Minoische Schrift'', Band II. Harrassowitz Verlag, Wiesbaden</ref><ref name=Faistos>Aartun, K (1992): ''Diskos fra Faistos''. Agora, Journal for metafysisk spekulasjon, Årgang 10, nr 4. Aschehoug forlag, Oslo</ref> Tesene fremsettes bl.a. i det omfattende tobindsverket ''Die Minoische Schrift'', utgitt på det anerkjente akademiske forlaget [[Harrassowitz Verlag]] med støtte fra Norges forskningsråd.

Aartuns runetolkninger og hans teorier om semittiske folkevandringer til Norge har møtt sterk motstand fra norske forskere,<ref>Søderlind, D. (2004): [http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1089189068.65 ''Snuskete runesteiner''] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1089189068.65 |date=20080403022924 |df=iso }}. Forskning.no</ref> og av fagmiljøene har han blitt beskyldt for å drive pseudovitenskap.<ref>Stalsberg, A. (2006): [http://skepsis.no/?p=517 ''Ytringsfrihet og påstått vitenskap – et dilemma?''] Nettstedet [[Skepsis (organisasjon)|Skepsis]]</ref> Internasjonalt var han en av mange som mente at de har dechiffrert [[Linear A]] og [[Faistos-diskosen]].<ref name=Faistos/><ref>{{Kilde www|forfatter=Younger, J.G.|tittel=Critique of Decipherments by Hubert La Marle and Kjell Aartun|url=http://people.ku.edu/~jyounger/LinearA/LaMarleAartun.html|utgiver=University of Kansas|dato=2010|besøksdato=2016-10-12}}</ref>

== Utmerkelser og æresbevisninger ==

Aartun var medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] fra 1986. Han ble tildelt ''Rogaland Akademis pris'', er medlem av ''Deutsche Morgenländische Gesellschaft'', og mottok i august 2001 [[Kongens fortjenstmedalje i gull]] for ''fremragende vitenskapelig arbeid innenfor gammelsemittisk språk og kultur''.

== Litteratur ==
* [http://nabo.nb.no/bok?_b=sambok&pf=Aartun%2C+Kjell Sambok] 25 bøker av Aartun
* [http://nabo.nb.no/trip?_b=NORART&ccl=Aartun%2C+Kjell Norart] 10 artikler av/om Aartun

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20060906144011/http://forskningsradet.ravn.no/bibliotek/forskning/199406/1994060601.html forskningsrådet] Bladet «Forskning» (nr 6, 1994) om kritikk av boka ''Runer i kulturhistorisk sammenheng''
* [https://web.archive.org/web/20061101074716/http://forskningsradet.ravn.no/bibliotek/forskning/199501/1995011401.html forskningsrådet] Bladet «Forskning» (nr 1, 1995) Kjell Aartun svarer på kritikken av boka ''Runer i kulturhistorisk sammenheng''
* [https://web.archive.org/web/20080403022924/http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1089189068.65 forskning.no] Om kritikk av boka ''Runer i kulturhistorisk sammenheng''. 2004. 
* [https://archive.today/20070626120400/https://secure.kolofon.no/searchdetails.aspx?pid=1964&docid=99 kolofon.no] Om boka ''Et forskerliv i Janteland''. 2006
* [http://www.hellasforum.net/index.php?name=ForumsPro&file=viewtopic&t=1612 hellasforum.net] {{Wayback|url=http://www.hellasforum.net/index.php?name=ForumsPro&file=viewtopic&t=1612 |date=20150402145245 }} Artikkel om Kjell Aartun og Linear A: «Linear A. The Decipherment of Minoan Script and Language»
* [http://www.hellasforum.net/index.php?name=ForumsPro&file=viewtopic&t=2271 Linear A Minoen Script and Language, Hellasforum.net] {{Wayback|url=http://www.hellasforum.net/index.php?name=ForumsPro&file=viewtopic&t=2271 |date=20150402154436 }} Invendinger mot Kjell Aartuns decifrering

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Årtun, Kjell}}
[[Kategori:Norske filologer]]
[[Kategori:Lutherske teologer]]
[[Kategori:Norske teologer]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Statsstipendiater]]
[[Kategori:Personer fra Finnøy kommune]]