Redigerer Kinesisk treolje

{{Forveksles|Tungolje}}

'''Kinesisk treolje'''  eller '''Tung /Tung oil''' er en [[olje]] som brukes til å gi en beskyttende finish først og fremst til [[tre]], men også til [[bergart|stein]] og [[Murverk|mur]]. Oljen og dens bruk antas å ha sitt utspring i antikkens Kina, og er nevnt av [[Konfucius]]. ''Tung'' er et løvtre fra Kina. Det er høyt verdsatt for oljen, og både i Argentina, Paraguay og USA har man iverksatt dyrkning av arten.
[[File:Vernicia fordii4.jpg|thumb]]
Oljen blir utvunnet av [[nøtt]]en av det kinesiske tungtreet ([[kinesisk]]: 油桐), og inneholder vannavstøtende oljer og [[gummi]]stoffer. Oljen trekker inn i treet og [[gummi]]stoffene gir en hard, beskyttende overflate.

Kinesisk treolje finnes som tilsetning i en rekke produkter til trebeskyttelse. Den er ofte den aktive og viktigste komponenten siden den både trekker inn og beskytter. Tilleggsstoffene er mest for å gjøre den enklere å påføre ([[løsemiddel]]), og eventuelt legger man til [[lakk]] (f.eks. [[Danish Oil]]) for å få en hardere overflate. Og man kan tilføre [[pigment]]/[[farge]]. 

Rein tungolje er seigtflytende og ikke så lett å bruke, da den da krever sliping og lang tørking mellom strøkene. Treoljen selges derfor sjelden alene i rå form til forbruker. Den blir gjerne [[hydrolyse]]rt eller tilsatt [[løsemiddel]] og brukt som (den viktigste) komponenten i en rekke produkter som Danish Oil, Finishing Oil, terasseoljer med mer.

I [[Kina]] og landene rundt har oljen fra tungtrenøttene vært brukt i hundrevis av år for å ta vare på [[tre]] og [[porøs]] stein. I Norge har vi brukt [[linolje]] på samme måte til trebevaring.

== Finish på tre, stein og mur ==
Kinesisk treolje gir en gyllen finish på tre som ikke gulner, og er vannavvisende. På stein gir den en blank og beskyttende overflate til bruk i kjøkken, bad etc. Den er alkaliefast og kan med hell brukes som beskyttelseslag på mur og murpuss. 

== Helserisiko: Allergi ==
Kinesisk treolje er en [[nøtteolje]], noe som er et problem for nøtteallergikere. Ellers er den giftfri og brukes ofte til finish på treflater og redskaper for matlaging.

== Litteratur ==
* P. S. Ku: ''Zur direkten Bestimmung der Elaeostearinsäure in Holzöl (Tungöl)'', Fresenius' Journal of Analytical Chemistry 120(1-2): 37, 1940
* J. Greenfield: ''Tungoil'', J. Amer. Oil Chem. Soc. 36:565, 1959 
* C.L. Franzke, Duong Tan Phuoc & E. Hollstein: ''Zur Fettsäure-Zusammensetzung der Samen wildwachsender vietnamesischer Ölpflanzen'', European Journal of Lipid Science and Technology 73(10): 639-642, 1971
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vegetabilske oljer]]
[[Kategori:Bygningsmaterialer]]