Redigerer Kjønn (grammatikk)

'''Kjønn''',  eller '''genus''', er innen [[lingvistikk]] en [[Morfologi (lingvistikk)|morfologi]]sk kategori, der et ords tilhørighet uttrykkes gjennom [[bøying (grammatikk)|bøying]]. Et språk sies å ha grammatiske kjønn når to kriterier er oppfylt:

* Et [[substantiv]] tilhører en viss morfologisk klasse. Det kan finnes unntak i form av substantiver som kan plasseres i flere kjønn. 
* [[Adjektiv]], og i en del språk [[verb]], har forskjellige former for de forskjellige kjønn. Adjektivene [[samsvarsbøying|samsvarsbøyes]] med substantivene de står til, mens verb kan bøyes i forhold til objektet (grammatisk objekt eller den man faktisk sier det til). 

==Kjønnene==

Det er fire kjønn som er vanlige:

* [[Maskulinum]] (hankjønn)
* [[Femininum]] (hunkjønn)
* [[Utrum]] (felleskjønn, erstatter maskulinum og femininum)
* [[Nøytrum]] (intetkjønn)

Felleskjønn er en klasse som finnes i språk som ikke skiller mellom han- og hunkjønn, for eksempel [[dansk (språk)|dansk]]. På norsk kan [[riksmål]] og moderat [[bokmål]] sies å ha felleskjønn; i praksis er det innenfor bokmålsnormen snakk om en assimilering av hunkjønnsklassen i hankjønnsklassen, uten at noen ny klasse har oppstått.

Forholdet mellom grammatisk kjønn og naturlig kjønn er ikke alltid åpenbart. For eksempel er [[irsk]] ''cailin'', «pike», maskulinum mens ''stail'', «hingst», er femininum. Et annet kjent eksempel er tysk ''Mädchen'', «pike» som på grunn av [[diminutiv]]sendelsen ''-chen'' er neutrum (likeså ''meisje'', «pike», med diminutivsendelsen ''-je'', på hollandsk).

==Forekomst==

Grammatiske kjønn er svært utbredt i [[afroasiatiske språk]], flere [[australske språk|australske]], [[dravidiske språk|dravidiske]], [[indoeuropeiske språk|indoeuropeiske]] og nordøstlige [[kaukasiske språk]]. Blant de indoeuropeiske språkene utmerker [[engelsk]] og [[afrikaans]] seg med svært svake elementer av grammatiske kjønn.  

På [[finsk]], som savner grammatiskt genus, benyttes det kjønnsnøytrale ''hän'' uansett kjønn. Dette gjelder også for [[tyrkisk]] (''o'' uansett kjønn).<ref>Andersson, Lars-Gunnar (2001): ''Språktypologi och språksläktskap'', Liber, ISBN 9789147051182, s. 33. </ref>  I [[altaiske språk|altaiske]], [[austronesiske språk|austronesiske]], [[sinotibetanske språk|sinotibetanske]] og [[uralske språk]] forekommer kjønn sjeldent. 

[[Niger-kongospråk]]ene og de [[nordøstkaukasiske språk]]ene har substantivklasser som fyller omtrent samme funksjon som kjønn, men som normalt klassifiseres som et separat fenomen.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Corbett, Greville G. (1991): ''Gender'', Cambridge University Press. (En omfattende undersøkelse av grammatisk kjønn i 200 språk).

== Eksterne lenker ==
* [http://www.smg.surrey.ac.uk/features/morphosyntactic/gender Grammatical Features Inventory], Universitetet i Surrey
* [[Arne Torp]]: [https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-12022/kva-styrer-sprakleg-kjonn/ «Kva styrer språkleg kjønn – biologi, grammatikk eller begge delar?»], ''[[Språknytt]]'' nr 1 2022


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grammatikk]]