Redigerer Kersobleptes

'''Kersebleptes''' ([[gresk]]: Kερσoβλέπτης), også stavet ''Kersobleptes, Kersebleptes'', og ''Cersebleptes'', var sønn av den [[Trakia|trakiske]] kong [[Kotys I]] og på farens død i [[358 f.Kr.]] arvet han riket sammen med [[Berisades]] og [[Amadokos II]] som antagelig var hans brødre. Han var da meget ung på denne tiden, og styringen av hans andel av riket ble tatt av en gresk eventyrer fra [[Evvia|Euboia]] ved navn [[Karidemos]], inngift med kongefamilien. Området som Karidemos kontrollerte lå øst for elven [[Maritsa]], i gresk tid ble elven kalt for [[Maritsa|Evros]].

Karidemos var ansvarlig for den påfølgende striden og forhandlingene med [[Athen]] for besittelsen av ''Trakiske Kersonesos'', det vil si for hva som i dag kalles for [[Gallipoli (Tyrkia)|Gallipolihalvøya]], mens Kersebleptes synes å ha hatt en ubetydelig rolle.<ref> [[Demosthenes]]: ''Taler'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0074&layout=&loc=23.1 «Against Aristocrates»]</ref> Halvøya synes å ha blitt endelig avgitt til athenerne i 357 f.Kr., skjønt de bosatte den ikke med kolonier før i 353 f.Kr.<ref> [[Diodorus Siculus]]: ''Library'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0084&layout=&loc=16.34.1 xvi. 34]</ref> I en tid etter at halvøya var blitt avgitt, fortsatte Kersebleptes ved hoffet å være ettergivende overfor athenerne, muligens grunnet frykten for deres soldater på [[Hellespont]].

Da Berisades døde, en gang før 352 f.Kr., satte Kersebleptes, eller kanskje heller Karidemos, i gang prosessen å frata Berisades' barn deres arv, og på den måten skaffe seg alle de besittelsene som Kotys I hadde hatt. Det var i lys av dette målet at Karidemos forsøkte å skaffe seg en forordning fra [[Athen]] ved [[Aristokrates fra Athen|Aristokrates]], men som [[Demosthenes]] skrev en tale mot (og som er bevart).<ref> Demosthenes, ''Taler'', «[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0074&layout=&loc=23.1 Against Aristocrates]», A. T. Murray (oversetter); Cambridge, Massachusetts, - London, 1939</ref> Fra hentydninger i denne talen synes det som om Kersebleptes hadde vært i forhandlinger med kong [[Filip II av Makedonia]], den nye sterke makten i [[Antikkens Hellas|Hellas]], for et kombinert angrep på Kersonesos (Gallipolihalvøya), men som ikke kom til noe grunnet at Amadokos II ikke ville la Filip marsjere gjennom hans område. Men etter at den før nevnte athenske forordningen ble Filip fiende av Kersebleptes, og i 352 f.Kr. angrep Filip og den makedonske hæren [[Trakia]], og underkastet seg landet. Han tok en sønn av Kersebleptes med seg som gissel for å sikre at landet oppførseg e i henhold til hans bestemmelser.<ref> Aiskines: ''Taler'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0002&layout=&loc=2.81 «On the Embassy», 81]</ref>

Både Kersebleptes og Amadokos II synes å ha vært underkastet Filip II tidlig i 347 f.Kr., ikke lenge etter at [[Ketriporis]], en sønn og etterfølger av Berisades, fikk samme skjebne. De to herskerne, etter å ha bedt den makedonske herskeren om dømme i strid mellom dem, ble deretter tvunget til å anerkjenne hans overherredømme da Filip ankom med sin overlegne makedonske hær.

På den tiden da det ble inngått en fredsavtale mellom Athen og Filip i 346 f.Kr. er Kersebleptes igjen involvert fiendtligheter mot den makedonske kongen som faktisk var opptatt i Trakia på da det andre athenske sendebudet kom til Filips hovedstad [[Pella]], og Filip kom ikke tilbake for å lytte til sendebudet før han fullstendig hadde beseiret Kersebleptes.<ref> Demosthenes: «On the False Embassy», [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0072&layout=&loc=19.174 174], [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0072&layout=&loc=19.181 181]; Aiskines, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0002&layout=&loc=2.81 81-92]</ref>

I løpet av de neste tre årene synes det som om Kersebleptes forsøkte samle krefter, ressurser og soldater til å velte det makedonske herredømmet, og i henhold til Diodorus angrep han stadig de greske byene ved Hellespont. Til sist måtte Filip i 343 f.Kr. igjen marsjere mot ham, beseiret ham i flere slag og tvang Kersebleptes igjen til å betale skatt.<ref> Diodorus, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0084&layout=&loc=16.71.1 xvi. 71]; [[Philipp Melanchthon]]: ''Epistola Philippi'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0072&layout=&loc=12.8 8-10]; Demosthenes, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0070&layout=&loc=8.64 «On the Chersonese», 64]</ref>

Kersebleptes er kjent via gresk omtale og det er derfor uklart når han ble født og døde. Kerseblept Nunatak, en høyde på øya [[Greenwich Island]] i øyagruppa [[Sør-Shetlandsøyene]] på [[Antarktis]], er oppkalt etter ham.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*Hammond, N. G. L. (1994): «Philip's Actions in 347 and Early 346 B.C.» i: ''Classical Quarterly'', v. 44, s.&nbsp;367–374.
* Smith, William (1867): [https://web.archive.org/web/20051217223458/http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0683.html «Cersobleptes»] i: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', Boston
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Trakiske konger]]
[[Kategori:Herskere på 300-tallet f.Kr.]]