Redigerer Kjøpstad

[[Fil:Town of Krageröe (JW Edy plate 26).jpg|miniatyr|Kragerø ble kjøpstad i 1666, her sett ved år 1800. [[Akvatintetsning|Akvatint]] av [[John William Edy|J.W. Edy]]]]
En '''kjøpstad''' (gammelnorsk: ''kaupstaðr'', markedsplass) var et [[bysamfunn]] med privilegier som gav [[byborger]]e [[monopol]] på handel og annen næring, såkalte ''kjøpstadsrettigheter''. Det fantes samtidig en type bysamfunn med mer begrensede rettigheter, nemlig [[ladested]]ene, som i en lang periode var underordnet nærmeste kjøpstad.

Det var for myndighetene viktig å lede [[import]] og [[eksport]] gjennom kjøpstedene, noe som gjorde det lettere blant annet å holde oversikt og sørge for innkreving av skatter og avgifter.

Kjøpstadsprivilegiene falt bort etter hvert som [[frihandel]] ble innført på 1800-tallet. Begrepene kjøpstad og ladested ble brukt til midt på 1900-tallet da både kjøpsteder og ladesteder ble [[bykommune]]r.

Ordet ''kjøpstad'' har sitt opphav i dansk språk. Et tilsvarende, eldre norsk ord er [[kaupang]].

==Kjøpstadsrettigheter==
Kjøpstadsrettigheter var [[privilegium|privilegier]] som ble gitt [[tettsted]]er og [[havn]]er som var sentrale for [[handel]]en, innenlands og med utlandet og som fikk status som ''kjøpstad''. 

Kjøpstadsrettigheter ga byene sterkt utvidet selvstyre, rettslig og forvaltningsmessig, i forhold til landområdene omkring. Bare borgere av en kjøpstad hadde rett (og enerett) til å drive næringsvirksomhet innen handel og [[håndverk]], med visse unntak. 

For å drive lovlig måtte alle handelsmenn, håndverkere og skippere ha [[borgerskap]] (løse borgerbrev) i den kjøpstad distriktet var underlagt selv om de bodde et annet sted. Opplandet eller området rundt byen der byens kjøpstadsprivilegiene gjaldt ble kalt cirkumferens. Forholdet mellom by og land, og mellom de enkelte byers [[cirkumferens]], ble nøye fastsatt ved lov på 1600-tallet. For eksempel fikk [[Christiania]] opprinnelig tildelt Romerike, Hedmark, Gudbrandsdalen og hele [[Drammensvassdraget]]. Skien fikk Telemark og kysten fra Sandefjord til Risør, og Kristiansand fikk kysten fra Risør til Flekkefjord. Tønsberg fikk et område på tre mil rundt byen. Bergen fikk Bergen stift samt Finnmark, mens den viktige handelen på Nordland ble delt mellom Bergen og Trondheim.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=cirkumferens|url=http://snl.no/cirkumferens|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-04-05|besøksdato=2020-06-05|språk=nb|fornavn=Jon|etternavn=Gisle}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Blom, Grethe Authén | utgivelsesår = 1967 | tittel = Kongemakt og privilegier i Norge inntil 1387 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061100006 | side = }}</ref><ref name=":1" /><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = Handbok i Norges historie: redaksjon: Knut Mykland ... [et al.] | isbn = 8200014940 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052804034 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = Midtre og indre Hordaland | utgivelsessted = no | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032805079 | side = }}</ref>

Handelsborgere kunne drive «direkte handel» – dvs. inn- og utføre alle tillatte kjøpmannsvarer innenlands og utenlands – en rettighet kalt «handelsfrihet». Virksomheten kunne utøves fra et [[ladested]] såfremt driveren hadde løst borgerbrev i den kjøpstad ladestedet var underlagt (eller i en [[stiftstad]]). Et ladested var et bylignende anlegg som hadde rett til å utskipe varer og drive en viss handel. På 1600–1700-tallet var det tautrekking mellom byer med fulle retter og ladesteder der ladestedene ønsket større frihet. Ladestedene sto i et visst underordnings- og avhengighetsforhold til nærmeste kjøpstad. Blant annet måtte handelsmenn i ladestedene løse handelsborgerskap i kjøpstaden. Både kjøpsteder og ladesteder tilsvarer det moderne ordet [[by]].<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Stemshaug, Ola (1936–2013) | utgivelsesår = 1976 | tittel = Namn i Noreg: ei innføring i norsk stadnamngransking | isbn = 8252105289 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020406067 | side = }}</ref><ref name="Thorson" />

Molde og Kristiansund, opprinnelig en del av Trondheims cirkumferens, ble kjøpsteder i 1742.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dyrvik, Ståle  | utgivelsesår = 1995 | tittel = Den lange fredstiden: 1720-1784 | isbn = 8202153220 | isbn = 8202153336 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015071608133 | side = }}</ref> Da Ålesund med rundt 200 innbyggere fikk ladestedsretter i 1793, ble det protestert fra kjøpmenn i Bergen, Molde og Kristiansund.<ref name="Thorson">{{ Kilde bok | forfatter = Thorson, Odd  | utgivelsesår = 1948 | tittel = Ålesund 1848-1948: økonomisk og kommunal historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = [s.n] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030648548 | side = }}</ref> [[Bragernes]] og [[Strømsø]] fikk kjøpstadsrett i 1662 og ble i 1811 av kong Frederik VI forenet under navnet [[Drammen]]. Borgerne i Christiania var på 1600-tallet motstandere av at Bragernes/Strømsø skulle bli kjøpstad. Bragernes og Strømsø fikk først felles kjøpstadsretter, denne ble delt noen år senere av Ulrik Frederik Gyldenløve (Strømsø under Laurvig og Bragernes under Christiania).<ref name=":0" /> [[Skien]] fikk rettigheter i 1358.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Thuesen, Nils Petter  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Norges historie i årstall: fra steinalderen til i dag | isbn = 8245801305 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Orion | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090906017 | side = }}</ref> Sandefjord fikk kjøpstadsretter i 1845 og [[Porsgrunn]] (tidligere ladested under [[Skien]]) i 1807.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nystad, Jens Fredrik | utgivelsesår = 1993 | tittel = Landet rundt Oslofjorden - sett fra luften | isbn = 8259012588 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Hjemmets bokforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091738021 | side = }}</ref> Stavanger ble kjøpstad med handelsprivilegier i 1425. Stavanger mistet kjøpstadsrettene etter brannen i 1684 (rettighetene overført til Kristiansand) og ble da redusert til ladested, byen hadde da 205 skatteytere, Stavanger fikk tilbake kjøpstadsrettene i 1690.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Molaug, Ingvar | utgivelsesår = 1962 | tittel = Stavanger - en gammel by fuld af nyt | utgivelsessted = Stavanger | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072508222 | side = }}</ref> Kristiansand ble i 1641 anlagt etter kongens befaling og fikk kjøpstadsretter samme år. Brevik fikk kjøpstadsretter i 1845.<ref name=":0" /> [[Risør]] ble tollsted i 1630 og kjøpstad i 1723 samtidig med Arendal.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eynden, Jo van der  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Våre vakre hus: Sørlandet | isbn = 82-467-0007-3 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Orfeus | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017092548039 | side = }}</ref> Ladestedet [[Kopervik]] i [[Ryfylke]] fikk tildelt rettigheter av [[Odelstinget]] i 1839.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Svendsen, Lars | utgivelsesår = 1966 | tittel = Kopervik som strandsted og ladested | utgivelsessted = Haugesund | forlag = Eriksen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017050348014 | side = }}</ref>

Levanger, som var en gammel markedsplass, var lenge underlagt Trondheims kjøpstadsrettigheter og fikk egne rettigheter i 1836.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1936 | tittel = Festskrift til Levangers 100-årsjubileum 18. mai 1936 | utgivelsessted = Levanger | forlag = Levanger kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062103031 | side = }}</ref> [[Hammerfest]] og [[Vardø]] fikk rettigheter i 1789, mens Tromsø fikk samme retter i 1794 og dessuten flere gunstige ordninger som tollfrihet i 20 år og fritt tømmer til husbygging. I Bergen var det motvilje mot kjøpsteder i nord (Finnmark var opprinnelig del av Bergens cirkumferens), og [[Johan Nordahl Brun]]s [[«Udsigter fra Ulrikken»]] skrevet i 1790 inneholder en strofe med kritikk av at Hammerfest og Vardø hadde fått handelsprivilegier: «Da mellem Biergene syv skal du staae, Naar nybaget Kiøbsted i Luften maae gaae.»<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Norge vårt land | isbn = 8252519679 | utgivelsessted = Stabekk | forlag = Den norske bokklubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091107008 | side = }}</ref>

De første innskrenkningene i kjøpstedenes handelsprivilegier kom med handelsloven i [[1842]] da ble ladestedene likestilt med kjøpstedene handelsrettslig, men ble fortsatt administrativt regnet til landdistriktene. Ålesund var for eksempel kirkelig underordnet [[Borgund]] [[prestegjeld]].<ref name="Thorson" /> I 1857 kom ytterligere nye lovbestemmelser som i realiteten innebar at lade- og kjøpstedenes [[monopol]] var opphevet. Fra [[1952]] fikk både ladesteder og kjøpsteder status som [[bykommune]]r. Skillet mellom kjøpstedene og landdistriktene ved [[stortingsvalg]] ble samtidig opphevet.<ref>https://snl.no/kj%C3%B8pstad</ref>

==Kjøpsteder etter opprettelse==
* Ukjent opprettelse: [[Sarpsborg|Borg]]
* [[1276]]: [[Magnus Lagabøtes bylov|Bylover]] for [[Bergen]], [[Oslo]], [[Trondheim]] og [[Tønsberg]]
* [[1358]]: [[Skien]], eldste bevarte [[Skiens privilegiebrev|privilegiebrev]]
* [[1425]]: [[Stavanger]]. Fratatt privilegiet 1686-1690.<ref>{{kilde www |url=http://museum.traffic.no/Resources/Filer/PDF/%C3%85rboka%202000-2009/2004%20Fra%20byens%20grunnleggelse.%20N%C3%A6rlesning%20og%20nytolkning%20av%20stavanger-privilegiet%20....pdf |tittel=Fra byens grunnleggelse? Nærlesning og nytolkning av Stavanger-privilegiet og bestemmelsenes tradering |forfatter=Eldbjørg Haug |utgiver=[[Stavanger Museum]] |besøksdato=10. mars 2014 |dato=2004 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140310171510/http://museum.traffic.no/Resources/Filer/PDF/%C3%85rboka%202000-2009/2004%20Fra%20byens%20grunnleggelse.%20N%C3%A6rlesning%20og%20nytolkning%20av%20stavanger-privilegiet%20....pdf |arkivdato=2014-03-10 |url-status=død }}</ref>
* [[1569]]: [[Fredrikstad]]<ref name="Kuhnle">{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070505090 | tittel=Oversikt over endringer i kommuneinndelingen i perioden 1837 til 1960 | forfatter= Grethe Aagaard Kuhnle og Terje Sande | år=1975 }}</ref>
* [[1641]]: [[Kristiansand]]<ref name="urn.nb.no">{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017080107199 | tittel=Tollvesenets utvikling på Agderkysten : (fra ca. 1300 til ca. 1930)  | forfatter=Kjeld Tønnessen | år=1989| side=92}}</ref>
* [[1665]]: [[Halden|Fredrikshald]]<ref>{{kilde www |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071808176 | tittel=Fredrikshald |forfatter=O. Forstrøm | år=1926}}</ref>
* [[1666]]: [[Kragerø]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.kragerovgs.no/historie/privilegier.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-06-22 |arkiv-dato=2020-11-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201125021617/http://www.kragerovgs.no/historie/privilegier.html |url-status=yes }}</ref>
* [[1671]]: [[Larvik]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111206043 | tittel=Norge vårt land, bind 2 | år=1941 | side=429}}</ref>
* [[1715]]: [[Drammen|Bragernes og Strømsø]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111206043 | tittel=Norge vårt land, bind 2 | år=1941 | side=344}}</ref>
* [[1720]]: [[Moss]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121306009 | tittel=Norges byer |forfatter=Brita Holtedahl | år=1977 | side=17}}</ref>
* [[1723]]: [[Arendal]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017080107199 | tittel=Tollvesenets utvikling på Agderkysten : (fra ca. 1300 til ca. 1930)  | forfatter=Kjeld Tønnessen | år=1989| side=91}}</ref> og [[Risør]]<ref>[http://www.aaks.no/ArticleList.aspx?m=91&amid=3262 Arendal og Risørs kjøpstadsprivilegier av 1723] {{Wayback|url=http://www.aaks.no/ArticleList.aspx?m=91&amid=3262 |date=20071023014230 }}</ref>
* [[1742]]: [[Molde]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121306009 | tittel=Norges byer |forfatter=Brita Holtedahl | år=1977 | side=79}}</ref> og [[Kristiansund]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121306009 | tittel=Norges byer |forfatter=Brita Holtedahl | år=1977 | side=81}}</ref>
* [[1752]]: [[Holmestrand]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111206043 | tittel=Norge vårt land, bind 2 | år=1941 | side=417}}</ref>
* [[1789]]: [[Vardø]]<ref>[http://www.vardo.kommune.no Vardø kommune]</ref> og [[Hammerfest]]<ref>[http://www.hammerfest.kommune.no Hammerfest kommune]</ref>
* [[1794]]: [[Tromsø (by)|Tromsø]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.tromso.kommune.no/getfile.php/825849.1308.prywuftpqa/518_1.pdf |tittel=Tromsø kommune |besøksdato=2012-01-20 |arkiv-dato=2018-05-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180521191612/http://www.tromso.kommune.no/getfile.php/825849.1308.prywuftpqa/518_1.pdf |url-status=død }}</ref>
* [[1802]]: [[Kongsberg]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090906017 | tittel=Norges historie i årstall : fra steinalderen til i dag  | forfatter=Nils Petter Thuesen | år=2000 | side=197}}</ref>
* [[1816]]: [[Bodø]]<ref>Helland, Amund: ''Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands amt : Tredje del : Byerne og Søndre og Nordre Helgeland fogderi.'' (Del av verket ''Norges land og folk : Topografisk-statistisk beskrevet''.) Side 4. 1908, Kristiania. H. Aschehoug & Co.</ref> og [[Grimstad]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031324021 | tittel=Grimstad bys historie | år=1927 | side=226}}</ref>
* [[1833]]: [[Vadsø]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.vadso.kommune.no/ |tittel=Vadsø kommune |besøksdato=2021-04-29 |arkiv-dato=2021-02-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210216092922/https://www.vadso.kommune.no/ |url-status=død }}</ref>
* [[1836]]: [[Levanger]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121306009 | tittel=Norges byer |forfatter=Brita Holtedahl | år=1977 | side=104}}</ref>
* [[1842]]: [[Drøbak]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050708026 | tittel=Akershus amt 1814-1914 : en oversigt over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundredaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar  | forfatter= A. Th. Kiær | år=1921 | side=321 }}</ref>, [[Lillehammer]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060948065 | tittel=Lillehammer i nitti aar : 1827-1917  | forfatter=G. F. Gunnersen | år=1917 | side=148-152}}</ref>, [[Porsgrunn]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111206043 | tittel=Norge vårt land, bind 2 | år=1941 | side=443}}</ref> og [[Flekkefjord]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015092329005 | tittel=Flekkefjords historie : Flekkefjord på 1800-tallet : fra sild til sålelær  | år=1987 | side=17-24}}</ref>
* [[1845]]: [[Sandefjord]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111206043 | tittel=Norge vårt land, bind 2 | år=1941 | side=428}}</ref> og [[Brevik]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012030624035 | tittel=Telemark fylke : Brevik med omliggende distrikter | år=1919 | side=6}}</ref>
* [[1848]]: [[Hamar]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111206043 | tittel=Norge vårt land, bind 2 | år=1941 | side=299}}</ref> og [[Ålesund]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090906017 | tittel=Norges historie i årstall : fra steinalderen til i dag  | forfatter=Nils Petter Thuesen | år=2000 | side=242}}</ref>
* [[1851]]: [[Hønefoss]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111206043 | tittel=Norge vårt land, bind 2 | år=1941 | side=328-329}}</ref>
* [[1854]]: [[Kongsvinger]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101738020 | tittel=Kongsvinger | forfatter=Stillo Ertzeld | år=1937 | side=19}}</ref>
* [[1860]]: [[Gjøvik]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080924014 | tittel=Det var en gang : Gjøvik-glimt fra en svunnen tid | forfatter= E. Blichfeldt| år=1981 | side=8}}</ref>
* [[1866]]: [[Haugesund]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090906017 | tittel=Norges historie i årstall : fra steinalderen til i dag  | forfatter=Nils Petter Thuesen | år=2000 | side=256}}</ref>
* [[1902]]: [[Narvik]]<ref>Helland, Amund: ''Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands amt : Tredje del : Byerne og Søndre og Nordre Helgeland fogderi.'' (Del av verket ''Norges land og folk : Topografisk-statistisk beskrevet''.) Side 23. 1908, Kristiania. H. Aschehoug & Co.</ref>
* [[1907]]: [[Horten]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111206043 | tittel=Norge vårt land, bind 2 | år=1941 | side=419}}</ref>
* [[1913]]: [[Notodden]]<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111206043 | tittel=Norge vårt land, bind 2 | år=1941 | side=135}}</ref>
* [[1921]]: [[Mandal]]<ref name="urn.nb.no"/>
* [[1942]]: [[Stavern]]<ref name="Kuhnle"/>

I tillegg har [[Konghelle]] og [[Marstrand]] vært kjøpsteder.

==Se også==
* [[Ladested]]
* [[By]]
* [[Liste over norske byer regnet etter grunnleggelse]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Store norske leksikon}}

{{Norges ks ls}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Undernasjonale områder]]
[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]