Redigerer Kildekritikk

'''Kildekritikk''' er kritisk granskning av kilder og bedømming av troverdigheten i påstander i [[informasjon]]. I dagligtale brukes det gjerne om evne til å skille seriøse fra useriøse informasjonskilder eller evne til å utvise sunn kritisk sans til informasjon. I [[forskning]] er kildekritikk en metode med et sett prinsipper for hvordan systematisk å vurdere kilder ut fra hvem som har skapt kilden for hvilket formål, ofte ved å sammenligne hva vi vet fra andre kilder. I [[journalistikk]] er kildekritikkbegrepet blitt innført om å vise kritisk sans til hvordan kilder forsøker å påvirke budskapet, for å unngå at journalisten blir et talerør for andres interesser. 

Kildekritikk ble opprinnelig utviklet som metode i historievitenskap for å analysere opplysninger i historiske og religiøse dokument hvor innholdet ofte var preget av å blir formidlet gjennom en muntlig fortellertradisjon. Innføring av systematisk kildekritikk var vesentlig steg for å gjøre historieforskning vitenskapelig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/undervisningsopplegg/U2001-Kildekritikk-Hvordan-granske-en-kilde.html|tittel=Kildekritikk: Hvordan granske en kilde? - Norgeshistorie|besøksdato=2020-05-08|fornavn=Om|etternavn=Norgeshistorie|fornavn2=konservering og historie (IAKH) ved UiO|etternavn2=Institutt for arkeologi|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no}}</ref>  

== Kildekritikk i historiefaget == 
'''Den kildekritiske metode''' er et sett med prinsipper for hvordan man skal tolke [[kilde]]r fra fortiden dersom en ønsker å tilstrebe størst mulig grad av [[sannhet]] i forståelsen av fortiden. I de nordiske og tysktalende land regnes den kildekritiske metode som selve ''metoden'' innen historiefaget. De kildekritiske prinsippene skal muliggjøre at en kan avsløre tendens og inkonsistens i kildene. Særlig i eldre historie, hvor overlevert skriftlig kildemateriale er spinkelt og kan være nedtegnet århundrer etter begivenhetene det berettes om, er kildekritikk avgjørende for å utnytte kildematerialet mest mulig ekstensivt. 

==Utvikling av den kildekritiske metode== 
Avanserte kildekritiske teknikker ble først utviklet i studiet av religiøse tekster av [[humanisme|humanistene]] i [[renessansen]]. For eksempel påviste [[Erasmus fra Rotterdam]] feil i den [[katolske kirke]]s bibelutgave ''[[Vulgata]]'', oversatt fra gresk til [[latin]] av [[Hieronymus]] på 300-tallet.<ref>[https://textandcanon.org/erasmus-and-the-search-for-the-original-text-of-the-new-testament/ Martin Heide: ''Erasmus and the Search for the Original Text of the New Testament]</ref> Andre dokumenter som ble påstått å være fra [[antikken]], ble etter hvert avslørt som [[forfalskning]]er ved å påpeke bruk av  ord som først kom inn i språket mye senere. 

På 1800-tallet ble kildekritikken systematisert. Den danske [[jurist]] og historiker Gustav Ludvig Baden (1764-1840)<ref>[https://runeberg.org/dbl/1/0412.html «G.L. Baden», ''Dansk biografisk leksikon]</ref> var tidlig ute, da han i artikkelen ''Talere og Digtere upaalidelige Hjemmelsmænd i Historien'', trykt i ''[[Budstikken]]'' nr 5, forkastet store deler av historiske overleveringer like bastant som 1900-tallets kildekritikk senere gjorde. Om [[Gyda Eiriksdatter|Gyda]] i ''[[Harald Hårfagres saga]]'' skrev han at «''dette [[Frieri]] aabenbart er taget af en [[ridderroman|Ridder-Roman]], thi i Middelaldrens Ridder-Begivenheder forekomme just flere af det slags.''» [[Snorre]] skrev at Harald Hårfagre ga Guttorm tittelen «[[hertug]]», og Baden kommenterte at denne tittelen ikke fantes i Norge på Snorres tid, så handlet ikke dette heller om Snorres smisking for [[hertug Skule]], som var kjent som Snorres beskytter?<ref>[[Ottar Dahl]]: ''Grunntrekk i historieforskningens metodelære'' (s. 7-8), [[Universitetsforlaget]], ISBN 9788200032175</ref> I [[Norden]] var det ellers særlig den danske historikeren [[Kristian Erslev|Erslev]] som introduserte systematisk kildekritikk på historiske dokumenter. I Sverige snudde brødrene Curt og [[Lauritz Weibull]] opp-ned på forståelsen av [[vikingtiden]] ved å underlegge kildene streng kildekritikk, og i Norge gjorde [[Halvdan Koht]] det samme.

==Kriteriene for kildekritikk==
* '''Ekthet:''' Er kilden det den utgir seg for å være? Er kilden en forfalskning? 
* '''Tidsnærhet:''' Jo mindre avstand det er i tid mellom hendelsene som omtales og at den ble nedtegnet, jo større troverdighet kan en feste til den. Øyenvitneberetninger er mer troverdige enn fortellinger som har blitt fortalt fra person til person (jf. «hviskeleken»). 
* '''Uavhengighet:''' Er kilden et referat eller en avskrift av en tidligere kilde?
* '''Tendens:''' Kan en mistenke at kilden gir et falskt bilde på grunn av skaperen(e)s økonomiske, politiske eller personlige interesser for å påvirke mottakeren på en bestemt måte? 
* '''Representativitet:''' Er kilden typisk for en klasse av kilder, eller er den ikke representativ? Kan informasjonen i kilden være et resultat av tilfeldighet i utvalget? [[Statistikk]]faget kan ofte gi nøyaktig svar på dette om datagrunnlaget er komplett nok. 

Dersom flere uavhengige kilder med motsatt tendens skriver det samme, styrker det troverdigheten i kildene. (Hvis for eksempel en borgerlig og en sosialistisk avis begge beskriver hendelsene i en begivenhet likedan, uten å ha skrevet av hverandre, øker det troverdigheten til saksforholdet.) Dersom en kilde som følge av økonomiske eller personlige motiv tendensielt skriver i én bestemt retning, gjør ikke det kilden utroverdig, men historikeren må oppdage denne tendensen og ta hensyn til den i tolkningen. Historikeren [[Knut Kjeldstadli]] har omtalt kildekritikk som «systematisert sunn fornuft»<ref>[[Knut Kjeldstadli]]: ''Fortida er ikke hva den engang var'' kapittel 12</ref>

Det skilles i kildekritikken mellom primære og sekundære kilder. Primærkilder er førstehåndskilder, mens sekundærkilder er fremstilling som bygger på primærkilder. 

== Kildekritisk vurderingskompetanse innenfor IKT ==
Kildekritisk vurderingskompetanse betegner i [[IKT-pedagogikk]] evnen til å vurdere informasjon på nettet kildekritisk. Innføring av [[digital kompetanse]] som læringsmål i skoleverket har ført til at dette blitt en viktigere ferdighet.

Kildekritikk er opprinnelig en metode som har sitt opphav i [[filologi]] som senere la grunnlag for [[vitenskap]]eliggjøring av [[historie]]faget. Økt tilgang til informasjon via [[Internett]] gjør det at viktigere enn før at man forholder seg kritisk til den informasjonen man finner. På nettet risikerer man i større grad at tradisjonelle skillelinjer mellom [[reklame]] (betalt annonsering) og journalistisk stoff blir visket ut, og det er ikke alltid lett å vite hva som er hva. 

Kildekritikk på nettet handler også om å sette spørsmålstegn ved den informasjon man finner på ulike diskusjonssider på nettet. Det kan være praktiske tips om alt fra graviditet til matoppskrifter. Kildekritikk handler heller ikke bare om et rent tekstlig innhold på nettsider. Det kan også dreie seg om å vurdere bilder eller videofilm eller annet. I dag er det for eksempel svært enkelt å manipulere digitale bilder med et bildebehandlingsprogram (Baltzersen 2009).

Samtidig er det viktig å understreke at man bør være kildekritisk uansett medium. Ikke alt som står i avisene eller som blir sagt på radio, er nødvendigvis sant. I skolereformen [[Kunnskapsløftet]] er kildekritikk nevnt som et sentralt tema i de fleste fagområder (engelskfaget, fremmedspråk, samfunnsfag, naturfag, kunst og håndverk, musikk, matematikk og innenfor religion, livssyn og etikk).

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Allern, Sigurd (2015) ''Journalistikk og kildekritisk analyse'' Cappelen Damm.
* Baltzersen, Rolf K. (2009): «Den digitale lærergjerningen» i: Svanberg, Ray og Hans Petter Wille (red.): ''LA STÅ! Læring – på veien mot den profesjonelle lærer''. Oslo: Gyldendal akademiske forlag.
* Bårnes, Vibeke og Mariann Løkse ''Informasjonskompetanse : håndbok i kildebruk og referanseteknikker'' Cappelen Damm akademisk 2015 ISBN 9788202494681
* Bertnes, Pål A. (2005): ''Faglig informasjon på internett-kvalitet og kildekritikk''. Abstrakt forlag
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Ottar Dahl|Dahl, Ottar]] | utgivelsesår = 1973 | tittel = Grunntrekk i historieforskningens metodelære | isbn = 8200032175 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052701012 }}
* [[Ingar Kaldal|Kaldal, Ingar]]: ''Historisk forsking, forståing og forteljing'' Nyere verk om historiefaget i den kulturhistoriske tradisjon som legger vekt på historie som en språklig konstruksjon. 
* [[Knut Kjeldstadli|Kjeldstadli, Knut]]: ''Fortida er ikke hva den en gang var: en innføring i historiefaget'' Oslo 1999, ISBN 82-00-12924-1
* Knutsen, Paul: ''Analytisk narrasjon - En innføring i historiefagets vitenskapsfilosofi'' Fagbokforlaget 2002 ISBN 9788276745542
* Leth, Göran, Thurén, Torsten: ''[https://web.archive.org/web/20070304003312/http://www.psycdef.se/templates/PublicationItem____219.aspx?epslanguage=EN Källkritik för internet]'' Stockholm 2000, {{ISSN|1401-2383}}
* Saabye, Malin (2007): ''Digital kompetanse i grunnskolen. En metodebok for lærere''. Pedlex Norsk Skoleinformasjon.

==Eksterne lenker==
; Norsk
* [http://kildekompasset.no/kildekritikk/ kildekompasset.no] Informasjon om informasjonskompetanse for studenter fra Universitetet i Agder, Høgskolen i Sørøst-Norge og Universitetet i Stavanger
* [http://www.sokogskriv.no/index.php?action=static&id=49 Søk og skriv] {{Wayback|url=http://www.sokogskriv.no/index.php?action=static&id=49 |date=20111102024052 }}
* iktplan.no [http://www.iktplan.no/index.php?pageID=9&page=M%26aring%3Bl+etter+10.+trinn Kompetansemål i kildebruk etter 10. trinn i norsk skole]
* ndla.no [http://ndla.no/nb/node/137866?fag=52222 elevoppgaver i journalistisk research] {{Wayback|url=http://ndla.no/nb/node/137866?fag=52222 |date=20161111051836 }}
* ndla.no [http://ndla.no/nb/node/71833?fag=52222&meny=1507 Kilder og kildekritikk]{{Død lenke}}
* ntnu.no [http://www.ntnu.no/viko/kildekritikk NTNUs kurs i kildekritikk for studenter]

; Engelsk
* [http://verificationhandbook.com/ Verification Handbook] A definitive guide to verifying digital content for emergency coverage

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Historiografi]]
[[Kategori:Pedagogikk]]
[[Kategori:Digital kompetanse]]
[[Kategori:Kritisk tenkning]]
[[Kategori:Vitenskapelig metode]]