Redigerer Kina

{{andrebetydninger2|staten på Fastlands-Kina|staten på øya Taiwan|Republikken Kina (Taiwan)|regionen|Kina (kulturområde)}}
{{koord|34|N|103|E|type:country_region:CN|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = 中华人民共和国
| norsknavn = Folkerepublikken Kina
| flagg = Flag of the People's Republic of China.svg
| flaggramme = ja
| flaggstørrelse = 140px
| flagglink = Folkerepublikken Kinas flagg
| våpen = National Emblem of the People's Republic of China.svg
| våpenstørrelse = 100px
| våpenlink = Folkerepublikken Kinas riksvåpen
| språk = [[Kinesisk]]
| hovedstad = [[Beijing|Běijīng]]
| innbyggernavn = Kineser, kinesisk
| styreform = [[Enhetsstat|Enhetlig]] [[folkerepublikk]] med [[ettpartistat|ettpartisystem]]
| leder1t = [[Folkerepublikken Kinas president|President]]
| leder1p = [[Xi Jinping]]
| leder2t = [[Liste over Folkerepublikken Kinas statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Li Qiang]]
| leder3t = President for [[Den Nasjonale Folkekongress|DNF]]
| leder3p = [[Wu Bangguo]]
| leder4t = Formann for [[Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse|FPRK]]
| leder4p = [[Jia Qinglin]]
| arealrang = 4
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 2,8
| befolkningsrang = 1
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| valuta = [[Kinesisk renminbi]]
| valutakode = CNY
| tidssone = +8
| nasjonaldag = [[1. oktober]]
| nasjonalsang = [[De frivilliges marsj|De frivilliges marsj (Yìyǒngjūn Jìnxíngqú)]]<br>[[File:March of the Volunteers instrumental.ogg|160px]]
| ISO 3166 = CN
| toppnivådomene = [[.cn]]
| altplassering = China in its region (claimed hatched).svg
| kart =
}}
'''Kina''',{{efn|{{zh|s={{linktext|中国}}|p=Zhōngguó|l=Midtens rike}}}} offisielt '''Folkerepublikken Kina''',{{efn|[[Hanzi|hànzì]]:中华人民共和国 , [[Pinyin|pīnyīn]]: ''Zhōnghuá Rénmín Gònghéguó''}} er det største landet i [[Øst-Asia]] og pr. 2023 verdens nest mest folkerike land etter [[India]].

Kina hadde i september 2019 en befolkning på om lag {{nowrap|1 398 864 000}} innbyggere.<ref>{{Kilde www|url=http://data.stats.gov.cn/english/|tittel=National Data|besøksdato=2019-09-22|verk=data.stats.gov.cn}}</ref> Landet har et landareal på {{nowrap|9 388 211 km²,}} og grenser til 14 land: [[Mongolia]], [[Russland]], [[Nord-Korea]], [[India]], [[Nepal]], [[Pakistan]], [[Afghanistan]], [[Tadsjikistan]], [[Kirgisistan]], [[Kasakhstan]], [[Bhutan]], [[Myanmar]], [[Laos]] og [[Vietnam]].

Kina er verdens eldste fortsatt eksisterende sivilisasjon.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Study of Chinese Civilization|publikasjon=Journal of the History of Ideas|doi=10.2307/2708197|url=https://www.jstor.org/stable/2708197|dato=1960|fornavn=Arthur F.|etternavn=Wright|serie=2|bind=21|sider=233–255|issn=0022-5037|besøksdato=2021-11-16}}</ref> Landets historie kjennetegnes av gjentatte delinger og gjenforeninger mellom skiftende perioder av fred og krig, og voldelige dynastiske skifter. Makten var gjerne konsentrert i den kinesiske keiserens hender, men skiftet noen ganger til mektige embedsmenn og regionale krigsherrer. Landets territoriale utbredelse har variert i historien. I mange århundrer, særlig fra det 7. århundre til og med det 14. århundre, gjaldt Kina som verdens mest avanserte sivilisasjon og var Øst-Asias dominerende kulturelle sentrum.

På 1800- og 1900-tallet var landet for svakt til å slå tilbake europeisk [[kolonialisme]] og japansk invasjon, og perioden var preget av stadig ufred og økonomisk stagnasjon. Etter en blodig [[Andre kinesisk-japanske krig|krig med Japan fra 1937 til 1945]] fortsatte stridighetene i form av [[den kinesiske borgerkrig|en borgerkrig mellom nasjonalister og kommunister]], og etter [[Mao Zedong]] og [[Kinas kommunistparti|kommunistene]]s seier ble Folkerepublikken Kina etablert på fastlandet, mens den tapende part trakk seg tilbake til [[Taiwan (øy)|øya Taiwan]] der de fortsatte å styre som [[Republikken Kina (Taiwan)|Republikken Kina]]. Folkerepublikken Kina er derfor i en viss forstand bare den ene av to kinesiske stater.

Økonomien i Kina har tradisjonelt vært kjennetegnet av en forholdsvis fattig [[jordbruk]]ssektor med 800 millioner bønder, samtidig som de store byene langs kysten gjennomgår en forrykende rask eksportledet industrialisering. Etter år 2000 har Kina i stadig sterkere grad markert seg som en teknologisk og økonomisk stormakt som nå i dag er den nest største økonomien i verden. Det regnes også som en av de sterkeste og mest innflytelsesrike økonomiene i verden.

== Etymologi == 
=== «Zhōngguó» === 
[[Fil:Zhongguo.gif|thumb|'''Midt - Rike''', Kina, skrevet med forenklede kinesiske skrifttegn]] 
Kineserne kaller landet sitt ''Zhōngguó'', normalt oversatt til «Midtens rike» eller «Det sentrale riket».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Midtens rike|publikasjon=Store Norske Leksikon|url=https://snl.no/Midtens_rike|dato=2020|fornavn=Erik|etternavn=Klepsvik|besøksdato=2024-02-20}}</ref> Men bruken av betegnelsen har ikke vært geografisk entydig, og har også sine kulturelle og politiske sider. I [[Vår- og høstannalenes tid|Vår- og høstperioden]] ble den benyttet kun om de relativt høyt utviklede statene rundt om [[Den gule flod|Huáng Hés]] midterste løp, og kulturelt mindre utviklede stater, som [[Chu]] og [[Qin (stat)|Qín]] var ikke medregnet. Senere ble sydligere områder medregnet, slik at regionene omkring [[Chang Jiang|Chángjiāng]] (Yangze) – og [[Perlefloden]] var med. På [[Tang-dynastiet|Táng-dynastiets]] tid var også «barbariske» regimer som [[Xianbei]] og [[Xiongnu|Xiōngnú]] inne. 
 
Før og i [[Han-dynastiet|Hàn-dynastiets]] regjeringstid hadde ''Zhōngguó'' tre spesifikke betydninger: 
# Området omkring hovedstaden, dvs. keiserens egne områder. 
# Området under de sentrale styrkenes direkte kontroll. I ''[[Shiji|Shǐjì]]'' heter det: «Åtte fjell er vidgjetne i riket. Tre er hos Man- og Yi-barbarene. Fem er i ''Zhōngguó''».
# Området som nå kalles det nordkinesiske slettelandet.  
 
Da Kina ble brutt opp i en rekke mindre stater etter Hàn-dynastiet gjennomgikk ''Zhōngguó''-begrepet forandringer, ikke minst som følge av de nomadiske gruppene som trengte inn fra nord. Dette gjaldt desto mer etter at den kinesiske sivilisasjons vugge, områdene langs [[Huang He|Huáng Hé]], ble overtatt av disse inntrengerne. For eksempel begynte Xianbei-folket å omtale riket sitt, [[Det nordlige Weidynasti|Det nordlige Wei]], som ''Zhōngguó'' for å skille det fra [[Sørdynastiene]], som de kalte ''Yi'' (夷, som betyr ''barbarene''). Sørdynastiene på sin side, som bestod av folk som hadde blitt presset sørover av inntrengerne, kalte det nordlige Wei for ''Lu'' (虏, som betyr «forbrytersk» eller «fange». På denne måten ble ''Zhōngguó'' mer en kvalitetsbetegnelse som innebar politisk legitimitet.  
 
Begrepet ble brukt fra 900-tallet av de respektive konkurrerende [[Liao-dynastiet|Liao]]-, [[Jin-dynastiet (1115-1234)|Jin]]- og [[Song-dynastiet|Sòng-dynastiene]]. Begrepet ''Zhōngguó'' ble da relatert til geografisk, kulturell og politisk identitet, og ikke lengre fortrinnsvis om etnisk opprinnelse. 
 
Republikken Kina og senere Folkerepublikken Kina har brukt ''Zhōngguó'' om alle de områder og folk som var innenfor deres politiske kontroll. På dette grunnlaget fremholdes det at alle de 56 anerkjente etniske grupper er ''Zhōngguó rén'' (中國人), altså ''Zhōngguó''-folk.

=== «Kina» === 
[[Fil:Qinshihuang.jpg|thumb|upright|Ordet «Kina» er sannsynligvis avledet fra «[[Qin-dynastiet|Qín]]», dynastiet til kinas første keiser [[Qin Shi Huangdi]].]]
Det norske ordet «Kina» og den sjeldnere [[latin]]ske forstavelse «sino-», er sannsynligvis avledet fra «[[Qin-dynastiet|Qín]]» (uttales som halvveis mellom ''skinn'' og ''tsin'', og med stigende tonefall). Andre tror at «Kina» kan komme fra et av de kinesiske ordene for [[te]] ( 茶 ''chá'') eller silke (kinesisk 丝 ''sī''). Uansett har ordet «Kina» gått gjennom mange fremmedspråk langs [[Silkeveien]] før det til slutt nådde frem til Europa. 
 
I snever forstand kan «Kina» bety «det egentlige Kina», eller sedvanlig «det egentlige Kina» samt [[Mandsjuria]], [[Indre Mongolia]], [[Tibet]] og [[Xinjiang|Xīnjiāng]]. De nevnte regionenes grenser sammenfaller ikke nødvendigvis med de moderne provinsgrensene. I mange sammenhenger siktes det med «Kina» til Folkerepublikken Kina (eller [[Fastlands-Kina]]), mens «Táiwān» benyttes sidestilt om «Republikken Kina». I den engelsktalende forretningsverden finnes begrepet «the Greater China region» (eller på kinesisk 大中華地區) om Kina på en litt uavgrenset og inkluderende måte. 
 
[[Sinologi|Sinologer]] benytter ordet «Kina» på en måte som er omtrent like avgrenset som den klassiske kinesiske bruken av ''Zhōngguó'', eller avgrenset til den [[Han-kinesere|hàn]]-kinesiske etniske gruppen som utgjør 92 % av den kinesiske befolkningen.

== Naturgeografi ==
{{se også|Kina (kulturområde)|Liste over elver i Kina}}
[[Fil:Portrait map of China.jpg|thumb|Topografisk kart over Kina]]

Folkerepublikken Kina grenser til [[Tadsjikistan]], [[Kirgisistan]], [[Kasakhstan]], [[Russland]], [[Mongolia]], [[Nord-Korea]], [[Gulehavet]], [[Øst-Kina-havet]], [[Taiwanstredet|Formosastredet]], [[Sør-Kina-havet]], [[Vietnam]], [[Laos]], [[Myanmar]], [[Bhutan]], [[Nepal]], [[India]], [[Pakistan]] og [[Afghanistan]].

Kina har mange forskjellige landskap, med fjell og fjellplatåer som dominerer i vest, og lavland i øst. De viktigste elvene flyter fra vest til øst ([[Chang Jiang]] (Yangtze), [[Huang He]], [[Amur]]) og noen ganger mot sør ([[Perlefloden]], [[Mekong]], [[Brahmaputra]]).

Meget av Kinas jordbruksland ligger i områdene rundt de to viktigste elvene, Chang Jiang (Yangtze) og Huáng Hé, og rundt de elvene finner man den kinesiske kulturs og sivilisasjons vugge.

I øst er store og tett befolkede elvesletter ved [[Gulehavet]] og [[Østkinahavet]]; kysten mot [[Sørkinahavet]] er mer kupert. Hele det sørlige Kina er kupert med en rekke lave fjellpartier.
[[Fil:Mount Everest as seen from Drukair2 PLW edit.jpg|thumb|[[Mount Everest]] er verdens høyeste fjell, og ligger på grensen mellom Kina og [[Nepal]].]]
I vest er det et stort sletteland og sør for det et stadig stigende høydedrag som etter hvert blir til fjell og til de mektige [[Himalaya]]fjellene. Høyeste topp er [[Mount Everest]]. Det nordvestre hjørne er det også tørre ørkenlandskap som [[Taklamakan]] og [[Gobiørkenen]].

I lange tider har Kinas sørvestre grense vært markert av de høye fjell og dype daler i [[Yunnan]]-provinsen. Hinsides fjellene ligger de moderne stater [[India]] og [[Myanmar]].

=== Klima ===
{{utdypende|Kinas klima}}
[[Fil:Qutang Gorge on Changjiang.jpg|thumb|[[Chang Jiang]] (Yangtze) er Kinas hovedtransportåre for gods fra innlandet og til kysten. Samtidig har oversvømmelser i forbindelse med [[monsun]]en lenge vært et stort problem for de som bor i tilstøtende områder.]]
[[Kinas klima]] er svært variert på grunn av de varierende topografiske og geografiske forholdene i landet. Et av de viktigste klimatiske trekkene er [[monsun]]en. Den årlige syklusen av [[regntid]] og [[tørke]] utgjør en svært viktig del av livet til den tette befolkningen i den østlige halvdelen av landet. Selv om Kina ligger ved [[Stillehavet]], er det fra [[Indiahavet]] [[Luftfuktighet|fuktet]] kommer når monsunen starter sent på våren. Steder som knapt nok ser en dråpe vann eller et eneste snøflak i januar kan bli overskylla av vann i august. Alvorlige [[flom]]mer kan berøre de store elvene, særlig [[Chang Jiang]], og på 1900-tallet alene mistet hundretusenvis av mennesker livet. I september når kald nordlig vind trenger seg sørover begynner monsunen å trekke seg tilbake.
[[Fil:Bayanzag.jpg|thumb|[[Gobiørkenen]] i [[Indre Mongolia]] er en av verdens største [[ørken]]er. [[Kinas klima]] er svært variert på grunn av de varierende topografiske og geografiske forholdene i landet.]]
Enkelte områder kan få svært store temperaturforskjeller gjennom året, særlig i de indre, østlige områdene. Her har vinteren svært lave temperaturer, mens sommeren er varm og trykkende. Temperaturvariasjonen fra dag til dag er nokså liten, og årstidene er vanligvis presise hvert år. Kaldlufta fra [[Sibir]] presser seg sørover i Øst-Kina, og kan trenge inn i de sørøstlige områdene. [[Hongkong]] er en av de få kystbyene i tropene som kan få temperaturer ned mot 0&nbsp;°C. Selv om det er kaldt fører den tørre luften til at det kommer lite snø. De nordøstlige områdene kan derimot få snø, og her blir snøen som regel liggende over lang tid.

Vinteren i Kina er kanskje overraskende kald for såpass lave breddegrader, men sommeren er like varm og fuktig som man kan forvente. Den mest behagelige tiden i Kina er kanskje i oktober da man har lange perioder med sol og behagelige temperaturer.

De vestlige områdene av Kina har et annet vær-regime. Her finner man [[Gobiørkenen]] på grensen mellom Kina og Mongolia ved siden av Tarimbekkenet, som tidligere rommet en enorm innsjø av brevann. Både ørkenen og bekkenet får svært høye temperaturer og tørre forhold om sommeren. Lenger nord er klimaet mer som i Sibir, med iskalde og tørre vintre og kjølige somre med enkelte regnbyger. Det store [[Tibetplatået]] er en egen meteorologisk verden, og mye av dette er uutforsket.

=== Flora og fauna ===
[[Fil:Panda Cub from Wolong, Sichuan, China.JPG|thumb|[[Panda|Kjempepandaen]] er en bjørn som utelukkende lever i Kina. Den er totalfredet, og regnes som en nasjonalhelligdom.]]
Det vestlige Kina domineres av gressmarker og ørkenområder, mens det østlige Kina har skog. Tidligere dekket skogen landskapet, men i moderne tider er bare en åttendedel av landet skogen bevart. Mesteparten av disse skogsområdene er i nordøst, men det er også noe i sør og på østsiden av det tibetanske platået. Dette området har også [[Rododendronslekten|rododendron]] i dalsidene. Nord for elven [[Chang Jiang]] finnes løvfellende skog som går over i nåletrær lenger nord, mens sør for Chang Jiang finnes det eviggrønn storblandet skog som går over i [[tropisk regnskog]] enda lenger sør. I utkanten av ørkenområdene i nordvest finnes det skogsterreng som går over i steppe- og ørkenkratt.<ref name="verden-i-dag-flora" />

På samme måte som for plantelivet varierer også dyrelivet stort mellom de forskjellige regionene. Et av stedene med unikt dyreliv er [[Tibet]], som har [[jak]] og [[takin]]. Skogene i Tibet og [[Sichuan]] er også det eneste stedet i verden hvor det bor [[rødpanda]]. [[Panda|Kjempepandaen]] finnes bare i Sichuan, og bor i bambusskog. Andre sjeldne arter i Kina er [[kjempesalamandere]]n vest i landet, [[kinesisk alligator]], [[spadestører|spadestør]] og den [[funksjonelt utdødd]]e [[kinesisk elvedelfin|kinesiske elvedelfinen]] i Chang Jiang.<ref name="verden-i-dag-fauna" /><ref name="elvedelfin" />

Nord og vest i Kina har dyrelivet mye til felles med resten av det sentrale og nordlige Asia, og her har man [[asiatisk villesel]], [[gaseller|gaselle]], [[ulv]] og [[baktriakamel]]. I sørøst finner man [[leopard]], [[tiger]], [[vannbøffel]], [[Snikekattfamilien|desmerkatt]] og [[Primater|aper]].<ref name="verden-i-dag-fauna" />

== Demografi ==
[[Fil:Yellow and green hanfu.jpg|thumb|upright|[[Han-kinesere|Hàn-kinesisk]] kvinne i en gul og grønn [[hanfu]], en tradisjonell drakt i denne folkegruppen.]]
{{se også|Kinesiske nasjonaliteter}}
Det har vært over hundre forskjellige etniske befolkningsgrupper i Kina. [[Han-kinesere|Hàn-kineser]]ne er tallmessig overlegne. I løpet av historien har mange etniske grupper blitt [[Assimilering|assimilert]], eller forsvunnet uten spor. Flere tidligere etnisiteter er blitt [[sinisering|sinisert]] (kinesiskpreget) og blitt Hàn-kinesere. Dette har ført til at antall Hàn-kinesere har økt dramatisk. I flere av Kinas (sentrale og sørlige) provinser er forskjellene i talemålet ofte så store at de må ty til «riksmålet» Mandarin eller [[kinesiske tegn|skriftspråket]] (som er felles) for å gjøre seg forstått. Utenom Hàn-etnisiteten anerkjenner myndighetene i Folkerepublikken Kina til sammen 55 etniske minoriteter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/style/article/freckles-zara-ad-china-beauty/index.html|tittel=I learned to love my freckles. After this week's social media debate, will China?|besøksdato=2019-03-03|dato=2019-02-24|fornavn=Karoline|etternavn=Kan|språk=en|verk=CNN Style}}</ref>

{{multiple image
| align             = right
| image1            = Kina Drakt 23 BG 1.jpg
| width1            = 260
| alt1              = 
| caption1          = 
| image2            = Kina Drakt 23 BG 2.jpg
| width2            = 260
| alt2              = 
| caption2          = 
| footer            = Tradisjonelle kinesiske drakter
}}

Kinas totale befolkningstall, som er verdens største, er 1,4 milliarder. Befolkningsveksten i [[2007]] var på 0,606 prosent. Ettersom den totale verdensbefolkning er rundt 7 milliarder, utgjør Kinas befolkning 20 % av verdens befolkning. Denne andelen kommer til å synke dramatisk i tiårene som kommer, ettersom landet fra 1979 håndhevet en streng [[den kinesiske ettbarnspolitikken|ettbarnspolitikk]], mens land som for eksempel [[India]] ikke har gjennomført tilsvarende barnebegrensningstiltak. Ifølge [[FN]]s befolkningsprognoser (pr. 2017) ville derfor India overta Kinas plass som verdens mest folkerike stat omkring 2024.<ref name="befolkningsprognoser" /> Dette skjedde allerede i 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/india-overtar-som-verdens-mest-folkerike-land-tidligere-enn-trodd-1.16385899|tittel=India overtar som verdens mest folkerike land tidligere enn trodd|besøksdato=2023-06-08|dato=2023-04-24|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Den demografiske situasjon er svært ubalansert. De to viktigste problemene, som av mange demografer beskrives som tikkende bomber, er at barnetallene er svært lave i forhold til den eldre befolkning, og at kjønnsfordelingen blant barn på grunn av selektive tiltak, blant annet ved [[kjønnsseleksjon ved hjelp av abort eller spedbarnsdrap]], er slik at man er på vei inn i en situasjon med et betydelig kvinneunderskudd.

=== Språk ===
{{utdypende|Kinesisk}}
Kinesisk er et [[tonespråk]] i den sino-tibetiske språkfamilien. Hvis det regnes som et enkelt språk (slik kineserne selv gjør), ikke en språkfamilie (som vestlige [[lingvistikk|lingvister]] ofte mener) er det verdens mest talte. Kinesisk har et klarere skille mellom skrift- og talespråk enn i de fleste andre språk, og det er mange ord og språklige mønstre som er vanlige muntlig, men ikke skriftlig, og motsatt.<ref name="basic-spoken-chinese" />

==== Kinesisk skriftspråk ====
{{utdypende|Hànzì}}
[[Fil:國-order.gif|thumb|right|Korrekt rekkefølge og strøkretning ved skriving av kinesiske tegn følger bestemte regler. <!-- Kilde DeFrancis' Zhong wen Zidian, Wenlin institute-->]]
Skriftspråket kan følges 3500 år tilbake. Det ble opprinnelig brukt til spådomskunst og administrasjon ved hoffet under [[Shang-dynastiet|Sh&#257;ng-dynastiet]]. Skrifttegnene var opprinnelig bilder ([[piktogram]]mer) av naturfenomener, men senere under [[Zhou-dynastiet|Zh&#333;u-dynastiet]] begynte en å bruke dem fonetisk ved at ideogrammer som ''rimte'' ble lånt for å skape tegn for abstrakte fenomen. Fra da av ble de fleste nye tegn skapt ved å sammensette en del som kategoriklassifiserte tegnet, «en radikal», med et tegn som gav et hint om uttalen, «et fonetikum». Omkring 90 % av alle kinesiske skrifttegn er rent abstrakte sammensetninger av radikal-element og fonetikum. Derfor er det en utbredt myte å tro at kinesiske tegn er forvanskede bilder av fenomener i virkeligheten. (Selv om under 10 % av tegn opprinnelig har vært bilder. Som for eksempel 口 ''kǒu'', munn; 人 ''rén'', menneske; 女 ''nǚ'', kvinne.)

Rundt 500 f.Kr. hadde det i området rundt [[Huang He]] (Den gule flod) i Nord-Kina utviklet seg et språk som nå er kjent som [[klassisk kinesisk]]. Dette er språket som ble skrevet og talt av [[Konfucius]] og [[Mencius]], og som er forfaren til alle moderne kinesiske dialekter. Muntlig fortsatte kinesisk å utvikle seg, men datidens skriftlige kinesisk (kjent som [[Guwen|Gǔwén]]) endret seg lite før 1900-tallet.<ref name="Kubler-skriftlig" /> Det var under [[Qin-dynastiet|Qín-dynastiet]] på 210-tallet f.Kr. at tegnene ble standardisert. Tegnene fikk da navn etter det neste dynastiet, [[Han-dynastiet|Hàn-dynastiet]] og heter i dag [[Kinesiske tegn|Hànzì-tegn]] («Hàn-folkets skrifttegn»).

I en reform på slutten av 1950-tallet ble antall strøk redusert etter modell fra vanlige håndskriftformer. Praktisk talt alt som utgis i Folkerepublikken Kina er skrevet med disse forenklede skrifttegnene, mens Taiwan (og til en viss grad [[Singapore]], [[Hongkong]] og de eksilkinesiske miljøer) har holdt fast på de tradisjonelle skrifttegnene. Hànzi-tegn er også utgangspunkt for det [[japan]]ske skriftspråket [[Kinesiske tegn|Kanji]].
[[Fil:YongheJiunian.jpg|thumb|upright|''[[Lantingji Xu]]'' er et kalligrafiverk malt i år 353 av [[Wang Xizhi]]. [[Kinesisk kalligrafi|Kalligrafi]] er en viktig kunstart i Kina.]]
[[Kinesisk kalligrafi|Kalligrafi]] er en viktig kunstart i Kina, på linje med malerkunst og musikk.

En utbredt misforståelse er at et skrifttegn alltid står for et ord. Et ''skrifttegn står alltid for én stavelse'', ikke nødvendigvis for et ord. De fleste ord har to stavelser, noen kun én og enkelte tre eller fire.

==== Kinesisk talemål ====
Selv om skriftspråket er felles for Kina (små unntak for [[kantonesisk]]), er talespråket &ndash; spesielt i Sør-Kina &ndash; ofte så forskjellig at det er gjensidig uforståelig. I Folkerepublikken Kina kalles talespråket [[Hanyu|Hànyǔ]] («Hàn-folkets talemål»), mens dialektene omtales som ''navn på stedet + huà'' (for eksempel [[Shanghaihua|Shànghǎihuà]] = Shànghǎi-snakk = Shànghǎi-dialekt).

I 1913 bestemte den nyopprettede Republikken Kina seg for å innføre et felles riksspråk, som et ledd i nasjonsbyggingen. Riksspråket var i datidens språkbruk kjent som ''[[putonghua|Guóyǔ]]'', og var basert på dialekten i [[Beijing|Běijīng]]-området i Nord-Kina, som i Vesten kalles [[standard mandarin|mandarin]]. Etter kommunistenes maktovertagelse i 1949 fortsatte politikken med å promotere mandarin som riksspråk, nå under betegnelsen ''Pǔtōnghuà''.<ref name="Kubler-skriftlig" /> Skolesystemet og TV har ført til at nesten alle kinesere behersker riksspråket.

At kinesisk er et tonefallspråk vil si at ''tonefallet er like viktig for ordets betydning som sammensetningen av vokaler og konsonanter''. Når kinesisk transkriberes til latinske bokstaver etter [[pinyin|pīnyīn-standarden]] angis tonefallet med et aksenttegn. (Dette er ikke samme slag aksenter som man kjenner for eksempel fra fransk).

Standard kinesisk har fire toner.

*1. tone: høyt vedvarende tonefall (ā)
*2. tone: stigende (á)
*3. tone: synkende og så stigende (ǎ)
*4. tone: raskt fallende (à).

For personer med kinesisk som morsmål er tonefallet så opplagt at det sjelden skrives når pīnyīn benyttes, noe som fører til at vestlige personers forsøk på uttale kinesiske ord på det grunnlag gjerne blir fullstendig uforståelig for kinesisktalende.

=== Religion ===
{{se også|Kinesisk kirkehistorie}}
[[Fil:Forbiden city-Beijing-China - panoramio (15).jpg|thumb|[[Det keiserlige forfedretempel]] i Beijing. Kinas religiøse tradisjoner er svært sammensatte, men en form for [[forfedrekult]] er utbredt i de fleste religiøse retninger i landet.]]
Forskjellige [[Filosofi|filosofiske retninger]] har hatt en svært markant innflytelse på kinesisk kultur. De tre eldste hovedretninger utgikk fra [[konfucianisme|konfutsianismen]], [[taoisme]]n og til sist [[buddhisme]]n.

Kinas religiøse tradisjoner er svært sammensatte. Blant de religioner eller trossystemer som assosieres med Kina er [[forfedrekult]], [[buddhisme]], [[kinesisk folkereligion]] med røtter i [[Kinesisk mytologi|eldgamle myter]], [[konfucianisme|konfutsianismen]], [[taoisme]]n og [[islam]].

De fleste kinesere&nbsp;&ndash; 59 % av befolkningen, eller ca. 767 millioner mennesker&nbsp;&ndash; sier selv at de ikke er religiøse.<ref>''World Desk Reference''. D K Publishing. ISBN 0-7566-1099-0</ref> Men ritualer og religion&nbsp;&ndash; særlig den tradisjonelle troen på [[konfutsianisme]]n, [[taoisme]]n og [[buddhisme]]n&nbsp;&ndash; spiller en viktig del i manges liv. Ca. 33 % av befolkningen følger en blanding av trosretninger som benevnes i statistikkene som «tradisjonell tro» eller bare «annet».

Ca. 8 % av befolkningen er buddhister.<ref>Macintosh, R. Scott. [http://www.csmonitor.com/2006/0309/p01s04-woap.html China's prosperity inspires rising spirituality] (March 9, 2006). Retrieved [[15. april]] [[2006]].</ref> Regjeringen har anslått antallet kristne til 16 millioner.<ref>{{Kilde www|url=http://hrwf.org/religiousfreedom/news/2007PDF/China%202007.doc|tittel=Chinese government official statistics on Christian population in China|besøksdato=2007-08-27|forfatter=|etternavn=|fornavn=|medforfattere=|utgivelsesdato=|år=|måned=|format=|verk=|utgiver=hrwf.org|sider=|språk=|doi=|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070808215628/http://hrwf.org/religiousfreedom/news/2007PDF/China%202007.doc|arkivdato=2007-08-08|sitat=|url-status=død}}
</ref> En uavhengig undersøkelse av [[East China Normal University]] i 2007 kom frem til at det er 40 millioner kristne i Kina, noe som er mye mer enn regjeringens tall, men samtidig lavere enn hva noen utenlandske observatører har kommet frem til.<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.guardian.co.uk/china/story/0,,2007690,00.html
 |tittel= Christian population in China
 |besøksdato = 2007-08-27
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver= guardian.co.uk
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url= 
 |arkivdato= 
 |sitat= 
}}
</ref> Senere undersøkelser viser at antall kristne er sterkt økende og kan komme opp mot 247 millioner i 2030.<ref>{{Kilde www|url=http://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/04/21/kina-vil-om-fa-ar-bli-verdens-storste-kristne-land|tittel=– Kina vil om få år bli verdens største kristne land|besøksdato=23. april 2014|forfatter=[[Norsk Telegrambyrå|NTB]]|etternavn=|fornavn=|medforfattere=|utgivelsesdato=21. april 2014|år=|måned=|format=|verk=|utgiver=abcnyheter.no|sider=|språk=|doi=|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140424064622/http://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/04/21/kina-vil-om-fa-ar-bli-verdens-storste-kristne-land|arkivdato=2014-04-24|sitat=|url-status=død}}
</ref>

Pr. 2016 var det mer enn det er 20 millioner [[muslim]]er i Kina.<ref name="muslimer-antall" />

=== Befolkningspolitikk ===
{{utdypende|Den kinesiske ettbarnspolitikken}}
[[Fil:Baby girl Hong Kong.JPG|thumb|Kinesisk babyjente. Fra 1979 holdt myndighetene hardt på [[Den kinesiske fødselsplanleggingspolitikken|en ettbarnspolitikk]], men fra 2015 har denne blitt noe myket opp.]]
Grunnet en befolkning på over 1,3 milliarder mennesker og en estimert vekstrate på 0,57 % er Kinas regjering bekymret over og oppmerksom på sin befolkningsvekst og har med blandet hell forsøkt forskjellige typer familieplanleggingspolitikk.<ref>[http://content.nejm.org/cgi/content/full/353/11/1171 The New England Journal of Medicine, September 2005]</ref> Fra 1979 var regelen at hver familie kun fikk lov til å ha ett barn, med enkelte unntak for etniske minoriteter og for bønder på landsbygda dersom den førstefødte var en jente.<ref name="ettbarnpolitikken" />

Myndighetenes fødselspolitikk møtte folkelig motstand, særlig i landsbruksområder hvor det var bruk for arbeidskraft og fordi man i Kina tradisjonelt alltid ønsker seg sønner. Folk som ikke overholdt ettbarnspolitikken gav ofte uriktige opplysninger om antall familiemedlemmer under [[folketelling]]er.<ref>[http://www.usembassy-china.org.cn/sandt/fertl2b.htm http://www.usembassy-china.org.cn/sandt/fertl2b.htm, ] {{Wayback|url=http://www.usembassy-china.org.cn/sandt/fertl2b.htm |date=20070927204125 }}</ref>

Offisiell politikk forbyr bruk av [[tvangsabort]]er eller [[tvangssterilisering]], men det fremkommer jevnlig beskyldninger om at lokale embedsmenn tar drastiske midler i bruk for å nå befolkningsmålsetninger. Kinesiske demografers anslag over Kinas [[fødselsrate]] varierer fra 1,5 til 2,0. Regjeringen er særlig bekymret for at det vil bli født langt flere gutter enn piker fordi familier tradisjonelt foretrekker gutter, og det er derfor forbudt å bruke [[ultralyd]] til kjønnsbestemmelse og etterfølgende abort av pikefostre.

Den omstridte ettbarnspolitikken tok slutt i 2015, og siden den tid har gifte par anledning til å få to barn.<ref name="ettbarnpolitikken" />

== Historie ==
{{utdypende|Kinas historie}}
[[Fil:The Great Wall of China at Jinshanling-edit.jpg|thumb|[[Den kinesiske mur]] ved [[Jinshanling]]. De eldste delene av muren er fra styret til keiser [[Qin Shi Huangdi]] på 200-tallet f.Kr, men hoveddelen av dagens konstruksjon er fra [[Ming-dynastiet]] (1368–1644).]]
Den kinesiske sivilisasjon oppstod langs [[Huang He|Huáng Hé-elva]] i Nord-Kina. Kineserne deler oftest opp historien i herskerdynastier, ettersom dynastiskiftene ofte innebar skifte av styreform, herskerklasse og hovedstad. Under [[Shang-dynastiet|Shāng-dynastiet]] ble skriftspråket, spådomskunst og litteratur som [[Yijing]] skapt. [[Zhou-dynastiet|Zhōu-dynastiet]] var en periode preget av borgerkrig og splittelse på den ene siden og kulturell blomstring innen filosofi og litteratur på den annen side. Under Zhōu-dynastiet oppsto [[konfucianisme|konfusianismen]] og [[taoisme]]n, og litteratur og filosofi fra denne epoken ble grunnlaget for kinesisk kultur de neste 2000 år.

Alle smårikene ble samlet under keiser Shǐhuángdì i [[221 f.Kr.]], og slik oppstod [[Qin-dynastiet|Qín-dynastiet]]. I Qín-årene ble byggingen av [[Den kinesiske mur]] igangsatt, et byggeprosjekt som med pauser pågikk i 1800 år. Etter at landet ble samlet av [[Qin-dynastiet|Qín-herskerne]] fulgte omkring 13 andre såkalte dynastier. Mange av dem omfattet et system med underlagte kongedømmer, fyrstedømmer, hertugdømmer, grevskap osv., men etter hvert nøt keiseren en reell sentralmakt. Keiserne hadde forskjellige former for regjeringer med statsminister og andre ministre, og i kortere perioder lå den reelle makten i embetsverkets, keiserslektens eller hoffevnukkenes hender.

Qíns skrekkvelde brøt sammen etter kort tid og gav plass til [[Han-dynastiet|Hàn-dynastiet]]. I denne perioden ble konfusianismen forvandlet til en statsfilosofi, og Zhōu-tidens kultur fikk status som ideal. Under [[Sui-dynastiet|Suí-dynastiet]] ble det gigantiske byggeprosjektet [[Keiserkanalen]] oppført for å forsyne troppene ved muren. [[Tang-dynastiet|Táng-dynastiet]] blir av de fleste kinesere regnet som landets kulturelle gullalder, hvor [[kinesisk kalligrafi|kalligrafi]] og poesi nådde sitt høyeste nivå noensinne.

For det meste var de kinesiske hovedsteder beliggende i den østlige del av riket. De fire byene som oftest eller lengst var hovedsteder, var [[Nanjing]], [[Beijing]], [[Chang'an]] (i dag [[Xi'an]]) og [[Luoyang]].

=== Yuán-, Míng- og Qing-dynastiene ===
[[Fil:China imperialism cartoon.jpg|thumb|upright|Europeerne deler opp den kinesiske kaken. Fransk karikatur, 1898. På slutten av 1800-tallet var et sterkt svekket Kina et lett bytte for de europeiske stormaktene, som tvang de kinesiske myndighetene til å gjøre store innrømmelser.]]
Mongolene brøt gjennom muren på 1200-tallet og grunnla [[Yuan-dynastiet|Yuán-dynastiet]]. De ble etter kort tid assimilert i den kinesiske kultur, og ble styrtet og etterfulgt av [[Ming-dynastiet|Míng-dynastiet]]. I Míng-perioden ble hovedstaden flyttet til Beijing der [[Den forbudte by]] ble oppført. Kinesiske oppdagere la ut på oppdagelsesferder til andre kontinenter, en virksomhet som tok slutt rett før europeerne for første gang nådde Kina med sine handelsskip.

Fra 1644 regjerte [[Qing-dynastiet]] (også kjent som Mandsju-dynastiet). Inntil 1700-tallet hadde Kina et klart teknologisk fortrinn i forhold til folkene i Sentral-Asia, men sakket samtidig akterut i forhold til Europa. Dette la grunnlaget for 1800-tallets defensive avvisning fra kinesernes side til den europeiske imperialisme, samtidig som Kina selv ekspanderte innover mot Sentral-Asia. Kina tapte på denne tiden flere kriger mot europeere og naboland, slik som [[opiumkrigene]] (1839–1842 og 1856–1860), [[den fransk-kinesiske krig]] (1883–1885) og den [[første kinesisk-japanske krig]] (1894–1895).

=== Kina på 1900-tallet ===
{{utdypende|Andre kinesisk-japanske krig|Den kinesiske borgerkrigen}}
[[Fil:Chiang Kai-shek in full uniform.jpeg|thumb|upright|[[Chiang Kai-shek]] ledet [[Kuomintang]] og [[Republikken Kina]] fra 1925 til 1975. Etter tapet i [[den kinesiske borgerkrigen]] mistet de kontrollen over fastlandet, men Kuomintang fortsatte å styre på [[Taiwan (øy)|Taiwan]].]]
I [[1912]] gikk det mandsju-dominerte [[Qing-dynastiet]] under, og ble erstattet av [[Republikken Kina|republikansk statsstyre i landet]]. [[Sun Yat-sen]] ble utropt til president. Men snart tvang [[Yuan Shikai]], en Qing-general som hadde gått over til de revolusjonæres side, Sun til å tre tilbake og overlate presidentskapet til ham selv. Det tok ikke lang tid før Yuan prøvde å få seg selv kåret til keiser, men han ble raskt avsatt.

Etter general Yuans fall gjenstod Kina som politisk fragmentert; riktignok satt det en internasjonalt anerkjent regjering i Beijing, men den var så å si maktesløs utover landet der lokale krigsherrer var de virkelige maktutøvere.

Mot slutten av [[1920-årene|1920-tallet]] klarte [[Kuomintang]] (KMT) under [[Chiang Kai-shek]] å gjenforene landet og bringe det under sin effektive kontroll. Hovedstaden ble da flyttet til Nanjing, og KMT begynte å iverksette et moderniseringsprogram i henhold til [[Sun Yat-sen]]s tanker om landet som en moderne og demokratisk stat. Men fordi man likevel mente at tiden ikke var helt moden for demokratiet, ble dette Kina en [[ettpartistat]].

Under [[Nanjingmassakren|massakren i Nanjing]] i 1937 drepte [[japan]]erne anslagsvis over 300 000 kinesere i løpet av kun seks uker. Mennesker ble kokt levende, brent i hel, overkjørt av [[stridsvogn]]er og ved andre forferdelige metoder.<ref name="Nanjing" /> Forholdet mellom Japan og Kina er fortsatt anstrengt som en delvis følge av det som skjedde i Kina før og under den andre verdenskrig, og måten Japan har behandlet dette på i ettertid.<ref name="Løgnene"/> Mens tyskerne har betalt milliarder i erstatning, bygd minnesmerker og bedt om unnskyldning, mener mange at Japan fornærmer sine ofre med å tilbe krigsforbrytere som guder.<ref name="Nanjing" />

=== Folkerepublikken blir opprettet ===
{{utdypende|Folkerepublikken Kinas historie}}
Folkerepublikken Kina ble opprettet 1. oktober [[1949]] av kommunistpartiet etter at partiet hadde gått seirende ut av den kinesiske borgerkrig. Nasjonalist-partiet [[Kuomintang]], som hadde tilkjempet seg regjeringsmakten i [[Republikken Kina]] etter [[Qing-dynastiet|Qīng-keiserdømmets]] fall i 1911, evakuerte da til øya [[Taiwan (øy)|Táiwān]]. Under ledelse av partiets eneveldige leder [[Mao Zedong|Máo Zédōng]] ble det igangsatt et program for å oppnå et klasseløst [[kommunisme|kommunistisk]] samfunn. Staten skulle skapes etter [[Sovjetunionen|sovjetisk]] modell, men til forskjell fra nylig industrialiserte Sovjet, ønsket partileder Máo å bygge sin makt på bondebefolkningen, ikke industriarbeiderne. Landets offisielle ideologi ble [[maoisme]]n, en variant av [[marxismen-leninismen]] som la vekt på folkelig mobilisering, oppvurdering av jordbruket, anti-tradisjonalisme og fiendtlig innstilling til vestlig innflytelse. Regimet igangsatte omfordeling av landbruksjorda, utryddelse av jordeierklassen og utdanningsreformer.

Troen på industrialisering gjennom massemobilisering førte til at partiet lanserte «[[det store spranget]]» (''Dàyuèjìn''), et storstilt forsøk på å ta igjen USA og Sovjet i stålproduksjon ved å bygge et smelteverk i nesten hver eneste landsby. Planen slo feil og førte til det som regnes for er verdenshistoriens største hungerkatastrofe. Antall ofre er ukjent, men anslagsvis mellom 20 til 30 millioner mennesker «mangler» ifølge landets befolkningsstatistikk. Etter «det store spranget» begynte Máo å føle sin posisjon i partiet truet. Dessuten brøt den tidligere alliansen med kommunistiske Sovjet sammen etter at den nye partiledelsen i Sovjet skiftet politisk kurs.
[[Fil:Revolutionary opera.jpg|thumb|Under kulturrevolusjonen (1966–1976) brukte Mao kommunistenes ungdomsbevegelse – rødegardistene – til å renske ut politiske motstandere og forsøke å forandre samfunnet fra bunnen av.]]

I 1966 ble [[kulturrevolusjonen]] (Wéngé) igangsatt. Denne innebar at kommunistenes ungdomsbevegelse, millioner av [[Rødegardistene|rødegardister]] (''Hóng wèi bīng''), i realiteten fikk politimyndighet og nærmest ubegrensede fullmakter til å arrestere, forhøre og straffe personer som rødegardistene oppfattet som klassefiender. Millioner av mennesker, fremfor alt partifunksjonærer og intellektuelle ble tvunget til ''[[omskolering gjennom arbeid]]'' (''Láojiào''), det vil si straffearbeid i jordbruket. Skoler og universiteter ble stengt for at elevene og studentene skulle kunne benytte tiden til politiske massemøter og dugnadsarbeid. Tusenvis av kulturminnesmerker ble ødelagt for å fjerne symboler for landets førkommunistiske kultur. [[Maos lille røde|Sitatboken med politiske aforismer]] av formann Máo ble på kort tid den boka i hele verden med nest største opplag. I samtiden regnet regimets tilhengere kulturrevolusjonen for å være en nødvendig reaksjon mot illojalitet og byråkratisering av partiapparatet. Kritikerne og ofrene har påpekt at kulturrevolusjonen kastet landet ut i flere år med lovløshet, vilkårlig vold og økonomisk stillstand.
I 1972 gjorde USAs president [[Richard Nixon|Nixon]] et uventet skifte i utenrikspolitikken; hans [[Nixons besøk i Kina i 1972|besøk til landet]] var innledningen til normalisering av forbindelsene til Folkerepublikken Kina. USA og Folkerepublikken gjorde dette skiftet fordi begge statene anså Sovjetunionen som en større trussel enn hverandre. Folkerepublikken ble anerkjent som Kinas legitime regjering av [[FN]], inntil da hadde republikken på Táiwān hatt Kinas plass i FN og [[FNs sikkerhetsråd|sikkerhetsrådet]].

I 1976 døde Máo Zédōng. Etter et kort interregnum der Máos enke og tidligere lederkrets kontrollerte partiet, gikk makten over til [[Deng Xiaoping|Dèng Xiǎopíng]]. Dèng igangsatte reformer for å gradvis innføre [[markedsøkonomi]] og tone ned persondyrkingen som hadde preget kulturrevolusjonen. Dèng og hans støttespillere var imidlertid nøye med ikke å svekke kommunistpartiets maktmonopol, og å unngå at ulønnsom statsindustri ble nedlagt så raskt at det kunne føre til massearbeidsledighet.

Kombinasjonen av fastholdelse av kommunistisk ettpartistat samtidig som markedsliberale reformer har blitt innført har ført til at vestlige kommentatorer har benyttet betegnelsen [[markeds-leninisme]]n på landets styreform. Staten beholder utstrakt kontroll over pressen, partiet og politiet, men på grunn av landets størrelse har myndighetene i Beijing begrenset oversikt over de lokale maktelitene. Siden reformene i 1978 har Folkerepublikken Kina blitt en av verdens største eksportører av industrivarer. I stor grad har de fått tilgang til teknologi ved å inngå samarbeid med vestlige selskaper (joint-ventures).

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:Xi Jinping October 2015.jpg|thumb|upright|[[Xi Jinping]] er Folkerepublikken Kinas øverste leder. Han er [[Folkerepublikken Kinas president|landets president]], [[Kinas kommunistparti|Kommunistpartiets]] generalsekretær og leder for [[den sentrale militærkommisjon]].]]
Folkerepublikken er en [[sosialisme|sosialistisk]] republikk og en (ikke-føderal) sentralstat. Landet regjeres på grunnlag av [[Folkerepublikken Kinas forfatning|forfatningen fra 1982]]. Kinas nåværende president (pr. 2023) er [[Xi Jinping]] og nåværende [[statsminister]] er [[Li Keqiang]].

I tråd med Formann [[Mao Zedong]]s lære om det revolusjonære partiets status som mobiliserende representant for bønders og arbeideres objektive klasseinteresser, har [[Kinas kommunistparti]] politisk maktmonopol og det er uklar skillelinjer og en glidende overgang mellom Kommunistpartiet og statens myndighetsorganer.<ref name="skillelinjer-overgang" /> Statssystemet består derfor av to parallelle, hierarkiske strukturer for utforming og gjennomføring av politikk &ndash; den formelle statsstrukturen med [[Den Nasjonale Folkekongress]], [[Folkerepublikken Kinas statsråd|Regjering]] og [[Folkerepublikken Kinas president|President]] på nasjonalt nivå, og den tilsvarende parallelle partistrukturen med [[Nasjonalkongressen til Kinas kommunistparti|Partikongressen]], [[Politbyrået til Kinas kommunistparti|Sentralkomiteen/Politbyrået]] og [[Generalsekretær for Kinas kommunistparti|Generalsekretæren]].

Mens Kinas økonomi ble liberalisert etter [[Deng Xiaoping]]s maktovertakelse på 1980-tallet, har ikke det politiske system blitt tilsvarende demokratisert. Det er en viss grad av demokrati på lokalpolitisk nivå, og Kina har siden slutten av 1980-årene hatt valg til kommunestyrer. Pr. 2008 hadde 900 millioner kinesere fått brukt stemmeretten sin. Velgerne kan imidlertid ikke velge mellom flere partier, og Kommunistpartiets lokalavdelinger kontrollerer at de folkevalgte kommunepolitikerne ikke forlater partilinjen.<ref name="lokalpolitikk-og-valg" /> På nasjonalt nivå har man ingen politiske valg, og det politiske ledersjiktet supplerer seg selv. Da [[Hu Jintao]]s etterfølger som landets øverste leder skulle utpekes i 2012 var det formelt partikongressen som skulle fatte vedtaket, men [[Politbyråets stående komité til Kinas kommunistparti|Politbyråets stående komité]] hadde allerede på forhånd utpekt Xi Jinping til etterfølger som generalsekretær. Året etter ble han også valgt til Kinas president av landets folkekongress, i et valg som var en ren formalitet.<ref name="ap-politikk" /><ref name="db-politikk" />

De som jobber for å innføre et flerpartisystem blir straffeforfulgt av myndighetene. [[Hongkong]], som ble innlemmet i Folkerepublikken Kina i 1997, er et unntak fra dette systemet, og har fortsatt flerpartidemokrati. Likevel kan myndighetene i Beijing gripe inn i Hongkongs politiske liv og forby regimekritiske partier, for eksempel de som kjemper for selvstendighet.<ref name="Hongkong-politikk" /> Kina har sterke restriksjoner på [[organisasjonsfrihet]], [[ytringsfrihet]], [[forsamlingsfrihet]], rett til å få barn, og [[religionsfrihet]]. Det politiske liv har tidvis vært preget av [[korrupsjon]], til tross for synlige og offisielt prioriterte kampanjer med harde straffer for korrupte ledere. En høyt profilert rettssak endte i 2013 med domfellelse for [[Bo Xilai]], partisjef i Chongqing-provinsen.<ref name="Bo Xilai" />

Det politiske liv foregår primært innenfor kommunistpartiet, selv om det har vært forsøk på å etablere alternative politiske bevegelser. Myndighetene anser [[Falun Gong]]-bevegelsen for å være en konkurrerende samfunnsorganisasjon, og forfølger medlemmene.<ref name="Falun-Gong" /> Studenter i Beijing gjennomførte demonstrasjoner for demokrati i [[1989]], men protestene [[Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass|ble brutalt slått ned]] av landets militære styrker. Fagbevegelsen i Kina hadde 137 millioner medlemmer i 2006, men har i liten grad mulighet til å representere medlemmene: I det regulerte samarbeidet mellom partene i Kinas arbeidsliv har fagbevegelsen en stilling som er underordnet partiet og arbeidsgiverne.<ref name="fagbevegelsen01" /><ref name="fagbevegelsen02" />

=== Administrativ inndeling ===
[[Fil:Detailed_prefecture_map_PRC_Taiwan.jpg|thumb|Kinas provinser og prefekturer]]

Folkerepublikken Kina er inndelt i 23 [[provins]]er (medregnet [[Taiwan (øy)|øya Taiwan]]), fem autonome regioner, fire bykommuner på provinsnivå, og to spesielle administrative regioner. Dessuten består Folkerepublikken av 56 forskjellige offisielle nasjonaliteter.
[[Fil:Kowloon and Hong Kong.jpg|thumb|[[Hongkong]] var tidligere en britisk koloni, men ble levert tilbake til Kina i 1997. Det har siden hatt status som en «spesiell administrativ region».]]
{| border="0"
|-----
| width="200" |

'''Provinser''' （省 ''shěng''） 
* [[Anhui|Ānhuī]] (安徽)
* [[Fujian|Fújiàn]] (福建)
* [[Gansu|Gānsù]] (甘肃)
* [[Guangdong|Guǎngdōng]] (广东)
* [[Guizhou|Guìzhōu]] (贵州)
* [[Hainan|Hǎinán]] (海南)
* [[Hebei|Héběi]] (河北)
* [[Heilongjiang|Hēilóngjiāng]] (黑龙江)
* [[Henan|Hénán]] (河南)
* [[Hubei|Húběi]] (湖北)
* [[Hunan|Húnán]] (湖南)
* [[Jiangsu|Jiāngsū]] (江苏)
* [[Jiangxi|Jiāngxī]] (江西)
* [[Jilin (provins)|Jílín]] (吉林)
* [[Liaoning|Liáoníng]] (辽宁)
* [[Qinghai|Qīnghǎi]] (青海)
* [[Shaanxi|Shaanxi (Shǎnxī)]] (陕西)
* [[Shandong|Shāndōng]] (山东)
* [[Shanxi|Shānxī]] (山西)
* [[Sichuan|Sìchuān]] (四川)
* [[Yunnan|Yúnnán]] (云南)
* [[Zhejiang|Zhèjiāng]] (浙江)

| Såkalte '''Autonome regioner'''（自治区）
* [[Guangxi|Guǎngxī]] (广西壮族自治区)
* [[Indre Mongolia|Indre Mongolia (Nèi Měnggǔ)]] (内蒙古自治区)
* [[Ningxia|Níngxià]] (宁夏回族自治区)
* [[Xinjiang|Xīnjiāng]] (新疆维吾尔自治区)
* [[Den autonome region Tibet|Tibet (Xīzàng)]] (西藏自治区)

'''Bykommuner'''（直辖市)
* [[Beijing|Běijīng]] (北京市)
* [[Chongqing|Chóngqìng]] (重庆市)
* [[Shanghai|Shànghǎi]] (上海市)
* [[Tianjin|Tiānjīn]] (天津市)

'''Spesielle administrative regioner'''（特别行政区）
* [[Hongkong|Hongkong (Xiānggǎng)]] (香港特别行政区)
* [[Macao|Macao (Àomén)]] (澳门特别行政区)

'''Provins ifølge myndighetene i Beijing, men i praksis styrt av [[Republikken Kina]]'''
* [[Taiwan|Táiwān]] (台湾)
|}

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
{{utdypende|Folkets frigjøringshær}}
[[Fil:Honor guard of the People's Liberation Army.jpg|thumb|upright|Folkerepublikken Kinas militærstyrker kalles [[Folkets frigjøringshær]], og har rundt to millioner soldater i aktiv tjeneste (2018).<ref name="frigjøringshær" />]]

Folkerepublikken Kinas militærstyrker kalles [[Folkets frigjøringshær]], og ble opprettet i forbindelse med [[Nanchangopprøret]] i 1927. Folkets frigjøringshær består av fem forsvarsgrener: Bakkestyrkene, [[Folkets frigjøringshærs marine|Marinen]], Luftforsvaret, Missilstyrkene og de strategiske støttestyrkene ([[cyberkrigføring]] og [[krigføring i verdensrommet]]). Landet er en [[atommakt]], og har anslagsvis 260 kjernefysiske stridshoder (pr. 2015) fordelt på [[Interkontinentalt ballistisk missil|ICBMer]], sjøbaserte ballistiske missiler og bombefly.<ref name="stridshoder" /> Totalt omfatter Folkets frigjøringshær rundt to millioner soldater i aktiv tjeneste, samt en halv million reservister. Forsvarsbudsjettet er på ca. 175 milliarder amerikanske dollar.<ref name="frigjøringshær" /> Folkerepublikken Kina har i prinsippet verneplikt, men et stort antall frivillige gjør at de klarer å fylle mannskapsbehovene uten å ta i bruk vernepliktige soldater.<ref name="verneplikt" />

Kina har diplomatiske relasjoner med de fleste større land i verden. Sverige anerkjente, som det første vestlige land, Folkerepublikken Kina den [[9. mai]] [[1950]].<ref name="ambassade-sverige" /> Folkerepublikken Kina overtok i 1971 [[Republikken Kina]] (Taiwan) sin plass som [[Kina og FN|representant for Kina]] og ble en av de fem permanente medlemmer av sikkerhetsrådet. Kina er også observatør i [[Organisasjonen av alliansefrie nasjoner]].

Kina fører [[Ett-Kina-politikk]], som betyr at Kina kun vil ha diplomatiske forbindelser med land som anerkjenner Kinas krav på Taiwan og som ikke har diplomatiske forbindelser med Taiwan.<ref name="ett-kina" /> Den kinesiske regjering er også kraftig imot at taiwanske politikere som [[Lee Teng-hui]] og [[Chen Shui-bian]] eller kontroversielle personer som [[Tenzin Gyatso]] (Tibets [[Dalai Lama]]) mottas offisielt av noen land.

Japan og Kina har innimellom hatt et anstrengt forhold til hverandre blant annet fordi at det i noen japanske skolebøker er benektelser av overgrep begått av japanske soldater i Kina under [[andre verdenskrig]].<ref name="Nanjing" /> En annen grunn er at japanske toppolitikere med jevne mellomrom har besøkt [[Yasukuni-helligdommen]], der de minnes japanske soldater falt i strid, inkludert militære ledere dømt for krigsforbrytelser etter andre verdenskrig. Uenighet rundt eierskapet til [[Senkakuøyene]] i [[Øst-Kina-havet]] bidrar også til det anstrengte forholdet mellom Japan og Folkerepublikken.<ref name="anstrengt-forhold" />

=== Menneskerettigheter ===

Bruk av [[sensur]] er utbredt, og kommunistpartiet undertrykker enhver organisasjon som det anser for å være en trussel imot dets makt – som det var tilfellet med [[demonstrasjonene på Den himmelske freds plass]] i 1989. Kina er det landet i verden som idømmer og iverksetter flest dødsstraffer, både relativt sett og i absolutte tall. Myndighetene holder tallet på henrettede hemmelig, men [[Amnesty International]] anslår at Kina henretter flere tusen mennesker hvert år.<ref name="henrettede" />

I forkant av [[Sommer-OL 2008]] laget Amnesty International en rapport om Kinas brudd på menneskerettigheter. Sentralt i rapporten stod undertrykkelsen av befolkningen i Tibet, fengsling av menneskerettighetsforkjempere, urimelig bruk av tvangsmidler slik som omskoleringsleirer mot de som ønsker å fremme sin sak for myndighetene, og begrensninger for journalister og sensur på internett.<ref name="amnesty2008" />

Siden [[Jiang Zemin]]s lederperiode på 1990-tallet har [[Publisitetsdepartementet til Kinas kommunistparti]] kontrollert alle kinesiske medier. Etter at [[Hu Jintao]] overtok i 2002 ble det i noen år myket noe opp, og mediene kunne på denne tiden skrive om sosiale problemer og kritisere [[korrupsjon]] i lokalforvaltningen. Fra 2005 til 2006 ble linjen igjen hardere, og kritiske aviser og publikasjoner ble stemplet som ulovlige og stengt ned.<ref name="dagbladet-sensur" /><ref name="guardian-sensur" /> Samtidig innførte myndighetene streng kontroll over [[Internett]]-trafikk, og gjennom systemet kjent som «[[Den kinesiske brannmur]]» blokkerer de utenlandske nettsteder, samt overvåker og sensurerer kinesiske internettbrukeres private kommunikasjon og aktivitet i sosiale medier.<ref name="guardian-sensur" /><ref name="tu-sensur" /> Rundt 2010 var det igjen blitt åpnere forhold der bloggere kunne skrive om sosiale og politiske reformer og kinesiske brukere kunne nå internasjonale nettsteder, men etter at [[Xi Jinping]] overtok makten i 2012 har det blitt innført nye teknologiske sperrer og lover som hindrer ytringsfriheten på Internett i Kina.<ref name="guardian-xi" />

I 2014 innførte myndighetene en stor nasjonal database der innbyggerne rangeres etter Kommunistpartiets mål for pålitelighet og troverdighet, og denne informasjonen brukes til både å straffe og premiere folk alt ettersom hvordan de har oppført seg i trafikken, på kollektivtransport, på Internett, og ellers i samfunnet. Personer som får dårlig poengscore i dette «sosial kreditt»-systemet kan få dårligere jobbmuligheter, dårligere Internett-tilgang, nektes skoleplass, eller nektes å reise.<ref name="sosial-kreditt" />

=== Forholdet til Norge ===

[[Norge]] etablerte en utenriksstasjon i Beijing i 1919, og denne ble akkreditert hos [[Chiang Kai-shek]]s nasjonalistiske regjering i [[Nanjing]] i 1930. Etter at Folkerepublikken Kina var blitt formelt opprettet brøt Norge forbindelsene med nasjonalistene i 1950, og i 1954 fikk [[Norges ambassade i Beijing|Norge en ambassade i Beijing]] da det ble opprettet formelle diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken.<ref name="ambassade" /> [[Kinas ambassade i Oslo]] ligger i [[Tuengen allé (Oslo)|Tuengen allé]] vest i byen.

Forholdet mellom Norge og Kina var lenge på frysepunktet etter at den opposisjonelle [[Liu Xiaobo]] fikk [[Nobels fredspris]] 2010. Etter seks år uten politisk kontakt ble forholdet normalisert igjen fra november 2016, da landene gjenopptok forhandlinger om en frihandelsavtale.<ref name="normalisert " />

== Økonomi og næringsliv ==
 
Kina er pr. 2017 verdens nest største økonomi med et [[bruttonasjonalprodukt]] (BNP) på {{nowrap|12 237}} milliarder amerikanske dollar.<ref name="verdensbanken-bnp" /> Fra landet åpnet seg opp for utenlandske investeringer og handel i 1979 og frem til 2017 har den gjennomsnittlige årlige økningen i BNP vært på hele 9,5 % (justert for [[inflasjon]]). Denne økningen blir av [[Verdensbanken]] beskrevet som «den raskest sammenhengende veksten av en større økonomi gjennom tidene».<ref name="verdensbanken-økning" /> Lønnsnivået i Kina var i 2017 begynt å nærme seg nivået i Sør-Europa, etter å ha doblet seg de siste ti årene. Kinesiske industriarbeidere tjente da i overkant av 30 kroner i timen, noe som var fem ganger så mye som en indisk industriarbeider.<ref name="lønnsnivå" />

I 2009 ble Kina verdens største eksportnasjon med en vareeksport på {{nowrap|1 200}} milliarder dollar.<ref name="eksportnasjon" /> I 2015 var vareeksporten økt til 2 420 milliarder dollar, en dobling av eksportverdien i løpet av ni år. Importen var samme år 2 017 milliarder dollar, som gir et handelsoverskudd på 303 milliarder dollar i 2015.<ref>Country Report - China. ''IHS Markit'', 13. september 2017.</ref> Hovedeksporten består av tekstiler, elektroniske produkter, olje og oljeprodukter, kjemikalier, lettere industrivarer, og våpen. Også servicenæringen har vokst kraftig og utgjør mer enn 40 % av BNP.

Grunnenheten for [[valuta]] i Kina kalles yuan (元), mens den formelle betegnelsen på valutaen som har vært i bruk i Folkerepublikken Kina siden 1949 er [[Renminbi|rénmínbì]] (RMB, 元, «folkets penger»). En yuan deles opp i 10 jiǎo (角), som igjen deles opp i 100 fēn (分), selv om de senere tiårs prisstigning gjør at jiǎo og fēn sjeldnere er i bruk. Yuan og jiǎo er skriftlige og formelle former, og i muntlig tale brukes gjerne ordene kuài («spenn») og máo for henholdsvis yuan og jiǎo.<ref name="Kubler-penger" /> Den største enheten er 100 yuan og den minste er 1 fēn. I vesten forkortes valutaen til CNY og ¥ eller Ұ brukes som symbol.

=== Reformer fra 1980-årene ===
[[Fil:Electronics factory in Shenzhen.jpg|thumb|Elektronikk-fabrikk i [[Guangdong]] (Kanton). Moderne forbrukerelektronikk er ofte designet av vestlige selskaper, mens den faktiske produksjonen foregår hos underleverandører i Kina.]]
De økonomiske reformene som startet i andre halvdel av 1980-tallet, tok sikte på å effektivisere landbruket og overflytte arbeidskraft fra bygda til mer produktiv industri og tjenesteyting i byene. Det ble i starten opprettet [[Folkerepublikken Kinas spesielle økonomiske soner|spesielle økonomiske soner (SEZ)]] hvor det ble innført markedsmekanismer, privat eiendomsrett og åpen utenrikshandel, for å få i gang eksponeringen av produksjonen mot konkurranse. Fortsatt er om lag ¾ av befolkningen sysselsatt i jordbruket, men landbrukssektoren utgjør bare 13 % av BNP. Landet er en stor industrinasjon med egenproduksjon av biler, fly, IT-utstyr og andre kapital- og forbruksvarer. [[Guangdong]]-provinsen har stor lisensproduksjon av IT-utstyr og elektronikk, med basis i vekstbyene [[Shenzhen]] og [[Guangzhou]].

Kina ble i 2001 medlem av [[Verdens handelsorganisasjon]]. Det er opprettet børser i [[Beijing]] og [[Shanghai]], i tillegg til den eldre Hang Seng-børsen i [[Hongkong]]. Aksjemarkedene er likevel umodne, myndighetene tillater ikke større fluktuasjoner og griper ofte inn overfor svingninger i aksjekursene. Bankmarkedet er også umodent, noe som har bidratt til framveksten av et grått lånemarked hvor ikke-finansielle bedrifter og privatpersoner låner ut penger. Kina har lenge hatt en fundamental ubalanse i økonomien med høye investeringer og eksport, mens privat forbruk har vært beskjedent. Vestlige land med USA i spissen har anklaget Kina for å administrere en kunstig svak valuta for å styrke egen eksport på verdensmarkedet. Samlet utenriksgjeld har blitt redusert til om lag 12 prosent av BNP, mens statens totale gjeld inklusive innenriks fordringer er økende og har passert 60 prosent av BNP.<ref>[http://www.imf.org/~/media/Files/Publications/CR/2017/cr17247.ashx IMF Ch IV Report 2017], side 43 og 45.</ref>

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall <ref>[http://www.imf.org/~/media/Files/Publications/CR/2017/cr17247.ashx IMF Ch IV Report 2017]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15234.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2010/cr10238.pdf IMF Ch IV Report 2010]</ref>
! 2006 
! % av BNP
! 2009 
! % av BNP
! 2012 
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/CN?display=graph Verdensbanken - Data], løpende dollar</ref>
| 2.730
| 
|  5.059
| 
|  8.570,3
| 
|  11.226,2
| 
| Verdensbanken, IHS
|-
| BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/CN?display=graph Verdensbanken - Data], løpende priser</ref>
| 2.082,2
| 
| 3.800,5
|
| 6.264,6
|
| 7.958,0
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP realvekst % <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/CN?display=graph Verdensbanken - Data], faste 2005-dollar.</ref>
|  
| 12,7
| 
| 9,2
| 
| 7,8
|
| 6,9
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring 
| 2,0
|
| 0,7
|
| 2,5
| 
| 1,4
| 
| IMF
|-
| Renter repo, 1 uke 
|  
|  
| 
|
|  4,6
|
| 2,5
|
|  IMF
|-
| Investering mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.ZS?locations=CN Investeringer i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.CD?locations=CN US dollar] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 1.165,8
|  42,7
| 2.407,5
|  47,6
| 4.004,5
|  47,3
| 4.841,0
|  43,8
|  IMF
|-
| Arbeidsløshet <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/SL.UEM.TOTL.ZS/countries/CN?display=graph Arbeidsløshet, %] - ''Verdensbanken'', ILO-metoden. Besøkt november 2015.</ref>
|  4,0
|  
|  4,4
|
|  4,5
|
|  5,1
|  
|  IMF, verdensbanken
|-
| Eksport mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS?locations=CN Eksport i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.CD?locations=CN US dollar] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 973,5
|  35,7
| 1.260,3
|  23,7
| 2.188,3
|  24,2
| 2.431,0
|  22,0
| IMF, Verdensbanken
|-
| Import mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS?locations=CN Import i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.CD?locations=CN US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.Besøkt september 2017.</ref>
| 764,5
|  29,1
| 1.040,2
|  19,9
| 1.956,4
|  21,5
| 2.046,0
|  18,5
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS?locations=CN Handelsbalanse i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD?locations=CN US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 178,4
|  6,5
| 196,3
|  3,9
| 230,6
|  2,7
| 385,5
| 3,5
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Betalingsbalanse mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.GD.ZS?locations=RO Betalingsbalanse i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD?locations=RO US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
|  231,8
|  8,5
| 243,3
| 4,8
| 215,4
|  2,5
|  
|   2,7
| IMF, Verdensbanken
|-
| Budsjettbalanse, primær
|     
| -0,7
| 
| -3,0
|  
|  -1,5
|
| '' -2,5 '' 
|  IMF
|}

=== Industri, naturressurser og energi ===

Kina er rikt på naturressurser som blant annet kull og jernmalm, samt en betydelig andel av verdensreservene av [[sjeldne jordarter]] (''rare earths''). Landet utnytter olje- og gassforekomster i sør, men er blant verdens største importører av olje.

=== Bilindustri ===
[[Fil:Hongqi E-QM5 001.jpg|miniatyr|Hongqi]]
Bilindustrien i Kina kan spores helt tilbake til Changan Automobile i 1862. På 1950-tallet var bilindustrien hovedsakelig lisensiert og med hjelp fra [[Sovjetunionen|USSR]], og i et veldig lite omfang. Kinas årlige bilproduksjon oversteg en million i 1992, og i 2014 var produksjon på hele 23,7 millioner enheter, som utgjorde 26 % av den globale bilproduksjonen. I 2017 nådde det 29 millioner.<ref>{{Kilde www|url=https://changaneuropa.com/|tittel=CHANGAN – Automobile European Design Center|besøksdato=2023-03-19|språk=en-US|arkiv-dato=2023-03-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230319115607/https://changaneuropa.com/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.statista.com/statistics/281133/car-production-in-china/|tittel=China car production by type 2021|besøksdato=2023-03-19|språk=en|verk=Statista}}</ref> 

I 1983 signerte [[American Motors Corporation]] (AMC) en 20-års kontrakt for å produsere sine Jeep-modeller i Beijing. Etter det produserte [[Volkswagen]], [[Peugeot]] og en rekke andre bilfabrikanter flere av sine modeller i Kina. Senere er det kinesiske bilmerker som har tatt over.

Rundt 2000 til 2010 ble flere kinesiske bilprodusenter anklaget for å kopiere bilmodeller fra vestlige produsenter. Noen [[BYD Auto|BYD]]-modeller har historisk sett vært lik modeller fra andre merker, inkludert modeller fra [[Lexus]], [[Toyota]], [[Honda]], [[Mercedes-Benz|Mercedes Benz]], og [[Porsche]]. Noen modeller var så like at man kunne benytte bildeler om hverandre, dette gjaldt også andre kinesiske produsenter enn BYD som for eksempel [[Chery]] QQ ([[Daewoo Matiz]]) og [[Zotye]] SR9 ([[Porsche Macan]]).<ref>{{Kilde www|url=http://www.chinacartimes.com/2009/12/07/byd-suv-revealed-its-not-a-lexus-rv-its-not-a-lexus-rv/|tittel=BYD SUV Revealed! – Its not a Lexus RV, its not a Lexus RV…|besøksdato=2023-03-19|dato=2011-07-08|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2011-07-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110708144704/http://www.chinacartimes.com/2009/12/07/byd-suv-revealed-its-not-a-lexus-rv-its-not-a-lexus-rv/|url-status=yes}}</ref>{{multiple image
| align             = none
| image1            = Zotye SR9 2 China 2017-03-30.jpg
| width1            = 200
| alt1              = 
| caption1          = 
| image2            = 2014 Porsche Macan (MY15) S wagon (2015-08-24).JPG
| width2            = 200
| alt2              = 
| caption2          = 
| footer            = Zotye SR9 (venstre) og Porsche Macan (høyre)
}}

Kina er nå en stor bilprodusent, ikke minst innen elektriske modeller er de langt fremme teknologisk. I mars 2023 er det over 100 kinesiske bilmerker og 11 av disse blir importert til Norge ([[Polestar]], [[MG (bil)|MG]], [[BYD Auto|BYD]], [[Maxus]], [[Aiways]], [[Lotus (bilmerke)|Lotus]], [[Hongqi (bilmerke)|Hongqi]], [[Dongfeng Motor Corporation|Dongfeng]], [[XPeng|Xpeng]], [[NIO (bilmerke)|Nio]] og [[Jac Motors|Jac]]).<ref>{{Kilde www|url=https://www.finansavisen.no/motor/nyheter/2022/12/02/7958093/kinesiske-bilmerker-i-norge-i-slutten-av-2022-en-oversikt|tittel=Kinesiske bilmerker i Norge i slutten av 2022 - en oversikt|besøksdato=2023-03-19|dato=2022-12-02|fornavn=Martin|etternavn=Tystad|språk=no|verk=www.finansavisen.no}}</ref>

=== Turisme ===
[[Fil:Tourists photographing Lujiazui from the Bund, 2013.jpg|thumb|Turister fotograferer [[Shanghai]]s skyline fra strandpromenaden kjent som [[The Bund]].]]
Med 60,7 millioner utenlandske besøkende i 2017 var Kina det fjerde største turistmålet i verden.<ref>[https://www.e-unwto.org/doi/pdf/10.18111/9789284419876 ''UNWTO Tourism Highlights: 2018 Edition''], UNWTO, 2018, s. 8.</ref> Flesteparten av de utenlandske besøkende er imidlertid kinesere fra [[Taiwan]], [[Hongkong]] og [[Macao]], og hvis disse holdes utenfor mottok landet 26 millioner utenlandske turister i 2014. De fleste utenlandske turister kommer fra andre land i Asia, og landene med flest antall turister til Kina er [[Sør-Korea]], [[Japan]], [[Russland]], [[USA]], [[Vietnam]], [[Malaysia]] og [[Mongolia]]. Omtrent 20 % av turister til Kina er europeere, og omtrent halvparten av disse er russere.<ref name="turister" />

=== Større kinesiske foretak ===

Kinas næringsliv domineres av statseide bedrifter, og mange av disse hører blant verdens største konsern i sine bransjer. Alle de store bankene er statlige, og det samme gjelder samtlige fire lisenshavere innenfor telekommunikasjoner. Også de største energiselskapene er statseide, både innenfor oljeproduksjon ([[China National Petroleum Corporation|CNPC]], [[China National Offshore Oil Corporation|CNOOC]], [[Sinopec]], [[PetroChina]]), og innenfor vannkraft- og kullkraftproduksjonen ([[State Grid Corporation of China|State Grid]], [[China Power Investment Corporation|CPIC]]). En del større private selskaper er registrert i Hongkong, og noen større private selskap i Fastlands-Kina har særlig vokst fram innenfor IT-industrien ([[Lenovo]], [[Huawei]], [[Alibaba]]).

== Samfunn ==

=== Kalender ===
[[Fil:Kung Hei Fat Choi! (6834861529).jpg|thumb|[[Kinesisk nyttår]] er den viktigste av de tradisjonelle kinesiske helligdagene, og feires i hele landet. Her fra fyrverkeriet under nyttårsfeiringen i Hongkong i 2012.]]
[[Den kinesiske kalender]] er en [[lunisolarkalender]]. I Kina benytter man i dag [[den gregorianske kalenderen]], men den kinesiske kalender brukes fremdeles til markering av tradisjonelle [[helligdag]]er, for eksempel [[kinesisk nyttår]], [[Duanwu-festivalen]] og [[Månefesten]]. Den brukes også til å velge en gunstig dag for brylluper eller for innvielse av en ny bygning. Ettersom en måned i den kinesiske kalender er like lang som månens omløpstid, forteller kalenderen også noe om [[månen]]s faser.

Den kinesiske kalender har også gitt navn til årene. De følger en syklus på tolv forskjellige år i denne rekkefølgen: rotte, okse, tiger, hare, drage, slange, hest, sau, ape, hane, hund, og gris. 5. februar 2019 begynner grisens år, mens rottens år begynner 25. januar 2020.

=== Utdanning og forskning ===
[[Fil:Chinesischer Kompass Überseemuseum Bremen 002.JPG|thumb|Eldre kinesisk kompass. De første kompassene ble funnet opp i Kina rundt 300-200 f.Kr.]]

Det kinesiske skolesystemet er fullt ut drevet av staten og organisert under det kinesiske utdanningsdepartementet. Det er ni års obligatorisk skolegang, vanligvis fordelt på seks år med barneskole (fra seks eller syvårsalderen) og tre år med ungdomsskole (for elever fra tolv til femten år). Noen provinser opererer også med modellen med fem års barneskole og fire års ungdomsskole. Etter ungdomsskolen er det mulighet for å gå tre år på videregående skole.

Opptaksprøven til høyere utdanning kalles ''[[Gaokao]]'', og har spesielt fokus på elevenes kunnskaper i kinesisk, matematikk og fremmedspråk. Eksamenen er regnet som vanskelig, og bare 40 % av eksaminandene består. Resultatene ved denne prøven danner grunnlaget for hvilken høyere utdanningsinstitusjon man blir tilbudt studieplass ved.<ref name="inter nations" />

I 2016 hadde landet omtrent {{formatnum:2600}} høyere utdanningsinstitusjoner, en økning fra 1071 i 1999. I samme periode økte studentpopulasjonen fra 8,8 millioner til 29 millioner. Årlig uteksamineres {{nowrap|15 000}} ingeniører med [[ph.d.]]-grad, noe som er det høyeste antallet på verdensbasis.<ref name="Forskningsrådet" /> Blant de mest kjente universitetene er [[Tsinghuauniversitetet]] og [[Pekinguniversitetet]] (begge i Beijing), og [[Fudanuniversitetet]] i Shanghai.<ref name="universiteter" />

I 2016 passerte Kina [[USA]] som verdens mest publiserende forskningsland innenfor teknologi og naturvitenskap. Rundt to prosent av [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] brukes til forskning pr. 2015, noe som er en fordobling siden 2001. Kina har også hatt en sterk økning i publiserte artikler i verdens høyest rangerte vitenskapelig tidsskrifter.<ref name="Forskningsrådet" /> Kinesernes satsing på vitenskap og teknologi er imidlertid ikke bare av nyere dato, og historisk sett har kinesernes tekniske oppfinnelser omfattet for eksempel [[kompass]]et, [[trykking|boktrykkerkunsten]], [[papir]]et, den orientalske [[Abakus (kuleramme)|abakus]], [[krutt]]et, [[armbrøst]]en og [[rustning]]en. Den kinesiske matematiker [[Zu Chongzhi]] klarte på [[5. århundre|400-tallet]] å regne ut tallet [[pi|π]] ''(pi)'' med syv desimaler. [[Alkymi]] er [[taoisme|taoistisk]] [[kjemi]], svært forskjellig fra moderne kjemi. Kineserne drev det tidlig langt innen [[biologi]] og urtelære, blant annet om medisinale planter. Likeså var kineserne tidlig ute med [[kirurgi]], og er fremdeles helt i tet hva gjelder [[akupunktur]].

=== Massemedier ===
[[Fil:Cctv 2009.jpg|thumb|Kinas statlige fjernsynsselskap heter [[China Central Television|CCTV]], og har hovedkontor i en [[China Central Television Headquarters|karakteristisk skyskraper]] i Beijing.]]
Kinas største fjernsynsselskap er [[China Central Television]] (CCTV), som er statseid og underlagt [[Publisitetsdepartementet til Kinas kommunistparti]]. CCTV har 24 kanaler og når én milliard mennesker. De internasjonale kanalene til CCTV ble i 2016 skilt ut under merkenavnet [[China Global Television Network]] (CGTN), og CGTN driver kanaler på engelsk, arabisk, fransk, spansk og russisk.<ref name="CGTN" />

Folkerepublikken Kinas største dagsavis er ''[[Folkets dagblad]]'', som er organ for kommunistpartiet. Landet har også to engelskspråklige aviser: Beijing-baserte ''[[China Daily]]'' og Shanghai-baserte ''[[Shanghai Daily]]''. Den kinesiske regjeringen står også bak [[Xinhua nyhetsbyrå|nyhetsbyrået Xinhua]].

Kina har liten eller ingen grad av pressefrihet, og organisasjonen [[Reportere uten grenser]] rangerer landet nær bunnen i sine årlige oversikter over pressefrihet i verdens land.<ref name="Reportere" /> Kinesiske medier er under streng statlig kontroll, og det er vanskelig for utenlandske journalister å arbeide i landet. Myndighetene overvåker også av hva folk poster på internett, i chat-rom og i [[sosiale medier]], og journalister og bloggere som kritiserer myndighetene risikerer fengselsstraff.<ref name="china-176" /> [[Kinas sosiale kredittsystem]] effektiviserer overvåkningen og gir kinesiske innbyggere sosial kreditt (poeng) basert på oppførselen deres.

=== Urbanitet ===
[[Fil:Migrant Worker Style (12085578295).jpg|thumb|Kinesisk migrantarbeider. Ifølge offisielle tall hadde Kina i 2009 totalt 230 millioner slike, flesteparten med arbeid i industri eller byggenæring.<ref name="migrantarbeidere" />]]
Kina kjennetegnes av en stor indre migrasjon fra land til by, der fattige migranter forlater hjemplassene sine for å søke arbeid i de store og mellomstore byene. Denne personstrømmen går i hovedsak fra landets indre områder til kyststrøkene, og fra det vestlige og sentrale Kina til det østlige Kina. Ifølge offisielle tall hadde Kina i 2009 totalt 230 millioner migrantarbeidere, og omtrent 60 % av disse arbeider i industrien eller i byggenæringen.<ref name="migrantarbeidere" />

I 2012 gikk bybefolkningen i Kina forbi landbefolkningen, da 680 millioner mennesker &ndash; 51,27 % av befolkningen &ndash; bodde i byer. Denne andelen er forventet å øke til 75 % i løpet av den neste tyveårsperioden.<ref name="by-prosent" />

{{Kinas største byer}}

== Kultur ==

Kinas kultur er en av verdens eldste. Landet hadde et utviklet samfunnssystem allerede for 4&nbsp;000 år siden og det er i Kina mange store oppfinnelser har sett dagens lys, for eksempel papiret og boktrykkerkunsten, porselen, krutt og kompasset. Keiserdynastiene varte i mer enn 2&nbsp;500 år og omfattet både epoker med stabilitet og med revolusjonerende forandring.

=== Musikk, dans og drama ===
[[Fil:Dragon dance at China 1.jpg|thumb|[[Dragedans]] er en kinesisk tradisjonell fremvisningsdans. Den fremføres ofte under festiviteter.]]
Kineserne utviklet et stort antall musikkinstrumenter, blant annet ''[[zheng]]'', ''[[xiao (fløyte)|xiao]]'' og ''[[erhu]]''. Musikkinstrumentet [[sheng]] fikk en rekke arvtakere i Vesten.

[[Dragedans]] og [[Løvedans]] er kjente kinesiske former for fremvisningsdans.

=== Litteratur og skriftkultur ===

Kinesisk litteratur har en lang og rik historie, delvis tilskyndet av oppdagelsen av trykkekunsten under [[Song-dynastiet]]. Forut for den tid var de klassiske og religiøse manuskripter nettopp «manuskripter» – håndskrevne, med blekkpensel. Det dreide seg for det meste om konfutsianske, taoistiske og buddhistiske verker. For å granske disse tekstene opprettet de lærde et stort antall akademier. Noen av akademiene var finansiert av herskerdynastiene, og de kongelige kunne selv ta aktivt del i diskusjonene der. Av dokumenter forfattet på denne tidlige tid er titusener blitt bevart. Kinesiske filosofer, forfattere og diktere har for det meste nydt stor respekt i samfunnet, og spilt en viktig rolle som kulturbærere.

=== Kunst, verdensarv og museer ===
{{utdypende|Liste over kinesiske malere|Verdensarven i Asia#Kina}}
[[Fil:MET DP342705 (cropped).jpg|thumb|upright|Kinesisk krukke fra Ming-dynastiet på midten av 1400-tallet, av en type kjent som «[[blå og hvit-porselen]]». Denne typen porselensprodukter har sitt opphav i byen [[Jingdezhen]], og ble en meget ettertraktet handelsvare utenfor landets grenser i tidlig moderne tid.]]
I Kina har man alltid satt billedkunsten høyt, og de eldste bevarte maleriene er fra 200-tallet f.Kr. Fra ca. 400-tallet e.Kr. ble det å lage tegninger med tusj og pensel vanlig blant embedsmenn og andre i eliten, og det at [[kinesisk kalligrafi]] også har høy status som kunstform henger sammen med at det var den skrivekyndige klassen som begynte med billedkunst. Fra [[Song-dynastiet]]s tid ca. rundt år 1000 skjedde det en stor utvikling i kinesisk landskapsmaleri, og i denne epoken kom også [[Fugl-og-blomstermaleri|fugle- og blomstermalerier]] som kunstform. Et format som er vanlig for kinesisk billedkunst er de lange, strimmelformede billedrullene, såkalte «horisontalbilder». Dette formatet er meget gammelt i bruk til fortellende figurfremstillinger, men fra Song-tiden og utover ble de også brukt til panoramautsyn over elve- og fjellandskap.<ref name="skulptur-og-maleri" />

Fra [[Yuan-dynastiet]] (1271–1368) tok billedkunsten en mer personlig retning. Den største kinesiske maleren på denne tiden var [[Zhao Mengfu]], kjent for sine hestemalerier. Blant andre kjente kunstnere fra denne epoken er [[Wang Meng (maler)|Wang Meng]] og [[Ni Zan]]. Under [[Ming-dynastiet]] (1368–1644) fikk kunsten en tilbakeskuende tendens, der man så til gamle mestere for inspirasjon. Kjente kunstnere fra Ming-tiden er [[Shen Zhou]] og etterfølgeren [[Wen Zhengming]]. Kunsten under [[Qing-dynastiet]] (1644–1912) begynte med en motreaksjon mot tilbakeskuingen under Ming, med de tre malende munkene [[Zhu Da]], [[Shitao]] og [[Kun Can]] som sentrale aktører. Senere i Qing-perioden var det ingen overordnet trend i kinesisk billedkunst, og alle malere hadde hver sin stil. På 1800-tallet var kinesisk billedkunst preget av nedgang, på grunn av de sosiale og økonomiske problemene i landet.<ref name="skulptur-og-maleri" />[[Fil:Guerreros de Terracota, Xi'an (15732476745).jpg|thumb|[[Terrakottahæren]] har vært en del av verdensarven siden 1987, og er et av Folkerepublikken Kinas fremste turistmål.]]

Det finnes eksempler på kinesisk skulpturkunst helt tilbake til [[Yangshaokulturen]] og fra bronsealderen, men det var først med [[buddhisme]]n] inntog i landet at skulpturer i større format ble vanlig. [[Buddha]]-statuene begynte å ta menneskelig form i det første århundre etter Kristus, og med utviklingen av ulike retninger innenfor buddhismen ble det også stort spenn i fremstillingen av Buddha. Felles for de fleste var imidlertid at de var veldig statiske todimensjonale, og var ment å sees rett forfra. Fra 500-tallet ble kinesisk skulpturkunst mer tredimensjonal, og fra 600-tallet ble skulpturene nesten overdrevet kroppslige. Senere i kinesisk kunsthistorie har man beholdt formspråket fra 400–700-årene, og stort sett gjentatt eller variert over stilen med overdrevne former.<ref name="skulptur-og-maleri" />

Kineserne har aldri skilt skarpt mellom kunst og kunsthåndverk, og retninger innenfor sistnevnte har periodevis hatt stor prestisje. [[Kinesisk keramikk]] har røtter tilbake til steinalderen, og fra 600-tallet e.Kr. slo [[porselen]]et igjennom. Dette ble snart en viktig handelsvare som ble eksportert vestover til Midtøsten og Europa. Fra 1300-tallet begynte kinesiske porselenskunstnere å eksperimentere med å male med [[koboltblå|blå koboltfarge]] [[blå og hvit-porselen|over hvit porselen]], og [[Jingdezhen]] ble senter for landets porselensproduksjon. Porselensteknikkene utviklet seg videre i Ming- og Qing-periodene, og siden 1700-tallet har kinesisk blåhvitt og emaljedekorert porselen vært inspirasjonskilde og forbilde også for keramikere i vesten.<ref name="kunsthåndverk" />
[[Fil:KIna 23 BG 890.jpg|miniatyr|Typisk restaurant bord i Kina, rettene står på en plate som kan roteres slik at man kan forsyne seg. På større restauranter kan man få [[gaffel]] men på mindre mer lokale har de kun [[spisepinner]].]]
Edelmetaller har aldri spilt noen sentral rolle i kinesisk kunsthåndverk, men fra [[Shang-dynastiet]] (ca. 1550–1045 f.Kr.) kjenner man avanserte metoder for støping av [[bronse]]. Utgravinger har fått for dagen store mengder bronsegjenstander fra landets tidlige historie, der spesielt bronsekar brukt til ofringer til forfedres ånder er unike. Ved siden av bronsen har også [[jade]] vært spesielt for Kinas kunsthåndverk, og fra [[Han-dynastiet]] (202 f.Kr.–220 e.Kr.) finner man hele drakter av jadeplater. Fra senere perioder har man småskulpturer i [[elfenben]], blant annet fra Ming-dynastiet. Spesielt fra kinesisk kunsthåndverkstradisjon er også bruken av horn fra [[neshorn]], blant annet til vinbegere.<ref name="kunsthåndverk" />

Siden Folkerepublikken Kina ratifiserte UNESCOs konvensjon om beskyttelse av kultur- og naturarven i 1985 har landet fått 53 oppføringer på listen over [[Verdensarven|Verdens kultur- og naturarvsteder]], noe som er nest flest i verden. Blant de mest kjente verdensarvstedene i Kina er [[Den forbudte by]] i [[Beijing]], [[Den kinesiske mur]], [[Potalapalasset]] i Tibet og [[Terrakottahæren]] ved [[Qin Shi Huangdis mausoleum]].

=== Mat og drikke ===
[[Fil:Peking Duck, 2014 (02).jpg|thumb|[[Det kinesiske kjøkken]] er berømt verden rundt. Bildet viser tilberedningen av [[pekingand]], en av de mest kjente rettene internasjonalt.]]
{{utdypende|Det kinesiske kjøkken}}
Mat er en viktig del av kinesisk kultur. Stort sett all mat er knyttet til en eller annen effekt på helsen.{{tr}} [[Det kinesiske kjøkken]] har opphav i de forskjellige provinsene og det finnes uendelig mange retter.

Det spises med [[Spisepinner|pinner]]. Maten serveres i felles skåler på bordet og alle spiser av alle rettene som er på bordet. I Sør-Kina er ris det dominerende tilbehøret, men i nord er det mer basert på brød laget av korn.{{tr}} Kineserne bruker en langt større del av sin inntekt på mat enn man gjør i Norge. De er langt mer oppmerksom på smak, kvalitet og viktigheten av å spise sunt og variert.{{tr}}

=== Idrett ===
[[Fil:Yao Ming (2310543001).jpg|thumb|Basketspilleren [[Yao Ming]] er en av Kinas mest kjent idrettsutøvere, kjent fra [[National Basketball Association|NBA]]-karrieren fra 2002 til 2011.]]
Kina er blant de tidligste steder i verden hvor man begynte å drive med sport. Det finnes bevis for at Kina er det sted i verden der en form for fotball først ble spilt.<ref>[http://athleticscholarships.net/history-of-soccer.htm Origins of the Great Game]. 2000. Athleticscholarships.net. Accessed [[23. april]] [[2006]].</ref> Andre populære sportsgrener i Kina:<ref>[http://soccernet.espn.go.com/news/story?id=370457&cc=5901 ESPN Soccernet]. 2002. ESPN Soccernet. Accessed [[26. januar]] [[2006]]</ref> [[kampsport]], [[bordtennis]], [[badminton]], [[svømming]], [[basketball]] og i den senere tiden [[golf]] og [[Rugby (sport)|rugby]]. [[Brettspill]] som [[go]], [[xiangqi]] (kinesisk sjakk) og [[mahjong]] (májiàng) og i den senere tiden [[sjakk]] er populære spill i Kina.

I kinesisk kultur anses det som viktig å være fysisk aktiv, og man kan se eldre trene [[qigong]] og [[tai chi]] i parker om morgenen og studenter som gjør uttøyningsøvelser på skolens område. Den profesjonelle amerikanske basketball-ligaen [[NBA]] har mange unge tilhengere i Kina og [[Yao Ming]] er et stort idol for dem.

[[Sommer-OL 2008]] ble avholdt i Beijing og andre byer i Kina.

[[Vinter-OL 2022]] ble avholdt i [[Beijing]] og områder ved [[Yanqing]] og [[Chongli]] i Kina. 

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* De gamle landsbyene Xidi og Hongcun sør i [[Anhui]]
* [[Yinxu|Yīnxū]] ''(Yin-ruinene)'', restene etter den siste hovedstaden under [[Shang-dynastiet]], i [[Henan]]
* Verneområdene for kjempepandaer i [[Sichuan]]
* [[Fujian Tulou]], som er 46 særegne jordhus i ti landsbyer i det sørøstlige [[Fujian]]
* Verneområdet ''De tre parallelle elver'' i [[Yunnan]]
* [[Den kinesiske mur]]
* [[Taishanfjellet]] i [[Shandong]]-provinsen
* [[Huang Shan]]-fjellene i [[Anhui]]-provinsen
* [[Mogaogrottene]] i [[Gansu]]-provinsen
* Utgravningsstedet for «[[Pekingmannen]]» i [[Zhoukoudian]] ([[Beijing]])
* Nasjonalparken [[Lushan]] i [[Jiangxi]]
* Gamlebyen i [[Lijiang (Yunnan)|Lijiang]] i [[Yunnan]]
* Gamlebyen i [[Ping Yao]] i [[Shanxi]]
* [[Jiuzhaigoudalen]] i [[Sichuan]]-provinsen
* [[Huanglong (Sichuan)|Huanglongområdet]] i Sichuan
* [[Wulingyuan|Wulingyuanområdet]] i [[Hunan]]-provinsen
* De klassiske hager i [[Suzhou]] i [[Jiangsu]]
* [[Fjellrefugiet og dets omliggende templer ved Chengde]] i [[Hebei]]-provinsen
* Steinfigurene i [[Dazu]] fylke i [[Chongqing]]
* [[Potalapalasset|Potalapalassets]] historiske kompleks i [[Lhasa]] i [[Tibet]]
* [[Qinchengfjellet]] og [[Dujiangyans irrigasjonsystem|irrigasjonsanlegget i Dujiangyan]] i [[Sichuan]]
* [[Wuyishan|Wuyifjellene]] i [[Fujian]]
* [[Konfucius]]' tempel og mausoleum, og Kong-familiens sete i [[Qufu]] i Shandong-provinsen
* Gammele bygningsanlegg i [[Wudangfjellene]] i [[Hubei]]-provinsen
* [[Emeifjellet]] med kjempebuddhaen i [[Leshan]] i [[Sichuan]]
* [[Longmengrottene]] ved [[Luoyang]] i [[Henan]]
* [[Sommerpalasset]] og de keiserlige hager i [[Beijing]]
* [[Himmelens tempel|Himmeltempelet]], et keiserlig offeralter i [[Beijing]]
* Keisermausoleene fra Ming- og Qingdynastiene ([[Ming-dynastiets graver|Minggravene]], [[De vestlige Qinggravene]] og [[De østlige Qinggravene]])
* [[Yunganggrottene]] i [[Datong (Shanxi)|Datong]] i [[Shanxi]]
* [[Beijings forbudte by|Ming-dynastiets keiserpalass]] i [[Beijing]] og [[Qing-dynastiet|Qing-dynastiets]] keiserpalass i [[Shenyang]]
* [[Goguryeo|Goguryeokongedømmets]] hovedsteder og mausoleer
* Historiske senteret i [[Macao]]
* [[Terracottahæren i Xian|Mausoleet]] til den [[Qin Shi Huang Di|første Qin-keiseren]] i [[Xian|Xi'an]] i [[Shaanxi]]-provinsen (1987)
* [[Diaolou|Diaolouene]] i [[Kaiping (Jiangmen)|Kaiping]] andre landsbyer i [[Guangdong|Guangdongdistriktet]]
* [[Karst-topografi|Karst-topografien]] i Sør-Kina
* [[Sanqingshan nasjonalpark]]
* Fjellet [[Wutaishan]]
* Fjellpartiet [[Danxiashan]]
* Historiske monumenter i [[Dengfeng]]
* [[Quanzhou]] – emporiet fra song- og yuan-perioden

* Hovedstad og graver i det gamle [[Goguryeo|Koguryo]] riket
* West Lake kulturlandskap i [[Hangzhou]]

* [[Chengjiang (Yuxi)|Chengjiang]] område med fossiler
* Området [[Xanadu]]

* Kulturlandskap, [[Honghe|Honghe Hani]] [[Risterrase|risterrasser]]
* [[Xinjiang Tianshan]]

* [[Silkeveien]]

* [[Canal Grande (Kina)|Canal Grande]]
* [[Tusi]] området

* [[Hubei Shennongjia]]
* [[Zuojiang Huashan]] [[bergkunst]] kulturlandskap

* [[Gulangyu|Kulangsu]], en historisk internasjonal bosetning
* [[Qinghai]] [[Hoh Xil]]

* [[Fanjingshan]]
* Arkeologiske ruiner av [[Liangzhukulturen|Liangzhu]]
* [[Trekkfugl]]<nowiki/>reservater langs kysten av [[Gulehavet]] [[Bohaibukten|Bohaibukta]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2001 – [[Kunqu]]-operaen
* 2003 – Musikken med [[Guqin]] (Soloframføring med [[siter]])
* 2005 – Den uiguriske musikkformen [[Muqam]] i den kinesiske regionen [[Xinjiang]]
* 2009 – [[Gravering]]
* 2009 – Gravert blokktrykkteknikk
* 2009 – Kinesisk [[kalligrafi]]
* 2009 – Papirklipping
* 2009 – [[Duanwu|Dragebåtfestival]]
* 2009 – Dans av Kinas koreanske etniske gruppe
* 2009 – Tradisjonelt [[Arkitektur|arkitektonisk]] håndverk, tømmerstrukturer
* 2009 – [[Brokade]] fra [[Nanjing Yunjin]]
* 2009 – [[Gesar]] episk tradisjon
* 2009 – Sang av den etniske gruppen [[Dong]]
* 2009 – [[Hua’er]]
* 2009 – Manas
* 2009 – [[Mazu]] tro og skikker
* 2009 – [[Khoomei]], mongolsk sang
* 2009 – [[Nanyin]]
* 2009 – [[Regong]] kunst
* 2009 – [[Silke|Silkehåndverk]]
* 2009 – [[Tibetan opera]]
* 2009 – [[Yueju opera]]
* 2009 – Tradisjonell fyringsteknologi fra [[Longquan celadon]]
* 2009 – Tradisjonelt håndverk, [[Xuanpapir]]
* 2009 – [[Xi’an (ensemble)|Xi’an]] blåse- og perkusjonsensemble
* 2010 – [[Akupunktur]] og [[moxibustion]], tradisjonell kinesisk medisin
* 2010 – [[Pekingopera]]
* 2011 – [[Hezhen Yimakan]] skyggedukker
* 2013 – [[Zhusuan (kuleramme)|Zhusuan]], [[Abakus (kuleramme)|kuleramme]]
* 2016 – De tjuefire solfasene
* 2018 – [[Lum]], [[tibetansk]] medisinsk bading
* 2020 – [[Ong Chun]]/Wangchuan/Wangkang-seremoni, ritualer relatert til forbindelsen mellom mennesket og havet (Sammen med Malaysia)
* 2020 – [[Taijiquan]], indre [[kampsport]] praktisert for dens helsemessige fordeler

== Litteratur ==
*Alison Bailey; Ronald G. Knapp; Peter Neville-Hadley; m.fl.: ''Kina. folk, landskap, kultur, historie''. Pegasus forlag 2008. ISBN 9788244200400
*[[Erling Borgen]]. ''Rød Drøm: mitt møte med Kina'' Oslo, 1998 ISBN 82-03-22292-7
*Elisabeth S. Eide. ''Vårt skjeve blikk på kineserne''. Aschehoug, 1995  
*[[Torbjørn Færøvik]]. ''Kina : en reise på livets elv''. Oslo, 2004 ISBN 82-02-23517-0, h.
*[[Torbjørn Færøvik]]: ''Midtens Rike: En vandring i Kinas historie''. Oslo, 2009, ISBN 978-82-02-27269-2
*[[Jung Chang]]. ''Ville Svaner: Tre Døtre av Kina''. Oslo, 1993 ISBN 82-05-27065-1. Slektshistorie og selvbiografi om tre generasjoner kinesiske kvinners livserfaringer 1900-1980.
*{{Kilde bok
  | ref= Kubler2014
  | forfatter= Kubler, Cornelius C.
  | utgivelsesår= 2014
  | tittel= Basic Spoken Chinese: An Introduction to Speaking and Listening for Beginners
  | forlag= Tuttle Publishing
  | isbn= 9781462914814
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= BureaucracyPoliticsDecisionMaking
  | redaktør= Kenneth G. Lieberthal og David M. Lampton
  | utgivelsesår= 1992
  | tittel= Bureaucracy, Politics, and Decision Making in Post-Mao China (Studies on China)
  | forlag= University of California Press
  | isbn= 978-0520073562
  | url= https://publishing.cdlib.org/ucpressebooks/view?docId=ft0k40035t&chunk.id=d0e2122&toc.depth=1&toc.id=d0e2122&brand=ucpress
 }}
* [[Cecilia Lindqvist]]: ''Tegnenes rike, en beretning om kineserne og skrifttegnene deres''. Oslo, 1993 
*Trygve Løtveit: ''Den gule keiser, og andre historiske fortellinger fra det gamle Kina''. Huitfeldt, 1995  
*Kevin Sinclair: ''Kina, en kulinarisk reise, autentiske oppskrifter fra verdens største land''. Oslo, 2000
*{{ Kilde bok 
| forfatter = [[Jonathan D. Spence]] og Annping Chin 
| utgivelsesår = 1996 
| tittel = Kinas århundre 
| isbn = 8205243395  
| forlag = Gyldendal 
| ref= SpenceChin 
}}
*{{ Kilde bok 
| utgivelsesår = 1996 
| tittel = Verden i dag : Kina og Taiwan
| isbn = 8277480253 
| forlag = Bonniers Specialmagasiner / Illustrert Vitenskaps Bibliotek
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121200010 
| ref = verdenIdag
}}
*{{ Kilde bok 
| utgivelsesår = 1977 
| tittel = Kinesisk kunst gjennom 3000 år 
| forlag = Nasjonalgalleriet 
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070748042 
| ref = kunst3000år 
}}

== Fotnoter ==
{{Notelist}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="muslimer-antall">{{Kilde www 
 |url = https://www.vox.com/2016/7/15/12170178/uighur-muslims-china-ramadan
 |tittel = There are more than 20 million Muslims in China. For some, piety is a dangerous political act
 |besøksdato = 2019-01-21
 |utgiver = Vox
 |dato = 15. juli 2016
}}</ref>
<ref name="ettbarnpolitikken">{{Kilde www 
 |url = https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/AOA45/kinas-ettbarnspolitikk-er-historie
 |tittel = Kinas ettbarnspolitikk er historie
 |besøksdato = 2019-01-21
 |utgiver = VG
 |dato = 27. desember 2015
}}</ref>
<ref name="henrettede">{{Kilde www 
 |url = https://www.amnesty.org/en/latest/news/2017/04/china-must-come-clean-about-capital-punishment/
 |tittel = Death Penalty: World’s biggest executioner China must come clean about ‘grotesque’ level of capital punishment
 |besøksdato = 2019-01-21
 |utgiver = Amnesty International
 |dato = 11. april 2017
}}</ref>
<ref name="turister">{{Kilde www 
 |url = https://www.chinahighlights.com/travelguide/tourism.htm
 |tittel = China Tourism — Current Trends and Facts
 |besøksdato = 2019-01-21
 |utgiver = China Highlights
}}</ref>
<ref name="CGTN">{{Kilde www 
 |url = https://www.scmp.com/news/china/policies-politics/article/2058429/chinas-state-broadcaster-cctv-rebrands-international
 |tittel = China’s state broadcaster CCTV rebrands international networks as CGTN in global push
 |besøksdato = 2019-01-21
 |utgiver = South China Morning Post
 |dato = 31. desember 2016
}}</ref>
<ref name="Reportere">{{Kilde www 
 |url = https://rsf.org/en/ranking
 |tittel = 2018 World Press Freedom Index
 |besøksdato = 2019-01-21
 |utgiver = Reportere uten grenser
}}</ref>
<ref name="china-176">{{Kilde www 
 |url = https://rsf.org/en/china
 |tittel = China : Even closer control
 |besøksdato = 2019-01-21
 |utgiver = Reportere uten grenser
}}</ref>
<ref name="Bo Xilai">{{Kilde www 
 |url = https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/49a7E/bo-xilai-tiltalt-for-korrupsjon-og-maktmisbruk
 |tittel = Bo Xilai tiltalt for korrupsjon og maktmisbruk
 |besøksdato = 2019-01-21
 |utgiver = VG
 |dato = 25. juli 2013
}}</ref>
<ref name="Nanjing">{{Kilde www 
 |url = https://forskning.no/krig-og-fred-holocaust-historie/nanjing-massakren-lever-fremdeles/1046322
 |tittel = Nanjing-massakren lever fremdeles
 |besøksdato = 2019-01-21
 |utgiver = Forskning.no
 |dato = 26. april 2005
}}</ref>
<ref name="Løgnene">{{Kilde www 
 |url = https://www.nytid.no/lognene_som_aldri_dor/
 |tittel = Løgnene som aldri dør
 |besøksdato = 2019-01-21
 |utgiver = Ny Tid
 |dato = 31. august 2006
 |url-tilgang = abonnement
}}</ref>
<ref name="ambassade-sverige">{{kilde www 
|url=http://www.chinaembassy.se/eng/zrgx/t100751.htm 
|tittel=China and Sweden 
|besøksdato=2008-04-26 
|url-status=død 
|utgiver = Den kinesiske ambassaden i Sverige
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080101130027/http://www.chinaembassy.se/eng/zrgx/t100751.htm 
|arkivdato=1. januar 2008
}}</ref> 
<ref name="ambassade">{{Kilde www
 |url = http://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-01000001377251
 |tittel = Den norske legasjon i Kina
 |besøksdato = 2019-01-25
 |utgiver = Arkivportalen
 |dato = 9. desember 2010
 |arkiv-dato = 2020-12-02
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20201202211557/https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-01000001377251
 |url-status = yes
 }}</ref>
<ref name="normalisert ">{{Kilde www 
 |url = https://www.aftenposten.no/okonomi/i/X17QE/Forholdet-mellom-Kina-og-Norge-normalisert-etter-seks-ar-med-isfront
 |tittel = Forholdet mellom Kina og Norge normalisert etter seks år med isfront
 |besøksdato = 2019-01-25
 |utgiver = Aftenposten
 |dato = 19. desember 2016
}}</ref>
<ref name="frigjøringshær">{{cite book |author = International Institute for Strategic Studies | title = The Military Balance 2018 |url = https://books.google.com/books?id=AyqdtAEACAAJ |date = 14. februar 2018 |publisher = Routledge |ISBN = 978-1-85743-955-7 |pages = 249–259 }}</ref>
<ref name="stridshoder">{{Kilde www 
 |url = https://thebulletin.org/2016/07/chinese-nuclear-forces-2016/
 |tittel = Chinese nuclear forces, 2016
 |besøksdato = 2019-01-25
 |utgiver = Bulletin of the Atomic Scientists
 |dato = 3. juli 2016
}}</ref>
<ref name="verneplikt">{{Kilde www 
 |url = https://www.scmp.com/news/china/society/article/2137469/chinese-students-blacklisted-refusing-carry-out-compulsory
 |tittel = Chinese students blacklisted for refusing to carry out compulsory military training
 |besøksdato = 2019-01-25
 |utgiver = South China Morning Post
 |dato = 16. mars 2018
}}</ref>
<ref name="migrantarbeidere">{{Kilde www 
 |url = http://www.ilo.org/beijing/areas-of-work/labour-migration/lang--en/index.htm
 |tittel = Labour migration in China and Mongolia
 |besøksdato = 2019-01-25
 |utgiver = International Labour Organization
}}</ref>
<ref name="by-prosent">{{Kilde www 
 |url = https://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/china/9020486/Chinas-urban-population-exceeds-rural-for-first-time-ever.html
 |tittel = China's urban population exceeds rural for first time ever
 |besøksdato = 2019-01-26
 |utgiver = The Telegraph
 |dato = 17. januar 2012
}}</ref>
<ref name="inter nations">{{Kilde www
 |url = https://www.internations.org/china-expats/guide/29461-family-children-education/the-chinese-education-system-17856
 |tittel = The Chinese Education System
 |besøksdato = 2019-01-26
 |utgiver = InterNations
 |arkiv-dato = 2019-01-27
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20190127094659/https://www.internations.org/china-expats/guide/29461-family-children-education/the-chinese-education-system-17856
 |url-status = yes
 }}</ref>
<ref name="Forskningsrådet">
{{Kilde www
 |url = https://www.siu.no/content/download/83405/973346/file/Veikart%20for%20forsknings-%20og%20%20utdanningssamarbeid%20med%20Kina%202018-2020.pdf
 |tittel = Veikart for forsknings- og utdanningssamarbeid med Kina 2018-2020
 |besøksdato = 2019-01-26
 |utgiver = Forskningsrådet / Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning
 |format = .pdf
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20190127094648/https://www.siu.no/content/download/83405/973346/file/Veikart%20for%20forsknings-%20og%20%20utdanningssamarbeid%20med%20Kina%202018-2020.pdf
 |arkivdato = 2019-01-27
 |url-status=død
 }}
</ref>
<ref name="universiteter">{{Kilde www 
 |url = https://www.topuniversities.com/where-to-study/asia/china/guide
 |tittel = Destination Guides : Study in China
 |besøksdato = 2019-01-26
 |utgiver = Quacquarelli Symonds
}}</ref>
<ref name="verden-i-dag-flora">[[#verdenIdag|«Planteliv». Verden i Dag: Kina og Taiwan, side 11]]</ref>
<ref name="verden-i-dag-fauna">[[#verdenIdag|«Dyreliv». Verden i Dag: Kina og Taiwan, side 12]]</ref>
<ref name="elvedelfin">{{Kilde www 
 |url = https://news.nationalgeographic.com/news/2006/12/061214-dolphin-extinct.html
 |tittel = China's Rare River Dolphin Now Extinct, Experts Announce
 |besøksdato = 2019-01-29
 |utgiver = National Geographic News
 |dato = 14. desember 2006
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20180519030108/https://news.nationalgeographic.com/news/2006/12/061214-dolphin-extinct.html
 |arkivdato = 19. mai 2018
}}</ref>
<ref name="skulptur-og-maleri">Leijon, Per-Olow. [[#kunst3000år|«Kinesisk skulptur og maleri», i: ''Kinesisk kunst gjennom 3000 år'', side 19-27]]</ref>
<ref name="kunsthåndverk">Gyllensvärd, Bo. [[#kunst3000år|«Kunsthåndverk», i: ''Kinesisk kunst gjennom 3000 år'', side 10-18]]</ref>
<ref name="basic-spoken-chinese">[[#Kubler2014|Kubler (2014), side 9]]</ref>
<ref name="Kubler-skriftlig">[[#Kubler2014|Kubler (2014), side 12]]</ref>
<ref name="Kubler-penger">[[#Kubler2014|Kubler (2014), side 156]]</ref>
<ref name="befolkningsprognoser">{{Kilde www 
 |url = https://economictimes.indiatimes.com/news/politics-and-nation/indias-population-to-surpass-that-of-chinas-around-2024-un/articleshow/59257232.cms
 |tittel = India's population to surpass that of China's around 2024: UN
 |besøksdato = 2019-03-03
 |utgiver = The Economic Times
 |dato = 21. juni 2017
}}</ref>
<ref name="ett-kina">{{Kilde www 
 |url = https://www.bbc.com/news/world-asia-china-38285354
 |tittel = What is the 'One China' policy?
 |besøksdato = 2019-03-03
 |utgiver = BBC
 |dato = 10. februar 2017
}}</ref>
<ref name="anstrengt-forhold">{{Kilde www 
 |url = https://www.theguardian.com/world/2014/jan/02/chinese-ambassador-blasts-shinzo-abe-shrine
 |tittel = Chinese ambassador blasts Japanese PM Shinzo Abe over war shrine visit
 |besøksdato = 2019-03-03
 |utgiver = The Guardian
 |dato = 2. januar 2014
}}</ref>
<ref name="amnesty2008">{{Kilde www 
 |url=http://www.amnesty.no/web.nsf/d1e1e2a2052ef3fcc1256acb002d9731/9d92e1011de04a9dc125741f001f2272?OpenDocument# 
 |tittel=Sammendrag av rapporten China: The Olympics countdown – crackdown on activists threathens Olympics legacy
 |besøksdato=2008-04-26 
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080411035858/http://www.amnesty.no/web.nsf/d1e1e2a2052ef3fcc1256acb002d9731/9d92e1011de04a9dc125741f001f2272?OpenDocument# 
 |arkivdato=2008-04-11 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="verdensbanken-bnp">{{Kilde www 
 |url = https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD?view=map&year_high_desc=true
 |tittel = GDP (current US$)
 |besøksdato = 2019-03-03
 |utgiver = [[Verdensbankgruppen]]
 |dato = 2019
}}</ref>
<ref name="verdensbanken-økning">{{Kilde www 
 |url = https://fas.org/sgp/crs/row/RL33534.pdf
 |tittel = China’s Economic Rise: History, Trends, Challenges, and Implications for the United States
 |besøksdato = 2019-03-03
 |utgiver = Congressional Research Service
 |forfatter = Wayne M. Morrison
 |dato = 5. februar 2018
}}</ref>
<ref name="lønnsnivå">{{Kilde www 
 |url = https://www.aftenposten.no/okonomi/i/VnxoJ/Kinesiske-lonninger-narmer-seg-de-soreuropeiske--det-kan-nordmenn-ogsa-tjene-pa
 |tittel = Kinesiske lønninger nærmer seg de søreuropeiske – det kan nordmenn også tjene på
 |besøksdato = 2019-03-03
 |utgiver = Aftenposten
 |dato = 28. februar 2017
}}</ref>
<ref name="eksportnasjon">{{Kilde www 
 |url = http://www.wto.org/english/res_e/statis_e/its2010_e/its10_world_trade_dev_e.pdf
 |tittel = International Trade Statistics
 |besøksdato = 2019-03-03
 |utgiver = Verdens handelsorganisasjon
 |dato = 2010
 |side = 13
}}</ref>
<ref name="Falun-Gong">{{Kilde www 
 |url = https://www.economist.com/the-economist-explains/2018/09/05/what-is-falun-gong
 |tittel = What is Falun Gong?
 |besøksdato = 2019-03-03
 |utgiver = The Economist
 |dato = 5. september 2018
 |url-tilgang = registrering
}}</ref>
<ref name="fagbevegelsen01">{{Kilde www 
 |url = http://cep.lse.ac.uk/pubs/download/CP204.pdf
 |tittel = Trade unions in China
 |besøksdato = 2019-03-03
 |verk = CentrePiece
 |utgiver = London School of Economics and Political Science
 |dato = 2006
}}</ref>
<ref name="fagbevegelsen02">{{Kilde artikkel 
 | forfattere = John W. Budd, Wei Chi, Yijiang Wang og Qianyun Xie
 | tittel = What Do Unions in China Do? Provincial-Level Evidence on Wages, Employment, Productivity, and Economic Output
 | publikasjon =  Journal of Labor Research
 | år = 2014
 | bind = 35
 | hefte = 2
 | sider = 185–204
 | doi = 10.1007/s12122-014-9178-4
 | url = http://jbudd.csom.umn.edu/RESEARCH/Chinese-Union-Provincial-Effects-final.pdf
}}</ref>
<ref name="skillelinjer-overgang">Shirk, Susan L. (1992). «The Chinese Political System and the Political Strategy of Economic Reform», i: [[#BureaucracyPoliticsDecisionMaking|''Bureaucracy, Politics, and Decision Making in Post-Mao China (Studies on China)'']], side 59-65.</ref>
<ref name="lokalpolitikk-og-valg">{{Kilde www 
 |url = https://www.theatlantic.com/international/archive/2015/05/chinese-democracy-isnt-inevitable/394325/
 |tittel = Chinese Democracy Isn't Inevitable
 |besøksdato = 2019-03-03
 |utgiver = The Atlantic
 |dato = 29. mai 2015
}}</ref>
<ref name="Hongkong-politikk">{{Kilde www 
 |url = https://www.theguardian.com/world/2018/sep/24/hong-kong-has-banned-a-political-party-but-it-will-never-crush-desire-for-independence
 |tittel = Hong Kong has banned a political party but it will never crush desire for independence
 |besøksdato = 2019-03-03
 |utgiver = The Guardian
 |dato = 24. september 2018
}}</ref>
<ref name="ap-politikk">{{Kilde www 
 |url = https://www.nrk.no/urix/valg-pa-kinesisk-1.8388621
 |tittel = Nå starter Kinas partikongress - men valgene er allerede gjort
 |besøksdato = 2019-03-03
 |utgiver = NRK Urix
 |dato = 8. november 2012
}}</ref>
<ref name="db-politikk">{{Kilde www 
 |url = https://www.dagbladet.no/nyheter/xi-jinping-gjenvalgt-med-2970-av-2970-stemmer/69622549
 |tittel = Xi Jinping gjenvalgt med 2970 av 2970 stemmer
 |besøksdato = 2019-03-03
 |utgiver = Dagbladet
 |dato = 17. mars 2018
}}</ref>
<ref name="guardian-sensur">{{Kilde www 
 |url = https://www.theguardian.com/technology/2005/sep/26/media.china
 |tittel = China's leaders launch smokeless war against internet and media dissent
 |besøksdato = 2019-03-03
 |utgiver = The Guardian
 |dato = 26. september 2005
}}</ref>
<ref name="dagbladet-sensur">{{Kilde www 
 |url = https://www.dagbladet.no/nyheter/kina-stenger-populaer-avis/66177146
 |tittel = Kina stenger populær avis
 |besøksdato = 2019-03-03
 |utgiver = Dagbladet
 |dato = 25. januar 2006
}}</ref>
<ref name="tu-sensur">{{Kilde www 
 |url = https://www.tu.no/artikler/google-omgar-den-kinesiske-brannmur/254320
 |tittel = Google omgår 'den kinesiske brannmur'
 |besøksdato = 2019-03-03
 |utgiver = Teknisk Ukeblad / NTB
 |dato = 23. mars 2010
}}</ref>
<ref name="guardian-xi">{{Kilde www 
 |url = https://www.theguardian.com/news/2018/jun/29/the-great-firewall-of-china-xi-jinpings-internet-shutdown
 |tittel = The great firewall of China: Xi Jinping’s internet shutdown
 |besøksdato = 2019-03-03
 |utgiver = The Guardian
 |dato = 29. juni 2018
}}</ref> 
<ref name="sosial-kreditt">{{Kilde www 
 |url = https://www.nrk.no/urix/kina-har-begynt-a-rangere-borgere_-straffes-med-reiseforbud-og-skolenekt-1.13997936
 |tittel = Kina har begynt å rangere borgere: Straffes med reiseforbud og skolenekt
 |besøksdato = 2019-03-03
 |utgiver = NRK Urix
 |dato = 8. april 2018
}}</ref> 
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://www.cia.gov/cia/publications/factbook/index.html/ CIAs fakta om Folkerepublikken Kina] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/cia/publications/factbook/index.html/ |date=20070213190809 }}
* [http://www.lonelyplanet.com/destinations/north_east_asia/china/ Lonely Planets omtale av Folkerepublikken Kina]
* [http://www.chinese-embassy.no/eng/ Den kinesiske ambassaden i Norge] (engelsk)
* [https://www.fn.no/Land/Kina FN-sambandet om Kina]

{{Sikkerhetsrådet}}
{{APEC}}
{{WTO}}
{{BRICS}}
{{G20}}
{{asia}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkerepublikken Kina| ]]
[[Kategori:Kina]]
[[Kategori:Sentral-Asia]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]