Redigerer Kharkiv

{{Infoboks geografi
| navn = Kharkiv
| navn2 = Харків
| status = 
| land = Ukraina
| oblast = {{Flagg|Kharkiv oblast|lenke}}
| rajon = 
| tidssone = [[Eastern European Time|EET]]
| posisjonskart = Ukraina
| breddegrad = 49.9166
| lengdegrad = 36.3166
| zoom = 5
}}
'''Kharkiv''' ([[ukrainsk]]: ''Харків)'' er den nest største byen i [[Ukraina]]. Kharkiv er det administrative senter i [[Kharkiv oblast]] (fylke) såvel som det omliggende distriktet. Byen ligger nordøst i Ukraina og hadde i 2017 en befolkning på {{formatnum:2808700}} innbyggere. 

Kharkiv er det viktigste industrielle, kulturelle og utdanningsmessige senter i Ukraina.{{tr}} Industri og forskning er spesialisert mot våpenproduksjon og maskintilvirkning og det er hundrevis av industriselskaper i byen. Byen har [[tunnelbane]] med 35 kilometer spor og 28 stasjoner.

Under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]] ble store deler av byen ødelagt.  
<ref> [https://www.nrk.no/urix/kharkivs-ordforer_-flere-drept-og-saret-i-angrep-1.15929728 «Kharkivs ordfører: Flere drept og såret i angrep»], NRK, 12. april 2022</ref>
<ref>[https://www.tv2.no/a/14710683/ «Tusenvis av russiske soldater ved Kharkiv»], TV2, 9. april 2022</ref>
Blant annet ble barnehager, skoler, fødeklinikker, sykehus og bolighus utsatt for hardt russisk bombardement.
<ref>[https://www.dagbladet.no/nyheter/kharkiv-konstant-bombing/75609469 «Kharkiv: - Konstant bombing»], Dagbladet, 14. mars 2022</ref>
Russland har nektet for å angripe sivile mål, og har istedet hevdet at de utfører ''høypresisjonsangrep'' mot ''strategiske mål''.  
<ref> [https://www.vg.no/nyheter/i/x8Ee0l/kjent-bar-soenderbombet-i-kharkiv-vi-kommer-aldri-til-aa-tilgi «Kjent bar sønderbombet i Kharkiv: − Vi kommer aldri til å tilgi»], VG, 16. mars 2022</ref>

== Historie ==
Kharkiv ble grunnlagt cirka 1650 og ble på midten av [[1700-tallet]] det russiske Ukrainas hovedstad. Universitetet ble grunnlagt i 1804. [[Den industrielle revolusjon|Industrialiseringen]] i andre halvdel av [[1800-tallet]] førte til en kraftig befolkningsøkning og sosiale spenninger. Byen ble et sterkt støttepunkt for den ukrainske nasjonale bevegelse, og under [[Den russiske revolusjon i 1905|revolusjonen i 1905]] var det voldsomme oppløp i byen. Mellom 1920 og 1934 var Kharkiv hovedstad i [[den ukrainske SSR]]. 

Under [[annen verdenskrig]] ble byen erobret flere ganger av både [[Wehrmacht|tyske]] og [[Den røde armé|sovjetiske styrker]]. Byen ble sterkt rasert under kamphandlingene, men ble gjenoppbygd til et viktig industrisentrum etter krigen.

== Næringsliv ==
I sovjettiden ble Kharkiv ikke bare Ukrainas industrielle hovedsentrum, men også hele Sovjetunionenes tredje viktigste sentrum for industri og handel.{{tr}} Etter Sovjetunionens sammenbrudd bortfalt mye av den militært orienterte produksjonen. 

Etter årtusenskiftet kom industrien for alvor i gang med sin tilpassing til markedsøkonomiske forhold. Det ble etterhvert (2013) konsentrert mer enn 380&nbsp;industriforetak i byen, med ca 150.000 ansatte.{{tr}} Foretakene spenner over et spektrum fra maskinindustri til elektroteknologi, instrumentproduksjon og energi.

Statseide foretak som ''Turboatom''<ref>{{cite web|url=http://www.turboatom.com.ua/ |title=turboatom.com.ua |publisher=turboatom.com.ua |date=2012-04-13 |accessdate=2012-04-20}}</ref> og ''Elektrotjazhmasj''<ref>{{cite web |url=http://www.spetm.com.ua/eng/index.html |title=spetm.com.ua |publisher=spetm.com.ua |date= |accessdate=2012-04-20 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080928224657/http://www.spetm.com.ua/eng/index.html |archivedate=2008-09-28 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-04-20 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080928224657/http://www.spetm.com.ua/eng/index.html |arkivdato=2008-09-28 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.spetm.com.ua/eng/index.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-04-10 |arkiv-dato=2008-09-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080928224657/http://www.spetm.com.ua/eng/index.html |url-status=yes }}</ref> dekker 17% av verdensmarkedet for tungt kraftproduksjonsutstyr (for eksempel [[turbin]]er). Det produseres en rekke flytyper i [[Antonov]]fabrikken. Den gamle stridsvognfabrikken [[Malysjev]] produserer ikke bare pansrede kampkjøretøyer, men også skurtreskere. [[Khartron]]<ref>[http://www.khartron.com.ua khartron.com.ua]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> er Ukrainas og hele [[Samveldet av uavhengige stater|SUS]]-områdets ledende for romfarts- og andre kontrollsystemer.{{tr}}

Kharkiv er også sete for en av Ukrainas største banker, [[UkrSibbank]], som i desember 2005 ble med i [[BNP Paribas]]-gruppen.

== Severdigheter ==
Blant de eldste byggverk i Kharkiv er Maria-vern-klosteret fra 1689. Her blander typisk russisk [[sakralbygg]] i stein med en komposisjon som er typisk for de trekuplede ukrainske trekirker.

Det finnes videre en rekke bygninger fra 1700-tallet, som for eksempel Maria-innsovelses-kirken og det tidligere Katarinapalasset, som nå huser en høyskole.

Det prektige nyklassisistiske teater er tegnet av den russiske arkitekt [[Konstantin Andrejevitsj Thon|Konstantin Thon]].

Karakteristisk for byens sentrum er [[Frihetsplassen (Kharkiv)|Frihetsplassen]], som dekker over elleve [[hektar]] og ble anlagt mellom 1920 og 1930. Markante bygninger mot plassen er ''[[Derzjprom]]'' og universitetet.

De mange teatrene og museene i byen gir innblikk i ukrainsk bildende kunst. Særlig kan nevnes det historiske museum og museet for bildende kunst.

<gallery>
MoskovskyProspekt03.jpg|Moskovsky Prospekt i sentrum av byen
Kharkov VizuIMG 4844.JPG|Poltavaveien (Poltavsky sjljakh)
Драматичний театр.jpg|Dramateateret
Дзвiниця Успенського собору у м. Харків.JPG|Gate i Kharkiv
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Byer i Kharkiv oblast}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Kharkiv oblast]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1654]]
[[Kategori:Kharkiv| ]]