Redigerer Kileskrift

{{Mesopotamia}}
[[Fil:SAG.svg|thumb|Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift.]]
[[Fil:Fornpersisk kilskrift.png|mini|Gammelpersisk kileskrift, innledningen til [[Behistuninnskriftene]].]]
'''Kileskrift''' er ett av verdens eldste [[skriftsystem]]er, med opphav i [[Sumer]].<ref>Woods, Christopher, red. (2015): [https://oi.uchicago.edu/sites/oi.uchicago.edu/files/uploads/shared/docs/oimp32.pdf Visible Language. Inventions of Writing in the Ancient Middle East and Beyond] (PDF), ''Oriental Institute Museum Publications'', 32, Chicago: University of Chicago, ISBN 978-1-885923-76-9, s. 13</ref> Det er en form for skrift som ble brukt av flere folkeslag i [[Levanten]] i [[oldtiden]]. En rekke forskjellige oldtidsspråk ble skrevet med kileskrift, som fikk sitt navn fordi tegnene har form som spisser og vinkler,<ref> [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=kileskrift&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «kileskrift»], ''Bokmålsordboka''</ref> og fordi skriverne benyttet en spiss pinne for å risse skrifttegnene i myk [[leire]] som siden ble tørket.<ref> [http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=Cuneiform «cuneiform (adj.)»], ''Online Etymology Dictionary'' </ref>

Skriften ble utviklet i Sumer i slutten av fjerde årtusen f.Kr. ([[Uruk (kultur)|Uruk IV-perioden]]) og begynte som et system av [[piktogram]]mer. I det tredje årtusen f.Kr. begynte piktogrammene å forenkles til mer abstrakte [[ideogram]]mer, da antallet [[bokstav]]er i bruk minket. Systemet besto av en kombinasjon av et logofonisk, [[konsonant]]preget [[alfabet]] og syllabiske (stavelsesdannende) tegn. Denne opprinnelig sumeriske skriften ble tilpasset [[akkadisk]], [[eblaittisk]], [[elamittisk]], [[hettittisk]], [[luvisk]], [[hattisk]], [[hurrittisk]] og [[urartisk]], og inspirerte gammelpersisk og [[ugarittisk skrift]]. Kileskrift ble gradvis erstattet av [[fønikisk alfabet|det fønikiske alfabet]] under [[det nyassyriske rike]] 911–612 f.Kr. På 100-tallet e.Kr. var skriftsystemet utdødd, og all kunnskap om hvordan man leste det, gått tapt fram til det ble tolket på 1800-tallet.

Det er beregnet at mellom en halv million<ref name="biblical"> [http://members.bib-arch.org/publication.asp?PubID=BSBA&Volume=31&Issue=2&ArticleID=10 «Cuneiform Tablets: Who's Got What?»], ''Biblical Archaeology Review'', '''31''' (2), 2005</ref> og to millioner kileskrifttavler er gjenfunnet i [[arkeologi]]ske [[utgravning]]er i moderne tid. Av disse har man tolket eller publisert mellom 30 000-100 000.<ref name="Watkins"> Watkins, Lee; Snyder, Dean (2003): [http://pages.jh.edu/~dighamm/version2/research/2003_03_Museums%20and%20the%20Web%20Conference%202003.pdf ''The Digital Hammurabi Project''] (PDF), ''The Johns Hopkins University</ref> [[British Museum]] har den største samlingen på rundt 130 000 tavler, fulgt av ''Vorderasiatisches Museum [[Berlin]]'', [[Louvre]], [[Istanbul]]s arkeologiske museum, [[Iraks nasjonalmuseum]], [[Yale]]s babylonske samling (ca 40 000) og Penn Museum i [[Pennsylvania]]. Det meste av disse samlingene er verken blitt oversatt, studert eller utgitt.<ref name="biblical"/> da det kun er noen få hundre kvalifiserte eksperter på kileskrift i verden.<ref name="Watkins"/>

== Historie ==
Kileskriften utviklet seg fra en gammel form for skrift brukt i Sumer, mer i form av en billedskrift, [[ideogram]]mer, på samme måte som [[Egypt]]s [[hieroglyfer]]. Dette var til bruk i [[handel]], hvor det var nødvendig med varelister. De eldste [[tekst]]ene man kjenner, viser de opprinnelige billedtegnene som etter hvert ble stilisert til enkle tegn satt sammen av forskjellige mønstre av vinkler. Slik oppstod kileskriften som en stavelsesskrift bestående av omkring 600 tegn.

Sumerisk hadde hovedsakelig bestått av enstavelsesord. Mye av kileskriften er egentlig sumeriske ord der selve ordet var glemt, ettersom sumerisk var utdødd som talespråk. Tegnene levde likevel videre i kileskrift med samme betydning som de hadde hatt på sumerisk, fordi de var kjappe å rable ned og sparte skriveren for den tiden han ville brukt på å skrive det mye lengre hettittiske eller akkadiske ordet. Slik ble sumeriske tegn til ideogrammer som tjente som en slags [[stenografi]] for kileskrift på andre oldtidsspråk.<ref>O.R. Gurney: ''The Hittites'' (s. 126), ''[[Penguin Books]]'', revidert utgave 1961</ref> Det sumeriske ordet ble altså ikke uttalt når hettitter leste opp teksten; da sa man det tilsvarende ordet på hettittisk. Fordelen med ideogrammene var at oldtidsforskere fikk mening i hettittiske skrifttavler før ett eneste ord av språket var kjent. Ulempen er at mange vanlige hettittiske ord, som «[[kvinne]]», «[[kobber]]», «[[sau]]» osv. aldri ble stavet på hettittisk, bare gjengitt med det sumeriske ideogrammet.  Derfor kjenner vi fremdeles ikke slike vanlige hettittiske ord.<ref>O.R. Gurney: ''The Hittites'' (s. 121)</ref> 

Det sumeriske ordet for «himmel» var ''an'', jfr himmelguden [[Anu]]. Dette tegnet ble da brukt for stavelsen ''an'' i andre sammenhenger. Senere brukte akkaderne dette tegnet for «himmel» slik sumererne hadde gjort, selv om «himmel» på akkadisk het ''shamu''. Men tegnet beholdt den lydverdien det hadde hatt på sumerisk, slik at det fortsatt kunne brukes for stavelsen ''an''. Man tilføyde noen ganger [[determinativ]]er for å bedre forståelsen.

Fra slutten av 1700-tallet ble tegnene gradvis tydet ved arbeid utført av dansken [[Carsten Niebuhr]], tyskeren [[Georg Friedrich Grotefend]] og engelskmannen [[Henry Rawlinson]], noe som ga en helt ny innsikt i oldtidens kulturer. Tavlene inneholder ofte handelsavtaler og brev, men også lovverk og kongelister.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Daniels, Peter; Bright, William (1996): ''The World's Writing Systems''. Oxford University Press. ISBN 0-19-507993-0, s. 146

== Eksterne lenker ==
{{Commons category|Cuneiform|Kileskrift}}
* [http://www.fonts2u.com/akkadian.font Akkadian font] for Windows og Mac
* [http://edsitement.neh.gov/lesson-plan/cuneiform-writing-system-ancient-mesopotamia-emergence-and-evolution EDSITEment lesson plan Cuneiform Writing System in Ancient Mesopotamia: Emergence and Evolution]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kileskrift| ]]
[[Kategori:Mesopotamia]]