Redigerer Kiptsjaker

[[Fil:Premongol-Kipchak.png|thumb|Kiptsjaker i Eurasia rundt 1200]]
[[Fil:Polovtsy.jpg|thumb|Kiptsjakisk steppekunst, utstilt i [[Dnipro (by)|Dnipro]] ([[Ukraina]]).]]
[[Fil:Baba 15.jpg|thumb|Kiptsjakisk steinstatue i [[Luhansk]].]]
[[Fil:CumaniaCoA.png|thumb|Historical coat of arms of [[Kunság]], region in Hungary.]]

'''Kiptsjaker''' ([[tyrkisk]]: ''Kypchak''<ref>[[Grousset, René]]. "''The Empire of the Steppes: A History of Central Asia''". [[Rutgers University Press]], 1988. [http://books.google.com/books?id=CHzGvqRbV_IC&pg=PA185&dq=kipchaks+turkic&hl=tr&sig=qIEzuC0Yde1tAmru-ng4DUjmS0U ''side 185'']</ref>, [[kasakhisk]]: Қыпшақ, [[russisk]]: Половцы ''Polovtsy'', [[arabisk]]: القفجاق, [[Det bysantinske rike|bysantinsk]]: ''Kuman'' eller ''Cuman''<ref>[[Encyclopædia Britannica]] Online - [http://www.britannica.com/eb/article-9045588/Kipchak ''Kipchak'']</ref>) 
var en konføderasjon av gjeter- og krigerfolk av tyrkisk herkomst. De var opprinnelig en del av [[Kimeker|kimek-tyrkerne]], som holdt til i [[Sibir]], langs elvene [[Irtysj]] og [[Ob]]. Rundt midten av [[1000-tallet]] skilte de lag med resten av kimekene og satte av sted i retning mot Europa. De vestlige kiptsjakene ble kalt [[kumaner]]<ref>Encyclopædia Britannica Online – [http://www.britannica.com/eb/article-9028174/Cuman ''Cuman'']</ref> (eller kuner) i [[Vest-Europa]] og polovtsy (polovtsere, polovtsianere) i [[Ukraina]] og [[Russland]]. Språket deres var [[kiptsjakisk]].

== Historie ==
Noen av stammene i kiptsjak-konføderasjonen kom sannsynligvis fra områder ved grensen mot Kina, og etter at de innen 800-tallet hadde innvandret til Vest-Sibir, vandret de videre til Trans-Volgaregionen (i dag det vestlige [[Kasakhstan]]).

De bodde i jurter (filttelt), over et enormt, vidstrakt territorium på [[Den eurasiske steppe]]. Det strakte seg fra nord for [[Aralsjøen]] vestover til slettene nord for [[Svartehavet]] (nå i [[Ukraina]] og sør-[[Russland]]). Kiptsjakene grunnla en [[nomade|nomadisk]] stat, (''Desht-i Qipchaq''). De invaderte territoriene til det nåværende [[Moldova (region)|Moldavia]], [[Valakia]] og deler av [[Transilvania]] på 1000-tallet, hvorfra de foretok plyndringstokt mot [[Østromerriket|Det bysantinske riket]] og [[Kongedømmet Ungarn]]. 

På slutten av [[1000-tallet|1000-]] og begynnelsen av [[1100-tallet]] ble de involvert i en rekke konflikter med bysantinerne, [[Kievriket]], ungarerne og [[Petsjeneger|petsjenegene]], og de allierte seg til forskjellige tider med en eller flere av disse. I [[1089]] ble de beseiret av [[Ladislaus I av Ungarn]], og igjen av Kievrikets [[knjaz]], [[Vladimir Monomakh]] på [[1100-tallet]]. De plyndret [[Kiev]] i [[1203]], men ble endelig knust av [[Det mongolske riket|mongolene]] i [[1241]]. Etter oppsplittingen av det mongolske imperiet ble kiptsjakene en del av [[khanat]]et som omfattet [[Russland]], [[Ukraina]] og [[Kasakhstan]], og som ble kalt [[Den gylne horde]]. 

[[Kumanere|Kumanene]], eller de vestlige kiptsjak-stammene, flyktet til [[Ungarn]], og noen av krigerne deres ble leiesoldater for [[korsfarer]]e og for bysantinerne. [[Bahri-dynastiet]], det første [[Mamelukk]]-dynastiet i [[Egypt]], var kiptsjaker. Et av dets mest kjente medlemmer var Sultan [[Baybars]], som var født i [[Solhat]] på [[Krim]].

== Språk og kultur ==

Kiptsjakene snakket et [[tyrkiske språk|tyrkisk språk]]. Det viktigste skriften som har overlevd til i dag er [[Codex Cumanicus]], ei ordbok fra sent 1200-tall med ord på [[kiptsjakisk]] og [[latin]]. Tilstedeværelsen av tyrkisktalende mamelukker i [[Egypt]] stimulerte også samlingen av kiptsjakisk-arabiske ordbøker og grammatikker som er av stor betydning i studiet av flere gamle tyrkiske språk.

Ifølge [[Mahmud Kashgari]] skilte [[kimeker]] og [[oghuzer]] seg fra de øvrige tyrkiske nasjonene ved overgangen fra initiell ''y'' til ''j'' (''dj'').

Det er kjent at kiptsjakene konverterte til kristendommen rundt 1000-tallet, etter forslag fra [[Georgiere|georgierne]] som de var alliert med i kampen mot [[islam|muslimene]]. Et stort antall ble døpt etter ønske fra den georgiske kongen [[David IV av Georgia|David IV]], som også giftet seg med en datter av kiptsjak-khanen [[Otrok]]. Fra 1120 eksisterte det en nasjonal kiptsjakisk kristen kirke og et fremstående presteskap.<ref>Jean-Paul Roux: «L'Asie Centrale, Histoire et Civilization», Librairie Arthème-Fayard, 1997, ISBN9782213598949, side 242.</ref> Men i løpet av 1100- og 1200-tallet overtok gradvis islam som kiptsjakenes religion.<ref>[http://www.islamset.com/islam/civil/kipchak.html islamset.com – Islamic Civilization]  {{Wayback|url=http://www.islamset.com/islam/civil/kipchak.html |date=20080512013502 }}</ref>

== Nyere tid ==

Dagens nordvesttyrkiske språk er oppkalt etter kiptsjakene. Noen av kiptsjakenes etterkommere er i dag kjent som [[sibirske tatarer]], [[nogajer]], [[basjkirer]], [[kasakher]], [[kirgisere]], [[tatarer]] (delvis), [[krimtatarer]] (delvis), [[karatsjajer]] (delvis), [[krymtsjaker]], [[karaimer]] (delvis) og [[kumyker]] (delvis).

Kiptsjakene er til en viss grad blitt omformet til dagens kasakhiske og kirgisiske befolkninger. Kiptsjak er navnet på en stamme innen det kasakhiske folk, og også navnet på en kirgisiskstamme i dagens [[Kirgisistan]].

== Se også ==
*[[Bahri-dynastiet]]
*[[Slaget ved Stugna]]
*[[Slaget ved Kalka]]
*[[Codex Cumanicus]]
*[[Kumaner]]
*[[Khazarer]]
*[[Kimeker]]
*[[Mamelukk]]
*[[Petsjeneger]]
*[[Historien om Igors felttog]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* 
*Csáki, E. (2006). ''Middle Mongolian loan words in Volga Kipchak languages''. Turcologica, Bd. 67. Wiesbaden: [[Harrassowitz]]. ISBN 344705381X

== Eksterne lenker ==
* [http://vlib.iue.it/carrie/texts/carrie_books/paksoy-2/cam2.html Codex Cumanicus]
* [https://web.archive.org/web/20041013025137/http://sophistikatedkids.com/turkic/70%2BDateline/kipchak%2Bdateline%2BEn.htm Kiptsjakisk tidslinje]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkeslag]]
[[Kategori:Russlands historie]]