Redigerer Kjøtt

:''For bandet med samme navn, se [[Kjøtt (band)]].''
[[Fil:FoodMeat.jpg|thumb|Forskjellige typer kjøtt]]
'''Kjøtt''' er muskel- og fettvev hos mennesker og dyr.<ref>{{Ordbok-søk|kjøtt}}</ref>

I dagligtale refererer det oftest til muskel- og fettvev i [[slakt]]ede [[dyr]] slik det selges som mat for mennesker. '''Rødt kjøtt''' er kjøtt fra dyr som [[gris|svin]], [[storfe]], [[tamsau|sau]] og [[geit]], men også '''viltkjøtt''' fra [[bjørn]], [[villsvin]], [[rådyr]], [[hjort]] og [[elg]] med mer. '''Hvitt kjøtt''' er kjøtt fra dyr som [[kylling]], [[kalkun]] og [[Tamhøns|høns]].

==Norge==
===Definisjoner===
Ifølge [[Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund]] og [[Norsk Kjøtt]] er kjøtt definert som [[skjelettmuskulatur]] og [[mellomgulv]] med tilhørende [[fett]] og [[bindevev]]. Kjøtt finnes i tusenvis av varierende typer og fasonger, men de mest vanlige kjøttsortene i Europa og Vesten er kjøtt fra [[storfe]], [[svin]] og forskjellige typer fugler.

Både hvitt og rødt rent kjøtt inneholder lite fett og har begge et høyt innhold av en rekke livsnødvendige [[næringsstoff]]er. Kjøtt er en viktig kilde til [[protein]], [[Vitamin A|A-]] og [[Vitamin B|B-vitaminer]] og til mineralstoffene [[sink]], [[selen]] og [[jern]]. Det norske [[Helsedirektoratet (2008–)|Helsedirektoratet]] anbefaler at et moderat inntak av magre kjøttprodukter kan derfor med fordel inngå i kostholdet.<ref>{{Kilde www|url=https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/velg-magert-kjott|tittel=Kostråd om kjøtt og kjøttprodukter|besøksdato=2018-10-07|språk=nb-NO|verk=helsenorge.no}}</ref> Fettinnhold og fettsyresammensetningen er imidlertid ulik i de to kjøttypene. Fettet i rødt kjøtt (kjøtt fra drøvtyggere som lam og storfe) har en større andel mettede [[fettsyrer]] enn fettet i hvitt kjøtt (fjørfe- og svinekjøtt). Derfor mener man{{hvem}} at fettet i [[hvitt kjøtt]] har en gunstigere fettsyresammensetning enn [[rødt kjøtt]].{{tr}}

Kjøtt fra [[storfe]], [[hest]], [[småfe]] og [[svin]] kan i [[Norge]] ha maksimum 25 % fett og 25 % bindevev. Kjøtt fra [[fjørfe]], [[kanin]] m.v. kan maksimalt ha 15 % fett og 10 % bindevev. [[Mekanisk utbenet kjøtt]] (MUK) inngår ikke kjøttdefinisjonen.

I [[2020]] ble det produsert {{formatnum:240950}}&nbsp;tonn kjøtt i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/Ga04zQ|tittel=Kjøttproduksjonen på sitt laveste nivå på fem år|besøksdato=2021-01-16|dato=2021-01-15|språk=nb|verk=e24.no|sitat=Produksjonen av rødt kjøtt fra storfe, svin og sau har gått ned for andre år på rad. Nå er produksjonen på sitt laveste nivå siden 2015.}}</ref>

=== Merking av kjøtt ===

Ansvaret for kjøttvarenes kvalitet og helsemessige sikkerhet ligger i første omgang hos den som har produsert varen. Produsenten skal på bakgrunn av sin kjennskap til produktet og hvordan det er produsert, fastsette riktig holdbarhetsdato. Produsenten har også ansvar for å gi forbrukerne informasjon om (oppbevaringsbetingelser). Det er imidlertid forbrukers ansvar å håndtere varen i tråd med informasjonen fra produsenten etter at varen er kjøpt, forhold som eks kjøletemperatur er avgjørende for at varen skal ha den holdbarheten som er angitt på pakken.

Kjøtt er lett bedervelige matvarer som skal merkes med «siste forbruksdag», ikke «best før». Det skal også være merket med oppbevaringsinformasjon/oppbevaringsanvisning. Kjøttprodukt skal merkes slik at en i størst mulig grad kan se hvilke råvarer de er fremstilt av og/eller hvilke produkt de tilhører. De må ikke ha navn som gjør at de kan forveksles med andre kjøttprodukter.

For storfekjøtt gjelder det spesielle regler for opprinnelsesmerking. Dersom varen er merket med «Opprinnelse Norge» betyr det at dyret er født, oppdrettet og slaktet i Norge. Dersom importert kjøtt kvernes til [[kjøttdeig]] i en butikk i Norge er det ikke lov å kalle produktet «norsk kjøttdeig» eller merke produktet med norsk flagg.

== Kjøttforbruk ==

Tabellen under viser forbruket av utvalgte kjøttyper antall konsumerte [[kilogram|kilo]] per innbygger, i utvalgte vestlige land i 2002.<ref>[http://www.matprat.no/nyttigomkjott_artikkel.aspx?fid=7120&artid=7823&mnu1=9&mnu2=14#rightmenu_9_14 Opplysningskontoret for kjøtt] {{Wayback|url=http://www.matprat.no/nyttigomkjott_artikkel.aspx?fid=7120&artid=7823&mnu1=9&mnu2=14 |date=20090103042446 }}</ref>
{|class="wikitable sortable"
!land!!Storfe/Kalv!!Sau/lam!!Svin!!Total
|-
|[[Belgia]]/[[Luxembourg]]||21,2||1,9||46,3||69,4
|-
|[[Danmark]] ||22,7	||1,1||	61,7||	85,5
|-
|[[Frankrike]]||27,0	||4,4||	36,1||	67,5
|-
|[[Norge]]|| 20,2||	5,5|| 	23,4||	49,1
|-
|[[Spania]] ||15,3||6,0||	66,1||	87,4
|-
|[[Storbritannia]]||18,2||	5,8||	24,6||	48,6
|-
|[[Sverige]]|| 	24,3||	0,9||	36,1||	61,3
|-
|[[Tyskland]] ||	12,6||	1,1||	52,9|| 	66,6
|-
|[[USA]]||	44,2||	0,5||	30,0||	74,7
|}

== Se også ==
* [[Maskinelt utbenet kjøtt]] (MUK)
* [[Slakting]], [[utbeining]]
* [[Natriumnitritt]], konserveringsmiddel
* [[Kjøttdeig]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{Spire}}

[[Kategori:Kjøtt| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]