Redigerer Kirkjubøur

{{Infoboks Færøyene geografi
| navn = Kirkjubøur
| region = [[Suðurstreymoy]]
| kommune = [[Tórshavnar kommuna|Tórshavn]]
| befolkning = 82
| befolkningsår = 2020<ref name="Hagstova">{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/40be0a71-4add-4aea-9a20-336ef302acd3|tittel=IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur og bygd 1. januar (1985–2020)|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=16. mai 2020|språk=færøysk}}{{Død lenke|dato=juli 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
}}
'''Kirkjubøur''' ({{IPA2|ˈtʃɪʃʊˌbøːʊr}}, foreldet dansk skrivemåte: ''Kirkebø'') er en bygd på [[Færøyene]]. Den ligger på vestkysten av [[Streymoy]], en mil sør for hovedstaden [[Tórshavn]]. Kirkjubøur regnes som det viktigste historiske stedet på Færøyene. Kirkjubøur var Færøyenes bispesete før [[reformasjonen]]. Den gotiske kirkeruinen [[Magnuskatedralen]] ligger her fortsatt. [[Kirkjubøargarður]] er Færøyenes største gård, og har gått i arv i [[kongsbonde]]slekten [[Patursson]] siden 1557.

Med innføringen av det kommunale selvstyret i 1872 var Kirkjubøar sókn, som også omfatter [[Velbastaður]], en del av [[Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna]]. I 1930 ble sognet utskilt som [[Kirkjubøar kommuna]]. I 2005 ble Kirkjubøar kommuna innlemmet i [[Tórshavnar kommuna]]. Den 1. januar 2020 hadde bygda 82 innbyggere, og hele sognet 329 innbyggere.<ref name="Hagstova" />

== Geografi ==
[[Fil:Kirkjubøur, Faroe Islands (2).JPG|thumb|Kirkjubøur. {{byline|Erik Christensen}}]]

Kirkjubøur ligger ved [[Hestsfjørður]], på Streymoys vestkyst, og er øyas sydligste bebyggelse. Kirkjubøhólmur er en holme utenfor Kirkjubøur, og var tidligere en [[halvøy]]. Naturkreftene har imidlertid isolert den, og den er i dag omtrent 2 hektar stor.

Fjellet Kirkjubøambur er 308 meter høyt, og er Streymoys sørligste fjell. I fjellet finner man grotten ''Sverrihola'', «Sverres hule», hvor det sies at den senere kong [[Sverre Sigurdsson]] ble født og oppfostret. Streymoys sørspiss kalles Kirkjubønes. Før fergekaia [[Gamlarætt]] ble bygd like i nærheten av Kirkjubøur, gikk fergen fra [[Tórshavn]] til [[Hestur]], [[Koltur]] og [[Sandoy]] rundt Kirjubønes. Mellom Kirkjubøur og Kirkjubønes ligger [[Úti á Bø]]. Det andre fjellet ved Kirkjubøur heter Kirkjubøreyn, og er 351 meter høyt.

Mellom de to nevnte fjellene, Kirkjubøambur og Kirkjubøreyn, går en vandringssti til [[Argir]], som i dag er hovedstaden Tórshavns sydligste bydel. En annen vandringssti går rundt Kirkjubøreyn, i nordlig retning. Dette området er for færøyinger et forholdsvis lavtliggende område, og derfor er vandringsrutene her lette og populære å gå. En vei forbinder Kirkjubøur med Velbastaður og Tórshavn. Fra Tórshavn sentrum til Kirkjubøur er det 12&nbsp;km, en strekning som trafikkeres av både buss og syklister.

[[Forstmann]] C.E. Flensborg beskrev i 1902 ankomsten til Kirkjubøur slik: «Kirkebø ligger en god Mils Vej fra Thorshavn paa den anden Side af et højt Fjeld, som altsaa først maa passeres, inden man kan komme ned til Gaarden, der ligger ved Foden af Fjældet lige ved Søen, der her som et smalt Sund skiller Strømø fra Hestø og Waagø.»<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Flensborg, C.E.|tittel=Planting paa Færøerne|publikasjon=Hedeselskabets Tidsskrift|bind=23|utgivelsesår=1913|språk=dansk|side=83|issn=0017-9507}}</ref>

== Historie ==
Kirkjubøurs historie anses for å gå tilbake til [[vikingtiden]] på Færøyene.<ref>{{Kilde www|url=http://heimabeiti.fo/default.asp?menu=152 |tittel=Hvussu gomul er bygdin |forfatter=Joensen, Robert |verk=Varðin |utgiver=Heimabeiti |språk=færøysk |besøksdato=18. desember 2014 |dato=1968 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150715224410/http://heimabeiti.fo/default.asp?menu=152 |arkivdato=2015-07-15 }}</ref> Etter at Færøyene ble kristnet av [[Sigmundur Brestisson]] i år 999, fantes det to kirker på øyene. Disse lå på [[Skúvoy]] og ved [[Sandur]]. Muligens stammer en tredje kirke, som ligger i Kirkjubøur, fra denne tiden. Murrester fra ''Úti á Líkhúsið'' («ute ved likhuset») i Kirkjubøur kan ha vært denne tredje kirken, men nye teorier sier at disse restene kommer fra den påbegynte Sankt Brandanuskirken fra 1420.

I alle fall etablerte [[Den katolske kirke]] seg på Færøyene, og fra år 1111 var Færøyene et eget [[bispedømme]] med sete i Kirkjubøur, [[Kirkjubøur bispedømme]]. Den tilhørende presteskolen hadde stor betydning, og var Færøyenes første og eneste skole frem til [[reformasjonen]] på Færøyene i 1538. Blant de som gikk i prestelære her, var den senere kong Sverre Sigurdsson.

På 1200-tallet ble Ólavskirkjan bygd. Den er i dag øyenes eldste kirke som fortsatt er i bruk. Færøyenes mest kjente biskop var [[Erlendur av Færøyene|Erlendur]], fra 1269 til 1308. Han er sannsynligvis den som skrev [[Fårebrevet]] i 1298, og han satte i gang byggingen av Magnuskatedralen, ment som en ny [[domkirke]], i nettopp Kirkjubøur.

Kirkjubøur skal en gang ha bestått av rundt 50 hus, men de fleste av disse ble ødelagte i en storm som raset en gang på 1400- eller 1500-tallet. Med reformasjonen ble stiftet og presteskolen nedlagt. Den katolske kirkens tid var forbi, og all dens eiendom (omtrent 40 prosent av øyenes areal) ble lagt under [[kronen]].

=== Magnuskatedralen ===
{{utdypende artikkel|Magnuskatedralen}}
[[Fil:Kirkjubøur, Faroe Islands.JPG|thumb|Magnuskatedralen. {{byline|Erik Christensen}}]]

Magnuskatedralen kalles av færøyinger fleste for ''Múrurin'', «Muren». Domkirken ble oppført på biskop Erlendurs tid omkring år 1300. Bygningen er 26,5 meter lang, 10,8 meter bred, og 9 meter høy. Murene er 1,5 meter tykke. Det er dog uklart om Magnuskatedralen noen gang ble ferdigstilt. I alle fall er den høygotiske katedralen i dag en ruin som Færøyene har bedt om å få på [[UNESCOs verdensarvsliste]].

Ruinen har verken tårn, vinduer eller tak. Dermed er den konstant utsatt for det harde færøyske klimaet. En grunnleggende renovering er gjennomført, og man vurderer å dekke ruinens vindusåpninger med glass.

=== Ólavskirkjan ===
{{utdypende artikkel|Ólavskirkjan}}
[[Fil:St Olafs Church -Faroe Islands-23June2008.jpg|thumb|Ólavskirkjan. {{byline|Stig Nygaard}}]]

Ólavskirkjan var opprinnelig dedisert til [[jomfru Maria]], senere til [[Olav den hellige]]. Derfor heter kirken nettopp ''Ólavskirkjan'', «Olavskirken». Ólavskirkjan er landets eldste kirke som enda er i bruk, og var Færøyenes domkirke under den katolske tiden.

Bygningen ble oppført på 1200-tallet, og er 21,8 meter lang og 7,5 meter bred. Tårnet ble oppført i 1855. Kirken ble ombygd i 1874, og mye av den opprinnelige utsmykningen forsvant. Det var [[V.U. Hammershaimb]] og [[Hannes Finsen]] ([[Niels Ryberg Finsen]]s far og [[fogd]] på Færøyene), som så til at takstolene fra Kirkjubøur, sammen med andre klenodier havnet på Nationalmuseet i København. I 2002 ble denne skatten gitt tilbake til Færøyene, og kan nå betraktes på [[Færøyenes nasjonalmuseum]].

Altertavlen i kirken er malt av [[Sámal Joensen-Mikines]].

=== Kirkjubøargarður ===
{{utdypende artikkel|Kirkjubøargarður}}
[[Fil:Kirkjubøur.6.jpg|thumb|Kirkjubøargarður. {{byline|Erik Christensen}}]]

Kongsgården i Kirkjubøur kalles ''Kirkjubøargarður'', «Kirkjubøurgården», på færøysk. Navnet kommer av at innehaveren av gården regnes som en [[kongsbonde]]. De eldste delene av våningshuset stammer fra 1000-tallet, og kalles ''roykstovan'', «røykstuen». I dag er ''roykstovan'' og ''stokkastovan'' et museum, men familien Patursson, som tidligere nevnt, bor også i huset. Familien Patursson har bodd på gården siden 1557, og gården drives i dag av 17. generasjon Patursson. Kongsgården regnes som et av verdens eldste fortsatt bebodde trehus.

Kongsgården er Færøyenes største gård. Landbruket er en viktig økonomisk faktor i Kirkjubøur, men naturligvis kommer det mange turister fra inn- og utland dit hvert år. ''Garðskaffi'' er en kafé på stedet, men også ''roykstovan'' kan leies til fester og andre begivenheter. Kjøtt fra sau og okse kan alltid kjøpes fra gården.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|forfatter=Eliasen, Kirstin Súsanna|år=1994|tittel=Kirkjubøur. Kirker og bispegård, med særlig vægt på domkirkeruinen|kommentar=Hovedfagsoppgave i arkeologi|forlag=Aarhus Universitet|språk=dansk}}
*{{Kilde bok|forfatter=Jørgensen, Magnus|år=1991|tittel=Om Magnuskatedralen i Kirkjubø på Færøerne og den historiske og kirkehistoriske udvikling i Norge i perioden 1100–1300|kommentar=Emneoppgave i kirkehistorie|forlag=Københavns Universitet|språk=dansk}}
*{{Kilde bok|forfatter=Krogh, Knud J.|år=1988|tittel=Kirkjubøstolene og Kirkjubøur. Et brudstykke af det færøske bispesædes historie|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Bókagarður|språk=dansk}}
*{{Kilde bok|forfatter=Mahler, Ditlev L.|år=2007|tittel=Sæteren ved Argisbrekka. Økonomiske forandringer på Færøerne i vikingetiden og tidlig middelalder|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Fróðskapur|isbn=978-99918-65-13-3|språk=dansk}}
*{{Kilde bok|forfatter=Young, C.V.C.|år=1979|tittel=From the Vikings to the Reformation. A chronicle of the Faroe Islands up to 1538|forlag=Shearwater Press|isbn=0-904980-20-0|språk=engelsk}}

{{Tórshavnar kommuna}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger på Færøyene]]
[[Kategori:Streymoy]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]