Redigerer Kirkenes

{{Infoboks tettsted
| navn = Kirkenes<br>{{språk|sme|Girkonjárga}} ({{small|nordsamisk}})<br>Kirkkoniemi ({{small|kvensk/finsk}})<br>Ǩeârkknjargg ({{small|skoltesamisk}})
| kommune = Sør-Varanger
| fylke = [[Finnmark]]
| befolkning = {{Tettsted|8684}}
| innbyggernavn = Kirkeneser
| befolkningsår = {{Tettsted|år}}
| areal = {{Areal norske tettsteder|8684}}
| bilde =  Kirkenes Fußgängerzone im Februar 2005.jpg 
| bildetekst = Gågata i Kirkenes 
| postnummer = 9900 Kirkenes, 9901 Kirkenes 
| preposisjon = i
| annet = 
| breddegrad = 69.7275
| lengdegrad = 30.050833
}}
[[Fil:Kirkenes Hafen.jpg|thumb|Havna i Kirkenes med russiske trålere og anlegget til AS [[Sydvaranger]].]]
[[Fil:Kirkenes Harbour.jpg|thumb|Kirkenes er endepunkt for [[Hurtigruten]]. Her er [[MS «Trollfjord»]] ved kai.]]
[[Fil:Andersgrotta-Kirkenes-Main entrance.JPG|thumb|Tilfluktsrommet [[Andersgrotta]].]]
[[Fil:Kirkenes church 2016 3.jpg|thumb|[[Kirkenes kirke]] fra 1959.]]
[[Fil:Wegweiser Kirkenes.jpg|thumb|Mange steder ligger et stykke syd for Kirkenes.]]
'''Kirkenes''' ({{lang-se|Girkonjárga}} [ˈkir̥ː.ko.ˌɲaːrːka], [[kvensk]]/{{lang-fi|''Kirkkoniemi''}}<ref>https://stadnamn.kartverket.no/fakta/140217/</ref><ref>https://kaino.kotus.fi/eksonyymit/?a=listaus&hakunimi=Kirkkoniemi</ref>{{efn|{{lang-sms|Ǩeârkknjargg}}, [[det russiske alfabetet|kyrillisk]] {{lang-ru|}} Киркенес}}) er en [[by]] og [[administrasjonssenter]]et i [[Sør-Varanger]] kommune i [[Finnmark]] fylke. Byen har {{Tettsted|8684|ref}} innbyggere per 1. januar {{Tettsted|år}}. Neset mellom [[Pasvikelven]] og [[Langfjorden (Sør-Varanger)|Langfjorden]] het tidligere ''Piselvnes''. Da det i 1862 ble bygget ei kirke på neset ble stedsnavnet endret til Kirkenes.

== Stedet ==
Byen er endepunkt for [[Europavei 6|E6]] og for  [[Hurtigruten|Kystruten.]] Om man regner tettstedene [[Hesseng]], [[Sandnes (Sør-Varanger)|Sandnes]] og [[Bjørnevatn]], som ligger i umiddelbar nærhet, med i byområdet har byen 7209 innbyggere (1. jan 2005, SSB).

Hovednæringen i Kirkenes var i mange år [[gruve]]drift. På det meste hadde gruvedriften 1500 ansatte. I [[1996]] opphørte driften ved AS [[Sydvaranger]], men i 2009 begynte arbeidet med å forberede gruvene for ny drift. I 2015 ble prosjektet avsluttet og gruven var ennå ikke i drift i 2022. I den senere tid har turisme overtatt som den viktigste næringen i Kirkenes.

Sydvaranger ble i februar 2006 solgt til Norberg Eiendom av eierne, Sør-Varanger kommune og Varanger kraft for 102 mill. kr. Nordberg Eiendom solgte Sydvaranger videre til Tschudi Shipping [[1. mai]] [[2006]]. Tschudi Shipping børsnoterte Sydvaranger Gruve på den australske børsen gjennom eierselskapet Northern Iron Limited, og fikk gjennom børsnoteringen finansiert oppstart av ny gruvedrift. Arbeidet med å forberede gruveområdet for ny drift og opprusting av gammelt utstyr begynte i januar 2009. Det ble i 2009 gjort forsøk på å starte opp ny og lønnsom gruvedrift 2009. Dette opphørte i 2015 etter vedvarende lave malmpriser på det globale markedet. Per idag er det kun et 20-talls ansatte i gruven som utelukkende driver vedlikehold.

I Kirkenes finner man også [[Barentssekretariatet]].  Barentssekretariatet ble etablert høsten 1993, et halvår etter signeringen av [[Kirkeneserklæringen]] som markerte starten for [[Barentssamarbeidet]]. Hovedoppgaven til Barentssekretariatet er å utvikle det norsk-russiske samarbeidet i nord. Hvert år er Barentssekretariatet tildelt en bevilgning fra Utenriksdepartementet for norsk-russiske samarbeidsprosjekter i norsk og russisk del av [[Barentsregionen]]. I november 2022 opplyste Barentssekretariatet at de ville legge ned sin virksohet i Russland fra 1. februar 2023 på grunn av de utfordringene krigen i Ukraina skapte for arbeidet.<ref>[https://barents.no/nb/barentssekretariatet-legger-ned-kontorene-i-russland Barentssekretariatet legger ned kontorene i Russland] - barents.no 24. november 2022</ref>

Militærleiren [[Høybuktmoen]] ligger ca. 14&nbsp;km fra Kirkenes, og huser [[Garnisonen i Sør-Varanger]] (GSV). Byens flyplass, [[Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen|Høybuktmoen lufthavn]], har daglige avganger til [[Oslo]] og [[Tromsø]], samt resten av Finnmark. På sommeren er det en ukentlig avgang til Tyskland.

Næringslivet i Kirkenes ble spesielt hardt rammet av sanksjonene mot Russland som følge av krigen i Ukraina. Bedrifter med mange eller utelukkende russiske kunder måtte permittere og si opp ansatte.

Dette er forventet å gå hardt ut over folketallet i en kommune som i flere år har slitt med fraflytting og økende antall eldre. Sør-Varanger kommune og deres utviklingsselskap ønsker å iverksette tiltak for å ivareta tilflyttere og unge. Det er spesielt et problem at tilflyttere kun oppholder seg i kommunen i korte perioder. Demografiske utfordringer er ikke et unikt problem for Sør-Varanger kommune, men et problem som rammer alle de nordligste fylkene i Norge.

== Grensebyen ==
I Kirkenes er sentrumsgatene skiltet både med [[det latinske alfabetet|det latinske]] og [[det kyrilliske alfabetet]], på [[norsk]], [[finsk]] og [[russisk]]. Omkring 10 prosent av befolkningen i selve Kirkenes er [[Russland|russere]]{{når}}. I 2023 ble tidligere ordfører i Sør-Varanger, Rune Rafaelsen (Ap), tillagt uttalelsen at "Kirkenes er en russisk by i Norge". Tidligere leder for Finnmark fylkeskommune, Ragnhild Vassvik (Ap), har også uttalt at «det er på tide at Norge avskaffer sanksjonene mot Russland og i stedet innfører lignende tiltak mot USA».<ref>[https://www.nordnorskdebatt.no/det-er-en-grunn-til-at-det-finske-riksvapenet-ser-slik-ut/o/5-124-165463 «Det er en grunn til at det finske riksvåpenet ser slik ut»], Svein Wara, diskusjonsinnlegg i Nordnorsk Debatt, 10. februar 2022</ref>  Den russisk-ortodokse biskopen Mitrofan av Murmansk, med grad av løytnant i den russiske nordflåten, har omtalt Sør-Varanger som "vårt ortodokse land Novgorod", men han understreket at Russland ikke ville gjøre hevd på området.<ref>[https://www.vl.no/meninger/kommentar/2022/03/19/russisk-revirhevdelse-i-finnmark/ «Russisk revirhevdelse i Finnmark»], Vårt Land, 19. mars 2022</ref>

== Historie ==
Kirkenes fikk bystatus i [[1998]].
<!--[[Fil:Kirkenespeople.jpg|left|thumb|210px|Innbyggere av Kirkenes vender hjem etter [[Petsamo-Kirkenes-offensiven]].]]-->
Området rundt Kirkenes var et felles norsk-russisk distrikt fram til 1826, da den nåværende grensen ble fastsatt. Det opprinnelige navnet på halvøya var  ''Piselvnes'', men dette endret seg til Kirkenes etter [[Kirkenes kirke]] ble bygget her i 1862.

=== Andre verdenskrig ===
{{se også|Frigjøringen av Øst-Finnmark|Murmanskfronten}}
[[Fil:Frigjøringen av Finnmark (17201069388).jpg|thumb|Det norske flagget heises etter at sovjetiske styrker kom til Kirkenes]]
Under okkupasjonen av Norge var Kirkenes en av mange baser for den [[tyske]] [[Kriegsmarine]], samt [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]s ''[[Jagdgeschwader 5]]''; i tillegg til dette var Kirkenes hovedbasen for forsyninger til [[Murmanskfronten]] (se [[Lapplandskrigen]]). Kirkenes er angivelig kun bak [[Malta]] på en liste over europeiske byer som opplevde mest flyalarmer og angrep, med mer enn 1000 alarmer og 320 luftangrep. [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms|Brenningen av Kirkenes]] begynte den 21. oktober 1944.<ref name="NHJ"/> Byen ble [[Petsamo-Kirkenes-offensiven|tatt over av]] Den røde armé den 25. oktober 1944, da det tyske [[Wehrmacht]] ble drevet ut og flyktet fra byen etter å ha ødelagt det meste av infrastrukturen. Kun 13 hus sto etter krigen og Kirkenes ble den første norske byen som ble befridd.

Rundt Varangerfjorden var det en rekke nordmenn som hadde fått opplæring som [[Partisaner i Finnmark|partisaner]] i Sovjetunionen. De opplevde store tap i løpet av krigen. Blant disse var elleve frihetskjemperne som hjalp partisanene med å samle informasjon om den tyske aktiviteten. Sommeren 1943 ble de arrestert og mange ble sent til fangeleirer nær Kirkenes. Etter å bli stilt for [[krigsrett]] ble de elleve dømt til døden og henrettet den 18. august 1943 i Kirkenes.<ref>[https://www.ifinnmark.no/bildeserie/vardo/70-ar-siden-freden/g/5-81-51470 Minnemarkeringer ved minnesmerker]</ref>. Et minnesmerke er satt opp på kirkegården ved [[Stegelneset kapell]] i Vardø.<ref>{{Kilde www |url=https://digitaltmuseum.no/011022717540/minnesmerke |tittel=Minnesmerke på digitalt museum |besøksdato=2019-10-25 |arkiv-dato=2019-10-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191025121759/https://digitaltmuseum.no/011022717540/minnesmerke |url-status=død }}</ref>

=== Festung Kirkenes ===

Etter det tyske angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941 fikk Kirkenes rolle som forsyningshavn for tyske styrker på [[Murmanskfronten]]. Tyske styrker gikk til angrep på Sovjetunionen gjennom [[Petsamo]] 29. juni 1941. Okkupasjonsmakten anla en rekke befestninger eller støttepunkter langs Finnmarskysten. Det var støttepunkter ved [[Grense Jakobselv]], [[Kobbholmfjorden|Kobbholmen]], [[Lille Jarfjordnes]], Tårnet, [[Myrslett]] og [[Elvenes]]. Ved Munkelv-Neiden-Sandtangen var det sperrestillinger for opp til en bataljon (disse ble særlig viktig ved retretten i 1944). Det ble også lagt vei over [[Korpfjellet]] til Petsamo. Allerede høsten 1940 ble satt opp et lite kanonbatteri som kunne sperre [[Neidenfjorden]] og innløpet til [[Korsfjorden (Porsanger)|Korsfjorden]]. På [[Bugøya]] og på [[Kiberg]] var det batteri som sammen dekket [[Varangerfjorden]]. Ved blant annet [[Nyrud (Pasvikdalen)|Nyrud]] og [[Holmfoss]] var det lagre med forsyninger til fronten. Ved [[Svanvik]] var det hovedkvarter for en divisjon. Disse støttepunktene dannet et ytre forsvar rundt Kirkenes. Mellom [[Kjelmøya]] og [[Holmengrålandet]] var flere [[mine]]felter, og rett før retretten ble [[Reinøysundet]] og [[Bøkfjorden]] minelagt. På Kjelmøya var det et batteri med 24&nbsp;cm kanoner, feltartilleri og luftvern. Ved [[Oksebåsnes]] var det en kanonstilling og ved [[Rødberget]] et delvis ferdigstilt torpedobatteri. På [[Reinøy]] og [[Leirpollen]] var det luftvernkanoner. Inne på selve havna i Kirkenes var det en stilling med 15&nbsp;cm kanoner på [[Prestøya]] og noen mindre kanoner på Haganes. Det var underjordiske anlegg på Haganes, [[Storhaugen]], [[Prestelia]], [[Jernbanelia]] og ved Turisthotellet. Luftvernet omfattet 30 kanoner og til selve forsvaret av Kirkenes var 2000 til 2500 mann. Utbyggingen av [[Høybuktmoen]] begynte i 1941. Flyplassen spilte en rolle både ved angrep på [[konvoi]]ene til Murmansk og ved kampene om Murmansk. Kirkenes hadde en viktig strategisk rolle som forsyningsbase for den tyske hæren og som støttepunkt for fly og marine. I og rundt Kirkenes var det reist brakkeleirer med plass til store styrker. Ved Hesseng-Bjørnelvdal var det lagret 9-12 måneders forsyninger for opp mot 100.000 soldater. Mye av arbeidet ble utført av sovjetiske krigsfanger, samt arresterte norske lærere fra sommeren 1942. Tyske forsyninger kom i konvoi til Kirkenes og ble raskt angrepet av sovjetiske fly.<ref name="Lunde">Lunde, Aage med bidrag av Povl Simonsen og Ørnulv Vorren: ''Sør-Varangers historie.'' Utgitt av Sør-Varanger kommune, 1979.</ref>

Etter evakuering og nedbrenning skulle Tromsø overta den rollen Kirkenes hadde tatt og bli base og administrasjon for 20. Gebirgsarmee.<ref>http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_troms_og_finnmark/finnmark/4180475.html</ref>

== Geografi ==
Byen ligger helt ytterst på Kirkenes-halvøyen, med [[Bøkfjorden]] rett nordover mot [[Varangerfjorden]], som den er en gren av. Bøkfjorden fortsetter øst for byen sydover til [[Elvenes]] og [[Pasvikelven]]s [[munning]]. [[Langfjorden (Sør-Varanger)|Langfjorden]] grener av fra Bøkfjorden mot vest og fortsetter sydvestover til [[Straumen (Kirkenes)|Straumen]], der den dreier sydover til [[Langfjordeid]]. Øst for byen ligger Prestøya som ble forbundet med fastlandet med en molo bygget av tyskerne i 1942.

Området rundt Kirkenes er ikke bare de østligste delene av Finnmark, men også de ''sydligste'' kyststrøkene av fylket. Fjordbunnen i Langfjorden ligger på 69°35'22N, hvilket er 28&nbsp;km lenger syd enn [[Kåfjordbotn]] ved [[Alta]] på 69°50'22N, helt vest i Finnmark.

== Klima ==
Midnattssolen skinner fra 17. mai til 21. juli. Polarnatten strekker seg fra 21. november til 21. januar. På tross av sin beliggenhet på kysten har Kirkenes et mer kontinentalt subarktisk klima enn andre tettsteder lengre vest på nordkysten. Døgnmiddeltemperaturen er {{Convert|−11.5|C}} i januar, og {{Convert|12.6|C}} i juli, med årlige regnfall på omtrent {{Convert|450|mm}}. Den laveste temperaturen målt er {{Convert|−42|C}}, og det høyeste målt er {{Convert|30.3|C}}. Juli 2004 var den varmeste måneden målt, med en døgnmiddeltemperatur på {{Convert|16.9|C}}. På grunn av kalde sommer er vegetasjonen til en grad begrenset slik typisk for nordlig taiga, men området befinner seg innenfor [[trelinje]]n. På tross av sin nordlige beliggenhet er klimaet meget mildt sammenlignet andre arktiske havnebyer på lignende breddegrader som [[Barrow (Alaska)|Barrow]] i [[Alaska]] og [[Amderma]] i [[Russland]].

{{Weather box
|location = Kirkenes (De ti siste år)
|metric first = Yes
|single line = Yes
|Jan high C = -7
|Feb high C = -8
|Mar high C = -4
|Apr high C = 0
|May high C = 5
|Jun high C = 11
|Jul high C = 14
|Aug high C = 13
|Sep high C = 8
|Oct high C = 3
|Nov high C = -3
|Dec high C = -5
|Jan mean C = -11.8
|Feb mean C = -11.3
|Mar mean C = -7.4
|Apr mean C = -2.4
|May mean C = 3.0
|Jun mean C = 8.5
|Jul mean C = 12.1
|Aug mean C = 10.5
|Sep mean C = 6.2
|Oct mean C = 0.4
|Nov mean C = -5.5
|Dec mean C = -9.7
|Jan low C = -12
|Feb low C = -13
|Mar low C = -9
|Apr low C = -4
|May low C = 2
|Jun low C = 6
|Jul low C = 10
|Aug low C = 9
|Sep low C = 5
|Oct low C = 0
|Nov low C = -7
|Dec low C = -9
|precipitation colour= green
|Jan precipitation mm= 32
|Feb precipitation mm= 23
|Mar precipitation mm= 21
|Apr precipitation mm= 20
|May precipitation mm= 23
|Jun precipitation mm= 41
|Jul precipitation mm= 60
|Aug precipitation mm= 62
|Sep precipitation mm= 47
|Oct precipitation mm= 35
|Nov precipitation mm= 33
|Dec precipitation mm= 33
|source 1 = <ref>{{Cite web |url=http://www.storm.no/vaer/Kirkenes/klima |title=Kirkenes average conditions - base period 10 last years |accessdate=5. desember 2009 |publisher=Storm Weather Center |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150107042215/http://www.storm.no/vaer/Kirkenes/klima |archivedate=2015-01-07 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-12-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150107042215/http://www.storm.no/vaer/Kirkenes/klima |arkivdato=2015-01-07 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.storm.no/vaer/Kirkenes/klima |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-09-28 |arkiv-dato=2015-01-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150107042215/http://www.storm.no/vaer/Kirkenes/klima |url-status=unfit }}</ref><ref>{{Cite web |url=http://retro.met.no/observasjoner/finnmark/normaler_for_kommune_2030.html?kommuner |title=Normaler for Sør-Varanger kommune (1961–1990) |accessdate=3. mars 2011 |publisher=Meteorologisk institutt |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110227103228/http://retro.met.no/observasjoner/finnmark/normaler_for_kommune_2030.html?kommuner |archivedate=2011-02-27 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-02-27 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110227103228/http://retro.met.no/observasjoner/finnmark/normaler_for_kommune_2030.html?kommuner |arkivdato=2011-02-27 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://retro.met.no/observasjoner/finnmark/normaler_for_kommune_2030.html?kommuner |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-09-28 |arkiv-dato=2011-02-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110227103228/http://retro.met.no/observasjoner/finnmark/normaler_for_kommune_2030.html?kommuner |url-status=yes }}</ref>
|date=august 2010
}}
== Severdigheter, aktiviteter og omgivelser ==
Midt i Kirkenes by finner man monumenter satt opp etter andre verdenskrig, «[[Russemonumentet]]» og «[[Krigsmødremonumentet]]». Et tilfluktsrom, [[Andersgrotta]], ligger midt i Kirkenes og var det største bomberommet for sivilbefolkningen i Kirkenes. Byen ble bombet over 300 ganger under den andre verdenskrig, og flyalarmen gikk over 1000 ganger.

Hver siste torsdag i måneden kan man dra på «russetorget» i sentrum, eller man kan ta turen litt utenom byen opp på [[Prestefjell]] for å få et overblikk over byen og [[Varangerfjorden]].

Byens største idrettslag er [[Kirkenes Idrettsforening]], men også [[Sørild]] er en stor og tradisjonsrik klubb med tilhold i Kirkenes. I [[2006]] fikk idrettsmiljøet i Kirkenes ett nytt bidrag da [[Havna Idrettslag]] ble stiftet.

[[Bjørnevatn]] ligger 12&nbsp;km sør for Kirkenes hvor man kan dra på gruve-sightseeing, beskue Norges tyngste busskur: en lasteskuffe på over 14 tonn er snudd opp-ned; og man kan se Rallar-monumentet som er reist til ære for de første gruvearbeiderne.

[[Neiden]] ligger 45&nbsp;km vest for Kirkenes, som har Norges syvende beste lakseelv. Siste søndagen i august kan man delta på friluftsmesse i [[St. Georgs kapell]], et [[russiskortodoks]]t kapell.

[[Bugøynes]] ligger om lag 100&nbsp;km fra Kirkenes hvor [[finsk]] språk fremdeles er i daglig bruk. Her kan man få med seg Ranvika fuglefjell, [[kongekrabbe]]n, en badestrand, finsk byggestil fra [[1800-tallet]] og noen muséer.

[[Grense Jakobselv]] ligger 60&nbsp;km øst for Kirkenes hvor kun en liten elv skiller Norge fra [[Russland]]. [[Kong Oscar II kapell]] er reist her som et grensevern mot Russland. Kun norske statsborgere har anledning til å fiske laks i Grense Jakobselv. Det selges kun 30 fiskekort pr. døgn.

[[Pasvikdalen]] huser Norges største [[Bjørnefamilien|bjørnestamme]]. Her finner man også [[Øvre Pasvik nasjonalpark]]. I sommermånedene kan man ta turen til 96 meter-høyda, et utsiktspunkt hvor man kan se over til den russiske byen [[Nikel]] og innover Pasvikdalen. [[Treriksrøys]]en er en [[varde]] som er satt opp der [[Finland]], Norge og Russland møtes. Det er strengt forbudt å gå rundt varden.

Det er stor forskjell på årstidene i Kirkenes. Om vinteren kan man se [[Aurora polaris|nordlys]]et, kjøre snøskuter, hunde- og reinsledekjøring og isfiske. Om sommeren kan man gå fotturer i terrenget, fiske i sjøen, plukke bær og bade på de mange strendene som ligger rundt om Kirkenes.

[[Pikene på Broen (firma)|Pikene på Broen]] arrangerer kulturfestivalen [[Barents Spektakel]] i Kirkenes annet hvert år.

== Referanser ==

<references>

<ref name="NHJ">{{ Kilde bok | forfatter = Johansen, Nils Henry | utgivelsesår = 1996 | tittel = Krigen i nord | forlag = [N.H. Johansen] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101007103#page=95 | side = 93 }}</ref>

</references>

==Noter==
<references group="lower-alpha"/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://snl.no/Kirkenes Kirkenes] - Store norske leksikon
* [https://nordnorge.com/destinasjon/kirkenes/ Kirkenes] - nord.norge.com
* [https://www.visitnorway.no/reisemal/nord-norge/ost-finnmark-og-kirkenes/ Øst-Finnmark og Kirkenes - turistinformasjon]

{{Byer i Norge}}
{{Tettstedstatistikk|8684}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirkenes| ]]
[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Finnmark]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]