Redigerer Khitansk

{{Infoboks språkgruppe
| region = Nordøstlige [[Kina]] (dagens provinser [[Liaoning]] og [[Jilin (provins)|Jilin]]), sør for den historiske regionen [[Mandsjuria]], og senere i den [[Sentral-Asia|sentralasiatiske]] regionen [[Turkestan]] i det nåværende [[Kasakhstan]].
| kart = KhitanAD1000.png
| antall = Utdødd
| slektskap = Paramongolsk
| inndeling = &ndash;
| iso5 = zxt
| hierarki =
}}
'''Khitansk''', eller '''kitansk''' (khitansk: ''Khitai'', [[khitansk stor skrift]]: [[Fil:Khita-i.png|50px]], [[khitansk liten skrift]]: [[Fil:Khita-i small.png|50px]],<ref>"[http://www.omniglot.com/writing/khitan.htm Khitan]" på ''[http://www.omniglot.com/ Omniglot]''.</ref> [[tradisjonell kinesisk]]: 契丹語, ''qìdānyǔ''), også kjent som '''liao''', er et utdødd språk som ble snakket fra det [[4. århundre]] e.Kr. frem til omkring [[1243]]. Khitansk ble snakket av [[khitanerne]] i det nordøstlige [[Kina]], innenfor det som idag er provinsene [[Liaoning]] og [[Jilin (provins)|Jilin]], sør for den historiske regionen [[Mandsjuria]]. Fra [[1124]] ble det også snakket i den [[Sentral-Asia|sentralasiatiske]] regionen [[Turkestan]] i det nåværende [[Kasakhstan]].

Khitansk var nært beslektet med de [[mongolske språk]],<ref>Herbert Franke, John King Fairbank, Denis Crispin Twitchett, Roderick MacFarquhar, Denis Twitchett, Albert Feuerwerker. ''The Cambridge History of China'', Vol. 3: ''Sui and T'ang China, 589–906. Part 1'', p.364</ref> og blir, sammen med [[tabgachisk]], klassifisert som et paramongolsk språk.<ref name="Janhunen2003"/> Dette er språk med flere mongolske trekk; de er likevel såpass forskjellige fra historisk kjente mongolske språk til at de ikke kan være en direkte forgjenger til dem.<ref name="Janhunen2003"/> De antas imidlertid å ha en felles forgjenger med [[urmongolsk]].<ref name="Janhunen2003"/>

Khitansk var det offisielle språket til [[Liao-dynastiet]] (907–1125) og [[Kara-Khitan]] (1124–1218). Khitansk ble skrevet ved hjelp av to forskjellige [[skriftsystem]]er som er kjent som khitansk stor skrift og khitansk liten skrift. Den lille skriften var en [[stavelsesskrift]]. Etter Liao-dynastiets fall, ble den brukt av de [[tungusiske språk|tungusisktalende]] [[jursjenerne]] til å skrive [[jursjensk]] helt til jursenerne i 1191 fikk sin [[jursensk skrift|egen skrift]] under [[Jin-dynastiet (1115–1234)|Jindynastiet]] (1115–1234). Den store skriften var [[Logogram|logografisk]] liksom [[kinesisk skrift]]. Denne skriften ble også brukt av stammen [[tuoba]] til å skrive tabgachisk.

==Vokabular==

===Årstider===

{| class="wikitable"
!Khitansk||Oversettelse||Mongolsk skrift||Moderne mongolsk uttale   
|-
|heu.ur || vår || qabur || havar
|-
|ju.un || sommer || jun || zun
|-
|n.am.ur || høst || namur || namar
|-
|u.ul || vinter || ebül || övöl
|-
|}

===Tall===

{| class="wikitable"
!Khitansk||Oversettelse||Mongolsk skrift ||Moderne mongolsk uttale
|-
|*omc||en||onca «unik» ||onts (unik)
|-
|j.ur.er||andre||jirin «to» ||jirin (to), jiremsen (dobbel/gravid)
|-
|hu.ur.er||tredje||gurba «tre»||gurav, gurvan, guramsan (trippel)
|-
|durer/duren||fire||dörben||döröv, dörvön
|-
|tau||fem||tabun|| tav, tavan
|-
|t.ad.o.ho||femte||tabu-daki||tav dahi
|-
|*nil||seks||jirgugan||zurgaa («jir'gur» eller 2x3) 
|-
|da.lo.er||syvende||dologa «syv»|| doloo
|-
|nyo.i||åttende||nayim «åtte»|| naim
|-
|*is, onyo||ni||yesü|| yüs, yüsön
|-
|jau ||hundre||jagun|| zuu, zuun
|-
|ming||tusen||minggan||myanga, myangan
|-
|}

===Dyr===

{| class="wikitable"
!Khitansk||Oversettelse||Mongolsk skrift ||Moderne mongolsk uttale
|-
|te.qo.a||kylling||taqiya ||tahia
|-
|ni.qo||hund||noqai||nohoi
|-
|s.au.a||falk||sibuga||shuvuu
|-
|em.a ||geit||imaga|| yamaa
|-
|tau.li.a||hare||taulai|| tuulai
|-
|mo.ri||hest||mori||mori
|-
|uni||ku||üniye||ünee
|-
|mu.ho.o||slange||mogoi||mogoi
|-
|}

===Retninger===

{| class="wikitable"
!Khitansk||Oversettelse||Mongolsk skrift||Moderne mongolsk uttale
|-
|ud.ur||øst||doruna ||dorno 
|-
|dzi.ge.n||venstre||jegün||züün
|-
|bo.ra.ian||høyre||baragun ||baruun
|-
|dau.ur.un||midten||dumda||dund
|-
|xe.du.un||horisontal||köndelen||höndölön
|-
|ja.cen.i||grense||jaqa||zasan, zaag
|-
|}

===Tid===

{| class="wikitable"
!Khitansk||Oversettelse||Mongolsk skrift||Moderne mongolsk uttale
|-
|suni||natt||söni||shönö
|-
|un.n/un.e||nå, nåværende||önö||önöö
|-
|}

===Personlige relasjoner===

{| class="wikitable"
!Khitansk||Oversettelse||Mongolsk skrift||Moderne mongolsk uttale
|-
|c.i.is||blod||cisu||tsus
|-
|mo ku||kvinne||eme||em
|-
|deu||yngre bror||degü||düü
|-
|n.ai.ci||venn||nayija||naiz
|-
|na.ha.an||onkel||nagaca||nagats
|-
|s.ia/s.en||godt||sayin||sain
|-
|g.en.un||tristhet, anger||genü= «å angre» i brevet til [[Arghun Khan]])||genen, gem  
|-
|ku||person||kümün||hün, hümün
|-
|}

===Stammeadministrasjon===

{| class="wikitable"
!Khitansk||Oversettelse||Mongolsk skrift
|-
|cau.ur||kriger||cagur, som i «tsa'urgalan dairakh»
|-
|nai/nai.d||ledere, embedsmenn||«-d» er et flertallssuffix=[[noyan]], noyad er flertall
|-
|t.em-||å skjenke en tittel||temdeg «tegn»
|-
|k.em||dekret||kem kemjiye «law/norm»
|-
|us.gi||brev||üseg
|-
|ui||tema||üile
|-
|qudug||velsignet||qutug
|-
|xe.se.ge||del, seksjon, provins||keseg
|-
|ming.an||militær enhet på tusen||minggan
|-
|}

===Grunnleggende verb===

{| class="wikitable"
!Khitansk||Oversettelse||Mongolsk skrift
|-
|p.o||bli||bol-
|-
|p.o.ju||oppdra||bos-
|-
|on.a.an||falle||una-
|-
|x.ui.ri.ge.ei||overføre||kür-ge-
|-
|u-||gi||ög-
|-
|sa-||å oppholde seg||sagu-
|-
|a-||være||a- «leve», som i «aj ahui»
|-
|}

===Naturlige objekter===

{| class="wikitable"
!Khitansk||Oversettelse||Mongolsk skrift||modern mongolsk uttale
|-
|eu.ul||sky||egüle||üül 
|-
|s.eu.ka||dugg||sigüderi||shüüder
|-
|sair||måne||sara||sar
|-
|nair||solen||nara||nar
|-
|m.em/m.ng||sølv||mönggö||möng
|-
|}

==Referanser==
<references>
<ref name="Janhunen2003">[[#Janhunen2003|Janhunen 2003]], side 391-403</ref>
</references>

{{spire}}

==Litteratur==
*{{Kilde bok
  | ref=Janhunen2003
  | forfatter=Janhunen, Juha
  | utgivelsesår=2003
  | tittel=The Mongolic Languages
  | forlag=Routledge, 11. september 2003
  | isbn=978-0-7-007-1133-8
  | id=ISBN 0-7007-1133-3
}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Khitanerne]]
[[Kategori:Mongolske språk]]
[[Kategori:Språk i Kina]]
[[Kategori:Utdødde språk i Asia]]