Redigerer Keramikk

[[Fil:CVISchliff.jpg|thumb|[[Mikroskop|Mikrografi]] av keramisk komposittmateriale]]
'''Keramikk''' er produkter fremstilt ved å brenne uorganiske, ikke-metalliske materialer som tørket [[leire]] over åpen ild, i en grop eller i en [[ovn]]. Naturlig leire kan tilsettes andre mineraler fra jorden eller kjemisk behandlet pulver, se keramiske materialer. Keramikken er [[Krystallinsk stoff|krystallinsk]] og har komponenter som er forbindelser mellom metalliske og ikke-metalliske elementer som [[aluminium]] og [[oksygen]], [[silisium]] og [[nitrogen]], og silisium og [[karbon]].<ref name=":0">{{Kilde www |url=http://www.newi.ac.uk/buckleyc/ceramics.htm |tittel=Introduction To Ceramics |besøksdato=14.11.2015 |forfattere=Greg Geiger |dato=20. februar 2001 |forlag=web.archive.org |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060815173829/http://www.newi.ac.uk/buckleyc/ceramics.htm |arkivdato=2006-08-15 }}</ref> 

Ordet keramikk har flere overlappende betydninger, avhengig av om det benyttes innen [[materialvitenskap]], [[kunst]] eller [[arkeologi]].<ref>{{Kilde bok|tittel = Pottery Analysis, a Sourcebook|etternavn = Rice|fornavn = Prudence M.|utgiver = The University of Chicago Press|år = 1987|isbn = |utgivelsessted = Chicago and London|sider = 3-4|kapittel = }}</ref> Innenfor materialvitenskap er betegnelsen generell og kan omfatte alle [[keramiske materialer]], keramisk vitenskap eller [[ingeniørvitenskap]], samt keramisk industri. Den andre betydningen handler om keramikk som gjenstander laget av leire (eng. ''pottery''), enten som kunstverk eller som bruksgjenstander, produsert i fortid eller nåtid. Her settes det et skille, for oftest blir konstruksjons- eller industrielle keramikkprodukter holdt utenfor denne delen.<ref>{{Kilde bok|tittel = Pottery Analysis, a Sourcebook|etternavn = Rice|fornavn = Prudence M.|utgiver = The University of Chicago Press|år = 1987|isbn = |utgivelsessted = Chicago and London|sider = 4|kapittel = 1}}</ref> 

Viktig å merke seg er at på engelsk har ordene ''ceramics'' og ''pottery'' ulik betydning. ''Ceramics'' brukes blant annet som en generell betegnelse, mens ''pottery'' vanligvis brukes for å beskrive keramiske produkter laget av leire. På norsk finnes intet synonym for ordet ''pottery'', og termen keramikk omfatter da både keramikk generelt, og keramikk av leire.

Ordet keramikk kommer fra det [[Gresk|greske]] ordet ''keramos'', som oftest oversettes med «brente ting». ''Kerameikos'' er navnet på en bydel i [[Athen]], som i [[Antikkens Hellas|antikken]] var hovedsete for keramikkproduksjonen i byen.

== Historie ==

=== Generelt ===
Det har så langt ikke vært mulig å fastlå et definitivt tidspunkt for når mennesker begynte å forme og brenne leire. Men de tidligste daterte funn er fra øvre [[paleolitikum]] i [[Sentral-Europa|Sentral]]- og [[Vest-Europa|Vest-Europa]]. Fra Dolní Vĕstonice i [[Tsjekkia]] er det funnet [[Venus]]-figurer både i brent og ubrent leire som dateres til ca. 30 000 f.Kr. Noe av leiren var blandet med knust mammutbein.<ref>{{Kilde bok|tittel = Pottery Analysis, a Sourcebook|etternavn = Rice|fornavn = Prudence M.|utgiver = The University of Chicago Press|år = 1987|isbn = |utgivelsessted = Chicago and London|sider = 6-8|kapittel = }}</ref>

Det er ikke noe som tyder på at keramikkproduksjon utviklet seg på ett sted; den må ha oppstått og utviklet seg i ulike geografiske områder. Forklaringen kan ligge i en kombinasjon av påvirkningsfaktorer innenfor eksperimentering og opparbeiding av erfaring og kunnskap. Dette fordi noen av de tidligste funn av keramikk er oppbevaringsgjenstander som etterligner oppbevaringsgjenstander produsert av andre materialer, eller som er dekorert med mønster som etterligner andre materialer, for eksempel stråmønster fra en vevd kurv på keramikk. Det er trolig mange sammenfallende årsaker til at keramikk oppsto, som konsekvens av eksperimentering og opparbeidelse av kunnskap og praktisk erfaring. I før-keramisk [[Neolittisk tid|neolitikum]] er det funnet lagringskar som er brent på stedet, og det er ikke usannsynlig at dette kan være en forløper til senere bærbare kar.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel = Pottery Analysis, a Sourcebook|etternavn = Rice|fornavn = Prudence M.|utgiver = The University of Chicago Press|år = 1987|isbn = |utgivelsessted = Chicago and London|sider = 8-10|kapittel = }}</ref><ref name=":0" />

Oftest settes utvikling og økt keramikkproduksjon i forbindelse med neolitikum, og da særlig med overgangen fra [[jakt]] og [[fangst]] til bofasthet og [[Landbruk|jordbruk]]. Det oppstod da et økt behov for oppbevaring av tørrvarer, som for eksempel [[korn]]. Viktig å merke seg er at det er umulig å gi et klart svar på hvor og når og hvem. Fremveksten og utviklingen av keramikk skjedde over flere tusen år, på mange ulike måter, og til forskjellige tider i forskjellige områder.<ref name=":2" /><ref name=":0" />

Keramikk ble også tidlig brukt i [[arkitektur]]. I Nærøsten er det bevis for denne bruken fra ca. 7500 f.Kr. Leiren ble da blandet med kornavfall eller strå og formet til [[Tegl|teglstein]] til husbygging, eller brukt som murpuss og [[mørtel]].<ref>{{Kilde bok|tittel = Pottery Analysis, a Sourcebook|etternavn = Rice|fornavn = Prudence M.|utgiver = The University of Chicago Press|år = 1987|isbn = |utgivelsessted = Chicago and London|sider = 10|kapittel = }}</ref>

I dag benyttes mange andre materialtyper til å lage oppbevaringsgjenstander, og [[plast]] er vel den absolutt mest vanlige typen. Men gjenstander av keramikk brukes også i dag, for eksempel tegl- og [[murstein]], fliser, [[Vannledning|avløpsrør]], [[glass (materiale)|glass]] og [[glasur]], [[ildfast]] murstein og fliser, [[Smeltedigel|smeltedigler]], til [[Varmeisolasjon|isolasjon]], tennplugger, og enkelte typer eldre sikringer, [[Halvleder|halv]]- og [[superleder]]e og som slipemiddel.<ref>{{Kilde bok|tittel = Pottery Analysis, a Sourcebook|etternavn = Rice|fornavn = Prudence M.|utgiver = The University of Chicago Press|år = 1987|isbn = |utgivelsessted = Chicago and London|sider = 4|kapittel = }}</ref><ref name=":0" />

Keramikk benyttes for eksempel ved [[oljeutslipp]] til innhengning av [[Olje|oljen]] slik at den kan ledes bort fra [[skip]], havner eller [[oljeplattform]]er for destruksjon. Keramikk benyttes også av [[NASA]] som varmebeskyttelse både for [[Romfarer|romfarere]] og for [[Romferge|romfergenes]] aluminiumsramme, som må tåle varme på opptil 1600 °C når fergen returnerer til jordens atmosfære.<ref name=":0" />

=== I Norge ===
De tidligste kjente funn av norsk keramikk (av leire) er fra [[Neolittisk tid|yngre steinalder]]. Det er gjort noen funn av skår som kan være fra [[Paleolitikum|eldre steinalder]], men dette har ikke blitt bekreftet. Det er gjort funn av keramikk både på boplasser og i graver, og noe sjeldnere i depoter. Keramikktypene vi kjenner til fra steinalderen i Norge er for eksempel: kam-, [[Traktbegerkulturen|traktbeger]]-, [[Klokkebegerkulturen|klokkebeger]]-, og [[Kjelmøya|Kjelmøy]]-keramikk. Det var ikke uvanlig at leiren ble blandet ut, altså magret, med for eksempel knust stein eller organisk materiale. Leiren kunne til og med bli blandet med asbest, og asbestkeramikk kjenner vi til fra [[Bronsealderen i Norge|bronsealder]].<ref>{{Kilde bok|tittel = Norsk arkeologisk leksikon|etternavn = Østmo|fornavn = Einar|utgiver = Pax Forlag AS|år = 2005|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = 203-206|kapittel = |redaktør2-etternavn = Hedeager|redaktør2-fornavn = Lotte}}</ref>

Det ble også produsert keramikk i Norge både i bronsealder og [[Jernalderen i Norge|jernalder]]. En spesiell norsk type leirkar er ''bulevaser''. De utmerker seg ved å ha tynne vegger og teknisk høy kvalitet. I [[merovingertiden]] stopper produksjonen av blant annet ''spannformede'' leirkar. Det er få funn av keramikk fra [[Vikingtiden i Norge|vikingtiden]], og gjenstandene er som regel importert. Mye er funnet rundt handelsplasser, for eksempel i [[Kaupang]]. Keramikken som er funnet ved Kaupang dateres fra sent åttende til sent niende århundre e.Kr.<ref>{{Kilde bok|tittel = Norsk arkeologisk leksikon|etternavn = Østmo|fornavn = Einar|utgiver = Pax forlag AS|år = 2005|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = 207-213|kapittel = |redaktør2-etternavn = Hedeager|redaktør2-fornavn = Lotte}}</ref>

== Keramikkprodukter ==

=== Typer (etter bruksområde) ===
Keramiske produkter er vanligvis inndelt i fire hovedtyper:
* Strukturell: murstein, rør, gulv- og veggfliser
* Ildfast: varmebeskyttelse til ovn og gassbrenner, og til stål- og glass-smeltedigler
* Hvitevarer (eng. ''white ware''): bord- og dekketøy, kokekar, veggfliser, andre leirebasert keramikktyper<ref>{{Kilde www|url = http://global.britannica.com/art/whiteware|tittel = britannica.com/whiteware|besøksdato = 18.11.2015|forfattere = Thomas O. Mason|dato = |forlag = Encyclopædia Britannica}}</ref>
* Teknologisk, også kjent som ingeniørkeramikk: avansert, spesial- og finkeramikk, som for eksempel keramisk [[Skivebrems|skivebremse]] og fliser brukt til [[romfergeprogrammet]]

=== Klassifikasjon av teknologisk keramikk ===
Teknisk keramikk kan også klassifiseres inn i tre unike materialkategorier:
* [[Oksid]]: [[aluminiumoksid]], [[beryllium]], [[Cerium(IV)oksid|ceriumoksid]], [[zirkon]]
* Ikke-oksid: [[karbid]], boride, nitrid, silisium
* komposittmateriale: partikkelforsterkning, fiberarmert, kombinasjoner av oksider og ikke-oksider 
Fordi hver av disse er krystallinsk kan det utvikles unike keramiske material egenskaper.

== Keramikk laget med leire ==
Denne typen keramikk, altså det som på engelsk kalles ''pottery'', er keramikk laget med leire, og inkluderer typer som: [[fajanse]], [[leirtøy]], [[majolika]], [[porselen]], [[raku]], [[steintøy]], [[tegl]], [[terrakotta]] og [[Figurin|figurer]]/[[Skulptur|skulpturer]], samt for eksempel blomsterpotter, vaser og [[krittpipe]]r.

=== Leire og tilleggstoffer ===
Det er mange ulike typer [[leire]], og leirens egenskaper, i tillegg til hvilke tilleggsstoffer som blandes inn i leiren, er ofte knyttet til hvilke keramikkprodukter som skal fremstilles. For eksempel blandes [[kaolinitt]] i leire som brukes til å lage porselen. En annen årsak til å blande ut leiren med andre materialer er å øke holdbarhet og levetid, for eksempel for kokekar som må tåle gjentatt oppvarming og avkjøling, altså [[Termisk sjokk|termisk sjokkmotstand]].<ref>{{Kilde bok|tittel = Pottery Analysis, a Sourcebook|etternavn = Rice|fornavn = Prudence M.|utgiver = The University of Chicago Press|år = 1987|isbn = |utgivelsessted = Chicago and London|sider = 104-105|kapittel = }}</ref> Tilleggstoffer til leire kan være: skjell, [[kalkstein]], [[kvarts]] (eller andre mineraler), [[asbest]], metaller, plantematerialer eller andre organiske eller uorganiske materialer.<ref>{{Kilde bok|tittel = Pottery in Arcaheology, second edition|etternavn = Orton|fornavn = Clive|utgiver = Cambridge University Press|år = 2013|isbn = |utgivelsessted = Cambridge|sider = 280-281|kapittel = |etternavn2 = Hughes|fornavn2 = Michael|serie = Cambridge Manuals in Arcaheology}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Pottery Analysis, a Sourcebook|etternavn = Rice|fornavn = Prudence M.|utgiver = The University of Chicago Press|år = 1987|isbn = |utgivelsessted = Chicago and London|sider = 406-407|kapittel = }}</ref> Historisk er det bare fantasien og mulighetene som har satt noen grenser for hva som kan blandes inn i leirematerialet.

=== Formingsmetoder ===
Forming av keramikk kan gjøres for hånd, med [[Dreieskive (keramikk)|dreieskive]] eller ved formpressing/[[støping]].  

=== Dekorasjon ===
Keramikk kan dekoreres på mange ulike måter, og det det er mulig å dekorere både før og etter brenning. De vanligste dekorasjonsformene er: maling, gravering og stempeltrykking, eller glasering.

=== Glasering ===
Det er to hovedformer for glasering, og forskjellen ligger i glasurens komposisjon og brenningstemperatur: en ''slip'' (eng.) er gjerne en leire i flytende form som kan være tilsatt andre stoffer, men dette er ikke nødvendig. En ''slip'' kan også kalles [[engobe]], men denne er mer vanlig for leir- og steintøy (høytemperaturbrenning) og utføres  av et lag under selve glaseringen. Engobe kan også endre farge på gjenstanden og er som regel hvit (se også [[begitting]]). En ''slip'' blir som regel lagt på gjenstanden før brenning, men etter tørking. Glasering er et lag med glass som blir smeltet på gjenstanded under brenning. Et [[flussmiddel]] blir lagt til for å redusere smeltepunktet, og metalliske oksider kan bli tilsatt for å gi en spesiell farge.<ref>{{Kilde bok|tittel = Pottery Analysis, a Sourcebook|etternavn = Rice|fornavn = Prudence M.|utgiver = The University of Chicago Press|år = 1987|isbn = |utgivelsessted = Chicago og London|sider = 149-152|kapittel = }}</ref>

==== Potensielle innholdsstoffer i keramisk glasur ====
Ofte inneholder keramikkglasur blyoksid, som er et giftig stoff. Men dersom blandingen er riktig og brenning skjer ved riktig temperatur, skal gjenstandene ikke avgi ulovlige mengder med bly. En bør være oppmerksom på at enkelte keramikkgjenstander kan gi fra seg helseskadelige mengder tungmetall dersom de kommer i kontakt med sure næringsmidler som juice, vin, te eller sitron. Miljødirektoratet viser da særlig til enkelte keramikkgjenstander fra middelhavsområdet. De oppfordrer til forsiktighet når gjenstanden har ukjent kvalitet.<ref>{{Kilde www|url = http://www.erdetfarlig.no/produkter/Husholdning/Keramikk/?tab=2|tittel = erdetfarlig.no/produkter/husholdning/keramikk|besøksdato = 18.11.2015|forfattere = |dato = |forlag = |arkiv-dato = 2015-11-21|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151121022327/http://www.erdetfarlig.no/produkter/Husholdning/Keramikk/?tab=2|url-status = yes}}</ref>

=== Brenningstemperaturer ===
Generelt er minimumstemperaturen for brenning av keramikk 500℃.<ref name=":0" /> De ulike typene har da også forskjellige brenningstemperaturer: fajanse, leirtøy, raku og terrakotta brennes ved temperaturer mellom ca. 900 og 1200℃; porselen og steintøy mellom ca. 900 og 1600℃. På grunn av den høye temperaturen ved brenning av for eksempel porselen blir leiren forsteinet og overflaten polert, selv uten glasur. Keramikk som er brent ved høy temperatur blir mer solid enn den som brennes ved lavere temperatur.

=== Keramikk i forskningssammenheng ===
Det er flere grunner til at keramikk benyttes i forskningssammenheng, både i fortid og nåtid. Hovedgrunnen er at keramikk har en lang og utbredt historie og er blitt fremstilt og benyttet mange steder i verden over lengre perioder. Både innenfor arkeologi, historie, antropologi og kunst blir keramikk studert. Det finnes også et utall studie- og forskningstilnærminger. Innenfor arkeologi kan keramikk studeres[[Kunsthistorie|kunsthistorisk]], estetisk og teknologihistorisk. Den kan sorteres i kategorier etter [[Typologi (arkeologi)|typologisk]] utvikling, proveniens (opprinnelsesstudie), [[Kvantitativ metode|kvantitative]] eller [[Kvalitativ metode|kvalitative]] studier, eller funksjonell analyse av materialet.<ref>{{Kilde bok|tittel = Pottery Analysis, a Sourcebook|etternavn = Rice|fornavn = Prudence M.|utgiver = The University of Chicago Press|år = 1987|isbn = |utgivelsessted = Chicago and London|sider = 24-26|kapittel = }}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Pottery in Archaeology, second edition|etternavn = Orton|fornavn = Clive|utgiver = Cambridge University Press|år = 2013|isbn = |utgivelsessted = Cambridge|sider = 18-23|kapittel = }}</ref> 

Innenfor arkeologi kan keramikk også benyttes til [[Relativ datering|relativ]] eller [[Absolutt datering|absolutt]] datering.  

== Keramikk i dag ==
Keramikk har mange anvendelsesområder, og det skilles særlig mellom keramikk med og uten leire. Foruten industriell produksjon av keramikk (type porselen, annet finservice), og teknologisk keramikk, finnes det mange små verksteder rundt om i Norge (og verden) hvor det produseres gjenstander av leirebasert keramikk. Produksjonen er ofte moderat, og prisene er noe høyere enn for industriprodukter, fordi varene er laget for hånd. 

Det finnes også verksteder som tilbyr kurs for større eller mindre grupper, enten for hele prosessen fra utforming til ferdig produkt, eller bare for maling.

== Andre bruksområder for keramikk ==
* Knivblad: [[keramiske kniver]] er laget av veldig hard og tøff keramikk, ofte zirkonium dioksid
* [[Skuddsikker vest]]: keramikkmaterialene aluminiumoksid og boron har vært brukt til å produsere skuddsikre vester som kan motstå høykaliber ammunisjon. Lignende materialer blir brukt til å lage plater som beskytter [[førerkabin]]en i militære fly. Materialets lave vekt gjør det ideelt til slike formål
* Høyteknologisk keramikk blir brukt til å produserere klokkekasser. Materialet er ettertraktet fordi det har lett vekt, høy motstand mot riper, lang holdbarhet og glatt overflate

== Se også ==
* [[Dreieskive (keramikk)]]
* [[Figurin]]
* [[Greske vaser]]
* [[Keramiske materialer]]
* [[Kinesisk keramikk]]
* [[Krittpipe]]
* [[Pottemaker]]
* [[Terra sigillata]]
* [[Bryllupsdager]]

== Referanser ==
<references />

== Videre lesing ==
* Fredriksen, Per Ditlef (2006). "Moving closer to the fire heat transformations and bucket-shaped pots in burials". ''Norwegian Archaeological Review''.  ISSN 0029-3652.  ''39''(2), s. 126-137. doi: 10.1080/00293650601029893 
* Kleppe, E.J. og S.E. Simonsen (1983) ''Bucket-shaped pots - a west-Norwegian ceramic form : experiments with production methods''. AmS-skrifter, Stavanger. (39 s. ill.) 
* Orton, Clive og Michael Hughes (2013). ''Pottery in Archaeology. 2nd edition''. Serie: Cambridge Manuals in Archaeology. Cambridge University Press, Cambridge. (340 s. ill.) 
* Rice, Prudence (1987). ''Pottery Analysis: a Sourcebook''. University of Chicago Press, Chicago. (559 s. ill.)
* Schia, Erik, redaktør (1982). ''Keramikk fra forhistorie, middelalder og nyere tid: innlegg holdt på det norske arkeologimøtets symposium, Oslo 1981''.  Det Norske arkeologmøtet Symposium 1981 Oslo. Riksa
* Sinopoli, Carla M (1991). ''Approaches to Archaeological Ceramics''. Plenum Press, London & New York. (238 s. ill.)
* Sparkes, Brian (1991). ''Greek pottery : an Introduction''. Manchester University Press, Manchester. (186 s. ill.)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.norgeshistorie.no/romertid/teknologi-og-okonomi/0505-spesialister-pa-vakre-ting.html ''Spesialister på vakre ting''], om keramikere i [[Romertid|romertiden]], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
*[https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/ Miljødirektoratet: Kjemikalier]

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Keramikk| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]