Redigerer Kirsti Sparboe

{{Infoboks musiker}}
'''Kirsti Sparboe''' (født 1946) er en norsk [[Vokalist|sanger]] og [[skuespiller]] som har vært aktiv i norsk musikk- og kulturliv fra midten av 1960-årene. I en drøy tiårsperiode fra 1965 var Kirsti Sparboe en hovedaktør i norsk populærmusikk. Hun har senere markert seg som skuespiller innenfor både musikk- og taleteater.<ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kirsti Sparboe|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|url=http://nbl.snl.no/Kirsti_Sparboe|besøksdato=2018-02-06|etternavn=Larsen|fornavn=Svend Erik Løken|dato=2014-09-28|språk=no}}</ref> 

Hun er også kjent for sine mange deltakelser i [[Melodi Grand Prix]], og med fire seiere er hun sammen med [[Jahn Teigen]] den artisten som har vunnet konkurransen flest ganger.<ref>{{Kilde avis|tittel=De beste sceneantrekkene i MGP?|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/mgp/de-beste-sceneantrekkene-i-mgp_-1.11601558|besøksdato=2018-02-06|etternavn=Suvatne|fornavn=Steinar Solås|dato=14. mars 2014|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref> Hun har [[Norge i Eurovision Song Contest|representert Norge]] i [[Eurovision Song Contest]] tre ganger: [[Eurovision Song Contest 1965|1965]], [[Eurovision Song Contest 1967|1967]] og [[Eurovision Song Contest 1969|1969]]. Hun har gitt ut en rekke album og singler og er særlig kjent for sanger som «[[Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli]]», «[[Nordlandsnetter]]», «[[Hjem (sang)|Hjem]]», «[[En sommer er over]]», «[[Nå og for alltid]]», «[[Livet er herlig (Kirsti Sparboe-album)|Livet er herlig]]» og «[[Karusell (sang)|Karusell]]».<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Kirsti Sparboes singler på VG-lista|avis=VG-lista|url=https://www.vglista.no/artister/kirsti-sparboe/|besøksdato=2018-02-06|etternavn=|fornavn=|dato=2018|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref> Sparboe har hatt suksess i utlandet, blant annet i [[Tyskland]] og Sverige, og hun har hatt en rekke større og mindre roller innen norsk teater, revy, film og tv.

== Bakgrunn og debut ==
Sparboe ble født i Tromsø 7. desember 1946 som datter av [[telegrafist]], [[Hvalfangst|hvalfanger]] og fylkesarbeidskonsulent Einar Sparboe (1909–1974) og Ruth Johanessen (1903–1990). Som yngst av fem søsken i en musikalsk familie fikk hun tidlig en interesse for sang og musikk – da særlig [[jazz]]. I 1964 ble hun oppdaget av ''[[Dagbladet]]s'' Nord-Norge-journalist [[Arthur Arntzen]] da hun sang med bandet The Caravans under et karneval i Tromsø, utkledd som kineser.<ref name=":1" /><ref name=":4">{{Kilde avis|tittel=– Det har vært et rastløst liv|avis=itromso.no|url=http://www.itromso.no/kultur/2016/12/06/%E2%80%93-Det-har-v%C3%A6rt-et-rastl%C3%B8st-liv-13894076.ece|besøksdato=2018-02-06|etternavn=Skog|fornavn=Helge|dato=2016-12-06|språk=nb-NO|arkiv-dato=2018-02-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180207011955/http://www.itromso.no/kultur/2016/12/06/%E2%80%93-Det-har-v%C3%A6rt-et-rastl%C3%B8st-liv-13894076.ece|url-status=yes}}</ref>

Arntzen inviterte henne til å synge i et presseshow i Tromsø som ble kringkastet og hørt både av [[Arne Bendiksen]] – som samme kveld tilbød henne platekontrakt – og av [[NRK|NRKs]] ungdomsredaktør, [[Ada Haug]], som ville ha henne som gjest i NRKs tv-serie for ungdom, ''[[TEN-pluggen]]'', der hun senere sang «[[Bye Bye Blackbird|Bye, Bye Blackbird]]» og «[[All of Me (sang)|All of Me]]».<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.rockipedia.no/artister/kirsti_sparboe-69484/|tittel=Kirsti Sparboe « Rockipedia|besøksdato=2018-02-06|etternavn=Rockheim|språk=nb-NO|verk=Rockipedia|arkiv-dato=2018-02-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180207010539/https://www.rockipedia.no/artister/kirsti_sparboe-69484/|url-status=yes}}</ref>  

Platedebuten kom i 1964, med to opprinnelig tyske melodier: «Frankie Boy»/«Ballerina» på plateselskapet [[Triola]]. Sparboes plategjennombrudd kom med den neste singelen, «[[Nå og for alltid]]», som ble en gjenganger i ''[[Ønskekonserten]]'' og som lå syv uker på VG-lista.<ref name=":0" /><ref name=":2" /> 

=== Melodi Grand Prix og Eurovision Song Contest ===
[[Fil:Eurovision Song Contest 1965 - Kirsti Sparboe.jpg|thumb|Kirsti Sparboe på scenen under [[Eurovision Song Contest 1965]] i Napoli.|venstre]]
I 1965 hadde hun sin første store tv-opptreden da hun deltok i Melodi Grand Prix med sangen «[[Karusell (sang)|Karusell]]». Sangen vant konkurransen og ble Norges bidrag til [[Eurovision Song Contest 1965]]. Egentlig skulle [[Wenche Myhre]] ha sunget med [[Kringkastingsorkestret]], men meldte forfall i siste liten på grunn av sykdom. Ryktene skulle imidlertid ha det til at Myhre ikke likte låten, og at faren hennes, [[Kjell Myhre]], frarådet henne å delta i konkurransen. I stedet sang Sparboe melodien med både lite og stort orkester og ble [[Norge i Eurovision Song Contest|Norges representant]] i den internasjonale finalen.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700063|tittel=Kirsti Sparboe forteller til Bjørnar Halnum|etternavn=Sparboe|fornavn=Kirsti|utgiver=Atheneum|år=1984|isbn=8273340309|utgivelsessted=Oslo|sider=41|kapittel=|sitat=}}</ref> «Karusell» lå også ni uker på [[VG-lista]] med en syvendeplass som høyeste notering.<ref name=":0" />

Etter dette fulgte en rekke deltakelser i [[Melodi Grand Prix]]. Hun har deltatt til sammen 14 ganger i åtte ulike finaler, og hun har vunnet konkurransen fire ganger: [[Melodi Grand Prix 1965|1965]], [[Melodi Grand Prix 1967|1967]], [[Melodi Grand Prix 1968|1968]] og [[Melodi Grand Prix 1969|1969]]. Størst oppmerksomhet fikk Sparboe etter seieren i 1969 med Arne Bendiksens «[[Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli]]». Etter den norske finalen ble sangen regelrett slaktet av universitetslektor [[Erling Nielsen (lektor)|Erling Nielsen]] på åpen skjerm. Utskjellingen førte til en klagestorm fra seerne som ville gi sin støtte til Bendiksen og Sparboe. «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» gikk også til topps på VG-lista, noe som var første gang for en norsk vinnersang.

Tross suksessen i Norge, gjorde ikke de norske bidragene like stor suksess i [[Eurovision Song Contest]]. Sparboe ble henholdsvis nummer 13 av 18, nummer 14 av 17 og nummer 16 av 16. På de tre deltakelsene fikk hun til sammen bare fire poeng.<ref>{{Kilde avis|tittel=Norway in the Eurovision Song Contest|url=https://eurovision.tv/country/norway/profile|besøksdato=2018-02-06|avis=|arkiv-dato=2017-11-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171121012000/https://eurovision.tv/country/norway/profile|url-status=død}}</ref>

== Revy- og teaterscenen ==
[[Fil:Trost i taklampa 05.jpg|thumb|Sparboe som Gunvor Smikkstugun i [[Trøndelag Teater]]s oppsetning av ''[[Trost i taklampa]]'' i 1975{{Byline|Roar Øhlander/NTNU UB}}]]

=== Revy ===
I tillegg til musikkarrieren har Sparboe også medvirket i en rekke revy- og teaterforestillinger. Revydebuten kom med ''Hjertelig tilstede'' i 1970 på [[Chat Noir]] i Oslo, sammen med komikerlegendene [[Harald Heide-Steen jr.]] og [[Rolv Wesenlund]]. Siden fulgte en norgesturné og plateutgivelse med musikk fra revyen.

I 1972 deltok hun i én av de største Chat Noir-suksessene, [[Einar Schanke]]s jubileumsrevy ''[[Kjære lille Norge]]'', som både ble [[film]]atisert og musikken gitt ut på plate.<ref name=":1" /><ref name=":3" /> Siden har hun spilt i over et titalls høst- og sommerrevyer på ulike scener i både Oslo, [[Tønsberg]], [[Sandefjord]] og [[Fredrikstad]]. Blant disse er revyer som ''Eg ser deg utfor klubben'', ''Solstreif'' og ''Norge i våre hjerter.''

=== Teater og musikaler ===
I 1973 fikk Kirsti Sparboe sitt gjennombrudd som teaterskuespiller i rockemusikalen ''To muntre herrer fra Verona'' på [[Oslo Nye Teater]], basert på [[William Shakespeare]]s tekst. Her spilte hun mot blant andre [[Toralv Maurstad]], [[Kjersti Døvigen]] og [[Per Theodor Haugen]].<ref>{{Kilde www|url=http://sceneweb.no/nb/artist/20900/Kirsti_Sparboe-1946-12-7|tittel=Sceneweb|besøksdato=2018-02-06|språk=no|verk=sceneweb.no}}</ref>

Siden har hun hatt hovedroller i en rekke store teateroppsetninger – de fleste i byene Oslo, [[Trondheim]] og Tromsø samt en rekke turneer med [[Riksteatret]]. I 1975 hadde hun hovedrollen i musikalversjonen av [[Alf Prøysen]]s ''[[Trost i taklampa]]'' på [[Trøndelag Teater]] med [[Trond Lie]] som regissør, og 1979 spilte hun sammen med blant andre Harald Heide-Steen jr. og Trond Lie i komedien ''Jeg elsker min kone'' på [[Chat Noir]].

I 1984 og 1985 spilte Sparboe ''[[Pippi Langstrømpe]]'' på [[Chateau Neuf]] i Oslo, og i 1988 hadde hun stor suksess på [[Hålogaland Teater]] med hovedroller både i ''[[Ole Brumm]]'' og [[Peter Shaffer]]s ''Komedie i mørke'', som hun senere spilte på [[Victoria Teater]] i Oslo.

Sin første rene talerolle hadde Kirsti Sparboe i [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s skuespill ''[[Når den ny vin blomstrer]]'' på Oslo Nye Teater. 1994 og 1995 spilte hun sammen med [[Elsa Lystad]] i ''Et fandens fruentimmer''. Først på Victoria Teater i Oslo, og deretter på norgesturné med Riksteatret.

Tittelrollen i Willy Russels ''Shirley Valentine'', oversatt til nordnorsk av [[Arvid Hanssen]] og Arthur Arntzen, er en annen av Kirsti Sparboes store teatersuksesser. Hun spilte rollen i flere perioder etter 1997 og har turnert med stykket i hele [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]] i regi av [[Nordland Teater]] og Hålogaland Teater.

1998 hadde Sparboe en av hovedrollene i [[Ole Paus]] sin nyskrevne musikal ''[[Den store barnedåpen]],'' basert på [[Oskar Braaten]]s skuespill med samme navn, ved [[Teater Ibsen]] i [[Skien]]. Året etter debuterte hun som operettesanger da hun og [[Ingebjørg Kosmo]] spilte i ''[[Czardasfyrstinnen]]'' under [[Nordland Musikkfestuke]] i [[Bodø]].

Sammen med [[Sverre Kjelsberg]] hadde Sparboe i 2000 hovedrollen i musikalen ''Brecht-kabaret'' på Hålogaland Teater. Samme år spilte hun også i [[Bertolt Brecht]]s ''Bryllupsfesten'' sammen med blant andre [[Ketil Høegh]] på Hålogaland Teater.

Utover i 2000-årene har Sparboe vært sjeldnere å se på teaterscenen, men hun har enkelte roller og konserter med jevne mellomrom.<ref name=":5">{{Kilde www|url=http://www.nordlandteater.no/nc/forestillinger/kirsti-sparboes-back.html|tittel=Nordland Teater: Forestilling|besøksdato=2018-02-06|språk=no|verk=www.nordlandteater.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180207010659/http://www.nordlandteater.no/nc/forestillinger/kirsti-sparboes-back.html|arkivdato=2018-02-07|url-status=død}}</ref>

Våren 2019 har Sparboe en av hovedrollene i en større teateroppsetning som har urpremiere i hjembyen Tromsø. 
== Film og fjernsyn ==
Fra midten av 1960-årene har Kirsti Sparboe hatt en rekke opptredener i filmer, tv-serier og show – blant annet med flere egne store tv-show, dokumentarer og portrettprogrammer på NRK. Filmdebuten kom i 1965 da hun spilte en av de større rollene i ''[[Stompa forelsker seg]]''.

===Fjernsyn===

Sin første store tv-opptreden kom i Melodi Grand Prix 1965, siden fulgte en rekke deltakelser i konkurransen og andre store tv-show. Sparboe hadde sitt eget tv-show fra Tromsø i 1967 og videre igjen rekke ganger utover i 1970-årene. Det siste store tv-programmet hadde hun i 2006, der venninnen [[Grethe Kausland]] hadde en av sine siste tv-opptredener. 

I anledning Kirsti Sparboes 50-årsjubileum som artist hadde NRK TV i 2014 et stort portrettprogram, "Livets Karusell", med bred presentasjon av Sparboes liv og allsidige sang-, revy- og teaterkarriere - som startet i hjembyen Tromsø i 1964. 

1968 deltok Sparboe i tv-showet ''[[Tre i parken]]'' sammen med [[Arne Bendiksen]] og [[Oddvar Sanne]]. Året etter spilte hun i humorserien ''[[Og takk for det]]'' sammen med Rolv Wesenlund og Harald Heide-Steen jr.

Sparboe har også vært programleder for en rekke populære tv-serier og underholdningsprogrammer på både NRK og [[TV 2]] – både alene og sammen med blant andre [[Erik Bye]], [[Rolv Wesenlund]], [[Harald Heide-Steen jr.]] og [[Jon Skolmen]]. I 1983 og 1984 ledet hun barne-tv-programmet ''[[Kom, så tegner vi en sang (TV-serie)|Kom, så tegner vi en sang]]'', og i 1991 ledet hun NRKs store 17. mai-show fra [[KulturHuset]] i hjembyen Tromsø, med blant andre [[Henny Moan]] og [[Jon Michelet]] på gjestelisten.

Sparboe har også vært med i enkelte episoder av ''[[Fleksnes|Fleksnes' fataliteter]]''.

=== Film ===
Sparboe har spilt i flere norske spillefilmer – sammen med blant andre Rolv Wesenlund i ''[[Ute av drift]]'' i 1992. Sparboe debuterte som filmskuespiller allerede i 1965 i kinofilmen [[Stompa forelsker seg|''Stompa forelsker seg'']], der hun spilte mot [[Grynet Molvig]] og [[Rolf Just Nilsen]]. For innsatsen i kinofilmen [[Kjære lille Norge|''Kjære lille Norg''e]] (1973), regissert av [[Knut Bohwim]], fikk hun strålende kritikker av blant andre ''Dagbladets'' filmanmelder [[Arne Hestenes]]. 
 
Det er også laget tv-versjoner av flere av teateroppsetningene der Kirsti Sparboe spiller hovedroller. Blant andre: ''Musikken var av [[Bjarne Amdahl]]'' (Oslo Nye Teater), ''Hallo – Adjø'' (basert på melodier av [[The Beatles]]) (Oslo Nye Teater), ''Vi går i Hjorten'' (Trøndelag Teater) og den elleville farsen ''Boieng – Boieng'' ([[Victoria Teater]] i Oslo), der hun spilte mot blant andre [[Linn Stokke]], [[Ingerid Vardund]] og [[Hans Ola Sørlie]], som hadde rollen som piloten.

== Sparboe i dag ==

Etter 2000 har Sparboe trappet ned antall konserter og forestillinger, men per 2018 holder hun fremdeles enkelte show og konserter.<ref>Avisa Nordlys 2. april 2011 (side 42 og 43) reportasje om Kirsti Sparboe</ref><ref name=":4" /><ref name=":5" />  

Kirsti Sparboe har også i flere perioder samarbeidet med [[Kjell Karlsen]] og hans orkester – med både plateinnspillinger og konserter. I 1968 sang hun med Kjell Karlsens Orkester på slottsballet under kronprinsbryllupet til [[Sonja]] og Harald. I 2007 var hun tilbake på [[Slottet]], der hun sammen med blant andre [[Hege Schøyen]], [[Hanne Krogh]] og [[Guri Schanke]] hyllet [[Kong Harald V]] under slottsballet på Kongens 70-årsdag. 

Kirsti Sparboe har vært gift tre ganger, blant annet med sangeren og komponisten [[Benny Borg]]. Hun er bosatt på en gård i landsbyen Tolånga i [[Skåne]] i Sverige.  Ektemannen Terje Dahl, som var galopptrener, døde i 2017.<ref>{{SNL|Terje Dahl|Terje Dahl}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Nekrolog: Terje Dahl|avis=Aftenposten|url=http://www.aftenposten.no/personalia/Nekrolog-Terje-Dahl-615389b.html|besøksdato=2017-03-22}}</ref>

Niesene til Kirsti Sparboe, [[Sigrun Loe Sparboe]] og Pernille Sparboe, er i dag begge låtskrivere, vokalister og plateartister. Sigrun spiller i popbandet ''Sigrun and the Kitchen Band''.

== Diskografi ==
Platedebuten kom i 1964 med singelen «Frankie Boy»/«Ballerina». Oppfølgeren «Nå og for alltid» ([[Triola]]) lå syv uker på [[VG]]-lista. Hennes best solgte plate er ''Hjem''/''Tro på meg'' (1966) (utgitt som Kirsti, Oddvar og Arne) ([[Triola]]), som solgte i over 50&nbsp;000 eksemplarer på kort tid.

Sparboe har gjennom seks tiår spilt inn flere hundre melodier på plater. Mange av disse er etter hvert blitt kjente. Ved siden av «Hjem langt mot nord» (1966) og «Oj, oj, oj» (1969), finnes også «Napoleon med sin hær» (1965), "Karusell" (1965), "Nå og for alltid" (1965),  «Nordlandsnetter» (1966), «Det blir ingen sommer» (1966), «Livet er herlig» (1967), «[[Congratulations|Vi gratulerer]]» (1968), «[[Un banc, un arbre, une rue|På en gammel benk]]» (1971), «Lillebror» (1972), «Velkommen til verden» (1972), «En sommer er over» (1972), «På verdens tak» i duett med Benny Borg (1973), «Er det merkelig at jeg blir litt sentimental» (1974), «Den store dagen» (1974), «Yo--Yo» i duett med [[Kjersti Døvigen]] (1974), «Solen på Kreta» i duett med Benny Borg (1976), «Midnattsol» (1983), «Ikke stå og frys» (1983), «Kjære, kom tilbake» i duett med Gianni Ciriani (1983), «Jeg blir hos deg» i duett med Arne Bendiksen (1995), og «Nordlandsnetter» (nyinnspilling) (2007).
=== Album ===

* 1965: ''[[Kirsti Sparboe (album)|Kirsti Sparboe]]'' 
* ''1966: Hjemmets ønskeplate 1966'' (EP 3 spor; [[The Vanguards]] og [[Kjell Karlsen|Kjell Karlsens orkester]] medvirket) 
* ''1968: [[Livet er herlig (Kirsti Sparboe-album)|Livet er herlig]]''
* ''1968: [[Tre i parken]]'' med [[Arne Bendiksen]] og [[Oddvar Sanne]]
* ''1970: [[Ta meg med i drømmen din]]''
* ''1972: [[Vinterland (album)|Vinterland]]'' Kirsti og småjentene (Spellemannprisen 1972)
* ''1972: [[Dager med deg]]'' (Spellemannprisen 1972)
* ''1973: [[Kirsti på topp]]'' 
* ''1973: [[Kirsti & Benny]]'' 
* ''1973: [[Barnvisor för vuxna]]'' med [[Benny Borg]]
* ''1974. [[Kirsti (album)|Kirsti Sparboe]]''  (nominert til Spellemannprisen 1974).
* ''1974: [[På verdens tak]]'' med [[Benny Borg]] 
* ''1976: [[Sammen med Kirsti & Benny]]'' 
* ''1976: [[Kirsti & Benny (1976-album)|Kirsti og Benny]]''  (nominert til Spellemannprisen 1976)
* ''1977: [[Serenade (album)|Serenade]]''    (nominert til Spellemannprisen 1977)
* ''1995: [[Ikke stå og frys, 46 høydepunkter 1964-94]]'' 
* ''1998: [[Ein student aus Uppsala]]''  ( samle-CD med 24 av Kirstis tyske slagere)
* ''2012: [[Kirsti Sparboe og Benny Borg]]'' (2012) (Kirsti og Bennys spelemannsprisnominerte album fra 1976 (Polydor) ble nyutgitt sommeren 2012 på [[Universal Music Group|Universal]]).

=== Diverse ===
* ''[[Stompa forelsker seg (EP)|Stompa forelsker seg]]'' (film fra 1965)
* ''Hjemmets ønskeplate 1966'' ([[Extended play|EP]], 1966)
* ''[[Svensktoppar]]'' (1968–1974); serie på rundt 20 LP-er med Sparboe som en av hovedaktørene. Flere av disse utgivelsene lå i månedsvis helt på toppen av VG-lista.  
* ''[[Og takk for det]]'' (1970)
* ''[[Hjertelig tilstede]]'' (1971)
* ''[[Kjære lille Norge]]'' (1972) (Spellemannprisen 1972)
* ''[[Lange herr Streng og strenge herr Lang]]'' (1981) med [[Rolf Just Nilsen]] og [[Anne Marit Jacobsen]]
* ''[[Kom, så tegner vi en sang]]'' (1983)
* ''[[Pippi Langstrømpe (album)]]'' (1984. Nyutgivelse på [[CD]] i [[1996]].
* ''[[Et vennlig ord]]'' (2007) (Samle-CD der Kirsti Sparboe, [[Ellen Nikolaysen]], [[Stein Ingebrigtsen]], [[Bjøro Håland]]  m.fl. har spilt inn nye versjoner av [[Jens Book-Jenssen]]s slagere)  
* ''[[Svensktoppar 1 og 2 ]]'' (2008 og 2009) Nyutgivelser på CD og MP3 fra LP-serien ''[[Svensktoppar]]''.

== Hederspriser og topplasseringer ==

Sparboe har også hatt stor suksess som artist i utlandet,<ref>[Innleggsbok (skrevet av Arne Bendiksen) i dobbelt-CD-en ''Kirsti Sparboe – Ikke Stå og frys – 46 høydepunkter''. Utgitt i 1995 – AB Records / Triola TNCD 2006/7]</ref>og vant flere priser i ulike sangfestivaler, blant annet [[Midem-festivalen]] i [[Cannes]] i [[Frankrike]] i 1967 og brasilianske verdensmusikkfestival i [[Rio de Janeiro]] i [[1968]], der hun gikk helt til topps og fikk gullmedalje for melodien «I Feel So Strong».<ref>[Innleggsbok (skrevet av Arne Bendiksen) i dobbelt-CD-en ''Kirsti Sparboe – Ikke Stå og frys – 46 høydepunkter''. Utgitt i 1995 – AB Records / Triola TNCD 2006/7]</ref> Hun har også hatt en rekke plateinnspillinger på platelistene i land som [[Vest-Tyskland]] og [[Sverige]].

Kirsti Sparboe har vunnet den norske finalen av [[Melodi Grand Prix]] fire ganger, og hun representert Norge i Eurovision Song Contest tre ganger. I 1970 deltok Sparboe i den vesttyske finalen med melodien «Pierre der Clochard», som kom på fjerdeplass i finalen. 

I 1967 mottok Sparboe ''Midem-prisen'' i Cannes som den mestselgendeplateartist i Europa – sett i forhold til innbyggertallet i artistens hjemland.<ref>[Bjørnar Halnums biografi om Kirsti Sparboe – side 68 – utgitt på forlaget Atheneum a.s. Oslo 1984 – ISBN-82-7334-0309]</ref>  

I 1969 fikk hun ''[[Sølvmikrofonen]],'' ungdomsbladet [[Det Nye]]s musikkpris. Den ble tildelt årets mest populære norske popartist, etter avstemning blant bladets lesere. Den første vinneren av ''Sølvmikrofonen'' var [[Wenche Myhre]] i 1967. 

I 1972 fikk hun [[Spellemannprisen]] for beste kvinnelige artist, og hun ble også nominert til [[Spellemannprisen]] i 1974, 1976 og 1977. I 1982 mottok hun ''[[Gammleng-prisen]]'' i klassen ''pop''. 

Hun har også fått [[Tromsø kommunes hederspris]] (1998) for sin lange karriere og profilering av hjembyen Tromsø over fire tiår. Prisen ble utdelt da hun besøkte [[KulturHuset]] i hjembyen med forestillingen ''Shirley Valentine.'' Året etter fikk hun ''[[Mack]]-prisen'' –  et kulturstipend som utdeles av ''Mack-ølets venner'' til personer eller organisasjoner som har bidratt positivt til fremme av nordnorsk humor og kultur. Blant andre vinnere av ''Mack-prisen'' er: [[Ola Bremnes]], [[Karl Erik Harr]], [[Tove Karoline Knutsen]], [[Jack Berntsen]], [[Arthur Arntzen]] og [[Mari Boine]]. 

== Melodi Grand Prix ==

Kirsti Sparboe har i perioden 1965–1977 hatt 13 fremførelser i åtte ulike finaler av [[Melodi Grand Prix]]. Hun deltok i den vesttyske finalen i 1970 og tre ganger i  [[Eurovision Song Contest]].

=== Melodi Grand Prix ===
{| class="wikitable"
!År
!Tittel
!Plass
|-
| rowspan="2" |[[Melodi Grand Prix 1965|1965]]
|«[[Karusell (sang)|Karusell]]» – lite orkester
| rowspan="2" |1
|-
|«[[Karusell (sang)|Karusell]]» – [[Kringkastingsorkestret]]
|-
| rowspan="2" |[[Melodi Grand Prix 1966|1966]]
|«[[Gi meg fri]]» – lite orkester
|2
|-
|«[[Lørdagstripp]]» – [[Kringkastingsorkestret]]
|4
|-
|[[Melodi Grand Prix 1967|1967]]
|«[[Dukkemann]]» – [[Kringkastingsorkestret]]
|1
|-
| rowspan="2" |[[Melodi Grand Prix 1968|1968]]
|«[[Stress (sang)|Stress]]» – lite orkester
|2
|-
|«[[Jeg har aldri vært så glad i noen som deg]]» – [[Kringkastingsorkestret]]
|1
|-
|[[Melodi Grand Prix 1969|1969]]
|«[[Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli]]»
|1
|-
|[[Melodi Grand Prix 1972|1972]]
|«[[Lillebror (sang)|Lillebror]]»
|2
|-
|[[Melodi Grand Prix 1974|1974]]
|«[[Yo-Yo (sang)|Yo-Yo]]» – duett med [[Kjersti Døvigen]]
|4
|-
| rowspan="3" |[[Melodi Grand Prix 1977|1977]]
|«Sang» – duett med [[Benny Borg]]
|3
|-
|«Poker» – slått ut i semifinalen
|–
|-
|«Det er hans land» – slått ut i semifinalen
|–
|}

=== Andre deltakelser ===
{| class="wikitable"
!År
!Tittel
!Plass
|-
|1970
|«Pierre der Clochard» – vesttysk finale
|4
|-
|1979
|Jurymedlem i Melodi Grand Prix
|–
|-
|2008
|Fremførte «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli»
|–
|}

=== Eurovision Song Contest ===
{| class="wikitable"
!År
!Tittel
!Plass
!Poeng
|-
|[[Eurovision Song Contest 1965|1965]]
|«[[Karusell (sang)|Karusell]]»
|13 av 18
|1
|-
|[[Eurovision Song Contest 1967|1967]]
|«[[Dukkemann]]»
|14 av 17
|2
|-
|[[Eurovision Song Contest 1969|1969]]
|«[[Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli]]»
|16 av 16
|1
|}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok | forfatter = Kirsti Sparboe| utgivelsesår = 1984 | tittel = Kirsti Sparboe forteller til Bjørnar Halnum | isbn = 8273340309 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Atheneum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700063 | side = }} 

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* [http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006053010041457835202 www.mic.no ''Norsk pop- og rockleksikon'' (2005) om Kirsti Sparboe]
* [http://www.youtube.com/watch?v=0ReCzeMmQyU Kirsti Sparboe synger «Nordlandsnetter»]
* [http://www.youtube.com/watch?v=PtPPirkYjAk Kirsti Sparboes «Ein student aus Uppsala» er blitt en europeisk retrohit 43 år etter innspillingen...]
* [http://www.youtube.com/watch?v=l5cMB5lAngo Vesttysk musikkvideo fra 1969 der Kirsti Sparboe synger sin største tyske hit «Ein student aus Uppsala»]
* [http://www.youtube.com/watch?v=yMIvUEVN5ioM Kirsti Sparboe som primadonna i Einar Schanke-revyen ''Kjære Lille Norge'' - som ble kinofilm i 1973]
* [http://www.youtube.com/watch?v=9MnnvZwEH0s Kirsti Sparboe var primadonna i Dag Frøland-revyen ''Norge i våre hjerter'' på Chat Noir i 1985. Her Kirsti som Sonja Henie]
* [http://www.youtube.com/watch?v=QfgYvCfIOgE0 Kirsti Sparboe hylles som Melodi Grand Prix-dronning i delfinalen i Stavanger i 2008 der hun fremfører «Oj,oj,oj»  sammen med hundrevis av skoleelever fra Rogaland.]

{{s-start}}
{{s-ach}}
{{Vervettår
 |Forgjenger = [[Arne Bendiksen]]<br>med «[[Spiral (sang)|Spiral]]»
 |Hva = [[Norge i Eurovision Song Contest]]
 |År = [[Eurovision Song Contest 1965|1965]]
 |Etterfølger = [[Åse Kleveland]]<br>med «[[Intet er nytt under solen]]»
}}
{{Vervettår
 |Forgjenger = [[Åse Kleveland]]<br>med «[[Intet er nytt under solen]]»
 |Hva = [[Norge i Eurovision Song Contest]]
 |År = [[Eurovision Song Contest 1967|1967]]
 |Etterfølger = [[Odd Børre Sørensen|Odd Børre]]<br>med «[[Stress (sang)|Stress]]»
}}
{{Vervettår
 |Forgjenger = [[Odd Børre Sørensen|Odd Børre]]<br>med «[[Stress (sang)|Stress]]»
 |Hva = [[Norge i Eurovision Song Contest]]
 |År = [[Eurovision Song Contest 1969|1969]]
 |Etterfølger = [[Hanne Krogh]]<br>med «[[Lykken er]]» }} 
{{Vervettår |Forgjenger = [[Torill Ravnaas]]/[[Kirsti Sparboe]]<br>med «[[Dukkemann]]» |Hva = [[Melodi Grand Prix|Vinner av Melodi Grand Prix]] |År = [[Melodi Grand Prix 1968|1968]] |Etterfølger = [[Kirsti Sparboe]]<br>med «[[Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli]]»
}}
{{Sluttboks}}
{{Dizzie Tunes}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sparboe, Kirsti}}
[[Kategori:Norske sangere]]
[[Kategori:Norske skuespillere]]
[[Kategori:Norske TV-programledere]]
[[Kategori:Vinnere av Spellemannprisen]]
[[Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix]]
[[Kategori:Vinnere av Melodi Grand Prix]]
[[Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest]]
[[Kategori:Programledere for NRK TV]]
[[Kategori:Programledere for TV 2]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Dizzie Tunes]]
[[Kategori:Personer fra Tromsø kommune]]