Redigerer Kildebergart

[[Fil:MarcellusShaleBank1.jpg|thumb|Skifer i Marcellus-formasjonen i USA, en viktig kilde for skifergass]]
En '''kildebergart''' er en [[sedimentær bergart]] som er eller var i stand til å generere en stor mengde [[hydrokarbon]]er.<ref name=KWG1/> En typisk kildebergart er en organisk rik [[skifer]], fra olivengrå til svart i fargen. En kildebergart er en nødvendig forutsetning for at det skal dannes et [[petroleumsreservoar]]. Kartlegging og vurdering av mulige kildebergarter inngår som en viktig del av leting etter olje og gass.

Geologiske prosesser som har bidratt til å danne, transportere og lagre petroleum i naturen studeres i fagfeltet [[petroleumsgeologi]].

Vanligvis vil hydrokarbonene i en kildebergart ha migrert inn i et reservoar, som kan danne grunnlaget for produksjon av olje og gass. [[Skifergass]] produseres derimot direkte fra en kildebergart.

== Opphavet til organisk materiale ==
Kildebergarten må ha inneholdt en stor mengde organisk materiale, som grunnlaget for generering av hydrokarboner. Dette organiske materialet er blitt avsatt sammen med sedimenter i havet eller i vannrikt miljø på land. Materialet har opprinnelig vært planterester eller mikroskopiske organismer som har levd i eller nær vannet. Forholdene må ha vært slikt tilrette at en stor andel av dette organiske materialet ikke umiddelbart er blitt brutt ned, men har blitt værende i sedimentene. En stor sedimentasjonsrate eller et oksygenfattig miljø vil bidra til å bevare det organiske materialet.

Andelen av organisk materiale i et sediment oppgis ofte i vektprosent, angitt som TOC - total organic content eller totalmengde organisk materiale. En vurdering av det nåværende TOC-innholdet i en bergart er viktig for å anslå om denne kan ha fungert som hydrokarbon-kilde. En bergart med TOC i intervallet 4-12&nbsp;% betegnes som svært god.

== Omdanning til hydrokarboner ==
Etter hvert som tykkelsen av sedimentlagene over kildebergarten øker, vil trykk og temperatur øke. Det organiske materialet blir da brutt ned og omdannet til hydrokarboner. Omdanningen skjer først til [[kerogen]], en kompleks blanding hydrokarboner som ikke er løselige i vanlige løsningsmidler for olje. 
Kerogen kan videre omdannes til olje eller gass.

Temperaturintervallet det olje og gass kan dannes svarer til et dybdeintervall i [[jordskorpen]] der kildebergarten må befinne seg under prosessen, og dette intervallet kalles ''oljevinduet'' eller ''oljekjøkkenet''. Dybdeintervallet kan variere med lokale forhold, men vil typisk ligge omkring {{formatnum:2000}}–{{formatnum:4500}}&nbsp;m.

== Modning ==
Hydrokarbonene i kildebergarten gjennomgår en modningsprosess, som avhenger både av trykk- og temperaturforhold, og av tidsforløpet. I en ''moden'' kilde pågår prosessen med omdanning av hydrokarboner. En ''umoden'' kilde vil ennå ikke være i stand til å produsere hydrokarboner, mens en ''overmoden'' kildebergart har brukt opp sitt organiske materiale og vil ikke lenger generere olje og gass.

== Migrasjon ==
[[Fil:Source rock1.png|350px|thumb|Migrasjon fra en dypereliggende kildebergart inn i et reservoar]]
Olje og gass vil på grunn av tetthetsforskjeller kunne strømme oppover og ut av kildebergarten, dersom denne er tilstrekkelig [[permeabilitet|permeabel]]. Transporten av hydrokarboner fra av en kildebergart kalles [[migrasjon]]. ''Primær'' migrasjon er transport ut av kildebergarten, mens sekundær migrasjon er den etterfølgende transporten gjennom overliggende sedimenter.

== Kildebergarter i Nordsjøen og i Norskehavet ==
En rekke kildebergarter har bidratt til petroleumsforekomstene på norsk kontinentalsokkel. Skifer i formasjonen som på engelsk side kalles Kimmeridge og på norsk side Draupne er en av de viktigste kildene til olje i Nordsjøen. Denne skiferen er avsatt for omkring 145 millioner år siden, i slutten av [[Jura (geologi)|jura]]-perioden. Også i Norskehavet er skifer i øvre jura viktige kilder. Kimmeridgeskiferen er ''yngre'' enn Brent-formasjonen som inneholder mange av dagens reservoar. På grunn av forkastninger er den yngre kildebergarten blitt liggende dypere enn reservoarbergarten, slik som vist på prinsippskissen til høyre.

Flere gassreservoar i nordlige Nordsjøen har kull- og skiferlag i Brent-formasjonen som kildebergarter. I sørlige Nordsjø er kull-lag fra [[karbon]]-perioden viktige kildebergarter for gassreservoar. Disse kull-lagene er avsatt for omkring 290 millioner år siden.

== Referanser ==

<references>

<ref name=KWG1>[[#KWG|K.W.Glennie: ''Petroleum geology of the North Sea'']], s.378</ref>

</references>

== Litteratur ==

*{{Kilde bok
| ref=RCS
| forfatter=Richard C. Selley
| redaktør=
| utgivelsesår=1998
| artikkel=
| tittel=Elements of petroleum geology
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=San Diego
| forlag=Academic Press
| side=
| isbn=978-0-12-636370-8
| id=
| kommentar= 
| url= }}

*{{Kilde bok
| ref=KWG
| forfatter=
| redaktør=K.W.Glennie
| utgivelsesår=1998
| artikkel=
| tittel=Petroleum geology of the North Sea
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Oxford
| forlag=Blackwell Science Ltd
| side=
| isbn=0-632-03845-4
| id=
| kommentar= 
| url= }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Geologi]]
[[Kategori:Petroleum]]