Redigerer Kirkeklokke

{{andrebetydninger|Klokke|Klokke}}
[[Fil:Glocke_von_Haithabu.jpg|miniatyr|Eldste klokke i Norden er Hedebyklokken (ca 850-900 e.Kr), her utstilt i Hedebymuseet]]
[[Fil:Skogbonaden.jpg|miniatyr|Bildeteppe fra Skogs kyrka, Hàlsingoland, Sverige - som viser en stavkirke på 1200-tallet. Til venstre utenfor motivet står en prest i koret og ringer en messeklokke som sannsynligvis er veggmontert. På taket over midtskipet ringes en klokke. Her vises to klokker i en klokkestol, den ene er så stor at to personer må trekke i klokketauet.]]
[[Fil:Saleby_kyrkklocka,_Västergötland.png|thumb|'''Kirkeklokke''' fra [[Saleby]], [[Västergötland]], [[Sverige]] med inskripsjon fra [[1228]] i [[runer]]]]
[[Fil:KLOKKER.jpg|thumb|Kirkeklokker med elektronisk klokkeringing i [[Trefoldighetskirken (Arendal)|Trefoldighetskirken i Arendal]] {{byline|Anita A.Mechlenborg}}]]
'''Kirkeklokke''' er en støpt [[Klokke (for å lage lyd)|klokke]] som det ringes med i [[Kirke (bygning)|kirker]] for å angi et tidspunkt på dagen, eksempelvis ved [[soloppgang]] og -[[solnedgang|nedgang]], bønnetider, samt til å sammenkalle til [[Høymesse|messe]], [[gudstjeneste]]r, [[bryllup]], [[dåp]]shandlinger, [[begravelse]]r. Ved [[landesorg]] eller viktige hendelser inngår fortsatt kirkeklokker.  

Kirkeklokkenes funksjon er tradisjonelt å ''kalle'' til gudstjeneste, ''mane'' til bønn og ''minne'' om livet etter døden.  

== Historikk ==
De første kristne kirker hadde ikke klokker, da [[kristendommen]] ble ansett for statsfiendtlig. Derfor foregikk gudstjenester i private hjem. Da kristendommen ble [[statsreligion]] i [[Roma]] år [[313]], begynte man å bygge kirker, men uten klokker, da klokkeringing ble ansett for å være en [[Hedenskap|hedensk]] skikk.

Klokker blir noen ganger kalt ''Guds basuner''. Den teologiske forståelsen av klokkeringing er definert i [[4. Mosebok]], 10.kapittel:<blockquote>Herren sa til [[Moses]]:  «Lag deg to trompeter. Du skal ... bruke dem til å kalle sammen menigheten og ... Når det blåses i begge to, skal hele [[menighet]]en komme hos deg... Når dere kaller sammen menigheten ...  Hvis dere drar i krig … på gledesdagene og i [[høytid]]ene.</blockquote>
[[Fil:Shrine of St. Patrick's Bell.png|miniatyr|Skrin til St Patricks klokke, Nasjonalmuseet i Irland.]]
Tradisjonen gir [[Paulinus av Nola|biskop Paulinus]] av [[Nola]] æren for å ha innført klokker i kirken rundt år 400. Ifølge [[legende]]n ble han inspirert til dette etter at han, overmannet av tretthet, hadde falt i søvn i en eng, hvor han ble vekket av små klingende bjeller, båret av engler.<ref>''Once, exhausted, he lay down to sleep in a certain field in bloom, but soon was awakened by the melodious ringing of little bells being carried by angels'', hentet fra {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20141231201303/http://www.stjohndc.org/Russian/saints/SaintsE/e_0601_StPaulinus.htm |date=31. desember 2014 }}</ref> Irske munker tok med seg klokker til de britiske øyer, de eldste er fra slutten av 400-tallet, og [[St. Patrick|St Patrick]]<nowiki/>s klokke (død i 493) står utstilt i museet i [[Dublin]]. Av det irske ordet ''clog'' har vi middelalderlatin ''clocca'', og norsk klokke.

Pave [[Sabinian]] innførte i år 605 at de daglige katolske bønnetider skulle markeres med slag på kirkeklokker. De eldste klokker i Europa, som de irske eller [[Hedebyklokken]] (eldste kirkeklokke i [[Norden]], funnet i havnebassenget i [[Hedeby]] i 1979, og antatt å være fra mellom 850 og 950), var [[Klinkbygging|klinke]]<nowiki/>t sammen av jernplater - og eksempler finnes fra 400- til 1000-tallet. Munkene brakte med seg [[Støperi|støpekunsten]],<ref>{{Kilde bok|tittel=Schedula diversarum artium|etternavn=Theophilus|fornavn=|utgiver=Theophilus, On Divers Arts: The foremost medieval treatise on Painting, Glassmaking and Metalwork. Hawthorne, J.H. & Smith, C.S. (trans), 1979. New York: Dover Publications|år=1110-40|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> og av [[legering]]en med høyt innhold av [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] kan en identifisere [[Bronse|klokkebronse]]. Fra tidlig middelalder ble klokker støpt på stedet. Flere [[stedsnavn]] i Norden vitner om klokkestøping (eksempler fra [[Danmark]]: Klangshøj ved [[Hjørring]], Klokhøj(ene), Klokke(r)bakke, Klokkebjerg ved [[Skjern]]).

Biskop [[Ansgar]] (801-65), Nordens apostel som innførte kristendommen i [[Sverige]], får æren av å ha innført kirkeklokker i Norden.<ref>{{Kilde bok|tittel=Vita Ansgarii|etternavn=Rimbert|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Ansgar fikk tillatelse av kong Horik 1. til å ringe med kirkeklokke i [[Hedeby]] i 848.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Walahfrid Strabo's "Libellus de exordiis et incrementis quarundam in observationibus ecclesiasticis rerum": A Translation and Liturgical Commentary.Walahfrid Strabo , Alice L. Harting-Correa|publikasjon=Speculum|doi=10.2307/2887143|url=http://dx.doi.org/10.2307/2887143|dato=april 1999|fornavn=Michael W.|etternavn=Herren|serie=2|bind=74|sider=529–531|issn=0038-7134|besøksdato=2019-08-17}}</ref> Lyden fra kirkeklokker utløste krangel mellom kristne og hedninger, men fra 865 ringte det i kirkeklokker. 

En rangle fra Utgården i [[Seljord]] er utstilt på [[kulturhistorisk museum]] i [[Oslo]], datert til 1000 e.Kr., og foruten jernringer er den utstyrt med en liten klokke. [[Viking]]ene hadde hørt kirkeklokker på sine reiser som kan ha inspirert til dette.

[[Norden]]s eldste kirkeklokke er fra rundt 1100 og tilhører Smollerup kirke<ref>[https://spor.dk/smollerup-kirke Smollerup kirke]</ref> i [[Viborg kommune]]. Den bærer inskripsjonen ''Hoc vas ex ere benedic d(eus) atque tuere'' («Dette kar av malm, velsign og beskytt det, Gud»).<ref>[https://viborg-folkeblad.dk/rundtomviborg/det-er-ren-historie-naar-klokken-ringer Uffe Salomonsen: «Det er ren historie når klokken ringer», ''Viborg Folkeblad'' 27. desember 2014]</ref> Norges eldste klokke er Granvinklokken i Voss, en bikubeklokke på 39cm. I [[Fitjar kirke]] i [[Hordaland]] står en bikubeklokke som kan være nærmere 1.000 år gammel og støpt av Absalon. 

Norges største kirkeklokke er i Kongsberg, 157cm 2,5 tonn og Nidaros: 168cm 2,8 tonn mens den største klokken i Norge er A klokken som.slår timeslag i Oslo Rådhus på 188cm, 4 tonn. Sverige og Nordens største klokke er Storan i Uppsala Domkirke på 223cm, 7,36 tonn.Finlands største klokke er i Sveabirgkirken i Helsinji, på 6683 kg. Danmarks største og stadig fungerende kirkeklokke er stormklokken i [[Roskilde domkirke]] med fem tonn. Svenskene prøvde å stjele den i forbindelse med [[Roskildefreden]] i 1658. Det var da de tok med seg [[Margrete I|dronning Margrethe 1.s]] [[brudekjole]]. De lyktes i å få stormklokken ned på bakken, men den var for tung til at de kunne frakte den bort. Stormklokken ble støpt i bronse i 1511 av klokkestøperen Johannes Fastenove, og bærer inskripsjonen «''Jeg priser den sande Gud, jeg kalder folket, jeg samler præsteskabet, jeg begræder de døde, jeg priser [[helgen]]erne, jeg pryder festdagene. Min røst er en skræk for alle onde ånder.''» I dag er stormklokken i Roskilde automatisert og ringer bare til jul, påske, [[store bededag]] og ved ''landemode'', årsmøtet for stiftets prester.<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/historie/danmarks-historiske-kirkeklokker Nikolaj Krak: «Danmarks historiske kirkeklokker»,] ''[[Kristeligt Dagblad]]'' 29. april 2021</ref>

Oslos eldste klokke, Akershusklokken, er fra 1200-tallet og har [[Runer|runeinskripsjon]]. Den står på [[Universitetets Oldsakssamling]].<ref>Reg C2467 https://www.unimus.no/portal/#/things/10b18a02-06f6-46ae-84c2-1a3920255611</ref> Klokken er 67 cm høy med munning på 55 cm. Av form er det en «sukkertopp-klokke» (som  på 1100-tallet avløste tidligere «bikube-klokker» og var en forbedring). Inskripsjonen er de 19 runetegnene og [[futhark|runealfabetets]] syv første [[bokstav]]er som representerer ukens syv dager. Tegnene er ikke skrevet speilvendt, i seg selv et vitne på lite støpeerfaring. Den var i bruk som timeslagsklokke ved [[Akershus slottskirke]] frem til 1860. Det er ukjent om den har vært på Akershus siden [[Akershus slott og festning|festningen]] ble bygget i 1300 (klokken er eldre), eller fra [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]] (muligens fra [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] eller [[Hovedøya kloster|Hovedøya]]). 

I [[utgravning]]ene etter [[Cistercienserordenen|cistenciensermunkenes]] kloster på Hovedøya ble det funnet en liten klokke på 5 cm som er utstilt på kulturhistorisk museum. Det kan være en håndklokke, men kan også tenkes å ha vært en del av et [[klokkespill]]. Klokkespill tilbake til 900-tallet er kjent fra klostre, kirker og skoler. Også ved [[utgravning]]er i Oslos eldste sognekirke, [[Clemenskirken i Oslo|Clemenskirken]], ble det funnet en klokke. Den er på 12,5 cm og sprukket, men sannsynligvis en messeklokke. Hans Nyholm anslår at nærmere 20 kirker i Danmark har klokker fra før år 1200.{{tr}}  

I norsk [[Homilie|homiliebok]], en prekensamling fra tidlig på 1200-tallet, finner vi Klokkeprekenen, der klokker omtales som [[pedagog]]iske virkemidler. I tillegg til signum i tårnet hadde en messeklokker under selve gudstjenesten. 

I [[Magnus Lagabøtes landslov|Magnus Lagabøte]]s lov fra andre halvdel av 1200-tallet står det om [[vekter (eldre tid)|vektertjenesten]]:<blockquote>''seks mænd møtes ved [[Hallvardskatedralen|Halvardskirken]], to skal gå ut på bryggerne langs Biskopsalmenningen og så ut langs bryggene og likesaa to langs vestre gate og to langs østre gate og øst på løkkene, og træffes ute ved [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]]; de skal hver gang skiftes, og gå der til der er dag og det ringes i småkirkene''.<ref>{{Kilde bok|tittel=Magnus Lagabøtes bylov|etternavn=Oversatt av Knut Robbestad|fornavn=|utgiver=Cammermeyers Boghandel|år=1923|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> </blockquote> I denne sammenheng er det interessant at vaktrundene avsluttes ved klokkeringing, hver morgen, året rundt.  

I [[Hamarkrøniken]] står det <blockquote>''når nogen høie Fæster skulde være, enten [[Påskedag]], [[Pinsedag]], [[Første juledag|Juledag]] eller andre Høitidelige dage...da var så Skikk at der skulde ringes udi [[Bergen domkirke|Domkierken]], dernest udi Klosteret'' (på [[Nordnes]]), ''siden udi [[Korskirken (Bergen)|Korskierken]] og aller sidst udi [[Sankt Jørgen kirke|St Jørgens Kierke]]. Og når de så havde ringet, skulde de kime hver som mest kunde, dog skulde de rætte seg etter den Skik som holdtes i Domkierken og ikke lengre. Og når det var stille Veir, da kunde en høre det langt ud at det ringte både på Landet og Vandet …''<ref>{{Kilde bok|tittel=Hamar-krøniken, med andre kilder til Kunnskap om det gamle Bispesæte ved Mjøsen|etternavn=|fornavn=|utgiver=Cammermeyer Forlag|år=1937|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>  </blockquote>
Eldste klokke i Sverige er fra 1100-tallet og funnet i [[Söderby-Karl|Søderby-karl]] kirke, nå på historisk museum i [[Stockholm]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Klockringningsseden i Sverige|etternavn=Bringéus|fornavn=Nils-Arvid|utgiver=avhandling|år=1958|isbn=|utgivelsessted=Stockholm|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Danmarks konge [[Valdemar Atterdag]] (1340-75) skal på sitt dødsleie ha ropt: «''Hjælp mig, [[Esrum kloster|Esrum]], hjælp mig, [[Sorø]], og du store klokke i [[Lund domkirke|Lund]]!''»<ref>[https://books.google.no/books?id=IzwNDgAAQBAJ&pg=PT267&lpg=PT267&dq=valdemar+atterdag+hj%C3%A6lp+mig+esrum+klokke&source=bl&ots=7vQiwEmWd3&sig=ACfU3U3_6zMIE5FLFhZDkbzbXfQxNCs14w&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjeod2PjcL-AhUPQ_EDHUyzDWQQ6AF6BAg9EAM#v=onepage&q=valdemar%20atterdag%20hj%C3%A6lp%20mig%20esrum%20klokke&f=false Palle Lauring: ''Sjælland]</ref>. Maria Laura i Lund var ca 3m i diameter og veide 16800kg. Det var Europas største da den ble støpt i år 1215. I 1517 ble den støpt om til to klokker på hhv 11500 og 5000kg. Den minste ble fraktet til Stockholm og står nå som storklokken i Hedvig Eleonora kyrka.

Klokker kan leveres ustemt fra støperiet («jomfruklokke»), eller stemt. Den indre [[Harmonikk|harmoni]] med overtoner er en [[moll]]<nowiki/>akkord. Når to eller flere klokker slår samtidig, vil det være ekstra tydelig om klokkene er stemt. Kunsten å stemme klokker ble oppfunnet i [[Nederland]] på 1600-tallet av brødrene Hemony, som tok hemmeligheten med seg i graven. Den ble ikke gjenoppdaget før slutten av 1800-tallet i England. Fra rundt 1920 ble det mer alminnelig kjent blant [[Klokkestøper|klokkestøperiene]] hvordan en klokke skal stemmes.

Verdens største kirkeklokke er Tsarklokken i [[Kreml]] i [[Moskva]]. Den ble støpt i 1733-35, veier nær 200 tonn og er 14,6 meter høy. Alt i 1737 før den ble montert ble den skadet i en [[brann]], og den har aldri ringt. Da det ble helt vann over den for å kjøle den ned, falt en bit på 11,5 tonn av.<ref>[https://www.kreml.ru/en-Us/visit-to-kremlin/what-to-see/tsar-kolokol/ Tsarklokken i Kreml, verdens største]</ref>  [[Fil:Tsar bell.jpg|miniatyr|''[[Tsarklokken: 196,6 tonn 6,8m diam]]'' i [[Kreml, Moskva|Kreml]] i [[Moskva]]]]

Kirkeklokker kan ringes manuelt, normalt av en [[kirketjener]], men på slutten av 1900-tallet ble det mer og mer vanlig med elektronisk klokkeringing.

==Ringerutiner==
I Norge er det normalt å ringe tre ganger foran søndagens [[høymesse]] kl. 11. (vanligvis), fra kl. 10 til kl. 10.05, så fra kl. 10.30 til kl. 10.35, og sammenringning fem minutter før gudstjenesten begynner. Noen har også forringinger kl. 9, 10 og sammenringing kl. 10.55 (kommer an på lokal skikk). Det har også vært tradisjon å ringe inn de store høytidene på kvelden før høytidsdagen. Da veksler man mellom å kime og å ringe i timen mellom kl. 17 og 18. I tillegg ringer/kimer man kontinuerlig timen før høymessen skal ta til på [[1. juledag]], [[1. påskedag]] og [[1. pinsedag]].    

Fra ''Regler for bruk av kirkens klokker'', vedtatt av Kirkemøtet i 2015, § 2. Definisjon:<ref>{{Kilde www|url = https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-kirken/lover-og-regler/regler-for-bruk-av-kirkens-klokker/|tittel = Regler for bruk av kirkens klokker|besøksdato = 2019-07-29|verk = Den norske kirke}}</ref> 

Etter måten å bruke klokkene på sondrer man mellom: 

'''Ringing:''' Selve klokken svinger på sin aksel. Dette er den mest vanlige bruk. Kolven kan være fallende eller flyvende i forhold til klokken. 

'''Kiming:''' Man slår i rask takt med kolven mot klokkens slagring. Dette er for fest og høytid.

'''Klemting:''' Man slår i langsom takt med kolven mot klokkens slagring. Dette er bruken ved [[landesorg|(lande)sorg]], etter begravelse o.l.

Når flere klokker skal ringes samtidig: Man begynner da med den minste av klokkene, deretter den nest minste osv., og hver gang med en pause på 15–30 sekunder. Når man slutter å ringe, stopper man den minste klokken først, deretter den nest minste osv., som da man begynte.

==Antall klokker==
I små kirker på [[bygd]]ene i [[Norge]] har man som regel bare en eller to klokker i kirken. I byene kan man ha flere klokker som klinger sammen. Flere kirker har i tillegg investert i [[Carillon|klokkespill]] hvor man kan spille [[melodi]]er.  

==Inskripsjon==
Det er mye å lære av kirkeklokkenes inskripsjoner. De forteller ofte om hvem som skjenket dem, om støperen og årstallet. De har ofte et kristent budskap eller minneord ofte på [[latin]]. De eldste har runeinskripsjoner, f eks i Hvaler kirke. Fra katolsk tid kan det være helgen eller [[pilegrimsmerke]]r. De kan angi et [[motto]] eller en hensikt for bruken:
*''Land, land, land, hør Herrens ord''
*''Tro – Håp – Kjærlighet''
*''Vivos voco, mortuos plango, fulgura frango'' "de levende tilkaller jeg, de døde sørger jeg over, lyn og torden knuser jeg" (Schiller).
[[Fil:Church bells - Leverkusen, 2007.oga|Church bells - Leverkusen]]
Opptak av kirkeklokker i [[Leverkusen]] i 2007.

== Folketro ==
I [[folketro]]en kunne kirkeklokkenes rungende lyd jage bort det onde fra [[sogn]]et. Litt [[rust]] skrapt av klokkene ble tenkt å kunne hjelpe mot sykdom.<ref>«Fra det gamle arkiv», ''Kalundborg Folkeblad'', 12. juli 1997</ref>

Det ble sagt at da [[Thomas Beckett]] ble myrdet, kimet klokkene i [[Canterburykatedralen|Canterbury-katedralen]] av seg selv. <ref>«those of Canterbury Cathedral tolled themselves when St Thomas-a-Becket was murdered», hentet fra: [http://www.oxfordcitybranch.org.uk/about.htm]</ref>

I [[Frankrike]] ringer ikke kirkeklokkene [[langfredag]], og det sies at de er fløyet til [[Vatikanet]]. [[Påskemorgen]] løper barna utenfor i håp om å se dem komme flygende tilbake fra [[Roma]].<ref>«Early on Easter morning the children rush into the garden to watch the bells fly back from Rome», hentet fra: [https://web.archive.org/web/20140905021253/http://www.itsasmallworld.co.nz/index.php?page=easter]</ref>

==Klokkestøperen==
Produksjon av kirkeklokker er et eget håndverksfag, [[klokkestøper]]faget.

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
*[[Beffroi]] 
*[[Carillon]]
*[[Håndklokke]]
*[[Kampanologi]] 
*[[Klokkestøper]]
*[[Klokketårn]]
*[[Klokkespill]]
*[[Klokkespill i Norge]]
*[[Klokkespill i Danmark]]
*[[Klokketårnene i Belgia og Frankrike|Klokketårn i Belgia og Frankrike]]
*[[Zvon]]

==Kilder==  
*Reidar Stavseth: ''Klokkestøpere i Hundre år O.Olsen & Søns klokkestøperi. Nauen ved Tønsberg 1844-1944''
*Ole Christian Olsen Nauen ''Klokkestøping gjennom 6 generasjoner'' 175 år 2019
*Camillus Nyrup: ''Danmarks Kirkeklokker''

== Eksterne lenker ==
* Hans Nyholm: ''Kirkeklokker i Danmark : en registrant'', Hikuin:Højbjerg 1996 ISBN 87-87270-77-3 ([http://www.hikuin.dk/kirkeklokker/index.html online udgave])
* [http://www.klokkemuseum.dk/ Dansk Klokkemuseum]
* [http://www.kirkesok.no/Nettutstillinger/Kirkeklokker Nettutstilling om kirkeklokker på Kirkesøk]
* https://kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkeradet/2014/desember/kr_67_0_14_bruk_kirkens_klokker.pdf Lastet ned 19.11.2015

{{Autoritetsdata}}
	
[[Kategori:Kirkeinventar]]
[[Kategori:Klokker]]