Redigerer Kjønnskromosom

'''Kjønnskromosomer''' er de [[kromosom]]er som bestemmer individets [[kjønn]]. 

== Kjønnskromosomer hos forskjellige organismer ==
Kjønnskromosomene er et kromosompar der tilstedeværelsen av det ene kromosomet [[kjønn#kjønnsbestemmelse|bestemmer kjønnet]] til organismen. Hos [[menneske]]t og de fleste [[pattedyr]] har individer av hankjønn to ulike kjønnskromosomer, som derfor kalles [[X-kromosom|X]] og [[Y-kromosom|Y]], mens individer av hunkjønn har to like, som kalles X og X. I dette XX/XY-systemet er Y-kromosomet kjønnsbestemmende. Hos [[fugler]] og hos noen andre organismer er det motsatt, og dette systemet kalles ZZ/ZW. Der har individer av hankjønn to like, Z og Z, mens individer av hunnkjønn har to ulike, W og Z, og W-kromosomet er det kjønnsbestemmende. 

[[Kloakkdyr]]ene, som [[nebbdyr]]et, har et mer komplisert system når det gjelder kjønnskromosomer. Hos disse er det flere kromosompar som er med i kjønnsbestemmelsen. Hos nebbdyret er det 5 slike kromosompar, som gir 5 Y-kromosomer og 5 X-kromosomer, og disse 5 ulike kromosomene vil arves som en enhet fra far.<ref name="Grützner">{{kilde www |url= http://www.nature.com/nature/journal/v432/n7019/abs/nature03021.html |forfatter= Frank Grützner ''et al'' |tittel= In the platypus a meiotic chain of ten sex chromosomes shares genes with the bird Z and mammal X chromosomes}}</ref>

Lemen har et WXY-system. W-kromosomet er et endret X-kromosom, som gjør at individet blir til en hun selv når Y-kromosomet er til stede.<ref name="Liu">{{kilde www |url=http://www.springerlink.com/content/j2n770644g7x5860/ |forfatter=Wan-sheng Liu, Leif Eriksson og Karl Fredga |tittel=XY Sex Reversal in the Wood Lemming is Associated with Deletion of Xp21–23 as Revealed by Chromosome Microdissection and Fluorescence in situ Hybridization }}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Hos noen organismer fins ikke kjønnskromosomer, der bestemmes kjønnet på annen måte. Dette kan for eksempel være ved hjelp av temperatur, eller andre miljøfaktorer.

== Kjønnsbundet arv ==
Ved [[kjønnsbundet arv]] sitter [[genet|gen]] for en egenskap eller sykdom på et av kjønnskromosomene. 

Dersom genet sitter på X-kromosomet, kan en sønn arve det fra sin mor, men ikke fra sin far, siden han bare får Y-kromosomet fra faren. 

Et [[recessivt]] gen er et gen som gir sykdom eller egenskap kun om det ikke er en dominant utgave av genet på det andre kromosomet i samme par. Og siden en gutt bare har ett X-kromosom, fra mor, kan en recessiv egenskap uttrykkes om det finnes på dette ene X-kromosomet. En datter må få den recessive varianten på X-kromosomene fra begge foreldre, og det er en lavere sannsynlighet for at dette skjer. 

Et eksempel på slik arv er rød-grønn [[fargeblindhet]]. De to genene som gjør at vi oppfatter lys ved visse bølgelengder som røde og visse andre bølgelengder som grønne, ligger på X-kromosomet. Om det ene ikke virker, vil det være vanskelig å skille mellom disse to fargene. Døtre kan altså bare få denne tilstanden om både mor er bærer og far er fargeblind.

Andre eksempel er [[Duchennes muskeldystrofi]] og [[hemofili]].

== Se også ==
* [[X-kromosom]]
* [[Y-kromosom]]
* [[Kjønnskromosomfeil]]
* [[Interseksualitet]]
* [[Autosom]]

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Genetikk]]
[[Kategori:Kjønn]]

[[mk:Одредување на пол]]