Redigerer Kinesisk skyggeteater

[[Fil:OFB-Qianlongsatz03-Krieger.JPG|mini|Krigerfigurer, ca. 1780, [[Deutsches Ledermuseum]] i [[Offenbach]].]]
[[Fil:OFB-Puppenkopf.JPG|mini|Keiserinnefigur; Sichuanstil - detalj, Deutsches Ledermuseum.]]
'''Kinesisk skyggeteater''' ([[kinesisk]]: 皮影戏; [[pinyin]]: ''píyǐngxì'' og 纸影戏: ''zhĭyĭng xì'') er en form for [[skyggespill]]. Som en variant av den typen [[scenekunst]] som kan sammenfattes under betegnelsen [[figurteater]], utgjør kinesisk skyggeteater en betydelig del av [[kinesisk kunst|kinesisk folkekunst]].

Det spilles med transparente, todimensjonale [[Silhuett|silhuetter]] av lær eller papir som er bemalt i mange farger. Ved hjelp av staver eller stenger beveger figurspillerne silhuettene foran en lyskilde slik at skyggene projiseres på et hvitt lerret. Dette skaper illusjonen av at figurene beveger seg som på et filmlerret. Rutinerte figurspillere er i stand til å spille med flere figurer på én gang. Figurspillerne behersker også kunsten å improvisere sanger under forestillingene, de kan synge i [[falsett]] og spiller ofte flere forskjellige typer instrumenter. Mange figurspillere lager også sine egne silhuetter, som kan ha mellom tolv og fireogtyve ledd. Det finnes både profesjonelle skyggeteaterkunstnere som utøver sin kunst på heltid, mens andre er å regne som amatører som spiller skyggeteater kun når det er lite arbeid å finne i jordbruket.<ref name=":0" />

Det kinesiske skyggeteater ble i 2011 oppført på [[UNESCOs liste over immateriell kulturarv]].<ref name=":0">[http://www.unesco.org/culture/ich/index.php?lg=en&pg=00011&RL=00421 UNESCOs hjemmeside]</ref>

== Tilblivelse ==
Det er forskjellige teser om hvordan det kinesiske skyggeteater kan ha oppstått:
[[Fil:OFB-Mandschuprinzsatz28-Hölle-Bauchschmetterer.JPG|mini|Det buddhistiske helvete i skyggeteater - Straff ved knusing. Deutsches Ledermuseum.]]
[[Fil:Puigaudeau,_Ferdinand_du_-_Chinese_Schadows,_the_Rabbit.jpeg|thumb|''Kinesiske skygger'' ved hjelp av fingrene, eksemplifisert i fransk kunst: [[Ferdinand du Puigaudeau]]: ''Haren''. (Det franske uttrykk ''[[ombres chinoises]]'' brukes helst om papirfigurer til teaterbruk.)]] 
*Delvis fremholdes det at skyggeteateret skulle være vokst frem som illustrasjon til folkelige [[Buddhisme|buddhistiske prekener]]. Ifølge denne teori var det først i bruk billedtavler, som så ble utviklet ved at man skar ut figurene, som således ble til «papirmennesker» (纸人, ''zhĭrén''). Så har man senere erstattet papret med lær, som har bedre holdbarhet og fått «lærmennesker» (皮人, ''pírén''). Og så er dette blitt brukt som skyggefigurer. Man kan finne et indisium for dette i Tyskland på [[Deutsches Ledermuseum]] i [[Offenbach am Main]]; der er utstilt en spillgruppe som i moralsk oppdragende øyemed skildrer den kinesisk folkebuddhistiske forestilling om helvetes kvaler og pinsler. 
*En annen oppfatning er at skyggeteateret har utviklet seg fra [[kinesisk dukketeater|kinesisk marionetteteater]]. De utilsiktede skygger som figurene kunne kaste, skal ifølge denne tanken ha inngitt spillerne inspirasjon til å utvikle som en egen kunstform dette til et nytt, et todimensjonalt teater. 
*En tredje forklaringsmodell tror at skyggeteateret er vokst frem fra ''De galopperende hesters lanterne''. Det dreier seg om en trommel med transparent papir, som ved hjelp av varmen fra en liten kjerte bringes til rotasjon ved hjelp av et hjul; de figurer som er festet til trommelen prosjiseres som skygger på papirveggen.
*Og så kan man tenke seg at det kinesiske skyffeteater utviklet seg fra det vanlige håndskyggespill; altså at hånd og fingre holdes og beveges i posisjoner som ved hjelp av en lyskilde lager interessante figurer på veggen. Beveger man fingene med stor ferdighet kan man lage små fortellinger. Håndskyggespillet var blitt utviklet til en tradisjonell kunstform fremfor alt i Sør-Kina, særlig i området rundt [[Guangzhou]].

==Terminologi==
Et samlende begrep for kunstformen er på kinesisk 中国影戏 / ''zhōngguó yĭngxì'', det vil si kinesisk skyggeteater. Men så har man også uttrykkene
* 皮影戏 (''pí yĭngxì'') som er skyggeteater med lærfigurer. 
* 纸影戏, (''zhĭyĭng xì'') er skyggeteater med papirfigurer.

==Historikk==
De første mulige indikasjoner på noe som kan ha vært skyggeteater har man allerede fra [[Han-dynastiet|Han-dynastiets tid]]. Historiekronikøren [[Sima Qian]] forteller i ''[[Hanshu]]'' om en mann ved navn ''Shaoweng'', som for [[Keiser Wu av Han|keiser Wu]] (141-87 f.Kr) - som satt bak et forheng - ved hjelp av «magisk» handling lot hans avdøde yndlingshustru Wang oppstå. Særlig tydelig belegg for at dette var et skyggespill, er det neppe. Lignende anekdoter finner man i samlingene ''Fragmentarisk fra den nordlige drømmesjøen'' av ''Beimeng Suoyang'' og fra ''Tapte historier for keiseren'' av ''Gao Yanxiu'' fra [[Tang-dynastiet|Tang-tiden]]. En forskjell fra hos Sima Qian er det nå nevnt lyskilde, i form av kjerter. 

De første historisk sikre belegg for kunstformen skyggeteater kommer imidlertid først med [[Song-dynastiet]]. I sitt verk ''Om tingenes opphav'' skriver ''Gao Cheng'' at det på [[Keiser Renzong av Song|keiser Renzong]]s tid  (1023–1063) ved hjelp av skyggeteaterfigurer ble fremstilt begivenheter fra [[De tre rikers tid]]. Også Wang Zimu nevner skyggeteater i sine skrifter. Ganske raskt utviklet dette seg til et profesjonelt yrke. Ifølge verket ''Gamle ting fra Hangzhou'' skal det bare i denne hovedstaden (for Sørlige Song) ha vært  22 «skyggespillere» – dette må formodentlig forstås som «skyggespilltrupper». Disse ensemblene organiserte seg og dro landet rundt på turneer. Annerledes enn andre former for dukketeater grep skyggespillene i Song-tiden for det meste tilbake til historisk stoff, og det var da fortrinnsvis hendelser fra De tre rikers tid som vakte stort behag.

Under [[Yuan-dynastiet|Yuan-tiden]] utbredte de nye mongolske fremmedherskere det kinesiske skyggeteater så langt som til Vest-Asia. Hvorvidt det indonesiske skyggespill ''[[wayang]] kulit'' eller [[arabisk skyggeteater|det arabiske skyggespill]] er en utvikling av kinesisk kulturimport, eller om de har utviklet seg fra andre utgangspunkt, er gjenstand for diskusjon.

Fra [[Ming-dynastiet]] ser man belegg  for skyggeteater blant annet på en vegg fra en grav som ble åpnet i 1953, og fra et dikt av Qu Gu. Særlig under [[Wanli-keiseren|Wanli-]] og [[Chongzhen-keiseren|Chongzhen-keiserne]] fikk buddhistisk tematikk en renessanse i kunstformen. Ofte var det tekster fra «kostbare ruller» (''[[baoquan]]'') som ble bearbeidet. 

Videreutviklingen av skyggeteateret i [[Qing-dynastiet|Qing-tiden]] bragte teaterformen til sitt historiske høydepunkt tidlig på 1800-tallet. Da utviklet sdet seg regionaltypiske former og det tilkom en egen instruementalisering, og meget av dette har så holdt seg. I stadig større grad kretset stykkene om temaer fra romaner og annen underholdningslitteratur; populært var materiale fra for eksempel ''[[Reisen til vesten]]'' og ''[[Legenden om den hvite slange]]''. Ved siden av dette ble det slått an sosialkritiske temaer, som fordekte protester mot det [[mandsjuer|mandsjuiske]] Qing-keiserdømmet som var et fremmedstyre. Dette medførte til tider at skyggespilleriet kunne bli utsatt både for vanskeligheter og regelrett undertrykkelse. 

Etter [[1911-revolusjonen]] gjorde kinoen sitt inntog, og likeså kunne kvinner nå besøke de offentlige teatre. Dette bragte med seg en nedgang for skyggeteateret. Mange fornemme mandsju-familier solgte sine spillefigurer til interesserte i Europa eller USA. 

Kommunistene tok senere i bruk skyggeteateret fom instrument i din politiske agitasjon, og nådde dermed ut med teaterformen i de brede lag av befolkningen. Under [[kulturrevolusjonen]] ble det imidlertid i stor grad slått ned på, som uttrykk for det tilbakelagte føydalsamfunn. Under Kinas liberalisering under [[Deng Xiaoping]] ble skyggeteaterets kår igjen bedre. Allerede i 1982 skal det igjen ha vært 18 profesjonelt arbeidende grupper for teaterformen i Folkerepublikken Kina. Senere er det igjen tilkommet grupper som spiller på tradisjonelt vis ([[guangyi]]trupper). I flere storbyer ble det innrettet moderne statlige skyggeteatere med store spilleskjermer.

== Regionale varianter ==
Med tiden har det utviklet seg en rekke regionale stiler innen skyggeteateret, som gjelder figurstørrelse, dyrehuden som benyttes, og den ledsagende musikk og sang. Man kan skjelne mellom en vestlig og en østlig hovedgruppe.

*Den såkalte ''vestgruppen'' favner de forskjellige regionale stiler i provinsene [[Sichuan]], [[Shaanxi]] og [[Hunan]]. Her arbeides det med skinn fra ku, som bearbeidet med kniver og stansejern.

*Den såkalte ''østgruppen'' er utbredt særlig i [[Beijing]] og i det nordøstlige Kina forøvrig. Herunder kan skjelnes mellom stiler navnlig knyttet til bydeler i Beijing (''xīchéngpài'', 西城派, «vestbystil»; og  ''dōngchéngpài'', 东城派, «østbystil»). Vestbystilen oppstod i [[Zhuozhou]] (provinsen [[Hebei]], 50 km sørvest for Beijing) og har derfra spredt seg i blant annet provinsene [[Henan]], [[Shanxi]] og [[Shaanxi]], og muligens helt til [[Gansu]] (skjønt det er dem som mener at Gansus stil er utviklet lokalt). I Gansu ledsages den av [[Musikk i Gansu|daoqing]]<nowiki></nowiki>musikk.<ref name="Cvista">Chinavista. "[http://www.chinavista.com/experience/piying/piying.html Chinavista.com] {{Wayback|url=http://www.chinavista.com/experience/piying/piying.html |date=20080514084914 }}." ''The Shadow show.'' Retrieved on 2007-05-26.</ref>

Østbystilen stammer fra [[Luan (Tangshan)|Luanzhou]] (200 km øst for Beijing), hvortil det var flyttet immigranter under [[Ming-dynastiet]], og det var de som utviklet stilen. I Qing-tiden bragte den mandsjuriske adel i den nye hovedstad Beijing denne retningen med seg til sine historiske hjemtrakter, til [[Mandsjuria]]. I [[Jilin (Jilin)|Jilin]] ledsages skyggeteateret av [[Musikk i Jilin|Huanglong]]<nowiki></nowiki>, som har trekk som er å gjennfinne i moderne [[beijingopera|kinesisk opera]].<ref name="Cvista" />

===''Taiwan ping''===
[[Taiwan]]s skuggespill lar seg tilbakeføre til [[Chaochow]] (''Chaozhou'') på det kinesiske fastland. Det kalles gjerne lærapespill (lær-ape-spill) eller lærspill, og var populære særlig sør på øya, i [[Tainan]], [[Kaohsiung]] og [[Pingtung]], på Qingdynastets tid. Det kan mot slutten av Qing-tiden (det vil si henimot og inn i den tid da øya var japanskstyrt) ha vært minst 100 aktive skyggespilltrupper sør på Taiwan. Figurene var¨på åtte til tolv tommer, og det ble også fremvist ting som møblement, landskaper, pagoder, haller og planter, alt utskåret av lær. Taiwans skyggespill ledsages av ''chaochow''melodier dom ofte kalles «prestemelodier», idet de kan minne om [[taoisme|taoistiske]] presters begravelsesmusikk. Det er bevart for ettertiden et stort repertoar på rundt 300 skript av den sørlige dramaskole fra 1300- og 1400-tallet.

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Shun-chi Wu, Info-Blätter des Museums für Ostasiatische Kunst, Berlin-Dahlem, Nr. 417a-b
* Rainald Simon, Das Chinesische Schattentheater, Offenbach 1986, {{ISBN|3872800361}}
* Rainald Simon, Der weisse und der schwarze Drache - Drei Chinesische Schattenspiele, Frankfurt, 1995, {{ISBN|978-3-922220-72-5}}
* TheaterFigurenMuseum Lübeck /  UNIMA Deutschland (Hrsg.), ''Im Reich der Schatten - Chinesisches Schattentheater trifft Peking-Oper'', Theaterfiguren im Kolk - Band 2: Katalog zur Sonderausstellung, Frankfurt 2012, {{ISBN|978-3-935011-86-0}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kinesisk kultur|Skyggeteater]]
[[Kategori:Immateriell kulturarv]]
[[Kategori:Figurteater]]