Redigerer Khazarisk

{{Infoboks utdødd språk
|region=Sørlige [[Russland]], nordlige [[Kaukasus]], [[den pontisk-kaspiske steppe]] og deler av [[Sentral-Asia]]
|kart=Chasaren.jpg
|utdødd=mellom 1000&nbsp;og 1300
|slektskap=[[Tyrkiske språk|Tyrkisk]]
|slekt2=[[Oghurtyrkisk]]
|slekt3='''Khazarisk'''
|skriftsystem=Variant av [[tyrkiske runer]], [[det hebraiske alfabetet]] og muligens [[Kyrillisk alfabet|kyrillisk]], [[Latinsk alfabet|latin]], [[Gresk alfabet|gresk]], [[Arabisk alfabet|arabisk]] og [[georgisk alfabet|georgisk]] skrift
|iso3=zkz}}
'''Khazarisk''', også kalt '''khazari''' og '''khazaris''', er et [[Språkdød|utdødd]] [[oghurtyrkisk]] språk («lir») som hovedsakelig ble talt i [[Sentral-Asia]].

Språket var i slekt med [[bolgarsk|bolğarsk]] og [[tsjuvasjisk]], og muligens også med [[hunisk]] og [[Avarer|avarisk]]. Det var også muligens påvirket av [[gammeltyrkisk]] ([[Göktürkerne|göktürkisk]] og [[uigurisk]]). Det var [[språk]]et til [[middelalderen]]s [[Khazarene|khazarer]], som var et [[Nomade|halvnomadisk]] [[turko-mongoler|turko-mongolsk]] folk som hadde sin opprinnelse i [[Sentral-Asia]].

[[Arabere|Arabiske]] lærde i middelalderen klassifiserte khazarisk som et [[tyrkisk språk]], men likevel klart forskjellig fra andre tyrkiske språk, deriblant [[oghuztyrkisk]] («shaz») som ble snakket av [[Oghuz-tyrkere|oghuztyrkerne]]. De bemerket også at både khazarisk og mer utbredte former for tyrkiske språk ble talt over store deler av Khazaria. 

De få gjenlevende eksempler på khazarisk, tilhører alle den tyrkiske [[språkfamilie]].

==Klassifisering==
===Etymologi===
Selve navnet «khazar» er i seg selv et vitnesbyrd om språkets tyrkiske tilhørighet. Det ser ut til å ha forbindelse med et tyrkisk [[verb]] som betyr «som vandrer». I moderne [[tyrkisk]] (som tilhører den vestlige undergreinen av oghuztyrkisk) er det tilsvarende ordet ''gezer''. Khazarene var et «vandrende» eller halvnomadisk folkeslag.

På [[hebraisk]] er det «kuzari»  ({{hebraisk|כוזרי}}) i ''entall'' og «kuzarim» ({{hebraisk|כוזרים}}) i ''flertall''. På [[arabisk]] er det خزر; på [[tyrkisk]] ''entall'' er det «hazar» og på ''flertall'' «hazarlar». På [[gresk]] er det Χαζάροι; på [[russisk]] Хазары, på [[tatarisk]] ''entall'' er det  «xäzär» og på ''flertall'' er det «xäzärlär», på [[persisk]] er det خزر og på [[latin]] er det «gazari» eller «cosri».

===Turko-Mongoler===
Navnet «khazar» var et tyrkisk ord, men vi vet ikke om det ble brukt om en bestemt tyrkisk stamme, eller et forbund av ulike tyrkiske stammer. Vi kan heller ikke utelukke at navnet hadde en [[politikk|politisk]] og [[geografi]]sk opprinnelse som ikke var [[etnolingvistikk|etnolingvistisk]].<ref name="Golden2011_224"/>

[[Antropologi]]ske data viser oss at regentene tilhørte en [[Den mongoloide rase|mongoloid]] etnisk gruppe, med enkelte europide eller [[Den kaukasoide rase|kaukasoide]] elementer. Kjernestammene i føderasjonen som ledsaget det kongelige dynastiet var således [[mongoler|urmongoler]],<ref name="Golden2011_224"/><ref name="Golden1992_235"/> men de snakket ikke et [[urmongolsk]] språk, i hvert fall ikke utad og offisielt.

I stedet benyttet de et tyrkisk språk, og de tyrkiske stammene i føderasjonen snakket trolig en rekke tyrkiske språk.<ref name="Golden2011_151_224"/> Det er mulig at navnet «khazarisk» ble brukt om et enkelt språk, men det er også mulig at det var en fellesbetegnelse på flere språk. Ut fra kildene som vi har til rådighet, er det ikke mulig å bestemme omfanget av navnets bruk.<ref name="Golden2011_225"/>

Staten Khazaria dekket et [[polyglotisme|polyglot]] ([[Flerspråklighet|flerspråklig]]) og [[polyetnisitet|polyetnisk]] ([[Multikulturalisme|multikulturelt]]) område, med [[iransk]]e, [[finsk]]e, [[Ugriske språk|ugriske]], [[slaviske språk|slaviske]] og [[kaukasiske språk|nordkaukasiske språk]].<ref name="Golden2011_151"/> Vi kan ikke utelukke språklig samkvem mellom khazarisk og andre språk, i form av [[låneord]] og lignende.

En teori om at khazarisk var et [[vestiranske språk|vestiransk språk]], som var påvirket av [[Kaukasiske språk|nordkaukasiske språk]] ([[Pontiske språk|pontisk]] og [[Dagestanske språk|dagestansk]]), er forkastet.

===Arabiske historikere===
Historiske [[krønike]]r er ikke entydige når det gjelder den [[lingvistikk|lingvistiske]] klassifiseringen av khazarisk. Den [[persere|persiske]] [[geografi|geografen]] og [[historiker]]en [[Istakhri|Al-Istakhri]] (d. 957) skrev følgende i sitt verk om khazarene:

{{sitat|Språket til khazarene er forskjellig fra språket til tyrkerne og [[persere|perserne]], og heller ikke språkene til noen annen gruppe av menneskeheten har noe til felles med det. Språket til [[protobulgarer|bǒlgarerne]] ligner på språket til khazarene, mens [[burtas]] har et annet språk.|<ref name="Golden2011_225"/>}}

Al-Istakhri nevner at befolkningen i [[Derbent|Darband]], i det nåværende [[Dagestan]], snakket khazarisk sammen med andre språk ([[dagestanske språk]]) som er hørende til dette fjell-landskapet.<ref name="Golden2011_226"/>

Den arabiske historikeren [[Al-Masudi]] (896&ndash;956) listet opp khazarene blant typer av tyrkere, og fortalte at de ble kalt ''[[sabirer]]'' på tyrkisk og ''xazar'' på persisk.<ref name="Golden2011_225"/>

Under omtalen av [[Volga-Bulgaria|Volga-Bulgarerne]] og sawarene (sabirene) bemerket den persiske historikeren [[Al-Biruni]] (973&ndash;1048) at deres språk var en ''«blanding mellom tyrkisk og kazarisk.»''<ref name="Golden2011_226"/><ref name="Golden2011_235"/>

Den arabiske geografen [[Al-Muqaddasi]] (945&ndash;991) beskrev khazarisk som ''«svært uforståelig».''<ref name="Golden2011_226"/>

I sin sammenligning mellom khazarisk og uniformiteten i [[ordinære tyrkiske språk]], skrev Al-Istakhri:

{{sitat|Når det gjelder tyrkerne, alle av dem &ndash; [[Toquz Oghuz]], [[kirgisere|Qirgiz]], [[Kimekstammen|Kimek]], [[Oghuz-tyrkere|Oguz]] og [[Karluks|Qarluq]] &ndash; er deres språk det samme. De forstår hverandre. Selv om khazarisk tilhører eller ligner på [[Bolgarsk|oghuro-bulgarske språk]], er det distinkt forskjellig fra dem.|<ref name="Golden2011_227"/>}}

===Kievbrevet===
I dag er det få gjenlevende eksempler på khazarisk språk, først og fremst det som har overlevet i de historiske kildene. Eksisterende skrevne eksempler er først og fremst skrevet på [[hebraisk]]. Det eneste skrevne enkeltord på khazarisk er ordet HWQRWM, «jeg har lest (dette eller det)» på slutten av [[Kiev-brevet]]. Ordet er skrevet i tyrkisk runiform-skrift (tyrkiske runer), hvilket kan tyde på at dette manuskriptet hadde overlevet konverteringen til [[jødedom]]men.

Det er imidlertid tenkelig at khazarisk tidvis i enkelte samfunn ble skrevet med [[Kyrillisk alfabet|kyrillisk]] eller [[Hebraisk alfabet|hebraisk]], [[Latinsk alfabet|latin]], [[Gresk alfabet|gresk]], [[Arabisk alfabet|arabisk]] eller [[georgisk alfabet|georgisk]] skrift.

[[Fil:Signature Kiev letter.svg|right|thumb|350px|Orkhon-manuskriptet, tyrkisk runiform - skrift  på Kiev-brevet.]]

==Vokabular==
De lingvistiske data om khazarisk består for det meste av egennavn som kongelige titler ([[Bey|Beg]], [[Baliqchi|Bolušči]], [[Ishad]], [[Elteber|Il-teber/El-teber]], [[Khagan|Qağan]], [[Kündür|Kündü Qağan]], [[Jawyshyghr|Jâwšîġr]], [[Tarkhan|Tarxan]], [[Tudun]], [[Yabgu]], Yilig/Yelig), antroponymer (''Itaq'') og [[toponym]]er ([[Sarkel|Sarkel/Šarkil]], [[Saqsin|Sarığšın/Sarığčın]]), for det meste av tyrkisk opprinnelse.{{sfn|Golden|1992|p=234–235}}{{sfn|Golden|2011|p=227–239}} Fortolkningene indikerer ikke om dette er [[Allminnelige tyrkiske språk|allminnelig tyrkisk]] eller oghurtyrkisk.{{sfn|Golden|2011|p=150}}{{sfn|Erdal|2007|p=94}}

Bare to [[substantiv]]er er kjent. Den arabiske historikeren [[Ibn A'tham al-Kufi]] nedtegnet i det 9. århundre e.Kr. navnet på en type [[telt]] som ''alǰdāḏ''. Første del er trolig et kognat med østlig [[gammeltyrkisk]] ''alaču'' 'telt'. Et ord for ''begravelsesfest'' er nedtegnet av den [[Østromerriket|bysantiske]] historikeren [[Theophanes bekjenneren]] (758–818) i flere former: ''δοχήν'' ''dokhḗn'', ''δογήν'' ''dogḗn'', ''δογῆν'' ''dogên'', ''δουγήν'' ''dougén''. Dette er sammenlignbart med gammeltyrkisk ''yog'' og med et begrep som [[Menander beskytteren]] på midten av 500-tallet e.Kr. nedtegnet som ''δογια'' ''dogia''. Andre substantiver har blitt foreslått å bli reflektert i khazariske egennavn. Eksempler er *''bulan'' 'elg', *''ït'' 'hund' i personnavnene ''[[Bulan (Khazar)|Bulan]]'' og ''Itakh''.<ref>{{cite book|first1=András|last1=Róna-Tas|first2=Árpád|last2=Berta|title=West Old Turkic|volume=2|pages=1168–1172|year=2011|publisher=Harrassowitz|location=Wiesbaden}}</ref>

I 1986-utgaven av ''[[Guinness World Records|Guinness Book of Records]]'' ble det hevdet (såvel som i [[Store sovjetiske encyklopedi]]) at khazarisk var språket som hadde den «minste litteratur», med bare et enkelt attestert ord, nemlig ''oqurüm'', «jeg har lest» (fra Kievbrevet).<ref>{{cite book |editor1-last=McWhirter |editor1-first=Norris |editor1-link=Norris McWhirter |title=Guinness Book of World Records |date=1986 |publisher=[[Sterling Publishing]] |location=New York |isbn=0-8069-0272-8 |page=136 |chapter-url=https://archive.org/details/guinnessbook00mcwh/page/136/mode/1up |access-date=2022-01-06 |chapter=The Arts and Entertainment: Language and Literature — Smallest Literature|chapter-url-access=limited}}</ref>

==Referanser==
<references>
<ref name="Golden1992_235">[[#Golden1992|Golden 1992]], side 235</ref>
<ref name="Golden2011_151">[[#Golden2011|Golden 2011]], side 151</ref>
<ref name="Golden2011_151_224">[[#Golden2011|Golden 2011]], side 151-224</ref>
<ref name="Golden2011_224">[[#Golden2011|Golden 2011]], side 224</ref>
<ref name="Golden2011_225">[[#Golden2011|Golden 2011]], side 225</ref>
<ref name="Golden2011_226">[[#Golden2011|Golden 2011]], side 226</ref>
<ref name="Golden2011_227">[[#Golden2011|Golden 2011]], side 227</ref>
<ref name="Golden2011_235">[[#Golden2011|Golden 2011]], side 235</ref>
</references>

==Litteratur==
*{{Kilde bok| ref=Brook2018
  | forfatter=Brook, Kevin Alan
  | utgivelsesår=2018
  | tittel=The Jews of Khazaria
  | forlag=Rowman & Littlefield Publishers, 3. utgave, 9. februar 2018
  | isbn=1 538 103 427
  | id=ISBN 978 1 538 103 425
}}
*{{Kilde bok| ref=Dunlop1954 
  | forfatter=Dunlop, Douglas Morton
  | utgivelsesår=1954
  | tittel=The History of the Jewish Khazars
  | forlag=[[Princeton University]], [[New Jersey]]: [[Princeton University Press]], 1954
  | id=ASIN B005XNSH54
}}
*{{Kilde bok| ref=Golb1982 
  | forfatter=Golb, Norman; Pritsak, Omeljan 
  | utgivelsesår=1982
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Khazarian Hebrew Documents of the Tenth Century
  | side=
  | forlag=[[Cornell University Press]], 1. november 1982
  | isbn=0 801 412 218
  | id=ISBN 978-0 801 412 219
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Golden1980 
  | forfatter=[[Peter Benjamin Golden|Golden, Peter Benjamin]]
  | utgivelsesår=1. januar 1980
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Khazar studies: An historico-philological inquiry into the origins of the Khazars, Vol. 2 (Bibliotheca orientalis Hungarica, No. 25 ) (English, Arabic, Armenian, Greek, Hebrew and Farsi Edition)
  | side=
  | forlag=Akadémiai Kiadó, [[Budapest]], [[Ungarn]]
  | isbn=9 630 515 504
  | id=ISBN 978 9 630 515 504
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Golden1992 
  | forfatter=Golden, Peter Benjamin
  | utgivelsesår=1. desember 1992
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=An Introduction to the History of the Turkic Peoples: Ethnogenesis and State-formation in Medieval and Early Modern Eurasia and the Middle East (Turcologica series)
  | side=
  | forlag=[[Harrassowitz Verlag]], [[Wiesbaden]]
  | url=https://www.academia.edu/12545004/An_Introduction_to_the_History_of_the_Turkic_Peoples
  | isbn=3 447 032 74X
  | id=ISBN 978 3 447 032 742
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Golden2011 
  | forfatter=Golden, Peter Benjamin
  | utgivelsesår=1. januar 2011
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Studies on the Peoples and Cultures of the Eurasian Steppes 
  | side=
  | forlag=[[det rumenske akademi|Editura Academiei Române]], Editura Istros a Muzeului Brăilei, [[Bucureşti]], [[Romania]]
  | url=https://www.academia.edu/9609971/Studies_on_the_Peoples_and_Cultures_of_the_Eurasian_Steppes 
  | isbn=9 732 721 529
  | id=ISBN 978 9 732 721 520
}}

==Eksterne lenker==
* [http://www.khazaria.com Khazaria.com]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oghurtyrkisk]]
[[Kategori:Mongolene]]
[[Kategori:Khazarene]]
[[Kategori:Utdødde språk i Asia]]
[[Kategori:Utdødde språk i Europa]]