Redigerer Kjøleviksteinen

'''Kjøleviksteinen''' er en [[runestein]] fra gården Kjølevik i [[Strand kommune]] i [[Ryfylke]], [[Rogaland]].

I 1878 fant den unge læreren på [[Idse]], Torgils Didriksen Hillesland, runesteinen i Kjølevik. På bakgrunn av funnet skrev han et brev til antikvar [[Nicolay Nicolaysen]] med opplysning om at det fantes en runestein i området. Agronom Anda tok æren for funnet i 1882.{{trenger referanse}} 

I flere kilder oppgis amtsagronom I. Anda til å være oppdageren av runesteinen.{{sfn|NiÆR|1891|p=269}}{{sfn|tidslinjer|2018|p=97}}

Runesteinen lå da som overligger i inngangen til en potetkjeller på gården, men folkene på gården opplyste at den opprinnelig hadde stått på en liten gravrøys i nærheten, sammen med en annen stein.{{sfn|NiÆR|1891|p=269}} Om det også hadde vært innskrift på denne steinen er uklart, og det har ikke vært mulig å finne den igjen.{{trenger referanse}}  

Steinen ble kjøpt inn av [[Universitetets Oldsaksamling]], og sommeren 1883 ble den sendt til [[Kristiania]]. Her sto den i mange år i foajeen i [[Historisk museum]], men i 1999 ble den flyttet til foajeen i det nye Universitetsbiblioteket i [[Georg Sverdrups hus]] på [[Blindern]].{{Trenger referanse}} I 1982 ble en kopi av steinen satt opp ved Vatland grendehus ved Kjølevik.{{Trenger referanse}}

Steinen er 2,70 meter lang, ca. 0,23 meter tykk, og 0,53 meter på det bredeste. Den er av [[granitt]].{{sfn|NiÆR|1891|p=269}} 

Innskriften består av tre linjer, som går nedenfra og opp langs steinen.{{sfn|tidslinjer|2018|p=97}} Språket i innskriften er [[urnordisk]], og den er datert til [[folkevandringstid]], ca. 400-450 e Kr.{{trenger referanse}} I ''Norges Indskrifter med de ældre Runer'' transkriberes teksten slik:  

:'''hadulaikaR'''
:'''ek hagustadaR'''
:'''hlaaiwido magu minino'''

[[Norrønt (språk)|Gammelnorsk]] gjengivelse (ordet med [[asterisk]] er rekonstruert, det kjennes ikke fra noen gammelnorske kilder): 

:''{{lang|non|Hǫðleikr. Ek Haukstaldr *hláða mǫg minn.}}''{{sfn|tidslinjer|2018|p=97}}

Oversatt til moderne norsk blir det: ''Hodleik. Jeg, Haugstall, gravla sønnen min''.{{sfn|tidslinjer|2018|p=97}} Noen{{sfn|NiÆR|1891|p=276}}{{sfn|tidslinjer|2018|p=97}} går ut fra at Hodleik er navnet på sønnen, mens andre{{Hvem}} mener han kan være runeristeren.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | ref=NiÆR|utgivelsesår = 1891 | tittel = Norges Indskrifter med de ældre Runer (NiÆR) | utgivelsessted = Christiania | forlag = Kildeskriftfondet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070208002 | side = 268ff }}
* {{Kilde bok|ref=tidslinjer|utgivelsesår=2018|tittel=Norges språkhistorie|bind=IV - Tidslinjer|utgivelsessted=Oslo|forlag=Novus forlag|redaktør-etternavn=Nesse|redaktør-fornavn=Agnete|side=|sider=97-98}}



{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Runesteiner i Norge]]
[[Kategori:Kultur i Strand]]
[[Kategori:Runeinnskrifter]]