Redigerer Kensingtonsteinen

{{koord|45|48.788|N|95|40.305|W|region:US_type:event_scale:10000|vis=tittel}}
[[Fil:Kensington-runestone flom-1910.jpg|thumb|Kensingtonsteinen (''Kensington Runestone'') er en falsk [[Runer|runestein]] som ble laget i [[Minnesota]] i USA på slutten av 1800-tallet.]]
'''Kensingtonsteinen''' (fra engelsk '''Kensington Runestone''') er en falsk [[Runer|runestein]] som ble laget i [[Minnesota]] i USA på slutten av 1800-tallet. Steinen måler 76 x 41 x 15 cm og veier vel 90 kilo. Inskripsjonen på framsida og den ene sida av steinen påstår feilaktig at åtte [[gøter]] og 22 [[nordmenn]] kom til dette området i år [[1362]], det vil si mer enn hundre år før [[Christofer Columbus|Columbus]] oppdaget Amerika i 1492. 

En [[svensk]] bonde ved navn Olof Ohman (egentlig Öhman) påstod at runesteinen ble funnet under en trerot på farmen hans i Solem utenfor Kensington i [[Douglas County (Minnesota)|Douglas County]] i Minnesota i 1898. Selv om alle relevante eksperter har avvist at innskriften kan være ekte, og slått fast at den er en ren [[forfalskning]], er de folkelige forestillingene om Kensingtonsteinens ekthet fortsatt sterke og levende i de skandinaviske områdene i det nordlige USA. 

==Teksten==
Teksten på steinen lyder:

{{sitat|
(wi er) 8 : göter : ok : 22 : norrmen : po :<br />
...o : opþagelsefärd : fro :<br />
vinland : of : vest : vi :<br />
hade : läger : ved : 2 : skLär : en :<br />
dags : rise : norr : fro : þeno : sten :<br />
vi : var : ok : fiske : en : dagh : äptir :<br />
vi : kom : hem : fan : 10 : man : röde :<br />
af : blod : og : ded : AVM :<br />
frälse : äf : illü.

här : (10) : mans : ve : havet : at : se :<br />
äptir : vore : skip : 14 : dagh : rise :<br />
from : þeno : öh : ahr : 1362 : }}

;Oversettelse: 
{{sitat|
Åtte gøter (senere tolket som «goter») og to og tyve nordmenn på <br />
oppdagelsesferd fra <br />
[[Vinland]] mot vest. Vi <br /> 
hadde leir ved en sjø med to skjær i, en <br />
dagsreise nord for denne steinen. <br />
Vi var ute og fisket en dag. Da <br />
vi kom hjem fant vi ti mann røde <br />
av blod og døde. AV(e) M(aria), 
frels oss fra det onde. <br /> 

Har ti mann ved havet til å se <br />
etter skipene våre, fjorten dagsreiser <br />
fra denne øya, året [[1362]]. }}

==Tolkning==
At årstallet er angitt med [[arabiske tall]] er svært påfallende. Samtlige runesteiner man ellers kjenner, angir tall skrevet med bokstaver eller [[romertall]].<ref>Bengtson, John D.: [http://jdbengt.net/articles/kensington.pdf The Kensington Rune Stone: A Study Guide], s.8</ref> Videre opptrer inskripsjonen med feil [[verb]]bøyning: ''Wi war/kom/fan'' (= Vi var/kom/fant), når man på den tid bøyde verb i første person flertall: ''Wi warom/komom/funnum''.<ref>Bengtson, John D.: [http://jdbengt.net/articles/kensington.pdf The Kensington Rune Stone: A Study Guide], s.4</ref>

Ohman hevdet senere at han først trodde de hadde funnet en «indiansk [[almanakk]]», og en avskrift av inskripsjonen ble sendt til [[gresk]]-avdelingen ved [[universitet]]et i [[Minneapolis]], før den havnet hos professor [[Olaus Breda]], som første gang hørte om steinen til nyttår 1898/99. I brev datert 7. mars [[1910]]<ref>Blegen, Theodore Christian (1968): [http://books.google.no/books?id=DU2LbIbBK7oC&pg=PA165&lpg=PA165&dq=%22Theodore+Christian+Blegen%22+Olaus+Breda&source=bl&ots=7Txp3vwyIE&sig=eUgQHRiMzmvZaoW9_GnOQoZKsB0&hl=no&ei=cqrMSdHJKY3LjAfW6I30CQ&sa=X&oi=book_result&resnum=1&ct=result The Kensington rune stone: new light on an old riddle] Minnesota Historical Society Press, s. 166</ref> forklarer han hvorfor han anså den som en forfalskning: 

# Det var helt utroverdig at en inskripsjon kunne fremstå så klar etter å vært utsatt for det barske [[klima]]et i Minnesota i over fem hundre år. 
# Det absurde i at reisende, helt ukjente på det amerikanske kontinentet, skulle ta seg frem til Minnesota på to uker. 
# Det absurde i selve inskripsjonen, som var et samrøre av gamle språkformer, gammeldags rettskrivning og moderne svensk ispedd [[engelsk]]e former. Professor Breda forteller videre at [[Sophus Bugge]], [[Gustav Storm]] og [[Oluf Rygh]], som alle var kapasiteter på runeinnskrifter, enstemmig vurderte steinen som en forfalskning, og at en utfyllende rapport om Kensingtonsteinen fra [[Universitetet i Oslo]] opplevde språkformen som «umulig, et særdeles klossete forsøk på å konstruere en gammel språkform uten å besitte den påkrevde kunnskap. Av runologiske, språklige og historiske grunner kan inskripsjonen ikke være ekte.» 

Selve steinen ble oversendt til professor [[George Curme]] ved [[Northwestern University]] i [[Illinois]] .<ref>Silverberg, Robert (2007): [http://books.google.no/books?id=WVB0vBYD2KMC&pg=PA90&lpg=PA90&dq=%22professor+Curme%22+Kensington+stone&source=bl&ots=BvbvBcJ9pF&sig=fadQdNP5oDRBzj5MYQ-k-ACPaL8&hl=no&ei=zKnMSfviEsaSjAeezKXsCQ&sa=X&oi=book_result&resnum=2&ct=result#PPA90,M1 Scientists and scoundrels: a book of hoaxes], U of Nebraska Press, s. 90</ref> På grunnlag av professor Bredas oversettelse trodde han i utgangspunktet at den kunne være ekte, men synet av den satte ham på andre tanker. Runene fremstod klart og tydelig, og måtte ha vært skåret inn nylig. Han beskrev steinen som «en klossete forfalskning». Folk så nå med mistenksomhet på Ohman, som var den som hadde funnet steinen. I disse årene kjempet [[Norge]] for uavhengighet fra [[Sverige]], og fra norsk hold tok det seg påfallende ut at det akkurat da dukket opp en inskripsjon som omhandlet en ekspedisjon av nordmenn og svensker på en tid da de også hadde felles konge, nemlig [[Magnus Eriksson]].<ref>[http://enc.slider.com/Enc/Kensington_Runestone Kensington Runestone] {{Wayback|url=http://enc.slider.com/Enc/Kensington_Runestone |date=20140328050108 }}, s.1</ref> Noen husket også [[Ossians sanger]], som ble mottatt med begeistring og viste seg å være en ren forfalskning.

Ohman tok etter dette steinen med seg hjem og brukte den som helle, med inskripsjonen på nedsiden. Men i [[1907]] dukket [[Hjalmar Holand]]<ref>
Holand, Hjalmar R. (1956): [http://www.questia.com/library/book/explorations-in-america-before-columbus-by-hjalmar-r-holand.jsp ''Explorations in America before Columbus''], Twayne Publishers</ref> opp, en 35 år gammel nordmann som hadde slått seg ned i [[Wisconsin]] og avla Ohman et besøk av ren nysgjerrighet. Ohman lot Holand få Kensingtonsteinen, visstnok for en pris av ti dollar. Holand presenterte siden en mer omfattende oversettelse av inskripsjonen enn professor Breda, og skapte fornyet blest om den. 

I [[1909]]-10 ble den undersøkt av ''Minnesota Historical Society'' under ledelse av geologen [[Horace Winchell]]. Winchell sammenlignet den med annen stein i området ved Kensington, som han besøkte tre ganger. Slik møtte han også Ohman, som han beskrev som åpenhjertig og troverdig, men mente likevel at inskripsjonen var så skarp og tydelig at den ikke kunne være mer enn tretti år gammel, med mindre steinen hadde ligget nedgravd det meste av tiden.<ref>Blegen, Theodore Christian (1968): [http://books.google.no/books?id=DU2LbIbBK7oC&pg=PA70&lpg=PA70&dq=winchell+geology+kensington+stone&source=bl&ots=7Txp4vwvLF&sig=bJQoTjh28_frOWnlkuiM0TmClas&hl=no&ei=BjDOSaSAIofSjAeB1onfCQ&sa=X&oi=book_result&resnum=4&ct=result#PPA72,M1 ''The Kensington rune stone: new light on an old riddle''], Minnesota Historical Society Press, s. 70</ref> 

Professor [[Jon Helgason]] uttalte i [[1951]]: «Etter min mening er inskripsjonen på Kensingtonsteinen slik at ingen filolog med noen selvrespekt anstendigvis kunne skrive om den, mer enn en arkeolog ville bry seg med å publisere et gravfunn fra [[jernalder]]en hvis han fant en [[telefon]]katalog under det.» <!--referanse fjernet da den var død-->Men mens Helgason valgte å bare ignorere saken, skrev [[Erik Moltke]], professor ved Nationalmuséet i [[København]], i en artikkel om steinen samme år at «det har vært så mye oppstuss rundt denne inskripsjonen at det må settes en stopper for det». Han påpekte også i en artikkel fra [[1949]] om steinen «hvilket misfoster den anvender som A-rune».<ref>Richardson, Jim; Richardson, Allen (2004): [http://books.google.no/books?id=xJstX7L8FCsC&pg=PA144&lpg=PA144&dq=adolf+noreen+kensington+stone&source=bl&ots=G6JmYdnRCI&sig=9N2S3Wn8xyffLtBN_8bvqcF_2VM&hl=no&ei=szTOSZb-IYWsjAeO9Y3aCQ&sa=X&oi=book_result&resnum=3&ct=result#PPA144,M1 ''Gonzo Science: Anomalies, Heresies, and Conspiracies''], Cosimo, Inc., s.144</ref>

I oktober [[2003]] ble steinen sendt til Sverige, der professor i nordisk språk, Tryggve Sköld, sammenlignet inskripsjonen med runetegn opptegnet av en svensk skredder, spelemann og komponist, Edward Larsson (1867–1950) fra [[Dalarna]].<ref>https://web.archive.org/web/20100817211023/http://www2.sofi.se/daum/katta/katta13/katta13.pdf</ref> Larsson skrev i 1883 og 1885 ned runetegn slik de den gang ble brukt på hans hjemtrakter. Runene på Kensingtonsteinen samsvarer med disse, mens de skiller seg fra eldre runer, f.eks. genuine 1300-tallsruner. Slike moderne runerader er kjent fra enkelte svenske bygder (bl.a. i Hälsingland<ref>[https://sverigesradio.se/avsnitt/1283595 Sveriges Radio 7. mai 2019: ''Hälsingerunor avslöjar Kensingtonstenens historia'']</ref>) og ble trolig brukt som en slags hemmelig skrift. Innskrifter som bruker moderne runer, er også funnet nær Ohmans opprinnelige svenske hjemsted. De siste genuine tekstene skrevet med [[dalruner]] stammer fra 1906<ref>https://forskning.no/sprak/brukte-runer-helt-inn-pa-1900-tallet/496028</ref> og 1907,<ref>https://web.archive.org/web/20100817211023/http://www2.sofi.se/daum/katta/katta13/katta13.pdf</ref> og er altså nyere enn Kensington-forfalskningen.

[[James Knirk]], professor i runologi, uttalte i [[2004]]: «Det kan ikke være tvil om at steinen ble hugget til av en svensk-norsk bosetning i Minnesota helt på slutten av 1800-tallet, for øvrig av minst to personer, hvorav den ene var venstrehendt, den andre høyrehendt.»<ref>http://www.aftenposten.no/viten/article774180.ece</ref>

==Andre teorier==
===«Ekspedisjonen»===
I [[1354]] sendte kong Magnus Eriksson en ekspedisjon til [[Grønland]] under ledelse av [[Pål Knutsson]] som eide store deler av gården Tveit på [[Tysnes]].<ref>{{kilde www |url=http://tysnes-sogelag.net/mambo2/personsoge/p-l-knutsson-og-kensington-steinen.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-04-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080804063959/http://tysnes-sogelag.net/mambo2/personsoge/p-l-knutsson-og-kensington-steinen.html |arkivdato=2008-08-04 }}</ref> Følget fikk i oppdrag å finne ut hva som hadde hendt med de fraflyttede [[norrøn]]e [[koloni]]ene på Grønland. Man fryktet at beboerne hadde henfalt til hedenskap og begitt seg til [[Nord-Amerika]]. Et brev fra Gerard Mercator til [[John Dee]] i [[1577]] bringer utdrag fra et tapt verk av Jacobus Croyen (James Knox) som beskrev en ekspedisjon som hadde reist lenger enn til Grønland og vendt tilbake med åtte menn i 1364. Cnoyen skrev en beretning om ekspedisjonen i et tapt verk som het ''Inventio Fortunate'', der han hevdet at [[kompass]]nålen snur seg mot nord fordi det ligger en svart, [[magnet]]isk klippe[[øy]] på [[Nordpolen]].{{tr}} I [[1887]] skrev historikeren Gustav Storm i et verk at han anslo at Magnus Eriksson-ekspedisjonen ville kommet tilbake i 1363/64. Dette er trolig det første utgitte verk som refererer til en reise til Nord-Amerika på et tidspunkt som stemmer med dateringen på Kensingtonsteinen.<ref>http://enc.slider.com/Enc/Kensington_Runestone {{Wayback|url=http://enc.slider.com/Enc/Kensington_Runestone |date=20140328050108 }} (s.2)</ref> Men det betyr også at noen kunne ha lest Storms bok og brukt opplysningen om en ekspedisjon vestover til å datere en forfalskning. 

===Besøkende munker===
[[Thomas Reiersgord]] utgav i 2001 sin teori om at de besøkende var [[cistercienser]]e fra [[Gotland]], og at de ti døde ikke var drept av [[indianer]]e, men omkom som følge av [[pest]]en som hjemsøkte [[Europa]] i disse årene. Til støtte for sin teori anfører han at [[sioux]]-kvinnen [[Makawastewin]] (''Maka'' = jord, ''waste'' = god, ''win'' = kvinne, Den gode jords kvinne), på engelsk kalt Susan Windgrow,<ref>{{Kilde www |url=http://www.bbhc.org/pointswest/PWArticle.cfm?ArticleID=76 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-04-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070207015645/http://www.bbhc.org/pointsWest/PWArticle.cfm?ArticleID=76 |arkivdato=2007-02-07 |url-status=død }}</ref> i [[1935]] fortalte antropologen [[Ruth Landes]] et gammelt sioux-[[sagn]] om et besøkende skip en vårdag: «38 sjømenn eller krigere bemannet båten, klærne deres hadde [[skjell]] malt på seg, og de bar hodeplagg med [[hornhjelm|horn]].»<ref>http://jdbengt.net/articles/kensington.pdf (s.5)</ref> Det siste utelukker iallfall at dette var skandinaver, da disse har aldri brukt [[hjelm]]er med horn, verken i [[vikingtid]]en eller i [[middelalder]]en (1362).<ref>http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=362275</ref> Hjelmer med horn har blant skandinaver bare vært brukt rituelt i [[bronsealderen]],<ref>{{Kilde www |url=http://oldtiden.natmus.dk/udstillingen/bronzealderen/viksoe_hjelmene/viksoe_hjelmenes_opbygning/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-03-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090702061015/http://oldtiden.natmus.dk/udstillingen/bronzealderen/viksoe_hjelmene/viksoe_hjelmenes_opbygning |arkivdato=2009-07-02 |url-status=død }}</ref> men Reiersgord mener at Makawastewins forklaring om at de besøkende ikke drakk «ildvann» eller oppsøkte indianerkvinnene, underbygger at det var snakk om munker. Men «ildvann» (= [[brennevin]]) var ikke kjent før utpå 1500-tallet,<ref>https://runeberg.org/salmonsen/2/4/0185.html</ref> så besøkende i 1362 kunne uansett ikke brakt med seg noe slikt. Det kan også utelukkes at de besøkende døde i pest. Inkubasjonstiden er altfor kort til at folk kunne bringe smitten med seg over [[Atlanterhavet]] og begi seg på en to ukers reise innover det amerikanske kontinent før sykdommen brøt ut. Indianerne ville jo også vært smittet, og de har ikke vært ute for [[Svartedøden]]. 

===Fortøyningshullene===
Fra [[Canada]] i nord til [[Missouri]] i sør har man funnet «fortøyningshuller» slik noen mener er kjent dem fra norske [[fjord]]er og langs svenske vannveier. De er forvitret såpass at de anses å være en del hundre år gamle. Ett eksempel er ''[[Viking]] Altar Rock'' i Minnesota. Også her refererer man til kong Magnus' ekspedisjon av «vikinger», uten hensyn til at vikingtiden var avsluttet ved [[slaget ved Stiklestad]], mer enn tre hundre år før kong Magnus angivelig skulle ha sendt sine menn vestover.<ref>http://www.co.todd.mn.us/TODDCOUNTY/history0028.asp#INLINK001 {{Wayback|url=http://www.co.todd.mn.us/TODDCOUNTY/history0028.asp |date=20090522192958 }}</ref> Ved Cormorant-sjøen, ikke langt unna Kensington, har man også funnet slike fortøyningshuller.<ref>http://books.google.no/books?id=qpdxhqewliAC&pg=PA328&lpg=PA328&dq=cormorant+lake+minnesota+Norway+boulders&source=bl&ots=j9dR5tj7C-&sig=TrqUBIDs8nfDZ7umcO6r9NqMhO0&hl=no&ei=XNvRSeCzLMG2jAeSiNX1Bg&sa=X&oi=book_result&resnum=7&ct=result</ref>

Man skal merke seg at slike fortøyningshuller i Norge er kjent gjennom vandresagn, men at de ved nærmere ettersyn ikke kan påvises. De er dessuten ikke forenlig med vikingtidens og tidlig middelalders skipsteknologi. Skipene den gang var gruntgående, og ved anlegg til land dro man dem opp i fjæra.

== Referanser ==
<references/> 

== Litteratur ==
* Knut Rage. ''Runer før Columbus : Om Kensingtonsteinen og spørsmålet om norrøn utforskning av Nord-Amerika''. Breidablikk forlag, 2021. ISBN 979-8599147886. 
== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20150912062444/http://tux1.aftenposten.no/meninger/kronikker/d198823.htm «Vinlandskartet og Kensingtonstenen er ikke forfalskninger» – kronikk i Aftenposten]
* [http://home.att.net/~phaistosdisk/ken.html Is The Kensington Stone the Genuine Article? Med foto av steinen]
* [https://web.archive.org/web/20051125180157/http://www.historiska.se/exhibitions/kensington/sv/art_upptackt.html Artikkel om steinen]
* [https://web.archive.org/web/20070929083225/http://www.forskning.no/Artikler/2005/april/1114776893.28 Falsk fortid? forskning.no]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Runesteiner]]
[[Kategori:Pseudoarkeologi]]
[[Kategori:Mysterier]]
[[Kategori:Svindel]]
[[Kategori:Vitenskap i 1898]]