Redigerer Killingdal gruver

'''Killingdal gruver''', eller '''Killingdal gruber''', er en kobber- og sinkforekomst som ligger i [[Ålen]] i dagens [[Holtålen|Holtålen kommune]] i [[Trøndelag]]. Den første delen av gruven ble åpnet i 1674. Gruven er regnet som en av de største på Rørosfeltet, og frem til nedleggelsen i 1986 ble det tatt ut over 2,6 millioner tonn malm. Gruva er i dag fylt med vann og er derfor stengt for besøkende, men området over bakken er delvis åpnet, hvor blant annet Killingdal fjellhotell hører til i den gamle mannskapsbrakken.

== Historie ==
Den nordre gruven ble åpnet allerede i [[1674]] etter at det ble påvist malmforekomster i området. Den søndre gruven ble funnet i 1791 og ble satt i drift av [[Røros Kobberverk]], som drev gruven i en tid fremover med et dårlig økonomisk resultat. Killingdal Grubeselskap ble grunnlagt i 1891 av Trondheimsfirmaene Huitfeldt & Co, [[H. & F. Bachke]] og Lars Hansen, og dette selskapet drev Killingdal gruver frem til 1895, da den ble forpaktet bort til det britiske selskapet ''The Bede Metal & Chemical Ltd.'' for en periode på 50 år. Driften gikk tilbake til Killingdal Grubeselskap i 1947, som på det meste hadde 240 gruvearbeidere i arbeid.

Den eldste gruveåpningen ligger på rundt 900 meter over havoverflaten, mens den dypeste gruvegangen ligger på rundt 550 meter under havoverflaten, noe som følgelig gjør Killingdal til en av Nord-Europas dypeste gruver.<ref>[http://www.holtalen.kommune.no/Tjenester/Kultur-og-fritid/Kulturminner/Killingdal-gruver/ Holtalen.kommune.no – Kulturminner, Killingdal gruver] {{Wayback|url=http://www.holtalen.kommune.no/Tjenester/Kultur-og-fritid/Kulturminner/Killingdal-gruver/ |date=20160304132938 }} (Publisert 28. oktober 2008, besøkt 5. april 2010)</ref> Malmen i gruven bestod av [[svovelkis]], [[kobberkis]] og [[sinkblende]]. Frem til 1953 ble det også produsert kobberholdig finkis, men etter dette ble det produsert konsentrat av både svovelkis, kobbermalm og sinkmalm ved gruveselskapets eget flotasjonsverk ved ''Fagervika'' utenfor [[Ilsvika]] i [[Trondheim]]. Transporten av malmen foregikk via jernbane på [[Rørosbanen]], fra silo- og losteanlegget ved Storvollen sidespor (1891–1990) sør for [[Reitan stasjon]], og frem til Trondheim over [[Ilsvikbanen]] mot Fagervika. Anlegget i Fagervika i Trondheim har i nyere tid vært sterkt plaget av forurensning fra gruveselskapets virksomhet, noe som har ført til at det hvert år har rent ett tonn tungmetaller ut i [[Trondheimsfjorden]]. Denne forurensingen samt anleggets bygningsmasse har blitt vedtatt fjernet og ryddet av Trondheim kommune i begynnelsen av 2010.<ref>[http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6953073 NRK.no – Killingdal gruber skal bli en perle] (Av Elisabeth Aas – Publisert 19. januar 2010, besøkt 5. april 2010)</ref>

I 1991 ble det foreslått at den norske lavaktive radioaktive avfallet skulle deponeres i de nedlagte gruvegangene.<ref>{{Kilde www|url=https://naturvernforbundet.no/naturogmiljo/import/atomlager-til-holtalen-article9991-1009.html|tittel=Atomlager til Holtålen|besøksdato=2022-01-08|dato=2009-12-17|etternavn=Publisert 12.03.1991|språk=no|verk=naturvernforbundet.no|arkiv-dato=2022-01-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220108233806/https://naturvernforbundet.no/naturogmiljo/import/atomlager-til-holtalen-article9991-1009.html|url-status=yes}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://snl.no/Killingdal_grube SNL.no – Killingdal grube] (Artikkelansvarlig Rolv Magne Dahl)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere bergverk i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Holtålen]]
[[Kategori:Røros bergstad og Circumferensen]]