Redigerer Khiva-khanatet

{{Infoboks land
| lokalenavn = Xiva xonligi
| norsknavn = Khiva
| flagg = Flag of the Khanate of Khiva.svg
| flagglenke = Khivas flagg
| våpen =
| våpenstørrelse =
| våpenlenke = 
| altplassering = Хивинское ханство.png
| motto =
| antallspråk = 
| språk = [[Usbekisk]], [[persisk]]
| hovedstad = Khiva
| innbyggernavn = 
| styreform = [[Khan]]at
| leder1t = 
| leder1p = 
| leder2t = 
| leder2p = 
| arealrang = 
| areal = 67521 
| vann = 
| befolkningsrang = 
| befolkningsår = 1908
| befolkning = 800000
| uavhengighetfra = 
| uavhengighettid = 
| valuta = 
| valutakode = 
| tidssone = 
| nasjonaldag = 
| nasjonalsang =
| ISO 3166 = 
| toppnivådomene = 
| plassering =
}}
[[File:Turkestan_1900-de.svg|mini|Utstrekning ca 1900 (grå markering)]]
[[Fil:CEM-44-La-Chine-la-Tartarie-Chinoise-et-le-Thibet-1734-Central-Asia-2574.jpg|thumb|Khiva-khanatet (her ''Karasm'') på et fransk kart fra 1734. Khanatet omgir [[Aralsjøen]] og omfatter deler av det senere [[Kasakhstan]]s og [[Turkmenistan]]s kaspiske kyst]]
'''Khiva-khanatet''' var inntil den sovjetiske revolusjon i 1917 en russisk [[vasallstat]] i [[Turkestan|Turan]] sør for [[Aralsjøen]]. Staten hadde ca. 60 000&nbsp;km<sup>2</sup> med ca. 800 000 innbyggere, hvorav halvdelen var [[nomade]]r.{{tr}}

Etter tsardømmets fall i Russland i mars 1917 ble Khiva proklamert som republikk, hvis selvstendighet senere ble anerkjent av sovjetstyret i Moskva, med hvilken den ble alliert gjennom en vennskapsavtale av [[30. september]] [[1920]].{{tr}}

== Khaner av Khiva (1511–1920) ==
=== Arabshahid-dynastiet (Yadigarid Shabanid-dynastiet, 1511–1804)<ref>sammensatt etter Y. Bregel, ed. (1999), ''Firdaws al-iqbal; History of Khorezm''. Leiden: [[Brill]].</ref> ===
[[Fil:XXth Century Citizen's Atlas map of Central Asia.png|thumb|right|200px|Grenser for det russiske rikes vasallstater [[Khiva]], [[Bokhara-khanatet|Bokhara]] og [[Kokand]] i årene 1902–1903.]]

* Ilbars I (1511–1518)
* Sultan Haji (1518–1519)
* Hasan Quli (1519–1524)
* Bujugha (1524–1529)
* Sufyan (1529–1535)
* Avnik (1535–1538)
* Qal (1539–1549)
* Aqatay (1549–1557)
* Dust Muhammad (1557–1558)
* Haji Muhammad I (1558–1602)
* Arab Muhammad I (1602–1623)
* Isfandiyar (1623–1643)
* [[Abu al-Ghazi Bahadur|Abu al-Ghazi I Bahadur]] (1643–1663)
* Anusha (1663–1685)
* Khudaydad (1685–1687)
* Muhammad Awrang I (1687–1694)
* Chuchaq (1694–1697)
* Vali (1697–1698)
* Ishaq Agha Shah Niyaz (1698–1701)
* Awrang II (1701–1702)
* Musa (1702–1712)
* Yadigar I (1712–1713)
* Awrang III (c. 1713 – c. 1714)
* Haji Muhammad II (c. 1714)
* Shir Ghazi (1714–1727)
* Sarigh Ayghir (1727)
* Bahadur (1727–1728)
* Ilbars II (1728–1740)
* Tahir (1740–1742)
* Nurali I (1742)
* Abu Muhammad (1742)
* Abu al-Ghazi II Muhammad (1742–1747)
* Ghaib (1747–1758)
* Abdullah Qara Beg (1758)
* Timur Ghazi (1758–1764)
* Tawke (1764–1766)
* Shah Ghazi (1766–1768)
* Abu al-Ghazi III (1768–1769)
* Nurali II (1769)
* Jahangir (1769–1770)
* Bölekey (1770)
* Aqim (første gang, 1770–1771)
* Abd al-Aziz (ca. 1771)
* Artuq Ghazi (ca. 1772)
* Abdullah (ca. 1772)
* Aqim (annen gang, ca. 1772 – ca. 1773)
* Yadigar II (første gang, ca. 1773–1775)
* Abu'l Fayz (1775–1779)
* Yadigar II (annen gang, 1779–1781)
* Pulad Ghazi (1781–1783)
* Yadigar II (tredje gang, 1783–1790)
* Abu al-Ghazi IV (1790–1802)
* Abu al-Ghazi V ibn Gha'ib (1802–1804)

=== Qungrat-dynastiet (1804–1920) ===
[[Fil:Isfandiyar Jurji Bahadur.png|thumb|Isfandiyar Jurji Bahadur ca. 1911.]]
* Iltazar Inaq ibn Iwaz Inaq [[Biy]] (1804-1806)
* Abu al-Ghazi V ibn Gha'ib (1806)
* Muhammad Rahim Bahadur (1806-1825)
* Allah Quli Bahadur (1825-1842)
* Muhammad Rahim Quli (1842-1846)
* Abu al-Ghazi Muhammad Amin Bahadur (1846-1855)
* Abdullah (1855)
* Qutlugh Muhammad Murad Bahadur (1855-1856)
* Mahmud (1856)
* Sayyid Muhammad (1856 – september 1864)
* Muhammad Rahim Bahadur (10. september 1864 – september 1910)
* Isfandiyar Jurji Bahadur (september 1910 – 1. oktober 1918)
* Sayid Abdullah (1. oktober 1918 – 1. februar 1920)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==

* [https://runeberg.org/ankjaer/2/0240.html ''Geografisk-Statistisk Haandbog'', Andet Bind (1863), s. 238-239; oppslag: Khiva]
* [https://runeberg.org/nfbe/0128.html ''Nordisk Familjebok'', Uggleupplagan (1906), bind 5, sp. 215-217; oppslag: Chiva]
* [https://runeberg.org/salmonsen/2/4/0906.html ''Salmonsens konversationsleksikon'', 2. udgave, bind IV (1916), s. 858-859; oppslag: Chiva]
* [http://img.kb.dk/tidsskriftdk/pdf/gto/gto_0017-PDF/gto_0017_66929.pdf O. Olufsen: "Beboelser og Beboelsesforhold i Bokhara, Khiva og Turkestan" (''Geografisk Tidsskrift'', Bind 17; 1903)]
* [http://img.kb.dk/tidsskriftdk/pdf/gto/gto_0017-PDF/gto_0017_66934.pdf O. Olufsen: "Muhamedanske Gravminder i Transkaspien, Khiva, Bokhara, Turkestan og Pamir, I" (''Geografisk Tidsskrift'', Bind 17; 1903)] 
* [http://img.kb.dk/tidsskriftdk/pdf/gto/gto_0017-PDF/gto_0017_66914.pdf O. Olufsen: "Muhamedanske Gravminder i Transkaspien, Khiva, Bokhara, Turkestan og Pamir, II" (''Geografisk Tidsskrift'', Bind 17; 1903)]
* [http://img.kb.dk/tidsskriftdk/pdf/gto/gto_0025-PDF/gto_0025_68021.pdf Ole Olufsen: "Om Khivas Befolkning" (''Geografisk Tidsskrift'', Bind 25; 1919)]

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Sentral-Asia]]
[[Kategori:Kasakhstans historie]]
[[Kategori:Usbekistans historie]]
[[Kategori:Turkmenistans historie]]
[[Kategori:Russlands historie]]
[[Kategori:Tidligere tyrkiskmongolske stater]]