Redigerer Kiritimati

:''For artikkelen om «Christmas Island» i Indiahavet, se [[Christmasøya]].''
[[Fil:Kiritimati-EO.jpg|thumb|Kiritimati]]
[[Fil:Map_of_Kiribati_CIA_WFB.png|thumb|Linjeøyenes beliggenhet i det sentrale Stillehavet - Kiritimati (i øst) er blant ''de nordlige Linjeøyene''.]]
[[File:KI Line islands.PNG|thumb|]]
'''Kiritimati''' (også kalt ''Christmas Island'', «Juleøya») er ei øy i [[Polynesia]] og tilhører staten [[Kiribati]] i [[Stillehavet]]. Den ligger i øygruppa [[Linjeøyene]], rundt 3&nbsp;250&nbsp;km øst for Kiribatis hovedøy [[Tarawa]] og 2&nbsp;150 km sør for [[Hawaii]]. Navnet Kiritimati er ''Christmas'' uttalt på det lokale språket [[kiribatisk]].
==Beskrivelse==
Kiritimati er verdens største [[korall]][[atoll]] og Kiribatis største øy, med et landareal på 322&nbsp;km². Øya er 44&nbsp;km lang og 39&nbsp;km bred. Det høyeste punktet er ''Joe's Hill'' på 13&nbsp;[[meter over havet]].

Ved folketellingen i 2015 var det {{formatnum:6447}} innbyggere på Kiritimati,<ref>[http://www.mfed.gov.ki/sites/default/files/Revised%20Census%20Preliminary%20Report%202%20020516%20update%20%5B1306646%5D.pdf ''2015 Population and Housing Census. Preliminary Report''], National Statistics Office, 2016.</ref> fordelt på fire byer: Hovedbyen London, Banana, Poland og Tabwakea. Ved Banana ligger Kiritimatis lufthavn ''Cassidy International Airport'' ([[IATA-flyplasskode]]: CXI).

==Historie==
Arkeologiske spor etter [[Polynesiere|polynesiske]] passasjer mellom [[Marquesasøyene]] og sannsynligvis [[Hawaii]], er blitt funnet på Kiritimati. Øyas tidligeste befolkning var polynesiere. [[Radiometrisk datering]] fra funn der belegger menneskers nærvær til mellom 1250 og 1450 e.Kr.<ref name=":0">{{Cite journal |last=DiPiazzi |first=Anne |title=An Island for Gardens, an Island for Birds and Voyaging: A Settlement Pattern for Kiritimati and Tabuaeran, Two "Mystery Islands" in the Northern Lines, Republic of Kiribati |date=Juni 2001 |journal=The Journal of the Polynesian Society |volume=110 |issue=2 |pages=149–170 |jstor=20706989 |via=JSTOR}}</ref><ref name=":1">{{Cite journal |last=Anderson |first=Atholl |date=2000 |title=TOWARDS A FIRST PREHISTORY OF KIRITIMATI (CHRISTMAS) ISLAND, REPUBLIC OF KIRIBATI |url=http://www.jps.auckland.ac.nz/document/Volume_109_2000/Volume_109,_No._3/Towards_a_first_prehistory_of_Kiritimati_(Christmas)_Island,_Republic_of_Kiribati,_by_Atholl_Anderson,_et_al,_p_273-294/p1 |journal=Journal of the Polynesian Society |volume=109 |issue=3 |pages=273–294 |accessdate=2023-12-24 |archivedate=2018-02-13 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20180213125412/http://www.jps.auckland.ac.nz/document//Volume_109_2000/Volume_109%2C_No._3/Towards_a_first_prehistory_of_Kiritimati_%28Christmas%29_Island%2C_Republic_of_Kiribati%2C_by_Atholl_Anderson%2C_et_al%2C_p_273-294/p1 }}</ref> Men det var sannsynlig vis da aldri noen permanent bosetnig der. [[Stratigrafi]]ske lag undersøkt fra ildgroper tyder på at det var lange tider da de ikke var benyttet i det hele tatt. Dette får forskere til å formode at det dreide seg om mellomstasjoner under sjøreiser (sannsynligvis fortrinnsvis folk fra [[Tabuaeran]] - ''Fanning Island'' -mot nord) der man sikret seg ressurser som fugler og skilpadder på lignende vis som den [[etnografi]]sk dokumenterte bruk av de fem første atoller i [[Karolinene]].<ref name=":0" />

Arkeologiske funnsteder på Kiritimati er konsentrert langs østsiden av øya; der har det vært i kortere eller lengre tid overnattinger i [[marae]], kanoer er blitt trukket inn i skur, og det er funnet navigasjonshjelpemidler der.<ref name=":1" />

Det dreier seg uten tvil om den største og eldste [[atoll]]en i verden etter landareal, selv om koblingen mellom størrelse og alder, ansett som åpenbar av 1800-tallets forskere, bare er en teori. Den er nevnt av [[Charles Darwin]] i hans studie om koraller.<ref>Se side 22 i ''The structure and distribution of coral reefs: being the first part of the geology of the voyage of the Beagle, under the command of Capt. Fitzroy, R.N. during the years 1832 to 1836'', Charles Darwin & Joseph William Williamsby Smith, Elder and Co., 1842</ref>.

Ifølge blant annet [[Henry Evans Maude|H. E. Maude]]<ref>{{cite book |first=James |last=Burney |author-link=James Burney |year=1803 |title=A Chronological History of the Discoveries in the South Sea or Pacific Ocean |volume=1 |pages=181–182   |editor-first=Luke |editor-last=Hansard |publisher=Luke Hansard}}</ref><ref name="GV">{{cite book |last=Spate |first=Oskar Hermann Khristian |publisher=ANU Press |title=The Spanish Lake: The Pacific since Magellan |volume=I |chapter=Chapter&nbsp;4. Magellan's Successors: Loaysa to Urdaneta – two failures: Grijalva and Villalobos |date=Oktober 2008 |doi=10.22459/SL.11.2004 |isbn=978-1-920942-17-5 |chapter-url=http://press.anu.edu.au/spanish_lake/mobile_devices/ch04s05.html |access-date=2015-04-28 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20140717081750/http://press.anu.edu.au//spanish_lake/mobile_devices/ch04s05.html |archive-date=17. juli 2014 |doi-access=free }}</ref><ref>{{cite journal |last=Maude |first=H.E. |title=Spanish discoveries in the Pacific |journal=Journal of the Polynesian Society |place=Wellington, New Zealand |year=1959 |volume=68 |issue=4 |page=296}}</ref><ref>{{cite book |last=Brand |first=Donald D. |title=The Pacific Basin: A history of its geographical explorations |publisher=The American Geographical Society |place=New York, NY |year=1967 |page=122}}</ref> er atollen den samme som den som kalles '''Acea''' av spanjolen [[Hernando de Grijalva]]s [[mytteri]]st<nowiki></nowiki>mannskap på skipet ''San Juan'' og som ble angitt å ligge på på to grader nordlig bredde. Navnet minner om ''Asia'' (og i [[Ternate]]-guvernør [[António Galvano]]s portugisiske beretning fra noe senere, ''Tratado dos Descubrimientos'' av 1563,<ref>{{cite book |last=Galvão |first=António |author-link=António Galvão |title=The Discoveries of the World, from their First Original unto the Year of our Lord 1555 |publisher=Hakluyt Society |place=London, UK |year=1865 |series=Series&nbsp;I |volume=30}}</ref>  er det et foranstilt et ''o'', det portugisiske språks bestemte artikkel. Den franske kongelige geograf [[Jean-Nicolas Buache]]s verk ''Mémoires sur les découvertes à faire dans le Grand Océan'' (1797–1798) identifiserte den også med ''Acea''.

Øya ble (gjen)oppdaget av britiske kaptein [[James Cook]] på julaften, [[24. desember]] [[1777]], og herav fikk den sitt navn ''Christmas Island''. 

[[USA]] gjorde krav på øya i [[1856]]. Den ble imidlertid annektert av [[Storbritannia]] i [[1889]], og ble en del av kolonien [[Gilbert- og Elliceøyene]] i [[1919]]. Kiritimati ble i [[1979]] innlemmet i den nyopprettede staten Kiribati.
[[Fil:OperationGrappleXmasIslandHbomb.jpg|miniatyr|Den britiske hydrogenbombetest [[Operation Grapple X]] over Kiritimati]]
Den [[15. mai]] [[1957]] utførte Storbritannia sin første prøvesprengning av en [[hydrogenbombe]] lengst sørøst på øya. Både Storbritannia og USA gjennomførte senere flere prøvesprengninger på eller nær øya.

== Litteratur ==
* Paul Wallin, Helene Martinsson-Wallin: ''Archaeological Excavations on Christmas Island, the Republic of Kiribati, Central Pacific, August – September 1999.'' (= ''Kon-Tiki Field Report Series''; 3). The Kon-Tiki Museum Institute for Pacific Archaeology and Cultural History, 2000. ([http://www.academia.edu/4532823/Archaeological_Excavations_on_Christmas_Island_the_Republic_of_Kiribati_Central_pacific._August-September_1999 Online], PDF; 1,09&nbsp;MB)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.janeresture.com/christmas/index.htm Om Kiritimati] {{Wayback|url=http://www.janeresture.com/christmas/index.htm |date=20160304201333 }}
* [http://www.oceandots.com/pacific/line/kiritimati.htm Om Kiritimatis geografi]

{{Koord|01|54|N|157|24|V|vis=tittel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Kiribati]]
[[Kategori:Polynesia]]
[[Kategori:Prøvesprengningsområder]]
[[Kategori:Tidligere omstridte områder]]