Redigerer Kjøllefjord

{{opprydning|dato=2020-12|Aritkkelen har et anektdotisk og ikke-leksikalsk språk, som i enkelte avsnitt også kan minne mest om turistbrosjyrespråk. Uttrykk som «gamle og trofaste», «kjøllefjordinger har vendt nesen hjem» etc hører ikke hjemme i WP-artikler.}}
{{Infoboks tettsted
| navn = Kjøllefjord
| Innbyggernavn = Kjøllefjording
| kommune = Lebesby
| fylke = [[Finnmark]]
| befolkning = {{tettsted|8631}}
| befolkningsår = {{tettsted|år}}
| areal = {{areal norske tettsteder|8631}}
| bilde = Kjøllefjord, Juni 2015.jpg
| bildetekst = Kjøllefjord i juli 2015 
| postnummer = 9790 Kjøllefjord
| annet = 
| breddegrad = 70.944444
| lengdegrad = 27.349444
}}
'''Kjøllefjord''' ([[nordsamisk]]: ''Gilivuotna'', [[kvensk]]: ''Kelavuono'')<ref>{{Kilde www|url=http://www.kvenskestedsnavn.no/stedsnavn/view/9295|tittel=Kvenske stedsnavn|besøksdato=2021-09-06|verk=www.kvenskestedsnavn.no}}</ref> er et [[fiskevær]], et [[tettsted]] og [[administrasjonssenter]]et i [[Lebesby]] kommune i [[Finnmark]]. Tettstedet hadde {{tettsted|8631|ref}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år}}, noe som utgjør 70% av befolkningen i [[Lebesby]] kommune. Tettstedet ligger innerst i [[Kjøllefjorden]] på [[Nordkinnhalvøya]]. Kjøllefjord har daglige anløp av [[Hurtigruten]].

==Stedet==
[[Fil:Kjollefjord, far northern Norway (2).jpg|miniatyr|Deler av Kjøllefjord havn]]
Stedet har, som alle andre fiskevær, fiskeriene som hovednæring. Per 24. juni 2015 er det et fiskebruk som drives i Kjøllefjord; Aarsæther, som er blitt kjøpt av [[Aker Seafoods]] AS, heter nå Norway Seafood, et selskap som eies av [[Kjell Inge Røkke]]. Aker Seafood har planer om å fortsette produksjonen, samt å utbedre bygningsmassen.{{tr}}

I 2016 fikk Kjøllefjord et fiskebruk til. En ny topp moderne fiskefabrikk, Nergård Polar Kjøllefjord AS https://web.archive.org/web/20180331104128/http://nergard.no/nb/om-oss/selskaper/nergard-polar-kjollefjord. Bygget er satt opp av Lebesby kommune, lokale investorer, Nergård og Polar. I tillegg til et topp moderne industrianlegg og planlagt levendelagringsanlegg for hvitfisk og krabbe, er det planlagt et tilbud for turister som skal få lukte og kjenne på ekte, moderne, nordnorsk fiskerinæring. Bygget er spesialkonstruert for å kunne ta imot gjester. Hurtigruten ønsker fiskerianlegget i Kjøllefjord inn som en del av sitt aktivitetstilbud langs kysten i samarbeid med lokal turistnæring.

Fotball er en populær sport i Kjøllefjord for unge og voksne. Kjøllefjord og naboplassen Mehamn er i lag om Nordkinn fotballklubb, som har vært oppe i 3. divisjon, men som ikke kunne godta opprykk på grunn av økonomien.{{tr}}

Det ble på [[1970-tallet]] etablert flystripe for taxi- og ambulanseflyvning like ved Kjøllefjord, men her er ingen aktivitet i dag.{{tr}}{{når}} Nærmeste flyplass i dag er [[Mehamn lufthavn]] med ruter til Hammerfest, Tromsø, Vadsø og Kirkenes.{{tr}}

Høsten 2005 startet [[Statkraft]] byggingen av [[Kjøllefjord vindpark]]. Vindparken ligger på Gartefjellet og har en samlet installert effekt på 40 [[MW]]. Anlegget består av 17 turbiner hver med en effekt på 2,3 MW. Vindparkens årlige strømproduksjon er ca. 155 [[GWh]]. Det tilsvarer strømforbruket i ca. 6 000 husstander.{{tr}}

Kjøllefjord huser også hovedkontoret til fiskeriavisen [[Kyst og Fjord]] som ble etablert i 2011.

I 2010 er Kjøllefjord og Lebesby kommuner i en positiv trend. Folk ser positivt på framtiden og «gamle» kjøllefjordinger har vendt nesen hjem. Dette gjør at Kjøllefjord faktisk har en stabil befolkningsutvikling, og sågar litt vekst innimellom. Plassen er kjent for sitt aktive kulturliv hvor [[Chrisfestivalen]] står i sentrum hver sommer med kjente og ukjente musikere på scenen.{{tr}} Sommeren 2017 åpnet kommunens nye rådhus.

{{Tettstedstatistikk|8631}}

== Historie ==
[[Fil:Kjøllefjord Kirke.JPG|miniatyr|Kjøllefjord kirke, en gave fra Danmark etter andre verdenskrig, innviet 1951]]
[[Fil:Kjøllefjord gamle kirke 380383.jpeg|miniatyr|Kirken som ble brent ned av tyskerne under andre verdenskrig.]]
Innerst i Kjøllefjorden ligger det gamle handelsstedet og fiskeværet Kjøllefjord, der det fra før 1500-tallet har blitt drevet handelsvirksomhet.  {{tr}}

I 1685 foretok amtmann [[Hans H. Lilienskiold]] en reise langs Finnmarkskysten. Han besøkte Kjøllefjord der en borgerenke drev handel som selveier mens tre andre handelsmenn drev som tjenere for bergenskjøpmenn.{{tr}}

I 1690 ble Finnmark delt i syv handelsdistrikter. Et distrikt ble Omgang og Kjøllefjord med handel med samene i Laksefjord og Tana. Et romantisk tidsbilde fra monopolhandelens dager gir forfatteren [[Jonas Lie]] i boka ''[[Tremasteren Fremtiden]]''. Om Kjøllefjord leser en følgende: «Som opplagssted for Finnmarkske produkter der hentedes av bergensere og senere danske skip, som havn for russiske lodjer der lå og tusket langs kysten, og som nødhavn for fremmede skip i hvitehavsfarten på Arkhangelsk, hersket der alltid meget liv og røre». Kjøllefjord var den gang en større handelsplass enn Vardø og Vadsø. Kjøllefjord var altså ifølge forfatteren Jonas Lie, et blomstrende sted rundt ca. 1750. {{tr}}

Som så mange andre steder i Finnmark ble Kjøllefjords bebyggelse satt i brann av tyske soldater høsten 1944, og hele befolkningen på ca. 700 mennesker ble evakuert og spredt over hele landet. Etter frigjøringen kom de fleste tilbake. Gjenreisingen tok til, reguleringsplan ble utarbeidet og etter hvert kom også den permanente bebyggelse. I løpet av meget kort tid ble næringslivet gjenreist og ni relativt moderne fiskebruk kom i gang. 
 
Fiskeflåten vokste raskt, og mange dyktige fiskere brakte i land i gjennomsnitt 12&nbsp;690 tonn fisk i årene 1950, 1951 og 1952. Herav var 4&nbsp;835 tonn sei, 3&nbsp;290 tonn torsk, 2&nbsp;961 tonn sild og 1&nbsp;604 tonn øvrige fiskeslag. I 1954 var fiskeflåten på til sammen 155 båter. Av disse var 27 båter mellom 30 og 50 fot og 10 båter over 50 fot. Resten var under 30 fot. Gjennom alle tider har fisket vært selve nerven for stedets aktiviteter, i gode så vel som i dårlige tider.

Handelsstanden kom hurtig i gang etter krigen og i løpet av kort tid var det etablert 14 forretninger samt to mindre hotell og fem kafeer. Folketallet økte helt opp mot 1700 innbyggere.

I 1987 ble det bygd idrettshall på til sammen 2100m.{{tr}}

== Turisme, attraksjoner og aktiviteter ==
De siste årene har tursistnæringen blitt en viktig del av Kjøllefjords næringsliv og økonomi. Fra stedet arrangeres [[Snøscooter|snøskuterturer]], [[Aurora polaris|nordlyssafari]] og utflukter basert på samisk kultur og lokalhistorie.

I området er det over 240&nbsp;km med merkede turløyper, flere av disse med utgangspunkt i Kjøllefjord. De fleste av disse løypene er gamle tråkk der folk tidligere gikk mellom bosetningene. Vest på Nordkinnhalvøya er områder som benyttes til jakt og fiske og i omkringliggende vann er det store bestander av [[røye]] og [[ørret]]. I Oksevågdalen øst for sentrum ligger verdens nordligste lauvtreskog med store bjørketrær.{{tr}}

=== [[Finnkirka (Kjøllefjord)|Finnkirka]] ===
[[Fil:Finkirken ved Kjøllefjord.jpg|miniatyr|Finnkirka]]
På vestsiden av Nordkinnhalvøya ligger [[Finnkirka]], en værbitt havklippe som har en form som kan minne om en kirke. Finnkirka er antatt å en gang ha vært et urgammelt samisk offersted, og den er et landemerke for sjøfarende. I 2005 ble Finnkirka kåret til Norges vakreste klippeformasjon og i 2010 ble en lysinstallasjon som fjernstyres fra hurtigruta åpnet på klippen.{{tr|gjelder særskilt kåringen i 2005.}}

=== Foldalbruket ===
[[Fil:Kjollefjord, far northern Norway (3).jpg|miniatyr|Foldalbruket]]
Foldalbruket er et gammelt nedlagt fiskebruk i Kjøllefjord med tradisjoner tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Fiskerbruket ble etablert av Nils Andreas Foldal i 1917 og har et vært fiskemottak med [[Tørrfisk|tørr-]] og saltfiskproduksjon, trandamperi og [[Rorbu|utleierorbuer]] for tilreisende fiskere. Fram til 1959 hadde Foldalbruket ekspedisjonskai med hurtigruteanløp.{{tr}}

Etter å ha stått til forfall siden 1986 ble anlegget overtatt av Kjøllefjord Kystlag i 1993, og restaurering ble igangsatt. Foldalbruket ble fredet av Riksantikvaren i 1994. Anlegget benyttes til ulike aktiviteter, som blant annet Chrisfestivalen, en musikkfestival oppkalt etter bluesartisten Kristen Lyngedal, som arrangeres hver sommer.

== Klima ==
Mesteparten av nedbøren faller om høsten og utover vinteren.  April og mai er de tørreste månedene. Nedbørsmengden stiger så igjen noe utover sommeren. Februar er den kaldeste måned og juli/august er de varmeste månedene i året. Sydlig vind er mest fremtredende i høst- og vintermånedene og nordlig vind mest fremtredende om sommeren. [[Mørketid]]en varer fra 18. november til 25. januar, mens de [[lyse netter]] begynner 24. april og slutter 20. august.  [[Midnattssol]]en kan en se første gang 13. mai og siste gang 31. juli. {{tr}}
 
Kjøllefjord regnes som skillet mellom [[Øst-Finnmark|Øst-]] og [[Vest-Finnmark]].{{tr|Mener man kanskje Lebesby kommune, og ikke Kjøllefjord?}} Stedet ligger helt ut mot [[Nordishavet]], og det kan bli vanskelige forhold i nordvestlig vind. To indre moloer skjermer småbåthavnen og industrikaien mot havet. Kjøllefjord ligger 30&nbsp;km fra småflyplassen i [[Mehamn]], og i 1989 ble stedet tilknyttet riksveiforbindelse.    {{tr}}

== Utdanning ==
[[Kjøllefjord skole]] ble åpnet i 1954 og har 160 elever. Siden 2005 har Kjøllefjord vært en del av opplæringsprosjektet [[LOSA]], som da ga videregående elever muligheten til å bo hjemme det første året på VGS.  {{tr}}

== Kjente kjøllefjordinger ==
*[[Hans Martin Hanssen]] (1911–1971) – politiker ([[Ap]]), tidligere ordfører i [[Lebesby]]
*[[Chris Lyngedal]] (1947–1990) - bluessanger
*[[Jens Ingvald Olsen]] (f. 1952) - lokalpolitiker i [[Troms]] og [[Tromsø]]
*[[Leo Leonhardsen]] (f. 1956) - Visesanger
*[[Gørild Mauseth]] (f. 1972) – skuespiller
*[[Magnus Jackson Krogh]] (f. 1986) - foredragsholder og forfatter

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.lebesby.kommune.no Lebesby kommunes nettsted]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Finnmark]]
[[Kategori:Tettsteder i Finnmark]]
[[Kategori:Fiskevær i Finnmark]]
[[Kategori:Bosetninger i Lebesby]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]