Redigerer Kjølsvin

[[Fil:Boat parts.jpg|thumb|Kjølsvin på tverrsnitt av et skip (nummer 17)]]
'''Kjølsvin''' er en langskipskonstruksjonsdel på innsiden av en skipsbunn ovenpå kjølen. Navnet «kjølsvin» er ansett for å være en forvansking av ordet ''kjølsvill'', for «svill» betyr ''terskel''. 

På et treskrog er kjølsvinet en langsgående forsterkning av [[kjøl]]en, som ligger innvendig ovenpå bunnstokkene. Ofte kunne kjølsvinet være av grove dimensjoner, og er alltid boltet fast til kjølen. Av og til var ekstra forsterkninger kalt ''«sidekjølsvin»'' montert på hver side av kjølsvinet ovenpå bunnstokkene, boltet fast med kjølgang på hver side av kjølen. Det er viktig ikke bare som en forhøyelse av kjølen, men også som en ekstra sammenføyning mellom bunnstokkene og kjølen, og som [[mast]]en skulle stå på. Ifølge [[DNV|Veritas]]-reglene fra 1955 er kravet at boltene må klinkes på undersiden av kjølen, og at det skal være gjennomgående bolt på hver bunnstokk. Denne type [[Bolt (mekanikk)|bolt]] kalles ''kjølbolter''.

==Kjølsvin i skjønnlitteratur==
En ofte brukt måte å lure førstereisgutter på, var å sende ham på runde blant skipsbefalet for å be om «nøkkelen til kjølsvinet», gjerne med begrunnelse at det var foringstid, så det hastet.<ref>[[Per Kvist]]: ''Nils Dekksgutt'' (1927) guttebok senere utgitt i serien [[Gyldendals Gode Guttebøker]] (GGG).</ref> 

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* ''Kravellbygging i Norge – Historie, teknikk, utvikling'' 2008 ISBN 978-82-90089-74-5


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skipsterminologi]]