Redigerer Kjøleskap

[[Fil:Koelkast open.jpg|thumb|right|Kjøleskap, som inneholder diverse matprodukter, med dens respektive dør 90 grader åpen.]]
'''Kjøleskap''' er et husholdningsapparat som benyttes for å [[Konservering|konservere]] [[mat og drikke]] i en kjølig atmosfære for å oppnå lengre holdbarhet enn det som er mulig ved [[Romtemperatur|rom-]] eller kjellertemperatur. Kjøledisker, kjølereoler og kjøleskap er også i utstrakt bruk i [[dagligvareforretning]]er, [[kafé]]er og [[kantine]]r og til dels i storhusholdninger og -kjøkken.

I dag har de aller fleste [[bolig]]er et kjøleskap for oppbevaring av mat og drikke. Kjøleskapet er det siste leddet i en ubrutt kjølekjede som starter hos en produsent (av f.eks. melk med kjøletank), og går via innsamling, [[foredling]], transport og dagligvarebutikk, til den ender i et privat kjøleskap. Ved siden av kjøling tilpasset kjøleskap, er i dag dypfrysing som forutsetter en ubrutt frysekjede med [[dypfryser]] hos sluttbruker, blant de vanligste konserveringsmetodene i norsk dagligvareindustri og -handel. Et rom med samme funksjon kalles kjølerom. Kjølemaskinen i et kjøleskap eller kjølerom fungerer på samme måte som en [[varmepumpe]].

Kjølevarer (lett bedervelig mat) skal oppbevarest ved 4 °C eller lavere<ref>{{Kilde www|url=https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/produksjon_av_mat/Lokalmat/kva_er_temperaturkrava_for_kjol_frys_varmebehandling_varmhalding_og_nedkjoling.12914|tittel=Kva er temperaturkrava for kjøl, frys, varmebehandling, varmhalding og nedkjøling? {{!}} Mattilsynet|besøksdato=2020-12-14|verk=www.mattilsynet.no}}</ref>. 

Kjøleskap er delt opp i klasser etter omgivelsetemperatur
SN :10–32 grader
N : 16–32 grader
ST :16–38 grader
T : 10–43 grader.

== Historikk ==
Kjøleskapet ble oppfunnet i [[1876]] av den [[Tyskland|tyske]] [[ingeniør]]en [[Carl von Linde]]. Kjøleskapet benytter en [[varmepumpe]] for å kjøle innsiden av skapet. Det vanlige i Norge er at [[Gasskompressor|kompressoren]] i kjøleskapet bruker 230&nbsp;V [[elektrisk spenning|spenning]].

På 1920-tallet var kjøleskap ofte ekstremt farlige på grunn av innhold av [[giftgass|giftig]] [[ammoniakk]] som kunne lekke ut. I 1929 omkom mer enn hundre mennesker av en slik lekkasje på et sykehus i [[Cleveland]], [[Ohio]]. Oppfinneren [[Thomas Midgley]] tok på seg oppgaven med å skape en gass som var trygg i bruk. Det han kom frem til, var [[klorfluorkarbon]]gass, forkortet til KFK, som senere viste seg å bryte ned [[ozon]]et i [[stratosfæren]], og derfor ble forbudt å bruke.<ref>Bill Bryson: ''En kort historie om nesten alt'', forlaget Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-05-33391-2.</ref> Dermed ble [[isobutan]], som ikke er skadelig for ozonlaget, en av de vanligste gassene å bruke i kjøleskap.

== Referanser ==
<references />
{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjøkkenutstyr]]
[[Kategori:Kjøleteknikk]]
[[Kategori:Matkonservering]]
[[Kategori:Elektrisk husholdningsutstyr]]