Redigerer Kjønnsforskning

'''Kjønnsforskning''' er forskning om kjønn, betydningen av kjønn og kjønnsroller i samfunnet, ideer om kjønn, likestilling og diskriminering på grunnlag av kjønn.<ref>{{Kilde www|url=http://www.stk.uio.no/om/|tittel=Om senteret - Senter for tverrfaglig kjønnsforskning|besøksdato=2017-05-11|språk=no|verk=www.stk.uio.no}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/kult/skf|tittel=Senter for kjønnsforskning - Institutt for tverrfaglige kulturstudier|besøksdato=2017-05-11|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=www.ntnu.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://uit.no/ansatte/organisasjon/hjem?p_dimension_id=88183&p_d_i=-31494&p_d_c=&p_d_v=88183&p_menu=42374&org_plassering=88183|tittel=Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Kvinnforsk - Hjem|besøksdato=2017-05-11|språk=no|verk=uit.no}}</ref><ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=kjønnsforskning – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/kj%C3%B8nnsforskning|besøksdato=2017-05-11|språk=no}}</ref><ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=Hva er kjønnsforskning?|avis=Kilden|url=http://kjonnsforskning.no/nb/2015/07/hva-er-kjonnsforskning|besøksdato=2017-05-11|etternavn=|fornavn=|dato=27. juli 2015|side=|språk=nb|sitat=}}</ref>

Kjønnsforskning er et [[tverrfaglig felt]] med opphav i humaniora og samfunnsvitenskap,<ref name=":3" /> og med bidragsytere fra ulike disipliner.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> Historisk springer kjønnsforskningen ut av kvinneforskningen, og fagområdet i bredere forstand omtales også som kvinne- og kjønnsforskning.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.uib.no/skok|tittel=Senter for kvinne- og kjønnsforskning {{!}} Universitetet i Bergen|besøksdato=2017-05-11|språk=nb|verk=www.uib.no}}</ref>

Kvinne- og kjønnsforskningen kan ha utgangspunkt innen [[samfunnsvitenskap]]elige, [[humaniora|humanistiske]], [[Rettsvitenskap|juridiske]], [[pedagogikk|pedagogiske]] eller [[teologi]]ske fag. Særlig fag som [[psykologi]], [[sosiologi]], [[sosialantropologi]] og [[samfunnsøkonomi]] er sterkt representert i kvinne- og kjønnsforskningen, men også fag som [[historie]], språk- og [[litteraturvitenskap]] og [[Rettsvitenskap|jus]], og i mindre grad [[biologi]] og andre naturvitenskapelige fag.

== Forskningsområder ==
=== Kvinneforskning ===
:''Hovedartikkel: [[Kvinneforskning]]''
Kvinneforskning kan skilles fra kjønnsforskningen gjennom at den ikke nødvendigvis studerer (sosialt) kjønn som fenomen, men fokuserer på forhold som spesifikt gjelder kvinner, f.eks. kvinners [[kvinnerett|rettslige stilling]], [[feministisk økonomi|kvinner og økonomi]], [[kvinnehelse]] med mer. Kvinneforskningen er likevel en forløper til kjønnsforskningen. Kvinneforskningen vokste frem som et anerkjent forskningsområde fra 1960-årene. Kvinneforskning i tradisjonell forstand finner man bl.a. innen [[jus]], [[samfunnsøkonomi]], [[sosiologi]], [[sosialantropologi]] og [[psykologi]].

=== Mannsforskning ===
Mannsforskning et nyere forskningsområde som kan ses som en del av kjønnsforskningen eller som tematisk fokus uavhengig av fag. Mannsforskning oppstod fra 1970-årene som et svar på og en kritikk av mannsrettighetsbevegelser, og hadde et feministisk utgangspunkt. Andre navn på mannsforskningen er ''kritiske maskulinitetsstudier'', ''kritisk mannsforskning'' eller ''menn og maskuliniteter''. På engelsk betegnes dette forskningsområdet som ''men's studies'', ''masculinity studies'', ''men and masculinities'' eller ''critical studies on men''. Det finnes noen få mannsforskere (fremst blant dem [[Warren Farrell]]) som kritiserer det feministiske utgangspunktet for mainstream mannsforskning.

=== Homoforskning ===
Homoforskningen (på engelsk opprinnelig kalt ''Lesbian and gay studies'' e.l.) vokste frem i USA fra 1970-årene, inspirert av kvinneforskningen og afro-amerikanske studier, og av [[Frankfurtskolen]]s [[kritisk teori|kritiske teori]]. Denne forskningen hadde som utgangspunkt å avdekke undertrykkelse av [[lesbisk]]e og [[homofil]]e opp gjennom historien. Homoforskningen var lenge et lite fagområde som ofte møtte betydelig motstand, men fra 1980-årene ble den mer akseptert og det oppstod større forskningsmiljøer. Homoforskningens mest sentrale teori i dag, [[queerteori]], fikk stort gjennomslag fra begynnelsen av 1990-årene. Queerteorien hevder kjønn er en «sosial konstruksjon» og kritiserer inndelingen i to kjønn. Den rådende kjønnsorden blir beskrevet som «[[heteronormativitet]]en», og homoforskere og tilhengere av queerteori vektlegger at dette er noe de ønsker å bekjempe. Homoforskning kalles i dag på engelsk gjerne ''Queer studies'', ''LGBT Studies'', ''LGBTQ Studies'' e.l.

Homoforskningen blir i dag som regel oppfattet som en viktig del av kjønnsforskningen, og queerteorien er også integrert i store deler av kjønnsforskningen ellers. Homoperspektivet og queerteorien er likevel tildels omstridt innen kjønnsforskningen, og blir av en del oppfattet som [[postmodernisme|postmodernistisk]] og uten særlig substans. Vekten på homofile perspektiver innen kjønnsforskningen blir også kritisert for å være svært uproporsjonal og uten særlig relevans for de aller fleste kvinner og menn.

=== Familieforskning ===
Et eldre forskningsområde, som har eksistert siden midten av 1900-tallet, er familieforskning, som står tematisk nær kjønnsforskningen, og ofte oppfattes som en del av kjønnsforskningen.

<!-- et ekstremt uleksikalsk og tendensiøst avsnitt som består av tilfeldig synsing fra lite kvalifiserte/obskure kilder, og en meningsløs opptelling av et lite antall ansatte ved en håndfull norske institutter

== Omstridt fagdisiplin ==
Kjønnsforskning fremstår som et omdiskutert fagfelt,<ref>{{Kilde avis|tittel=Kjønnsforskning er vitenskap|avis=forskning.no|url=http://forskning.no/meninger/kronikk/2008/02/kjonnsforskning-er-vitenskap|besøksdato=2017-05-11|etternavn=Waage|fornavn=Lars Rune|dato=20.9.2004|side=|språk=nb|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/268505|tittel=Den norske kjønnsforskningen: Forskning, politikk, diskurser og makt|etternavn=Smeplass|fornavn=Eli|utgiver=NTNU (masteroppgave)|år=2012|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> og har ofte vært utsatt for kritikk. Den norske sosiologen [[Harald Eia]] kritiserte i sin TV-serie [[Hjernevask (TV-program)|''Hjernevask'']] norske forskere for å avfeie at [[biologi]] eller [[evolusjon]] kunne forklare noen av forskjellene mellom kjønn i [[likestillingsparadokset]], for eksempel ved å vektlegge [[jeger- og samlerteorien]]<ref>https://www.youtube.com/watch?v=X-JtznoVQw8</ref> og medfødte kjønnsforskjeller.

Guttorm Grundt i ''[[MannsForum]]''<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://mannsforum.no/nyheter/kjonnsforskningens-likestillingsproblem-2/|tittel=Kjønnsforskningens likestillingsproblem|besøksdato=2022-08-22|dato=2020-05-09|fornavn=Guttorm|etternavn=Grundt|språk=en-GB|verk=MannsForum|ref=Mannsforum}}</ref> har uttalt at kjønnsforskningen i seg selv har en iboende ubalanse når det gjelder kjønn. Han skriver at kjønnsubalansen i landets fem kjønnsforskningssentra er på hele 90 % kvinner og 10 % menn, i gjennomsnitt. I Kilden kjønnsforskningsinfosenter er kvinneandelen 100 %.  Kjønnsforskernes valg av forskningstema viser et tilsvarende kvinneperspektiv, mener han. Fraværet av kjønnsforskning med et mannsperspektiv er påfallende. Kvinnelige kjønnsforskere synes av ulike grunner ikke å være opptatt av gutter, menn og fedres kjønns- og likestillingsutfordringer, heller ikke de få mannlige kjønnsforskerne som finnes.<ref name=":4" />

Kommentator [[Anne Grenersen]] skrev i [[Avisa Nordland|''Avisa Nordland'']] <ref>https://www.an.no/kvinnelige-forskere-ma-rett-og-slett-sjekke-opp-flere-menn/o/5-4-1014012</ref> følgende:
<blockquote><q>Det er ikke likegyldig om det er kvinner eller menn som forsker på likestilling og kjønn. Vi farges alle av de brillene vi ser igjennom. Det bekymrer også Den nasjonale forskningsetiske komité, som skriver på sine nettsider at man tradisjonelt ikke har hatt fokus på forskeres kjønn. Man forventet at forskere skulle være objektive i sin tilnærming. I dag vet vi at dette ikke er mulig. Kjønn farger hvordan vi ser og erkjenner samfunnet. Forskningsrådet mener det er et demokratisk problem, og har store skadevirkninger hvis man ikke har en bred inngang til forskningen. Noe kjønnsforskningen definitivt ikke har.</q></blockquote>

Pr. august 2022 er det 33 forskere på [[senter for tverrfaglig kjønnsforskning]] ved [[universitetet i Oslo]]. 7 er menn, og resten kvinner.<ref>https://www.stk.uio.no/personer/</ref>

Andre har igjen hevdet at kjønnsforskningen er sterk politisert. Mange kvinne- og kjønnsforskere vektlegger selv at det er et mål for kvinne- og kjønnsforskningen å endre samfunnet for å få mer likestilling. På samme måte argumenterer homoforskere for at de ønsker å skape mer toleranse for annerledeshet i samfunnet. Dette kan komme i konflikt med det vitenskapelige idealet om å beskrive ting slik de er (deskriptiv), istedenfor hvordan de bør være (normativ). -->

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://kjonnsforskningsforeningen.wordpress.com/ Forening for kjønnsforskning i Norge]
* [https://kjonnsforskning.no/nb KILDEN kjønnsforskning.no]
* [http://uit.no/kvinnforsk Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Tromsø]
* [https://www.ntnu.no/kult/skf Senter for kjønnsforskning, Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU]
* [https://web.archive.org/web/20080927035745/http://skok.uib.no/ Senter for kvinne- og kjønnsforskning  ved Universitetet i Bergen]
* [http://www.uia.no/no/portaler/om_universitetet/organisasjonen/senter/likestilling Senter for likestilling ved Universitetet i Agder]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.stk.uio.no/ Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo]

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kjønnsforskning| ]]